2
jun
Seneste opdatering: 4/6-12 kl. 0539
5 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Af Hans Rustad

Forsvarer Geir Lippestads håndtering av vitnene er en skandale. For å få klienten kjent tilregnelig ville Lippestad demonstrere at han hadde mange meningsfeller, at de sogar kan være moralsk medskyldige. Akkurat dette medskyldaspektet er blitt svakere etter hvert som rettssaken har gått sin gang og Breiviks morbide person har ruvet mer og mer.

Men spørsmålet om meningsfeller ble ikke frafalt. Det gjenspeilte seg i vitnelisten som grovt sett besto av mer eller mindre politiserende fagfolk og representanter for en politisk opposisjon som spenner over et bredt spekter. Det var med stor ulyst man leste sitt navn på denne listen, sammen med folk som Arne Tumyr og Vidar Kleppe.

Man risikerte å komme mellom barken og veden: mellom Lars Gule, Mattias Gardell, Øyvind Strømmen og Terje Emberland på den ene siden og Tumyr, Kleppe og Ronny Alte på den andre. Det blir som om man skulle gjort en SF’er ansvarlig hvis en RAF-terrorist hadde begått en handling i Norge. Delte de ikke de samme tankene?

Når heller ikke mediene gjør noe forsøk på distinksjoner, blir ubehaget og risikoen enda større. Man skulle altså gå i retten for å inkriminere seg selv.

Ikke plikt

Stor var derfor overraskelsen da tingrettsdommer Ina Strømstad kunne fortelle at privat innkalte sakkyndige ikke hadde vitneplikt. Bruce Bawer og Ole Jørgen Anfindsen hadde derfor ingen plikt til å vitne. Men det som så skjedde, gjorde skandalen komplett.

I de første vitnelistene som Oslo tingrett sendte ut var alle vitnene til forsvaret oppført som sakkyndige. Så sent som i går, på rettsdag 29, sendte forsvarerne ut en ny liste hvor tidligere oppførte sakkyndige vitner nå står som ordinære vitner.

Lippestad endrer altså vitnestatus for å presse folk til å vitne. Det er uhørt og, kan man si, uetisk. Spesielt etter å ha hørt Lars Gule i retten fredag. Gule kom som bestilt for å gjøre en jobb, å kompromittere den moderate høyresiden, en jobb han skred til med åpenbar glede. Hvis Lippestad tror at noen vil gå i vitneboksen for ham etter denne forestillingen, som eksempel på “meningsfeller”, må han befinne seg hinsides.

Men det er grunn til å tro at flere gjør det. Medienes ensidighet, bakvaskelse og utelatelse av informasjon danner en bakevje, eller et ekkokammer for å benytte den nye terminologien. Således omtaler også retten vitnene som “det høyreekstreme miljøet”. Tankene går i ring og blir selvrefererende. Det er alvorlig i en sak som dreier seg om terror og massedrap. Totalt vitnekaos i retten

Vidneflugt og vrede blandt Breiviks vidner

Torsdag og fredag forrige uke ble det klart at både mulla Krekar, den høyreradikale bloggeren Peder Nøstvold Jensen, kjent som Fjordman, den islamske aktivisten Mohyeldeen Mohammad og den islamkritiske forfatteren Bruce Bawer hadde klart å overtale forsvarerne til å la dem slippe å vitne.

Anfindsen kaller dommernes avgjørelse for uklok.- Jussen er formodentlig uangripelig, men det er grunn til å spørre om retten har lagt tilstrekkelig stor vekt på hvor politisert denne saken faktisk er. Det paradoksale og triste er at dommerne med dette gir næring til konspiratoriske oppfatninger om at enkelte grupper og meninger blir systematisk sensurert.

Jeg kan ikke akseptere at jeg skal fortelle retten om sensur samtidig som retten sensurerer meg, skriver Jensen. Vidneflugt og vrede blandt Breiviks vidner. (Se også Radio Free Norway)

What Britons want ?

