7
maj
Seneste opdatering: 7/5-11 kl. 1324
3 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Måned for måned bliver Blairs og Browns enestående svig mere og mere tydelig. Først “gned de briternes (Toryernes) næser i mangfoldighed”, men det er ikke det eneste, deres næser skal gnides ind i.

Violent clashes broke out around the world today as thousands of supporters of Osama bin Laden took to the streets to protest at the Al-Qaeda leader’s death.While many protests took place across the Muslim world, the most extraordinary took place in London, where hundreds of supporters gathered at the U.S. embassy to stage a mock ‘funeral service’ for the slain terror leader.The violence erupted just days after the city – often dubbed London-istan because of its reputation for Islamic extremism – was branded a major recruiting ground for Al Qaeda. This just in from London-istan: Violent clashes outside U.S. Embassy after hundreds of UK Muslims stage mock funeral for ‘murdered’ Bin Laden

Lampedusa – und kein Ende

Et italiensk tv program fra 6 maj, siger at 1400 er landet på øen de sidste 24 timer.

Hundreds of illegal immigrants reached Italian shores from Africa in the last 24 hours, adding to a crisis that has raised tension between European governments and prompted plans to temporarily restore border controls.Police said 216 people reached the tiny island of Lampedusa on a boat from Libya on Thursday, followed by another migrant boat carrying 500 people. Early on Friday several smaller boats arrived from Africa. Hundreds more migrants reach Italy from Africa< /p>

Jurister: Begrundelsen for Lars Hedegaards dom er uholdbar

Nu er vi ude i de juridiske krinkelkroge, men så meget tør man sige: Hvor og hvornår dette ender, ved ingen endnu efter havlandet år. Hvad koster festen i skattekroner ?

Da Østre Landsret i denne uge dømte Trykkefrihedsselskabets formand, Lars Hedegaard, for racisme, gav domstolen en juridisk uholdbar begrundelse for dommen. Det vurderer professor i strafferet ved Copenhagen Business School Vagn Greve…….Hverken by- eller landsretten var i tvivl om, at indholdet af Hedegaards udtalelser er omfattet af racismeparagraffen, men det afgørende spørgsmål er altså, om han udtalte sig med forsæt om at udbrede sine udtalelser i den form, de havde, da han fremsatte dem. Og netop derfor undrer Vagn Greve sig over Østre Landsrets begrundelse for dommen [..]

Ifølge Vagn Greve er der da også netop tale om en slags »retsfejl«, som Højesteret vil kunne tage stilling til.»Højesteret kan ikke tage stilling til, om der har været forsæt eller ej. Det er et bevisspørgsmål. Men Højesteret kan tage stilling til, om formuleringen i dommen kan bære resultatet.« Information.

TT: Dansk rasist får böter

KÖPENHAMN. Lars Hedegaard, ex-medlem i Dansk folkeparti, har nu domstolsbeslut på att han är rasist. Hedegaard, ordförande i organisationen Trykkefrihedsselskabet, dömdes till 5 000 kronor för att i en bloggintervju bland annat ha sagt att muslimska fäder våldtar sina barn. Han frikändes av tingsrätten men dömdes av hovrätten Östre Landsret. Ledande DF-politiker har hela tiden stött Hedegaard, något som en av dem, Jesper Langballe, själv dömts för.TT (Sveriges Ritzau)

Den genomsyras av samma anda som den antisemitiska skrönan att judar dödar kristna spädbarn för att de behöver blod i sitt osyrade bröd. Eller det islamofobiska påståendet att muslimer våldtar sina egna barn, som det danska tryckfrihetssällskapets ordförande Lars Hedegaard i veckan dömdes för.Syftet är enkelt:Demonisera. Tag bort det mänskliga, skapa ett ”dom” skilt från ”vi”. Det fungerar fortfarande, 2011. Europas skam är vår

Multikulturel løgn og berigelse

‘Kulturberigelse’ er et ord vi her på Snaphanen kun sjældent benytter. Ikke at ordet i den vrængende betydning er spor dårligt, for hvad er mere tilfredstillende end at vende vammel godtkøbssnak fra firserne og halvfemserne 180 grader imod dem der i henrevet dårskab prøvede at sælge en illusorisk vare? Det skulle da lige være fryden når fremtrædende multikulturalister oplever personlig ‘berigelse’. Men ordet er nok for det meste temmelig fortærsket i den danske debat. Derimod er det interessant at se begrebet transplanteret over i den engelsksprogede blogverden, og som mange sikkert har erfaret kommer der ved googling af billeder med dette eller tilsvarende ord en kvalmende overflod af aldeles u-ironisk multikulturel propaganda frem i resultaterne. Hosstående billede er vist et idealtypisk eksempel på denne spraglede kitsch der ligner en New Age-pendant til Jehovas Vidners skildringer af velklædte og -friserede menneskers salighed i Jehovas paradis.

Det er nok værd at minde sig selv om at uanset hvor meget multikulturel pludren er udgrint og udskammet i vores univers, er der altså lige ovre på den anden side af hegnet skræmmende mange mennesker der end ikke er bekendt med hvor meget de er til grin over ikonografi af deres våde, sværmeriske illusioner. Verden er delt (LFPC).

