Den russiske RT kanal er notorisk antivestlig, men det kedelige hvad angår Libyen er, at den har noget at have det i.

Sorte og muslimer fylder engelske fængsler

Young black men now account for nearly 40% of the population of youth jails in England and Wales, according to a report by the chief inspector of prisons.The report, published jointly with the youth justice board, shows that the proportion of black and other minority ethnic young men in young offender institutions (YOIs) has risen from 23% in 2006 and 33% in 2009/10 to 39% last year.The changing demographic profile of the population inside youth jails in England and Wales also shows an increasing proportion of young Muslims, up from 13% last year to 16% this year. Foreign national young men account for a record 6% of the population. Young black men make up four in 10 of youth jail population‘Rise’ in ethnic minority young offenders in custody.

Breivik som universalmiddel mod modstandere af enhver art

Handler denne artikel om kvindehad eller om lovlig og fuldt demokratisk modstand mod feminismen hos nordmænd der intet har til fælles med Anders Breivik? Tja, hvis man ikke lige fanger den manipulerende glidning af emnet kunne man jo tro det første. Avisen satser i hvert fald på at læserne er tilstrækkeligt enfoldige og falder for bluffen. Danmark er en oase sammenlignet med det betændte debatklima oppe nordpå, og egentlig kunne man være ligeglad, men der kommer også en ny runde associationsbeskyldninger her når retssagen mod enmandshæren i karnevalsuniformen starter. At dømme efter den alarmerende mangel på substans hos hjemlige journalister og debattører sidste gang er det dog ikke noget der bør give anledning til urolig nattesøvn.

Anders Behring Breivik hatet feminisme nesten like intenst som han hatet muslimer i Europa. […]

– Hvis du tviler så mye som et sekund på det faktum at din motstander er en kvinne, vil du feile. Du må omfavne og venne deg til tanken på å drepe kvinner, til og med de svært pene, skrev 32-åringen i sitt eget manifest. […]

Torsdag vil Breiviks kvinnesyn bli bredt debattert på Universitetet i Bergen. Breivik er i manifestet klar på at utviklingen til et likestilt samfunn har gått på bekostning av mannens rolle og har i flere kapitler sitert den norske bloggeren Fjordman – nå identifisert som Peder Jensen – som har skrevet langt og detaljert om Vestens feminisme og fravær av tradisjonell familiestruktur.

Selv om mange ikke er like ekstreme, er det foruroligende mange frustrerte menn som lefler med de samme tankene om mannsrollen og feminisme som den terrorsiktede, mener professor Ellen Mortensen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Hun har tatt initiativ til debatten. […]

– Det finnes en ung generasjon menn som føler seg forbigått og har agg til alt som har med kvinnefrigjøring og feminisme å gjøre,fordi de ikke lenger har tilgang til de samme privilegiene som mannen hadde før, sier Mortensen til NTB. […] – Breivik ikke alene om kvinnehat

Mange er ikke lige så ekstreme, men … Har den slags nogen gang på jorden i Danmark? Vi får se (LFPC).

Fernandez: Hvordan Europa dør

Som lægmand kan det være mere end vanskeligt at finde hoved eller hale i de daglige nyheder om euroen og diverse redningsplaner. Dommedagsprofetier veksler med pludselig jubeloptimisme. Måske er dette grunden til at analyser fra amerikanske skribenter kan virke mere konsistente end hjemlige mainstreamnyheder. Det transatlantiske perspektiv synes at være mere nøgternt og illusionsløst, og i hvert fald i den konservative del af blogverdenen er der ingen sidste-øjebliks feberredning at sætte forhåbningerne til (LFPC).

[…] David Smick at the Weekly Standard also noticed the lemming-like response of political ‘leaders’ towards the debt crisis. He characterizes this zombie-like marching toward the cliff as “learned helplessness”. It is a kind of fatalistic shell shock. Smick writes, “the financial news is so relentlessly terrible that people have become numb to it and assume nothing can be done to regain control over our fate.”

Its psychological driver is the sudden feeling of helplessness brought about by the collapse in faith in all the nostrums in which their confidence was formerly reposed. “A year ago, senior European officials never dreamed they’d be in their current mess. Greece represents only 3 percent of the Eurozone economy. Bailout tricks and clever central bank interventions were supposed to calm nervous markets. That happened, but didn’t last. A powerful global financial market brought officials to their knees.”