The over-60s feel far more strongly than the under-40s that to fulfil the “British dream” we need fewer immigrants and departure from the European Union. The over-60s—that is, those people who have lived throughout the Queen’s reign, tend to say that Britain has changed for the worse since she came to the throne…..If there is a British dream, it is less about marching confidently towards Churchill’s sunlit uplands than clambering out of the hole we fear we are in. No wonder politicians fill the bottom three of the list of living Britons we most admire: Tony Blair, David Cameron and Tony Benn. Only Margaret Thatcher avoids the relegation zone, coming eighth out of 15. Prospect: A green and pleasant land, with fewer immigrants (Klik grafik for helskærm.)

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • nobody

    Detta är vad vi borde säga – “Metallica – The Unforgiven”: http://www.youtube.com/watch?v=Xgrl9S6HtK8

  • Britta Due Andersen

    Kommer til at tænke på, da jeg første gang kom til London, som helt ung (ca. 21 i 1971). Hold da op, hvor er der mange mørke mennesker, tænkte jeg som noget af det første. Og det var absolut ikke positivt!
    Mange år efter fik jeg i en kort periode en amerikansk hispanic svigersøn. Han havde tænkt (skuffet), da han kom til Amsterdam banegård i slut 90érne, hvor er alle hollænderne?!
    Hans forælder, altså begge førstegenerations indvandre til USA, forstod glimrende, at jeg var imod indvandringen, fordi som moderen udbrød, (da jeg bare havde mumlet lidt stilfærdigt om min modstand), at Danmark var jo et gammet kulturland, så det forstod hun så godt.

  • Frank P

    Fin kommentar jeg fandt på MUJ-blogs kommentarspor:

    “Bosiddende i Australien ser jeg her et samfund, hvor det multi kulturelle fungerer næsten perfekt. Asiater, Grækere, Italienere fungere godt sammen og alle har glæde ae andres kultur – hvilket i realiteten kan defineres som de forskellige fabelagtige køkkener. De foskellige folkefærd/kulturer bor tæt ved hindanden. Det er der skam ingen, der kalder for gettodannelse. Alle er jo glade, så hvad er problemet?

    For at komme ind i Australien skal man enten bevise, at man kan forsørge sig selv og sin udvidede famillie, eller man skal have evner eller uddannelse, som der er mangel på hernede. Sygeplejersker eller doktorer har for eksempel let ved at komme ind.

    Her kan Danmark virkeligt lære, hvordan det skal gøres.

    Der kommer vel næppe som nogen overraskelse, at den eneste befolkningsgruppe der ikke kan integrere er den muslimske. Her i Sydney har man ordnet dette åbenlyse, og af alle i hele verden kendte problem, ved at begrænse muslimsk indvandring, således at der kun er 2% muslimer i Sydney.

    Det er slet ikke så svært lille Danmark.”

  • Hr. Snusk

    Kære Steen, kunne vi ikke blive (næsten) fri for at høre om Breivik-sagen? Måske et sammendrag af de mest absurde situationer og groveste politiseringer hver 2.-3. uge, men ellers tavshed … De kræfter der bruges på denne stærkt atypiske sag, kunne bruges bedre på mere vedkommende og, i det langsigtede perspektiv, relevante emner.

    • Ikke helt, hr Snusk, men næsten og kun disse få historier, jeg har bragt, der er vigtige for en del mennesker, jeg kender. Og de er ikke bare vigtige af den grund, men fordi de viser, at sagen fra starten blev politiseret af Breiviks advokat. Den var selvfølgelig politik længe inden, men det kunne og burde være stoppet ved domstolen. Det gjorde det så ikke. Det synes jeg er vigtigt også for andre end dem jeg kender, der har været trukket ind i den historie.

      Du skulle bare vide, hvor meget jeg har skånet dig for gennem 10 måneder.