død og afrevne lemmer. Følsomt tidpunkt, nær opløbet i den norske valgkamp. Udlændinge, voldsdømte……………….
“Politiet tror ikke bomben som eksploderte i leiligheten på Grorud, var ment for terror. Men hvorfor er det nettopp arabiske ungdommer som eksperimenterer med bomber?
Det norske samfunnet har en merkelig avvergemekanisme i forhold til forbrytelser og hendelser som bestemte grupper av fremmede er involvert i. Det er som om man i redsel for å se de større sammenhenger, konsentrerer seg om et begrenset felt. Finner man ikke klare indikasjoner på motiv, konkluderer man med at det var et uhell, eller tilfeldigheter.
Men folk tenker i andre baner.
Hva er det som får arabiske ungdommer i en norsk bydel til å eksperimentere med kjemikaliebomber, kraftige nok til å drepe en 17-åring og rive beinet av broren på 19? Det er det skremmende. Vi aner elementer av copycat-crime, ungommens ønske om å tøye grenser, leke med ilden, og opprørsholdning til storsamfunnet. Men vi vet ingenting. Kommer norske journalister til å finne det ut?
http://www.document.no/weblogg/
PST koblet inn
En person mistet livet og to ble skadet i en eksplosjon i en boligblokk på Grorud. Blokken er evakuert. Det var trolig en hjemmelaget bombe som detonerte. KRIMINELL FORTID: Begge de to brødrene som bodde i leiligheten på Grorud er tidligere straffedømt.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1098331.ece
http://www.nrk.no/nyheter/innenriks/valg/valg_2005/4979059.html
Nu jeg er på NRK, ser jeg der ligger 3 interviews med en af mine helt unge års yndlingsforfattere, anarkisten Jens Bjørneboe. Ak ja, vi ville nok være lidt uenige idag, men hvem har ikke en særlig faible for de tidligste kærligheder ?
Som jeg også drømte om at ture rundt i Vogeserne og Lorraine i en , drikke Grappa, møde eksotiske kvinder og dufte til duggen i græsset og nyde udsigten fra “Krudttårnet”.
Hvor hurtigt kan ikke polistiske verdensbilleder virke håbløst forældede, nu hvor civilisationens største udfordring er “The Coming Anarchy” (Se R.D.Kaplan, Atlantic Online) Ikke fungerende stater, hvis befolkninger vokser faretruende, og deres spill -over på enhver form for ordnede samfund.Selvom ondskaben, hans hovedmotiv, er stadig lige aktuel.
TV-interviewet er fra 1976-det år han tog sit liv i en depression, 55 år gammel.
Jens Bjørneboe – midt i landskapet
I dag er det 25 år siden dikteren Jens Bjørneboe døde.