Even though the Eurocrats are talking about the “big bazooka” there are probably few of them who actually believe it can actually stop the monster from advancing on them. They have been cut down to size by reality and yet must play the part of confident sovereigns simply because yielding to their instincts now would manifest what they really feel — a rising sense of panic. They’ve woken up only to realize, looking at the mirror, that they are frauds and have always been frauds.

Maybe Smick is right, but then if he is the global elites are in a world of pain. His article is subtitled “the global debt apocalypse approaches” and that probably says it all. He believes excess debt is suffocating the world economy. Since all the solutions proffered by “world leaders” feature increasing the debt load then the responses to the crisis are essentially prescriptions for suicide. The Europeans are trying to brazen it out, but the game is up and they have only themselves to blame. Richard Fernandez: Borrowed Time

Spengler: “Hvordan civilisationer dør”

Vi har mange gange henvist til David P. Goldmans artikler i Asia Times og på Pajamas Media. Nu træder han frem i fuld figur med en bog, der anmeldes her og følges af et interview. Såvidt ses, findes der ikke andre endnu, ligesom der heller ikke findes TV og radioptrædener, men bogen kommer givetvis til at få mange andre anmeldelser, måske endda i Danmark:

[..] Islamic culture, Goldman states, has been singularly unsuccessful during the past seven centuries. The Muslim world, according to the author, suffers from a greater loss of traditional values and culture among the young generation where drug addiction and prostitution are more endemic than in Western nations. Furthermore, modern Islam does not promote success in science, art, philosophy or democracy, those institutions which sustain civilization and culture.

For Goldman, “nothing less than the transformation of Islam from a state religion to a personal religion is required for the Arabs to enter the modern world.” Goldman is skeptical and derisive of the efforts to export democracy to the Arab world. Events in Iraq, Afghanistan, and now Libya, certainly bear out his theory.[..]

RK: Tell us about your pseudonym “Spengler.”

DG: When I began these essays in 2000, I was a managing director at Credit Suisse, and the controversial approach didn’t square with a Wall Street job—so I hid behind a pseudonym. The choice of name was a joke: an essayist for the Asia Times using the name of the author of “The Decline of the West.” Oswald Spengler, to be sure, was a nasty piece of work.

RK: How do you explain the survival of Judaism? One of every three Jews in the world perished during the Holocaust, yet Jews and Israel remain vibrant, productive and even influential in politics.

Læs mere »

Man kan høre det med vores nye udenrigsminister spillende i baggrunden af bevidstheden: Søvndal tror på blød sharia i Libyen. Her kan han få en lyn lektion i sharia, ja en lynlektion i Mellemøsten, så han er klædt på til sin næste “fact-finding-mission” dernede. Desværre er indslaget ikke undertekstet for nybagte udenrigsministre. SF er et fascinerende parti. Næsten synkront med at den kolde krig ophørte, ophørte også partiets indædte, mangeårige NATO mostand, og nu går det ind for at det nærmest arbejdsløse NATO fører mellemøstlige borgerkrige for at installere ikke-sækulære, vestfjendtlige regimer. Hvis SF havde været en person, ville denne være blevet indlagt på gule papirer. Khader siger, “at Søvndal ikke aner, hvad han taler om,” og det er jo lige, hvad jeg ville have skrevet, hvis Khader ikke var kommet mig i forkøbet. Gå forresten ikke glip af Lars Hedegaards klumme: Vesten i krig for sharia. Sarkaster går en stor fremtid i møde.

Danske regnbueskoleelever oplever islam indefra – og dog

28 elever fra Regnbueskolen i Hammel er kommet hjem fra London med et mere nuanceret syn på religion. Det gjorde et stort indtryk på eleverne fra 8. og 9. klasse på Regnbueskolen i Hammel, da de var i London forleden. Det drejede sig ikke mindst om, at de besøgte en af Londons største moskéer, The London Central Mosque.Kristine Frandsen og Alma Fjeldsted fortæller om deres indtryk:
“Det var en kæmpe oplevelse! Dét at opleve troen indefra gav os et indblik i islam på en helt anden måde, end vi havde forestillet. Vi synes, alle skulle prøve det, specielt dem som frastøder andres religion, for det var en oplevelse, vi aldrig glemmer. At besøge Moskéen gav os en forståelse for, at man sagtens kan leve dør om dør i respekt for hinanden, men uden samme tro og overbevisning,” siger Kristine og Alma. FavrskovPosten.dk 25.10.2011

London Central Mosque, eller Regent Park Mosque, er betalt af Saudi Arabien, og den spiller en fremtrædende rolle i Channel Four programmet Dispatches Undercover Mosque the Return fra 2008. Den er optaget med skjult kamera, så det er i al fald “indefra”. Moskeen er med fra første minut. Skal man kunne google, for at være skolelærer ? Hvem er “dem som frastøder andres religion” forresten? (Preachers of separatism at work inside Britain’s mosques.)

