11
maj
Seneste opdatering: 12/5-12 kl. 0056
12 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Står der på hjelmen på en soldat på et af Horst Fass’ billeder fotograferet under svære forhold dengang fotografiet var en møjsommeligt håndværk, der skulle forfines gennem tusindvis af fotos. Man kunne ikke kun kende en fotograf på motiverne, men lige så meget på negativ- og kopieringsteknikken. Krigsfotograf død. Flere af hans fotos: Looking back at the Vietnam War.

Dumhedens løvefødder.

Af Thomas Nydahl

Finns det någon som bättre symboliserar hemvisten i det nordiska, och flykten bort från det, än den danske poeten Henrik Nordbrandt?

Under sina många år i Turkiet och Spanien har han uttryckt en sådan ilska mot sitt gamla Danmark och en sådan motvilja mot ljuset och höststormarna i Köpenhamn att det gränsat till förakt. Och så plötsligt: en stor försoning, en mildare ton, ett slags hemkänsla. Just så ser också hela hans författarskap ut: från lovsånger till en kvinna i den danska miljön, till en kokbok om turkiska maträtter (Damelår og andre specialiteter).

Så kom Dumhedens løvefødder, en mycket engagerad uppgörelse med religion i största allmänhet och med det han sett av den i Turkiet i synnerhet. Också här ser man sambandet: det var när de religiösa fundamentalisterna på nytt började marschera i Turkiet som Nordbrandt lämnade landet.

Det kunde han varken förlika sig med eller leva i som vardag. Hellre huka i snålblåsten med uppfälld trenchcoat-krage mellan Nyhavn och Hovedbanegården än sitta på café i Ankara och höra hur ännu en författare ställts inför rätta eller ännu en islamistisk politiker tagit över i kommun eller stat.

Ungefär så har Nordbrandt tänkt, och kommit tillbaka till sin nordiska födelseort, Frederiksberg, där han såg dagens ljus den 21 mars 1945, vilken han för övrigt så fint har beskrivit i självbiografiska boken Døden i Lübeck (ett smeknamn han fick i ungdomen då han på grund av sjukdom vägde knappt fyrtio kilo). För att förstå hur förbindelsen – och senare konflikten – mellan Köpenhamn och Ankara såg ut, ska man läsa en bok som heter Ruzname. Den har sin titel från det ord av persiskt ursprung som fanns i det ottomanska väldet, och som betyder dagordning eller dagbok (men som i modern tid ersatts av andra ord). Och senare har han flyttat vidare till Østerbro med blomma och barn.

I denna bok kan man se hur Nordbrandts kärlek till Turkiet sakta övergår i en mycket stark pessimism. Boken skildrar tiden 4 mars 1995 till 4 mars 1996. Nu är det en mycket svartsynt Nordbrandt som skildrar Turkiet, och det är i den här boken han gör det:

“Några av mina bästa vänner är muslimer, och jag tar starkt avstånd från främlingsfientligheten i Danmark (och på alla andra platser). Men det betyder inte att jag kan acceptera islam. Jag betraktar den som en historisk olycka” skriver han.

Vad får honom att dra denna radikala slutsats? Man får söka sig till barndomen för att se hur Nordbrandt tidigt präglades av inställningen att all religionsutövning är dumhet. Han formulerar det själv på annan plats i boken:

“Så länge de som styr världen, hänvisar till makter vilkas existens ingen kan bevisa, och vilkas förmodade natur motsägs av den vetenskap, som mänskligheten inrättat sitt liv efter, kommer det aldrig att finnas ett slut på de trojanska krigen.”

Det är alltså inte en särskild religion som orsakar Nordbrandts starka misstro. Det är bokstavligt talat allt prat om makter utanför människans kontroll, oavsett vad de kallas eller kallar sig själv. När islamismen vann sina övertygande segrar i Turkiet var det dags att återvända hem till Danmark. Och väl hemma finner han en kultur där folkkyrkans representanter

“av Drottningen får ta emot samma ordnar som militärens folk, och ändå talar prästerna om ‘moral’ och ‘kristna värden’. Är kombinationen Gud, konung och fosterland kristna värden? Är titeln general ett kristet värde? Historien kan förvisso ge det intrycket, men jag undrar om Jesus hade skrivit under på det.”

Så resonerar en modern dansk poet som vägrar inlemma sin diktning i någon högre statlig eller religiös institutions tjänst. Och det är denne poet som också utgivit diktsamlingen Guds hus:

Som ett moget granatäpple

för den törstande

var vår kärlek i Guds hus:

ett hårt, blankt skal.

Fyllt av söt, röd saft

omöjlig att dricka

utan att man råkade krossa

dess bittra kärnor.

(översättning av Per Svensson)

Lyssnar man på tonfallet förstår man att det inte är en hatisk man som talar. I dansk press har jag sett insändare som betecknat Henrik Nordbrandt som hatisk, för att han i essäer, artiklar och intervjuer förklarat varför han tycker så illa om religioner och de politiska rörelser som föds ur dem. Man ska inte läsa honom så. Man ska läsa honom som den upplysningsman han är.

Henrik Nordbrandt är i den meningen en nordisk mystiker, full av respekt för livets alla outgrundligheter. Men han är samtidigt en mycket rationell människa. Om det vatten som sipprar ur berget kan han i Guds hus uttrycka en nästan religiös tanke:

Jag som ingenting tror

vet, att detta vatten är heligt.

Den som dricker det

ser sig själv från bergen

det har döpt.

