26
jun
Seneste opdatering: 27/6-12 kl. 0814
3 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Den tradisjonelle historien om Muhammed og hans liv har mange hull og selvmotsigelser.

Av: Peder Jensen/Fjordman

Den amerikanske forfatteren Robert Spencer har nylig publisert en bok med den provoserende tittelen “Did Muhammad Exist?” Har Muhammed, islams grunnlegger, overhodet eksistert? Dette tilsynelatende tåpelige spørsmålet blir nå faktisk stilt av et økende antall seriøse forskere, noe som er både viktig og riktig.

Personlig tviler jeg på om islam kan reformeres, men i den grad dette skal være teoretisk mulig, må islams tekster bli gjenstand for den samme historisk-kritiske forskningen som Bibelen og kristendommen er blitt. Spencer siterer store forskere som Ignaz Goldziher, Theodor Nöldeke, Joseph Schacht, Yehuda Nevo, Michael Cook, Ibn Warraq, Judith Koren, Ibn Rawandi, Günter Luling og John Wansbrough.

Det er åpent for debatt om Muhammed har eksistert. Personlig tror jeg at han kan ha gjort det.

Hans Jansen, en nederlandsk arabist og professor i moderne islamsk tenkning, påpeker at de sparsomme opplysningene og fysiske bevisene vi har ofte ikke stemmer overens med de vanlige, islamske beretningene om hva som skal ha hendt i det sjette og syvende århundre.

Behov for arkeologiske utgravinger

Arkeologiske funn motsier det tradisjonelle bildet på en rekke punkter. Bare ytterligere arkeologiske arbeid i Den arabiske halvøya, pluss Jordan og Syria, kan kaste mer lys over disse spørsmålene. I Saudi-Arabia er slike undersøkelser dessverre forbudt, og historiske områder blir til dels aktivt ødelagt. De religiøse myndighetene er heller ikke spesielt interessert i å frembringe funn som kan undergrave Saudi-Arabias sentrale status i islam.

For eksempel er det mulig at jomfruene som muslimske, jihadistiske krigere skal nyte i Paradis, ikke er jomfruer i det hele tatt, men snarere hvite rosiner eller druer.

Moderne forskere som Patricia Crone, har stilt spørsmål ved om Mekka virkelig eksisterte som en viktig handelsby og senter for pilegrimsreiser omkring år 600, slik islamske kilder hevder. Mekkas beliggenhet gir ingen mening hvis den skulle være plassert på handelsrutene mellom Indiahavet og Middelhavets Europa. Ingen ikke-muslimske historikere nevner byen i noen beretninger om handel fra denne tiden. Gitt den sentrale posisjonen Mekka har i islam, stiller dette store spørsmål ved den tradisjonelle historien om islams opprinnelse.

Usikkert materiale

Halvor Tjønns norske Muhammed-biografi gir et realistisk, og ikke alltid sympatisk, bilde av mannen slik han fremstår, dersom man baserer seg på de tradisjonelle, islamske kildene, men kanskje burde man ikke gjøre det. Som Hans Jansen påpeker, skrev Ibn Ishaq (død etter 760) en tekst som utgjør mye av grunnlaget for alle biografier om Muhammed. Når tekstkritiske analyser av Ibn Ishaq fastslår at han stort sett er ubrukelig som pålitelig historisk kilde, må vi akseptere at vi kanskje aldri vil finne sannheten om islams grunnlegger.

Hadith-samlingene som utdyper Muhammeds personlige eksempel, eller sunna (“etablert skikk, sedvane, tradisjon”, Store Norske Leksikon; red. tilf.), ble til generasjoner etter de påståtte hendelsene og regnes som delvis upålitelige, selv av muslimer. Det er sannsynlig at mye av dette materialet ble regelrett diktet opp i en periode med politisk og kulturell kamp lenge etter de store erobringene.

Lå Koranen bak erobringene?

Historiker Emmet Scott påviser i sin bok “Mohammed and Charlemagne Revisited” hvordan arkeologiske beviser sterkt antyder at de arabiske erobringene forårsaket store ødeleggelser i hele Middelhavsregionen, fra Spania til Syria og Egypt. Ole Jørgen Benedictow, professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Oslo, beskriver hvordan araberne i stor grad ødela den gresk-romerske kulturarven, stikk i strid med hva som nå ofte hevdes.