Oslo har flest overfaldsvoldtægter

Oslo har nesten 8 overfallsvoldtekter per 100.000 innbyggere, noe som er betydelig høyere enn i Stockholm og København. Ferske tall fra politidistriktene i de to nabolandene at de 48 overfallsvoldtektene i Oslo hittil i år sender byen til topps sammenlignet med Stockholm og København, hvor det er registrert 128 og 33. Folketallet tatt i betraktning har Oslo 7,9 anmeldte voldtekter per 10.000 innbyggere, mens Stockholm og København har 6,4 og 2,7. – Dette sier noe om hvor voldsomt og ille det er i Oslo. Politidekningen i Stockholm og København er bedre, sier lederen av justiskomiteen i Stortinget, Per Sandberg (Frp) til NRK. Over en tiårsperiode har antallet anmeldte voldtekter i Oslo økt med over 84 prosent. Bare de siste tre årene har økningen vært på over 20 prosent. I Stockholm og København går tallene derimot noe ned. Flest voldtekter i Norge, Oslo er voldtektsverstingen sammenlignet med Stockholm og København.

Vi skrev i går, at det var værre i Stockholm, men nu ser man at det er omtrent lige slemt. Vores beregning var løseligt anslået efter totalantallet anmeldte og en normal, stockhomlsk overfaldsandel på 12 % af samtlige. Og så havde vi ikke korrigeret nok for forskellen i folkemængde på de to byer. En medvirkende faktor til at drive Oslo op i statistikken er, at indvandrere bor meget mere koncentreret i Norge end i Sverige, og det er som man ved dem der dominerer overfaldsstatistikken. På landsplan ligger Norge langt under Sverige i antal samtlige voldtægter. Spørgsmålet rejser sig, hvorfor København og Danmark i det hele taget er sluppet så forholdsvis billigt fra denne plage, “der hører hjemme i en krigszone” som en svensk politiker kom til at sige. Det kan jeg ikke svare på. Jeg tvivler på, at det har noget med “politidækningen” at gøre. Måske er københavnske kvinder forsigtigere om natten, måske har de en alkoholkultur, måske anmelder de ikke, måske er de bevæbnede, hvem ved?

En anden Norgeshistorie i dag er, at man nu ønsker at lave et fængsel kun til udlændinge, hvad man opdager betyder udenlandske statsborgere, der ikke har opholdtilladelse – det vil sige, personer som politikerne endnu ikke har givet lov til at røve og voldtage i Norge, og som nu i tusindvis befolker norske luksusfængsler. Ellers ville det jo bare ligne de andre fængsler.

Først gned Tony Blair sine landsmænd næser så grundigt i “diversity”, at England aldrig nogensinde bliver sig selv igen. Så gik parfumesælgeren Blair ud og blev mange- mange millionær i pund, og med en rockstar-status i den arabiske verden a la Henry Kissinger. Jesper Langballe sagde for nylig i et portrætprogram, at man altid i hans familie havde betragtet politikere som landssvigere på et lidt højere niveau. Helt oppe på Blairs niveau, forestillede de dem sig nok næppe. Man ved jo snart ikke hvad man skulle gøre af sig selv, den dag der dukkede en politiker op man ligefrem beundrede, for ikke at sige, en der blev elsket, så meget er afsmagen og foragten blevet en vane, og Tony Blair er ikke midlet imod den foragt. Mistillid bør være udgangspositionen overfor enhver magthaver, men i Blairs tilfælde skrider den fareturende ud i retning af eksitentiel kvalme, som programmet spiller fremad. Kun den brilliante journalistik England stadig er velsignet med, forhindrede os i at kaste op. Channel Four Dispatches blev sendt i september 2011.

Hvem var “imamen” så ?

