26
jun
Seneste opdatering: 27/6-11 kl. 1115
Ingen kommentar - Tryk for at kommentere!

En meget trist og oprørende historie, jeg desværre delvis genkender fra chikane på kirkegårde i Malmø og Gøteborg. Symbolikken er blytung, hvis man tør se den.

Reportagen fra hollandsk tv viser en hændelse fra Amersfoort, hvor unge marokkanere i stigende grad chikanerer de efterladte i lokalbefolkningen ved begravelser. De jubler ad de sørgende, viser dem fuck-fingeren og kommer med stærkt fornærmende tilråb. Ifølge bedemanden Gre te Braak er det ikke en isoleret hændelse. Det er endda sket, at hun er blevet spurgt om den døde i rustvognen er muslim, og da hun sagde “nej”, bankede marokkanerne løs på bilen og råbte “en hund mindre”. Niederlande: Marokkaner stören Beerdigungen (Snaphanens oversættelse.)

“Patetisk få Flotilla II deltagere”

Turkey has asked Israel to agree to a toned-down version of the UN Secretary-General’s report on last year’s flotilla to Gaza, according to a senior government official in Jerusalem. […]

A draft of the report, due to be released within two weeks, was given to Israel and Turkey about six weeks ago. The committee determined that Israel’s naval blockade of Gaza is in keeping with international law, and therefore its actions to stop the flotilla were also legal. According to a senior government official in Jerusalem, the report criticizes the Turkish government and highlights the relationship between it and IHH, the group that organized the flotilla. […] Israeli official: Turkey wants UN to tone down report on Gaza flotilla raid

According to AFP, only 350 “activists” are participating in the second Flotilla bent on breaking the “blockade” of suposedly suffering Gaza (that already has one of the highest standards of living in the Arab world). […] Number of Flotilla 2 participants pathetically small

Svenska Kyrkan har allieret sig med islamologer, exkommunistiske kunstere, socialdemokrater, Johan Galtung, Henning Mankell og co, for at hjælpe til med, at Gazaboerne nemmere kan få adgang til Irans våbensendinger. Gaza er det landområde i Arabverdenen med en af de længste middellevetider, højest BNP per person, de bedste tænder, den bedste uddannelse og færrest analfabeter, men det nytter ikke at fortælle kunstnere og kristelige do-gooders. Palestine problem hopeless, but not serious. –  Gaza skal have nogle ordentlige våben, synes de. Syrernes aktuelle lidelser, er bare ikke en vogue i de kredse. I Danmark har Gitte Seeberg allieret sig med denne forsamlig. Også Margrethe Auken, Kamal Qureshi, Trine Pertou Mach og Özlem Sara Cekic er blandt Hamas´nyttige idioter. Ikke nogen ny følelse for medlemmer af SF. Desuden har FN´s generalsekretær henstillet at “lade være med at sejle og søge konfrontation.” (Vad håller svenska kyrkan på med?)

Mexico “på hjemmebane” i Los Angeles – amerikansk hold buhet

Et godt stykke uden for vores sædvanlige aktionstadius, men det er tankevækkende at iagttage lighederne mellem Europa og USA, alle forskelle til trods. Selv journalistens forsøg på apologi for det der også vakte ubehag hos ham selv (LFPC).

It was imperfectly odd. It was strangely unsettling. It was uniquely American.

On a balmy early Saturday summer evening, the U.S soccer team played for a prestigious championship in a U.S. stadium … and was smothered in boos. […]

Most of these hostile visitors didn’t live in another country. Most, in fact, were not visitors at all, many of them being U.S. residents whose lives are here but whose sporting souls remain elsewhere.[…]

“Obviously … the support that Mexico has on the night like tonight makes it a home game for them,” said U.S. Coach Bob Bradley, choosing his words carefully. “It’s part of something we have to deal with on the night.” […]

I hated it, but I loved it. I was felt as if I was in a strange place, and yet I felt right at home. […] In Gold Cup final, it’s red, white and boo again

Svenskene lever på en kulturell løgn

Af Knut Skjærgård

Av og til lurer man på om man kan finne en felles overgripende forklaring på tendenser i samfunnet. Her kommer historien.

Det var nesten et år siden jeg sist spiste middag med vår svenske venn, og jeg var spent på hva han i dag syntes om innvandringen. Nå var det sist St. Hans-aften, og vi grillet.

