The English Defence League (EDL) had intended to peacefully protest by holding a march in Walthamstow, Waltham Forest, but their route was blocked and they were attacked.As reported yesterday by Digital Journal the EDL had come to Walthamstow, East London to protest about problems with Muslim extremists in the area.Peaceful EDL Walthamstow demo attacked by far-left extremists

The situation in Walthamstow was an absolute disgrace. There was a huge amount of violence, but only from the Left and Islam.We were at the meeting point, and there were some 500 Islam/lefties just 15 feet from us. Bricks, bottles etc were thrown, and one line of police which gave way at some points. All violence came from the UAF and the Muslims, and the police arrested no one.They kettled the main EDL group away from the leaders. We were outnumbered, the main EDL march told to go home and we did. But it took half the night, and we were detained and searched and warned. The Failure of the Metropolitan Police in Walthamstow – Paul Weston: England’s New Totalitarian Police Force. EDL demo canceled after police fail to control violent Islamic supremacist and Leftist mob

Massemedienes dom?

Denne kronikken er blitt sendt til de norske avisene Aftenposten, Dagbladet og Adresseavisen, som alle avviste den. Adresseavisen mente at det nå var for sent å publisere teksten. Den publiseres derfor på internett her.

Av Peder Jensen alias Fjordman

Jeg har unnlatt å komme med bastante konklusjoner om Breiviks tilregnelighet, både fordi jeg aldri har møtt ham og fordi han genuint fremstår som et komplisert og svært spesielt tilfelle. Han er åpenbart forskrudd, men dette medfører ikke automatisk at man ikke kan forstå konsekvensene av sine handlinger. Uansett hva slags merkelapp man setter på ham er han uvanlig. Breivik er abnormal selv blant de abnormale.

Den kalkulerte og kyniske måten han planla og utførte sine angrep på taler klart til fordel for tilregnelighet, men saken er ikke helt uproblematisk. Det finnes de som mener at Breivik skal dømmes for sine grusomme forbrytelser på vanlig måte, men som likevel har en litt flau smak i munnen over måten dommen er blitt til på.

Det er vanskelig å fri seg fra følelsen av at dommen ble formulert under et eksepsjonelt sterkt og aggressivt press fra massemediene på alle rettens parter som har hatt en betydelig og kanskje avgjørende effekt på utfallet.

Oslo tingrett brukte flere måneder på en rettssak der gjerningsmannen allerede hadde tilstått og det var 100% sikkert at han hadde begått forbrytelsene han var tiltalt for, pluss ytterligere to måneder på å komme frem til en dom.

Likevel har retten i løpet av alle disse månedene brukt relativt liten tid på å analysere Breiviks såkalte manifest. bDe første delene av det, som har en absurd lengde og er elendig redigert, inneholder hundrevis av sider med sitater fra Wikipedia samt en rekke ulike skribenter som Robert Spencer, Bat Ye’or, Daniel Pipes og meg. Mange av tekstene er isolert sett logisk sammenhengende, men det er kun fordi Breivik ikke har skrevet dem.

Del nummer 3 er derimot dramatisk annerledes og samtidig den som uten tvil er mest direkte formet av Breiviks eget forvirrede sinn. Den reflekterer blant annet hans uvanlig sterke voldsfascinasjon og kan derfor gi oss et viktig innblikk i hans psyke før angrepene.

Han fremstiller seg der som “judge, jury and executioner”, dommer, jury og bøddel. Det finnes flere mulige kilder til dette uttrykket, men en av de mest sannsynlige er tegneseriefiguren Judge Dredd. Dersom dette er riktig betyr det at Breivik identifiserte seg med en figur like oppdiktet som Mikke Mus og Donald Duck.