Der var ikke mange der gættede, og de få der gjorde, gættede ikke rigtigt hvad man ikke kan fortænke dem i. Det er nemlig kunstneren, syflitikeren, drankeren den 1.5 meter høje adelige Henri de Toulouse-Lautrec, der i sit meget korte liv elskede at blive fotograferet, og som gerne poserede udklædt som Pjerrot, messedreng, japaner og kvinde. Lautrecs yndlingsdrink hed Tremblement de Terre (Jordskælvet), og man kan dårligt lade være med at tænke på hvilket jordskælv der ville indtræffe, hvis en hyldet kunstner i Paris eller København i dag poserede i den forklædning. Hurtigere end man kan nå at sige Van Gogh, ville han i heldigste fald blive anklaget for “hate-dressing.” Dagstaksten er omkring 3000 Euros.

Statens Museum for Kunst har en stor særudstilling af hans værker for tiden, og det var der jeg stødte på det fotografi fra 1892, som jeg ikke kendte i forvejen.

Lautrec hører til mit indre tapet, fordi min barndomsven var sønnesøn af den ufatteligt fremsynede danske maler, Johan Rohde, der var med til at grundlægge Den Frie Udstilling, og var drivkraften bagved den berømte udstilling i 1893, hvor københavnerne kunne opleve bla. Van Gogh, Gauguin og Lautrec mens de endnu levede og var ukendte og ludfattige. Udstillingen var den skandale man talte om i det år, men i Rohdes efterkommeres hjem, der hang de store, originale Lautrec plakater endnu inden de var gjort kendte af Lousiana og reproduktionskunsten. Jeg har det med dem, som med mine egne billeder. De skal være der, for ellers mangler der noget og fordi man engang med års mellemrum kigger på dem, og opdager at man har fået nye øjne i mellemtiden. Lidt som med en kone, vil jeg tro..

Den hovedløse tro på den bløde sharia

En enfoldig tillid til at tingene går den vej man har drømt våde drømme om er det gennemgående tema i kommentarerne til begivenhederne i de tilbagestående lande i Nordafrika. Har man stadig kontakt mellem hoved og krop kan man godt tillade sig at ryste på førstnævnte, for idiotien er grænseløs. I Afghanistan dør danske soldater for at opretholde et regime der også har shariaen indskrevet i forfatningen. Dette misforhold har vist været fuldstændigt fraværende fra debatten herhjemme, og man kan derfor godt frygte at selv åbenlys fallit for ønsketænkningen på de arabiske landes vegne vil kunne fortrænges. På den anden side er denne verdensdel langt mere nærværende end bjerglandskabet Afghanistan, og det forhold at der her er tale om turistlande burde alt andet lige gøre det meget vanskeligt for medier og politikere at lægge glasur på en udvikling der er fatal for demokrater og religiøse mindretal.

[…] Men eksperter advarer [sic, (LFPC)] mod at tro, at partiet vil bruge sejren til at indføre streng sharia-lovgivning og undertrykke kvinders rettigheder. […]

Den stærke mand i partiet er Ennahdas grundlægger, Rached Ghannouchi, som i 1970’erne agiterede for at indføre en streng fortolkning af den muslimske sharia-lov for at værne mod moralsk forfald.

Men i de senere år har han nedtonet retorikken. […] Sharia-lov indføres næppe i Tunesien

Enhjørningevarsel: Den ikke-strenge fortolkning af sharia repræsenteres af …. ? Dette er hvad han altså har “nedtonet”, hvilket i mainstream-parlør betyder at det er absolut tænkeligt til at han slet ikke mener den slags længere (LFPC):

[…] Observatoire de l’Islamisation has some interesting extracts from Ghannouchi’s writings and interviews he has given over the years, translated into French from Arabic. Here are his thoughts on secularism.

What place is there for secularism in Islamic society?

“Islamic society is based on the interpretation of values organising the life of individuals and communities. It also organises the spiritual side of the latter. For this reason it is impossible to conceive of a secular Islamic society, or a secular Muslim, unless essential elements of Islam have been renounced.”

In one of his books, he called apostasy a crime and mentioned, seemingly with approval, the harsh punishments traditional Islamic texts prescribe for it.

Apostasy is the renunciation of Islam after it has been embraced willingly…

…Verses of the Koran set out the horrific nature of this crime in several places, and threaten anyone guilty of it with the most atrocious tortures, without mandating a specific punishment down here however. As to the tradition, the sunnah, it demands the death penalty (in conformity with the hadith): “Kill whoever changes his religion”. […]

The Real Rachid Ghannouchi

I Libyen mener de blød sharia – ikke stening og tilhyllede kvinder – når overgangsstyret taler om sharia som kilde til lovgivning.