Kanske kan Nordbrandt nu citera sig själv: “Efter åren i solen går jag omkring i skuggan” (ur 84 dikter, översättning av Anna Svensson)

Översättningarna av prosacitaten är gjorda av TN

0 0 votes
Article Rating


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

Subscribe
Notify of
guest

12 Comments
Most Voted
Newest Oldest
Inline Feedbacks
View all comments
Ole Burde
Ole Burde
11 years ago

Steen Vores “moderne” europæiske medie-billede af krig , er overvejende bygget af udsagn fra dem som ikke rigtig kunne holde til det . Den anden side , dem som gik gennem krig uden at det på nogen måde svækkede dem mentalt eller fysisk , bliver aldrig hørt . Set fra den politiske korektheds side er dette mentalt defekte personlighder … Sygdom er sundhed ! Iløbet af selv en kortvarig krig , vil der lynhurtigt ske en meget effektiv udvælgelsesprocess , hvor dem som kan holde til det , finder ud af at identificere hinaden , og finder ud af at… Read more »

Marie
Marie
11 years ago

IKKE UDEN ALBUER OG DRÆBERINSTINKT Anonym Ja, man ser det for sig, feterede pal-arabere med flag, understøttet af regeringen Stoltenberg, der som det eneste vestlige land har anerkendt Hamas’ styre i Gaza. Stoltenberg kan ikke være uvidende om, at Hamas er den pal-arabiske afdeling af Det Muslimske Broderskab, og at det står i Hamas’ manifest, at man har som mål at jage jøderne i havet. Israel skal udslettes, hvis det står til Hamas. Jeg ved ikke, om de norske medier var opmærksomme på det, men Stoltenberg har faktisk taget til sig, at Norge har et problem med voldtægter og har… Read more »

Marie
Marie
11 years ago
Reply to  Marie
Marie
Marie
11 years ago
Reply to  Marie

“Stoltenberg – folkehelt og statsmand ” nærmer sig spekulation, skriver Politiken.

“Der er en betænkelig dunst af spekulation i luften, når den norske biografi ’Jens Stoltenberg – mannen og makten’ nu udkommer på dansk under ovenstående svulstige titel…”

http://politiken.dk/kultur/boger/faglitteratur_boger/ECE1456247/stoltenberg-biografi-naermer-sig-spekulation/

anonym
anonym
11 years ago

Marie Indoktrinering er når (socialdemokratiske) unge og teenagere render rundt med Hamasflag, som AUF gjorde på Utøya. Men ifølge dem, der som minimum, har en 100-fold større viden derom, end jeg selv har, så er Norge også et hardcore antisemitisk, måske endda ligefrem antijødisk land. Så de vil nok også gladeligt bidrage til at løse jødespørgsmålet, så de kan være mere inkluderende over for de ædle kultur- og ikke mindst gruppeberigere (1.027 anmeldte voldtægter i Norge i 2011). For så får de jo noget mere Lebensraum, og mere, og mere, og mere, og …. ( “First we rape Oslo. Then… Read more »

Neuhammer
Neuhammer
11 years ago

War is hell, slavery is worse. Winston Churchill.
Vores ynkelige dhimmi-journalister burde kende mere til historien, i stedet for at farve den blodrød.

Mht. vores “helt”, skokasteren i Oslo, blev han efterfølgende grædende ført til en ambulance og kom under psykiatrisk behandlig.
Det ender såmænd nok med han af humanitære årsager bliver tilkendt livslangt ophold med fuld trygde i det norske. Men hva’ faen, -honning krukken flyder jo også lystigt over med olie!

Ole Burde
Ole Burde
11 years ago

” War is Hell ” … Sådan var det overhovedet ikke i min oplevelse af den , langt fra . Nogen af de bedste og mest intensive oplevelser i mit liv har haft med krig at gøre . Jeg kan forestille mig at krig kan være et helvede hvis man bliver tvunget ud i en krig mod sin vilje , men for de fleste soldater jeg har kendt er situationen en helt anden . Krig er et spørgsmål om tilid til hinanden ,mest internt i den operatve enhed , somregel 50-100 soldater , men også til ledelsen oppe i de… Read more »

Paul
Paul
11 years ago

Tänkte informera er om en ny Mohammedkarikatyr… http://allahuasghar.wordpress.com/
Av bloggaren Hadi.

Marie
Marie
11 years ago

Værdigheden genoprettes efter skokastningen ”Det er ikke raseriet som har preget reaksjonene i norsk offentlighet etter 22. juli. Det er samhold, kjærlighet og gode ord. Det er bra. Men det dekker ikke alt. Spørsmålet er om noen har følt at alt det gode har stått i veien for raseriet. Om noen av de som er sinte, har opplevd at det ikke har vært rom for mørke følelser som sinne og hat. Skokasteren ga i dag det fortvilte raseriet et ansikt. Og han fikk støtte av andre i salen, fra pårørende som også hadde mistet noen. Applausen da han ble ført… Read more »

Marie
Marie
11 years ago
Reply to  Marie

Rettelse af sidste linjer i andet afsnit.

For mig sitrer derimod et ubesvaret spørgsmål som en alle steds værende ond ånd, og som Breivik selv har været inde på ? Er det virkelig en god ting at sende børn og unge på lejre, hvor voksne og erfarne politikere kan indoktrinerer dem, håndplukke dem og forføre dem med stjernestøvet fra egne vinger?

Nils
Nils
11 years ago
Reply to  Marie

Ja, uanset hvad herr massemorderen måtte mene om det, så er det en god ting at en politisk organisation arrangerer ungdomslejre, hvor der bliver sagt en masse sludder og nogle gamle selvglade koryfæhoveder holder lidt for lange taler.

Hvis Fremskrittspartiet havde været bedre til det sociale, så havde vi måske ikke siddet i suppedasen.

12
0
Would love your thoughts, please comment.x
()
x