At Gates of Vienna we often discuss a phenomenon which is described here sardonically as “cultural enrichment”. The term is an ironic euphemism, employed partially as camouflage, since the phrase is overwhelmingly used in the media as a positive descriptor of the mixing of ethnicities driven by the ideological imperatives of Multiculturalism.

It’s true that if you do a Google search on “cultural enrichment”, Gates of Vienna will appear on the first page of search results, thanks to our Cultural Enrichment Archives. However, the vast majority of search results are for articles affirming the value of multicultural living. The customary usage of the term becomes even more apparent if you search Google images for “cultural enrichment”: you have to scroll through dozens of puff-piece photos before an ironic image or two appears on the page.

Most of the resulting images are derived from websites for universities or secondary schools — evidence of the pervasive ideological indoctrination that proceeds at all levels in Western educational establishments. The pictures generally show folk dancers in colorful costumes, or people eating exotic meals in food courts at ethnic festivals.

In other words, the images commonly associated with “cultural enrichment” represent the same lie that was used to sell Multiculturalism to us back in the 1970s. All these foreign cultures were to come and mix with us; we would welcome them, and the only differences we would notice would be unusual clothes, new varieties of music, and tasty food of all different kinds.

This is the Great Multicultural Lie, and it has persisted almost unchanged for four decades. Despite overwhelming evidence of its inaccuracy, the myth persists. “Cultural enrichment” is still being promoted by governments, schools, and the media as a rainbow enhancement of our societies, as if it involved nothing more than quaint costumes and spicy food eaten from a stick. […] The Ethnic Cleansing of Norwegians

Den tause revolusjonen – hvad taler nordmænd om under private former?

Den citerede tekst i posten herover om multikulti-ikonografi er fra indledningen til Gates of Viennas engelske oversættelse af denne fremragende artikel fra Christian Skaug på Document.no (LFPC).

Noe av det mest fascinerende med Oslos langsomme, men sikre overgang til en by med utenlandsk flertall, er hvordan det hele skjer forholdsvis stille, og uten at alle får det med seg, på langt nær.

Da det såvidt ble offentlig kjent at flertallet av byens befolkning vil være av utenlandsk opphav en god stund før 2030, og dermed et flertall blant den yngste halvdelen — altså fremtidens befolkning — lenge før den tid, ble nyheten nærmest møtt med et skuldertrekk, et skuldertrekk hvis virkning var at nyheten ikke fikk den gjenklangen som kreves for at den fester seg ordentlig i den offentlige bevisstheten.

Eller var det kanskje heller måpende vantro blandet med en pinlig følelse av å ha blitt grundig lurt, som i sin tur gjorde at nyheten ikke ble noe særlig omdiskutert tema? Gikk den i informerte kretser i løpet av to nanosekunder over fra å være en paranoid fantasi man ikke kunne lufte, til en selvfølge det ville være uncool å innrømme at man ikke forlengst hadde skjønt?

Når en bestemt type informasjon når ut til størsteparten av befolkningen, kan det grovt regnet skje på to måter: Enten fordi de store riksmediene bestemmer seg for å gi den en viss mengde omtale, eller fordi nyheten spontant sprer seg som ild i tørt gress hos befolkningen. (Og det siste fører ofte til at riksmediene før eller siden omtaler saken, dvs. de kan enten sette dagsorden selv, eller de kan ta ting til etterretning.)

Men bevisstheten om at Norges hovedstad med sikkerhet vil miste sitt norske flertall i løpet av levetiden til de aller fleste av dens nåværende innbyggere, er ikke blitt spredd på noen av disse to måtene.

At mediene ikke ofrer denne demografiske revolusjonen — med konsekvenser for hundretusener av menneskers liv — nevneverdig oppmerksomhet, kan tilskrives flokkmentalitet. Så lenge bjellesauene bestemmer at dette ikke skal problematiseres, så unnlater de andre sauene å gjøre det. Det er tragisk, men i bunn og grunn banalt, og lett forståelig ut fra den observasjon at menneskene det er tale om ligger under for sine defekter.

Langt mer interessant er det derimot som sosialpsykologisk fenomen at bevisstheten om, og opprørtheten over, den pågående revolusjonen i Oslo ikke har spredd seg som ild i tørt gress helt av seg selv, uten massemediers hjelp. De som ser hva som foregår, tar det ikke opp offentlig, og de tar det lite opp i selskapelig sammenheng. Man kan begynne å lure på om det knapt er noe tema innad i familiene heller. Beslutter man å flytte fra Oslo uten engang å innrømme overfor sin ektefelle — eller sågar seg selv — at man synes det er hyggeligst å være omgitt av sine egne?

Spørsmålene kan synes absurde, men med tanke på hvor lite offentligheten vet om ting som mange tusen mennesker må ha skjønt, er det vanskelig å la være å stille dem.