Sådan tolker den danske udenrigsminister, Villy Søvndal (SF), udtalelser fra Libyen om, at sharia-lovgivning i det nye Libyen, som danske kampfly har været med til at skabe.

– Jeg tror mere, at det kan sammenlignes med, at katolske partier i Europa kalder sig kristelige. Det betyder ikke hardcore-kristendom, men at sådan er deres grundorientering i livet, siger Søvndal. […] Søvndal tror på blød sharia i Libyen

…at I salafister benytter jer fuldt ud af ytringsfriheden til at udbrede jeres syge fortolkning af Koranen samtidig med, at I bekæmper andres ret til at benytte samme ytringsfrihed. Det skriger da til himlen, at du ikke engang forholder dig til det. […] Inger Støjberg, integrationsordfører: Så langt rakte modet altså, Abdullah M. Ali

Når ummaen trænger sig på kommer sproget i retræte

(Efter forlæg af Caleb)

Engang talte vi uden blusel og frygt om ‘muhammedanere’. Så fik vi at vide at det var de lidt kede af, for Muhammed var ikke deres gud. Så vi rettede ind og kaldte dem muslimer, uden at vi følte os pressede af den grund.

Under 1990’ernes borgerkrig i Algeriet var der ikke nogen videre skrupler forbundet med at se denne som overvejende mellem sekulære arabere og muslimer.

9/11 gav anledning til en ubekvem konfrontation med det forhold at bin Laden og Al-Qaeda nød udbredt sympati i den muslimske verden. Kunstbegrebet ‘islamisme’ fik en opblomstring som retorisk figenblad der skulle udskille slemme muslimer fra det store demokratiske flertal man antog var ligesom os, bortset fra at deres Bibel hed Koranen. At de uhyrligheder man projicerede over på ‘islamismen’ såmænd er mainstreamdogmatik i islam kom man let udenom: Man sørgede for at holde fast i uvidenheden.

Men virkeligheden trængte sig på igen: ‘Islamisterne’ vandt regeringsmagten i lande som Tyrkiet, Pakistan og Tunesien. Det store fredelige flertal følte sig altså repræsenteret af dem man ellers fastholdt var en minoritet med en ‘særligt streng udgave’ af islam. Islamismen dementerede med andre ord sig selv og blev meningsløs. Næste defensive skridt er så det vi oplever i disse dage: Islamisterne bliver nu selv opdelt i ‘moderate’ og ‘radikale’. De første, forstår man, står for en særlig blød form for sharia, helt uden kvindeindpakning og afhugning af legemsdele. Hvad denne retning nærmere går ud på forklares ikke.

Opdelingen i gode og onde med førstnævnte i klart flertal er altså genetableret lige p.t. Hvad næst – burka med aircondition kontra de sorte telte? Halshugning med kirurgiske instrumenter kontra krumsablen? (LFPC)

FN: 15 milliarder på jorden i år 2100

Da jeg var 10 år gammel, var vi 3 mia. Ved årtusindeskiftet var vi 6 mia. For nylig rundede vi 7 mia. Det lyder ikke usandsynligt at det kan fordobles på de næste 89 år. Verden har ét altoverskyggende miljøproblem, og det er mennesker, men jeg har aldrig hørt “de grønne partier” omtale det. Ved miljøkonferencen i Stockholm i 1972, var verdens overbefolkning nr. 1 på dagsordenen, men dengang havde vi ingen “miljøpartier.” Tyve år efter var det overhovedet ikke blandt emnerne, men da var der også mange flere, man kunne fornærme ved at sige, de var for mange. Sig det til 80 mio egyptere på vej mod 100 mio., sult og sammenbrud. Der er heldigvis er der stadig massser af plads tilbage i Norge, Finland og Sverige, og der kan sagtens være 100 mio. egyptere på det svenske areal. “What’s in a name? That which we call Sweden, By any other name would smell as sweet.” – Grafikken her følger kun verden til 2050 !

The United Nations will warn this week that the world’s population could more than double to 15 billion by the end of this century, putting a catastrophic strain on the planet’s resources unless urgent action is taken to curb growth rates, the Observer can reveal.That figure is likely to shock many experts as it is far higher than many current estimates. A previous UN estimate had expected the world to have more than 10 billion people by 2100; currently, there are nearly 7 billion.