Vi vet med sikkerhet at store arabiske erobringer ble gjort på 600-tallet, men vi er mindre sikre på hva som utløste disse. Ikke-muslimske kronikører under de tidlige, arabiske erobringene omtalte overhodet ikke Koranen, islam eller muslimer, og knapt nok Muhammed. De arabiske erobrerne selv refererte ikke til Koranen i de første tiårene, muligens fordi denne boken da ennå ikke eksisterte i en gjenkjennelig form.

Få referanser til Muhammed

En fullt utviklet arabisk skrift fantes heller ikke på denne tiden, noe som introduserer betydelige feilkilder for bokens videre utvikling. Koranen som tekst har vært vesentlig mindre stabil og ble samlet seinere enn muslimer liker å hevde. Den inneholder også bemerkelsesverdig få referanser til Muhammed. De meget få som finnes, kan til dels tolkes som en tittel i stedet for referanser til personen vi nå forestiller oss som islams grunnlegger.

Delvis skrevet på arameisk?

Koranen hevder å være skrevet på tydelig arabisk, men selv utdannede arabere finner deler av den vanskelig å forstå. Den banebrytende, tyske filologen Gerd R. Puin hevder at kanskje 20 prosent av den kort og godt er uforståelig. Det er tenkelig at deler av Koranen ikke opprinnelig var skrevet på arabisk, men på beslektede semittiske språk.

Flere moderne kritiske lærde, blant annet Christoph Luxenberg, er blitt tvunget til å skrive om disse temaene under falskt navn på grunn av vedvarende trusler mot deres liv fra islamske grupper. Tilsvarende skjedde nesten aldri med personer i det kristne Europa som kritisk undersøkte Bibelen eller den historiske Jesus på 1800-tallet.

Luxenberg antyder at visse underlige vers i Koranen egentlig var skrevet på gammelsyrisk, en dialekt av arameisk som i århundrer var brukt som litterært språk i store deler av Midtøsten. For eksempel er det mulig at jomfruene som muslimske, jihadistiske krigere skal nyte i Paradis, ikke er jomfruer i det hele tatt, men snarere hvite rosiner eller druer. Misforståelsen skyldes en feilaktig oversettelse av eldre tekster til arabisk.

Islam formet av erobringene?

De tidlige, arabiske erobrerne kan ha hatt en vag monoteisme delvis inspirert av kristne og jøder, men i tiden etterpå forlot de denne og utviklet en mer militant trosbekjennelse som kom til å fungere som et redskap for arabisk nasjonalisme og imperialisme. Kanskje erobringene formet islam mer enn islam formet erobringene.

Hull og motsigelser

Det er åpent for debatt om Muhammed har eksistert. Personlig tror jeg at han kan ha gjort det, i alle fall som en militant leder som forente ulike arabiske stammer og omdirigerte deres energi utover mot erobringer, ikke ulikt hva Djengis Khan gjorde hos mongolene. Det vi kan konstatere er at den tradisjonelle, islamske historien om Muhammed og hans liv inneholder mange hull og selvmotsigelser. Bare videre forskning kan fortelle oss mer.

Gengivet fra Aftenbladet.no med forfatterens tilladelse.

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • Erling

    For eksempel er det mulig at jomfruene som muslimske, jihadistiske krigere skal nyte i Paradis, ikke er jomfruer i det hele tatt, men snarere hvite rosiner eller druer.

    Næppe. Jeg tvivler på at forfatterne havde forestillet sig at 72 rosiner ville være nogen voldsom fristelse for selv den mest sultne rettro.

  • Erling

    I øvrigt tillykke med at du har fået artiklen i Aftonbladet.

  • William Kilpatrick har skrevet en fremragende artikel med nogenlunde samme tema ‘En opdigtet historie -Koranen’

    http://synopsis-olsen.blogspot.dk/2011/03/en-opdigtet-historie-koranen .html

    Blandt andet det at Koranen hele tiden, ja nærmest indleder med “Denne bog kan ikke betvivles.” Slå blot op på hvilken som helst side i den og chancen for at du vil finde en bekræftelse på sandheden af “Vore Åbenbaringer” og om skæbnen hos de som ikke tror på dem vil du også finde. Hvis du har en Koranen hos dig, så kan du selv se efter.
    Konstant at gøre opmærksom på ‘ægtheden’ i nogle skrifter er ligeså tyndt, som de der siger, “Helt ærligt” i hver anden sætning!. Troværdighed er noget der bevises gennem tilskyndelser til gerninger der gavner de troende, og ikke kun gennem tomme ord. Efter den målestok falder Koranen helt sammen.