The Oslo court has declared that Anders Behring Breivik is sane and inspired by an evil, right-wing extremist Islamophobic ideology, which also happens to be exactly what the entire political establishment from the state broadcaster NRK and national newspaper VG to Prime Minister Jens Stoltenberg wanted the judges to say. So far, none of the involved parties have indicated that they will appeal this decision to a higher court.

In the end, Breivik received three months in jail for each of the human beings he killed in cold blood, which believe it or not is the maximum punishment possible in Norway. This is being hailed as a great victory for Norway’s glorious and humane justice system.

I admit that I have mixed feelings about this sentence. First of all, if Breivik actually is sane enough to be held accountable for his actions, sentencing him to a mere three months in jail for each of his murder victims is a sick joke that makes a mockery of the entire Norwegian justice system. It’s the symptom of a society that values the right of brutal criminals over the rights and well-being of their victims.

I have never met Breivik, but to the best of my abilities I would say that he represents a difficult case somewhere between insanity — as his very twisted worldview sometimes indicates — and the calculated cynicism he displayed during his terror attacks. He might have been declared sane in the USA, for instance.

However, it is not and should not be up to random journalists to decide this legal matter, which it sadly looks like it partially was in the Breivik case. We have to question whether we live in a democracy, a society ruled by the people, or a pressocracy, a society ruled by the press and those who control it.

The simple truth is that the outcome of this trial has been largely dictated by the mass media, who conducted an extremely aggressive campaign to overturn the first report of the court-appointed psychiatrists stating that Breivik is criminally insane. We were eventually presented two different reports with diametrically opposite conclusions, and the judges chose to simply overlook the first one of these entirely.

The official statements of the female head judge Wenche Elizabeth Arntzen and her co-judges closely mirrored what many pro-Multicultural newspaper columnists have written over the past year, parroting the line that Breivik was part of a dangerous and delusional Internet-based “right-wing extremist” subgroup and that his massacre on July 22, 2011 was basically the logical conclusion of reading Islamophobic blogs.

Today, I published at Frontpage Magazine an essay about increased surveillance of Islam-critics in Norway, which is now also seen in several other Western countries. Unfortunately, it is likely that this trend will get worse after the latest court ruling in Oslo. Siv Alsén, a senior advisor in the Norwegian Police Security Service (PST), openly admits that the security services are now closely monitoring anti-Islamic websites and groups, since they are seen as a security threat.

Til norsk presse:

Jeg gav følgende kommentar per epost til Aftenposten, men de publiserte ikke alt:

Jeg kan ikke si med sikkerhet om Breivik er utilregnelig da jeg aldri har møtt ham. Det virker sannsynlig at han utgjør et komplisert grensetilfelle. Derimot er det helt tydelig at denne konklusjonen er fremtvunget av mediepress som dommerne ikke har klart å motstå, slik advokat Morten Furuholmen korrekt har påpekt. Dette er pressens dom som de har påtvunget oss, ikke rettens dom. Etter denne dommen må vi spørre oss om vi bor i et demokrati der folket styrer eller et pressokrati, der pressen hersker og synes at den bør det.

Denne saken har rettet et kritisk søkelys mot rettspsykiatere, bloggere, politi, politikere og andre. Det er greit, men kanskje er det på tide også å rette søkelyset mot massemediene selv. Vi trenger en strukturell opprydning i pressen like mye som vi gjør det i politiet.

Hva enkeltpersoner som ikke har undersøkt Breivik måtte mene om tilregnelighet er uinteressant, poenget er som advokat Morten Furuholmen påpeker at det foreligger tvil, og da tilsier etablert rettspraksis at man skal ansees som utilregnelig. Dommerne har i dette tilfellet satt til side all vanlig rettspraksis i kjølvannet av massivt mediepress og har i stedet fulgt rådet til tungt politiserte vitner som Øyvind Strømmen, Lars Gule og Mattias Gardell. Dette svekker tilliten til rettens konklusjoner ganske kraftig.

Til Ole Asbjørn Ness fra Finansavisen har jeg skrevet følgende:

Det er godt kjent at massemediene omtaler seg selv som “den fjerde statsmakt” og ikke rent sjelden oppfører seg som om de er eller burde være den første, som dirigerer ikke bare regjeringen og Stortinget men i dette tilfellet også domstolene. Det er udiskutabelt at voldsomt mediepress etter den første rettspsykiatriske erklæringen delvis medførte at Breivik til slutt ble erklært tilregnelig, som var det resultatet pressen ønsket. Hva som er korrekt er ett spørsmål her, men et annet er om dette er noe journalister skal bestemme.

Rett før denne dommen gikk dusinvis av muslimske innvandrere fra bydelen Vollsmose i Odense, Danmark, til regelrett angrep på den lokale legevakten. I Malmø i Sverige, som snart vil bli Nordens første by med muslimsk flertall, er det jevnlig bomber. Dette skjer rett ved vår dørstokk, i tillegg til alle problemene Norge selv har på grunn av innvandring. Det er ikke “dystopisk” å si sannheten.

Det jeg har skrevet om islam, masseinnvandring og EU er korrekt, så jeg ser ingen grunn til å slutte med å si sannheten. Mange av dem som støtter dagens feilslåtte politikk er kanskje naive mer enn noe annet og skal ikke ensidig demoniseres, men det hadde vært veldig hyggelig om de samme gruppene til gjengjeld kunne la være med å demonisere kritikerne av det multikulturelle eksperimentet.

Previous posts about the trial of Anders Behring Breivik:

Norsk advokat ønsker debat om dødsstraf

Jeg skrev for et år siden, at debatten måtte komme. Den er kommet. Vi lever i en tid med wannabe massemordere og når vi har set nok af dem, vil de aktualisere dødstraffen på vore breddegrader. Ikke politikerne, naturligvis, de tilrettelægger bare betingelserne. Humanistisk politik går ud på at tilvejebringe alt det, de humanisterne ønsker mindst: Dødsstraf, overvågning, politistat, antisemitisme, totalitær religiøsitet, mafia, forfølgelse af homoseksuelle og tyranni af kvinder. Den multikulturelle, klasseløse velfærdsstat vil fremkalde sin egen antitese, og erkendelsen af det er kun ved at begynde at dæmre. Når det er en realitet, fejer det os allesammen til side, ‘de gode’ som ‘de onde’.

Bistandsadvokat Carl Bore vil efter fredagens dom i Breivik-sagen have en debat om muligheden for at indføre dødsstraf og livstidsdom i Norge. Han mener, at en sådan ordning skulle gælde i tilfælde af massakrer eller massedrab i fremtiden. – Handlingerne her er så grusomme, at jeg mener, at vi bør have en debat og livstids- og dødsstraf. Jeg har ikke selv taget noget standpunkt i spørgsmålet om dødsstraf i Norge, siger Bore.Bistandsadvokaten trækker paralleller til den norske nazist og landsforræder Vidkun Quisling og måden, han blev dømt til døden og henrettet på efter Anden Verdenskrig.Quisling fik dødsstraf, uden at dette mig bekendt har været særligt omdiskuteret i Norge. Når der er ligheder mellem disse handlinger, så kan det være grundlag for en debat om dødsstraf i helt specielle sager. Debatten skal gælde fremtidige massakrer og massedrab. JP.DK.