Some experts reacted with shock to the figure. Roger Martin, chairman of Population Matters, which campaigns on population control, said that the Earth was entering a dangerous new phase. “Our planet is approaching a perfect storm of population growth, climate change and peak oil,” he said. “The planet is not actually sustaining 7 billion people.” Population of world ‘could grow to 15bn by 2100’,World population will more than double to 15billion by 2100, says UN.

Tilvandret, voldelig kvindeforagt i Oslo og Stockholm

I fjor ble det registrert totalt 24 overfallsvoldtekter i Oslo, mot 48 hittil i år, ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort. For få uker siden kom det frem at bare syv av disse voldtektene er oppklart i år.Disse voldtektstallene vekker sterke reaksjoner. 2. nestleder i Stortingets justiskomité, André Oktay Dahl, betegner økningen, med få oppklarte saker, som en skandale. Han nevner at justisminister Knut Storberget har karakterisert overfallsvoldtekter som «nestendrap».

Det var i 03.40-tiden natt til i går det skjedde igjen i Oslo, denne gang på Nisseberget inne i Slottsparken. To menn overfalt og voldtok en 21 år gammel kvinne.Oktay Dahl betegner situasjonen i Oslo som kritisk. Han sier byen må vinnes tilbake med økt politiinnsats, og mener overfallsvoldtektene må debatteres som utslag av ren kvinneforakt.- Det kan ikke underslås at mange av gjerningsmennene har en annen etnisk bakgrunn, med et kritikkverdig kvinnesyn. Offer nummer 48

For at finde ud af, om et problem i denne afdeling er slemt eller ej, plejer jeg at sætte det i forhold til problemets størrelse i Sverige: I 2010 var der 1549 anmeldte voldtægter i Stockholms Län (bemærk, dette er tre gange så mange som i hele Danmark det år!) BRÅ´s tommelfingerregel er, at 12 % af alle voldtægter er overfaldsvoldtægter. Det er altså 170 anmeldte overfaldsvoldtægter i Stockholm mod 48 i Oslo.

Oslos problem er altså ikke så slemt, at det ikke kan blive værre, selv når man tager højde for, at Oslo er en mindre by end Stockholm. Forskellen på Norge og Sverige er derudover, at de svenske ofre har fuldstændig minimal opmærksomhed og opbakning fra presse og politikere i modsætning til de norske. Meddelelsen er fra de svenske statshyklere, at bliver du offer for en politisk uvelkommen forbrydelse, er du på egen hånd. Det er vilkårerne i feminismens elysium, og hvis nogen er utilfreds, kan de klage til deres lokale genus-professor, hvis de ikke er så traumatiserede eller hjernevaskede, at de bare privatparkerer deres smerte.

Robert Spencer er ikke meget mere optimistisk i radioindslaget her, eller Andrew Bostom her. Når man har hørt begge indslag, spørger man sig ikke, som jeg gjorde forleden, og Vesten har en konsistent, informeret mellemøstpolitik, der holder mere end et år ad gangen, men om vi overhovedet har en. Vi hopper fra tue til tue, uden noget system i hopperiet, og vi kan snart løbe tør for vestvenlige dikatorer, vi kan dolke i ryggen. Vi burde vel have én, eftersom vores politikere poster europæiske borgernes milliarder i regionen og modtager millioner af de flygtninge, den til enhver tid producerer, og det bliver ikke småting i fremtiden. (se ovenfor)

Fjordman: “Jeg vil være mer synlig enn noensinne”

Peder Jensen har endnu et debatindlæg i en norsk avis i dag. Det en replik, men alligevel med principielle pointer. VG.NO har redigeret i det, Jensen gør nærmere rede for redigeringen nedenfor indlægget, der her er i originalversionen. (VG.NO. – ikke online.)  Avisen kalder det:

Fjordman lever videre

Av Peder Jensen, også kjent som Fjordman

VGs kommentator Anders Giæver har flere ganger angrepet meg i avisens spalter. På den ene siden beskriver han meg med forakt som en gjennomsnittsnordmann, men legger til at jeg er “en av de mest sentrale premissleverandørene for islamhatet og muslimparanoiaen i Europa.”

Hvem har bestemt hva som er paranoia? Herr Giæver har knapt lest noen av tekstene til Bat Ye’or om Eurabia eller Robert Spencers nettside Jihad Watch og har neppe forstått det lille han eventuelt har lest. Han er overhodet ikke i stand til å motbevise en eneste konkret opplysning jeg kommer med eller min påstand om at islam ikke kan reformeres eller forenes med vestlig sivilisasjon. Det eneste han har å fare med er derfor personangrep.