Han er en typisk middelklasse-Svensson, godt orientert men ikke politisk aktiv og heller ingen blogger akkurat. Han er nå blitt pensjonist og har reist tilbake til Sverige. Han stikker seg ikke ut på noen måte. Derfor er hans observasjoner interessante, han gjenspeiler hva folk seg i mellom snakker om.

Forrige gang, det var like etter Riksdagsvalget, kom han til middagen og unnskyldte overfor vertsskapet det uheldige valgresultatet med Sverigedemokratene, han forsikret at svenskene ikke var rasister!

Denne gang var han mer frimodig. På mitt spørsmål om innvandringen i dag åpnet han med det som jeg skjønte kunne være en slik overgripende forklaring, for at vi lettere skulle forstå svenskenes reasjonsmønstre trakk han frem et kjernepunkt: det verste du i Sverige kan kalle en annen for er at han er ”fremlingsfiendtlig”! Dette skjellsord var verre enn alt annet og måtte for enhver pris unngåes!

Derfor blir forskjellige slags omfortolkningsmetoder anvendt når innvandringsproblemet dukker opp i den offentlige debatt. Det er tre prinsipper som da brukes, sa han: -ikke høre – ikke se – og i hvert fall ikke snakke om det!

Enhver negativ nyhet om innvandringen blir derfor prøvd oversett, men hvis offentlighetspersoner eller media likevel blir nødt til å kommentere saken blir problemet ”omklassifisert”, slik at ingen kan beskylde deg for å være ”fremlingsfiendtlig”!

Han trakk frem et typisk eksempel. Alle i Sverige ser nå de store problemer skolene har med innvandringen og tilsvarende dårlige resultater. Hva gjør man da? Jo, de dårlige resultatene blir av media og politikerne omfortolket; det er ikke elevene det er noe galt med men lærerne som er for dårlige!

Samme ”maskeringsteknikker” blir også benyttet når det gjelder innvandring og kriminalitet. De fleste i Sverige er i dag blitt smertelig klar over at innvandring betyr økt kriminalitet. Men også her unngåes problemet, politikere og PK-media mener ikke at det er kriminaliteten som er problemet, det er tvert imot integreringen som ikke er god nok!

Vi lo litt forsiktig alle sammen til denne svenske oppfinnsomheten. Man kan imidlertid undre seg over hvordan et helt samfunn kan leve på en slik bortskrivning av virkeligheten.

Begrepet ”fremlingsfientlighet” er altså det overgripende begrep som virkeligheten blir fortolket ut fra. På den bakgrunn kan man forstå svensk innvandringspolitikk. Men en dag må jo virkeligheten innhente svenskene, vi utenfor landet, ja snart hele Europa, ser at svenskene lever på en kulturell løgn. Denne løgnen er så dypt rotfestet i den svenske selvforståelse at mange svensker sannsynligvis tror på den. Hovedmengden driver imdlertid med dobbelkommunikasjon. Var det ikke det man drev med i øst før kommunistdiktaurene bare plutselig falt sammen?

En venninne fra det tidligere Sovjet fortalte meg en hendelse fra sin hjemby i Ukraina. Der hadde en av lærerne, en professor, søkt visum for å utvandre til USA. Han ble øyeblikkelig innlagt på asyl. En person som ønsket å flytte fra det kommunistiske paradis måtte åpenbart lide av en virkelighetsforstyrrelse! Det var jo et klart uttrykk for vanvidd å ønske seg bort fra arbeidernes paradis! Han fikk en psykiatrisk diagnose. Han slapp ut når denne forstyrrelsen var kurert. Hele byen flirte jo til historien men utad ble selvsagt intet sagt. Vi kjenner alle til disse eksemplene berettet av langt mer berømte personer enn denne anonyme læreren.

Hva er så sammenhengen mellom disse to historier? Jo, de viser begge at hele nasjoner kan bli innesperret i begreper, som har vært, men ikke lenger er funksjonelle. Begrepene virker da som et fengsel for den rasjonelle tanke. Det er forskjell mellom å ta imot tusen innvandrere og 1 million innvandrere.

Når begrepene ikke lenger er operasjonelle, blir de først meningsløse, deretter blir de negative, da vendes de mot samfunnet og blir konfliktskapende. Når samfunnets etiske overbygning, de felles verdibegreper, ikke justeres i takt med samfunnsutviklingen, binder de ikke lenger sammen men splitter. Løgnen som system er plutselig blitt en kreftsvulst i samfunnet. Et ”sykt” samfunn er et lett bytte for nye sterkere ideologier utenfra. Det synes å være en historisk unngåelig nødvendighet.

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?