En Document-leser viser til en obskur webside på nettstedet tilhørende Akershus universitetssykehus. Der kan man lese at Manuela Ramin-Osmundsen, prosjektleder i Helse Sør-Øst, i forbifarten uttaler følgende:

Tall fra Oslo Universitetssykehus viser nå at 7 av 10 fødende kvinner har innvandrerbakgrunn.

Artikkelen er datert 11. november 2009, dvs. etter at sykehusene Ullevål og Aker ble slått sammen organisatorisk med Rikshospitalet til Oslo Universitetssykehus. De aller fleste fødslene i hovedstaden finner sted ved et av disse tre sykehusene, eller hva? Betyr dette at det kun er 30% av de nyfødte i Oslo som for tiden har norsk bakgrunn? Om det virkelige tallet er 30% eller 40% spiller kanskje ikke all verdens rolle. Poenget er at dette er tall som ville overraske de aller fleste, til tross for at enhver som måtte ha oppholdt seg ved en fødeavdeling i Oslo de siste årene, må ha sett utviklingen på nært hold.

Hva tenker en lege, sykepleier eller jordmor som observerer hvordan det tynnes i rekkene av norske for hvert år som går? Jeg nekter å tro at det er informasjon som overhodet ikke gjør inntrykk. Hva tenker de vordende foreldre som ser at deres barn blir en minoritet i sin aldersgruppe? Og hva de nå enn måtte tenke: Hvorfor har de ikke delt tankene sine med mange nok personer til at det er en udiskutabel og velkjent offentlig sannhet at Oslo om ikke mange årene bare flekkvis vil være en norsk by?

Forklaringen kan vanskelig være noen annen enn at det er tabu å si at man som nordmann helst vil bo blant andre nordmenn. Det er et tabu så sterkt og så dyptsittende at man må mistenke det ikke er fornuften som beslutter å holde tett. Tabuet må til de grader ha blitt en del av ens sinn, at reaksjonen nærmest kommer fra innvollene: Stresshormonene pipler frem, og det gjør fysisk vondt å utfordre tausheten.

Europeere har fått en kobling mellom samvittighet og politisk korrekthet som gjør at de går med en konstant skyldbevissthet: Vi skylder å dele og gi plass til De andre. I den grad at vi erklærer vår egen kultur for utdatert. Dette er et merkelig psykologisk fenomen. Det har oppstått i løpet av forholdsvis kort tid, og folk tar ikke til motmæle selv når de presses til å flytte ut av sine boligområder. Når vil de være villig til å si fra? Hva skal til?

Det er noe merkelig med en kultur som hevder å være mot alt Hitler var for, men ikke tør eller kan forsvare sin egen kultur.

Jødene som overlevde Auschwitz har ingen problemer med å si at de vil beholde en stat bestående av sitt eget folk. Skal vi også bli nødt til å la oss delvis utrydde innen vi finner det moralsk akseptabelt å kjempe med nebb og klør for å beholde et territorium vi kan kalle vårt eget?

Det blir ofte sagt at Israel og Europa er i samme båt, i den forstand at begge er gjenstand for islams ekpansjonisme. Men forskjellen er at Israel skjønner helt utmerket hva som foregår. Israel is us heter en bok av Fiamma Nirenstein. Gid det var så vel, legger jeg til. Christian Skaug: Den tause revolusjonen

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • Morten – – –

    M. h. t. Lampedusa er løsningen lige om hjørnet:

    “Åbne grænser – lukkede kasser” !

    – Altså hvis ordningen indføres i Danmark. Det vil i høj grad tage presset af den lille ø.

    – – –

  • “Svaghed er provokerende” var det vist Donald Rumsfeld der sagde.

    I mere end 30 år har den europæiske politiske klasse handlet i svaghed, tvunget sig selv, overvundet ethvert stik af moral og fornuft, med hujende-vrælende journalister på sidelinjen, i det forfængelige håb at historien kunne afsluttes og menneskeheden forenes.

    Burde det være forbudt at være så dum?

    Ja, det burde det vel egentligt.

  • Varmt Konservativ (kr)

    Nej, i mer än 30 år har mer eller mindre dolda vänsterextrema entrister i journalistkåren och i den europeiska politiska klassen tillämpat samma metod mot medlemmar i den politiska klassen som mot befolkningen i stort. Vår humanitet och lättväckta skuldkänslor har varit deras främsta vapen och glöm inte att entrismen har varit lika omfattande i kyrkan som i politiken. Rödgardisterna har verkligen studerat kyrkan och kristendomen “som fan läser bibeln” för att utnyttja sina kunskaper om människosjälen till att konstruera ett P-stridsmedel, ett psykologiskt massförstörelsevapen som samtidigt utnyttjar och slår mot den västerländska moralen. Vår självbevarelsedrift har urholkats av ett långvarigt systematiskt nötande, som också har låst borgerliga partier och opinionsbildare och demokratiska socialdemokrater av den gamla stammen.

    Här är ett tidigt exempel som tycks ha blivit stilbildande (jfr t.ex. Ärkeskurken Rowan Williams “olustkänslor”):

    http://www.piratforlaget.se/forfattare/jan-guillou/forvandlingen-av-kv innomordaren-ali-q