Det er riktig at jeg var sliten etter terrorangrepene 22. juli. Da jeg stod frem med fullt navn i VG vurderte jeg seriøst å gi meg som skribent. Etter å ha fått ting litt på avstand og tenkt igjennom saken vil jeg imidlertid fortsette med uforminsket styrke. Jeg har sagt helt fra begynnelsen av at terrorister, enten de kommer i form av islamske jihadister eller Anders Behring Breivik, ikke skal få bestemme hva et fritt samfunn skal diskutere, og det mente jeg. Da bør de heller ikke få lov til å diktere personer som er kritisk til islam og masseinnvandring.

Jeg vil definitivt ikke akseptere at massemediene skal true eller trakassere meg til å holde kjeft. Dersom jeg en gang slutter skal det være et valg jeg tar personlig, ikke et som dikteres av Anders Giæver, Marie Simonsen eller andre mediebøller.

De etiske retningslinjene i VærVarsom-plakaten til Norsk Presseforbund gir en person rett til å komme med tilsvar til påstander som fremmes om ham av pressen. Jeg kommer til å benytte meg aktivt av dette fremover, noe som betyr at jeg vil være mer synlig enn noensinne.

Dersom norske aviser ikke trykker mine kronikker vil jeg publisere dem på internett på Gates of Vienna både på engelsk og norsk som eksempler på pressesensur. Min bok The Curious Civilization vil også bli utgitt som planlagt i 2012.

Islamsk Råd Norge, som tvangssponses av innfødte, ikke-muslimske norske skattebetalere, mottar veiledning fra det europeiske fatwarådet om de skal være for eller imot dødsstraff for homofile. Rådet ledes av Yusuf al-Qaradawi, som er åndelig veileder for Det muslimske brorskapet. Qaradawi har blant mye annet skrytt åpenlyst av at muslimer snart skal erobre Europa og snakket pent om nazistenes Holocaust. Representanter for Jonas Gahr Støres Utenriksdepartement har møtt medlemmer av Brorskapet til samtaler i Oslo.

Forfatter Walid al-Kubaisi omtaler Qaradawi som “farligere enn bin Laden” og beskriver hvordan han gir fatwaer om at det er tillatt (halal) å gifte seg med barn. Se artikkelen “Islam og ekteskap med mindreårige”. Muhammed selv giftet seg med Aisha da hun var kun seks år og fullbyrdet ekteskapet seksuelt da hun var 9 og han 54 år gammel (Bukhari 7.62.64). Dette er blitt en del av hans Sunna eller personlige eksempel til etterfølgelse for evig og alltid.

I februar 2006 ble en delegasjon sendt fra Norge til Midtøsten for å be om nåde hos den mektige Yusuf al-Qaradawi på grunn av Muhammedkarikaturene. De ble støttet av den norske regjeringen til Jens Stoltenberg. Qaradawi fremsatte da krav om et lovforbud mot kritikk av islams grunnlegger Muhammed, noe som i praksis vil innebære en underkastelse til sharialover og at Europa og den vestlige verden fra nå av skal stå under islamsk herredømme. Det var dette den internasjonale striden om de danske tegningene egentlig dreiet seg om.

Thomas Seltzer, programleder på NRK3, har vist en karikatur av meg som multihandikappet skribent i rullestol. Jeg går ut ifra at dette i så fall gjør meg til Norges svar på Stephen Hawking, noe jeg tar som et kompliment. Alternativt kunne man tenke seg at det var en antydning om at folk i rullestol er lallende idioter, noe som ikke er spesielt smakfullt.

Forskjellen på en humorist og en bølle er at en sann humorist sparker oppover, ikke nedover. Seltzer tør ikke vise en siklende al-Qaradawi i rullestol si til muslimer at pedofili er OK.

Jeg tar meg ikke særlig nær av dette ettersom herr Seltzer knapt kan sies å ha injurierende kraft. Det irriterer meg derimot at han kan tvinge andre til å sponse slikt gjennom TV-lisensen, enten de vil dette eller ei. Noe av det viktigste man kan gjøre for å få en mer åpen debatt i dagens Norge er å legge ned pressestøtten samt å avvikle NRK i sin nåværende form.

Læs mere »

Kronik i Aftenposten.no. Gengivet med forfatterens tilladelse. Findes også på engelsk: The Rule of Law After 7/22 by Peder Jensen, a.k.a. Fjordman.