Enkelte av ritualene han beskriver for det påståtte terrornettverket Knights Templar minner påfallende mye om et halvdårlig dataspill eller en tegneserie av typen Conan barbaren. Kombinert med hans egenkomponerte uniform med bisarre, oppdiktede medaljer fremstår Breivik som nokså komisk. I neste sekund beskriver han derimot uhyrlige voldsfantasier og planer om hvordan KT skal detonere elektromagnetiske pulsvåpen over europeiske byer og sprenge atomreaktorer i luften i år 2025.

Dommerne skriver at de ikke tror Knights Templar eksisterer men at Breivik kan ha fastholdt nettverkets eksistens for å skape frykt. Dette er tenkelig. Problemet med denne hypotesen er at hvis man leser del 3 av manifestet er det klart at han virkelig har levd seg inn i dette. Det er mindre pasjon å spore når han snakker om ulike ideologier enn når han snakker om dreping, slik psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim har påpekt.

Det står ting i del 3 som er mer eller mindre ukjent til og med på internetts sinteste og mest obskure nettsider, inkludert beskrivelser av tanker som er så vanvittige at ikke en gang de fleste reelle nynazister presterer noe tilsvarende. Breivik sammenligner seg selv med Sankt Georg, skytshelgenen for blant annet England, og antyder på ramme alvor at han kan bli kåret til helgen av den romersk-katolske kirken på grunn av sin massakre.

Fagdommerne Wenche Elizabeth Arntzen og Arne Lyng pluss meddommerne Ernst Henning Eielsen, Diana Patricia Fynbo og Anne Elisabeth Wisløff hevder enstemmig i dommen at Breivik kan identifiseres med en subkultur som er “islamfiendtlig og høyreekstremistisk”, noe de flere ganger omtaler som nesten samme sak, selv om de presiserer at andre ikke støtter hans massakre.

Dette omfatter indirekte mange av dem som ble sitert tidlig i manifest, for eksempel forfatteren Robert Spencer, som har grunnlagt nettsiden Jihad Watch og skrevet flere bestselgende bøker, historikeren Daniel Pipes som har en doktorgrad fra Harvard University samt legen og historikeren Andrew G. Bostom.

Breivik sammenligner seg med tegneseriefigurer, tror at han vil bli erklært helgen for å skyte femten år gamle jenter i hodet og fantaserer om å bli konge samtidig som hans imaginære venner sprenger dusinvis av atomreaktorer i luften. Dette kunne muligens kalles for bisarre vrangforestillinger, men dommerne antyder at slike tanker ikke er uvanlige blant islamkritikere på den politiske høyresiden.

Dommen refererer ukritisk til såkalte ekspertvitner som Lars Gule og Øyvind Strømmen, som har bygget hele sin karriere på å lete etter skumle antiislamister under enhver seng. Breivik sier at han ville kopiere islamske jihadistiske terrorister. Det venstreradikale vitnet Mattias Gardell har samarbeidet åpent med representanter for Hamas, en islamsk terrororganisasjon av nettopp den typen Breivik beundrer. Likevel mottok ikke Gardell ett eneste kritisk spørsmål om dette fra retten. Han fremstilles av domstolen kun som en nøytral akademisk ekspert.

I kontrast til dette ble personer som den innvandringskritiske akademikeren Ole Jørgen Anfindsen av dommerne under rettssaken offentlig antydet å tilhøre det samme “høyreekstremistiske miljøet” som massemorderen. Den politiske slagsiden var pinlig tydelig i dette tilfellet.

Norsk presse er samstemte om at dommen i Breiviksaken var “modig”. Dommerne har gitt etter for presset fra en av de største mobbekampanjene i landets historie, der mobben ble ledet av redaksjonene i NRK, VG og Dagbladet. De har ignorert etablert rettspraksis omkring tvil, gitt det politiske establishment og massemediene akkurat den dommen de hadde bestilt på forhånd og dessuten pekt på de foretrukne syndebukkene. Man kan gjerne hevde at å følge minste motstands vei er modig, men det blir ikke nødvendigvis sant av den grunn.