Norske meningspoliti. Mitt ublide møte med politiet reiser prinsipielt viktige spørsmål knyttet til hvordan man skal behandle vitner i store kriminalsaker.

Viktige prinsipper

Jeg vet at det er folk som ikke liker meg. Det skal de få lov til, men det er viktig å huske på at en sivilisert rettsstat skal fungere uavhengig av om man liker vedkommende eller ei. Jeg mener at mitt ublide møte med norsk politi reiser prinsipielt viktige spørsmål knyttet til hvordan man skal behandle vitner i store kriminalsaker. Du kan interessere deg for dette selv om du er uenig med eller til og med misliker mine skriverier.

«Psykisk medvirkning»

Det er også meningsløst å holde godt dokumenterte tekster ansvarlig for hva en forstyrret person gjør. Dersom vi skal ta «psykisk medvirkning» på alvor bør de som distribuerer Koranen, som i meget klare ordelag oppfordrer til vold mot ikke-muslimer, holdes ansvarlig for medvirkning til talløse jihadistiske terroraksjoner over hele verden. Skjer det?

I sitt terrormanifest siterte Anders Behring Breivik en rekke ulike mennesker fra hele verden, åpenbart uten deres viten eller samtykke. Å bli sitert av personer man aldri har møtt er noe man ikke selv kan ha kontroll over, men siden jeg var den eneste nordmannen blant dem som ble sitert der innså jeg at jeg før eller siden burde snakke med myndighetene om saken.

Jeg kontaktet først Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ved fysisk å banke på deres hovedkontor i Oslo. De ville imidlertid ikke prate med meg og ba meg heller sende en e-post. De har vel kaffepauser i etterretningstjenesten også. I avisene kunne man få inntrykk av at politiet aktivt hentet meg inn til avhør, men hverken de eller pressen ante hvem jeg var inntil jeg 4. august troppet opp på Manglerud politistasjon sammen med Knut Ditlev-Simonsen fra Advokatfirmaet Staff. Jeg kunne like gjerne ha vært Mikke Mus for deres del.

Ingen hint
Selv om jeg ikke var juridisk forpliktet til å si noe, svarte jeg på de fleste spørsmålene. Den eneste formen for indirekte kontakt jeg har hatt med Behring Breivik er at vi begge postet kommentarer på nettsiden Document.no. Det er riktig at han forsøkte å ta kontakt med meg på et tidspunkt i 2009 og sendte meg en håndfull e-poster.

De er, som alt annet han sa til andre før hans ugjerninger, lite oppsiktsvekkende og litt intetsigende, uten det minste hint om fremtidige terroraksjoner. Jeg var dessuten totalt uinteressert i noe møte. Noe annet vet jeg ikke om Behring Breivik. Absolutt ingenting.

Litt nølende ga jeg frivillig politiet adgang til min telefonlogg, noe som er en betydelig utstrakt hånd fra en person som ikke er siktet for noe og som selv vet at han ikke har vært involvert i de kriminelle hendelsene. Men jeg nektet å følge politiets anmodning om å gi dem min datamaskin, noe jeg anså som en for sterk inngripen i mitt privatliv. Jeg ble deretter fotfulgt av flere politifolk og presset til å overlevere den.

Ikke mistenkt

Det var Bård Dyrdal, leder for vitneavhørsprosjektet om 22. juli-terroren, som gjennomførte tvangsvedtaket, støttet av politiadvokatene Christian Hatlo og Pål-Fredrik Hjort Kraby. «Han hadde status som vitne og vi fikk en lang og grei forklaring fra ham på de spørsmålene vi hadde,» sa Kraby til NRK.

Det er riktig, jeg hadde status som vitne både før og etterpå og har aldri noensinne vært mistenkt eller siktet for å ha begått en kriminell handling. For ordens skyld sier politiet pr. e-post i oktober, etter å ha studert all min kommunikasjon i flere måneder, at jeg fremdeles ikke er mistenkt for noe.

Dyrdal uttalte da han annonserte at jeg umiddelbart skulle eskorteres til min leilighet av et halvt dusin politifolk for å ransake mine bøker, filmer, fotografier, kjøkkentøy og skittentøy i timevis, at det er mye press i denne saken. I praksis betyr det sannsynligvis at politiet lar massemediene diktere deres handlinger i saken mot Behring Breivik. Det fantes ingen objektiv, faglig begrunnelse for det de gjorde mot meg.

Merkelig prioritering

Læs mere »