Jeg sad i venners lag forleden efter hĂžjtideligheden i Mindelunden 4 maj, og talten faldt pĂ„ George Orwell. Efter at vi havde vendt han liv, hans ungdom, skolegang og forfatterskab, kom vi til det uundgĂ„elige spĂžrgsmĂ„l: Hvad ville Orwell have sagt til….i dag, og hvem har skrevet allegorien om en muslimsk fremtid, som Orwell skrev bogen om den kommunistiske?
En af de to forfattere til stede, mente at Jean Raspail: “Le Camp des Saints” er det hidtil bedste bud pĂ„ en sĂ„dan bog. Den er pĂ„ godt 100 sider som Animal Farm, og den kan lĂŠses pĂ„ nettet pĂ„ engelsk: THE CAMP OF THE SAINTS By Jean Raspail, 102 sider pdf. GĂ„ ikke glip af videointerviewet med Raspail fra 2011.
Jeg besluttede mig derfor at genpostere denne, som jeg lavde en vidunderlig augustaften i SmÄlands natur for to Är siden. Jeg kan ikke lide at gentage mig selv, men mine venner i undervisningsbranchen har overbevist mig om, at det ikke bÞr undgÄs for enhver pris..
*************************
17 august 2011: Mange har sikkert bemĂŠrket, at Gates of Viennas lĂžbende reportage om landingerne pĂ„ Lampedusa, Malta og i Syditalien i Ă„r, alene i Ă„r 48.000, hedder “Camp of Saints”. Jeg har haft travlt med andet, sĂ„ det tog mig seks mĂ„neder at stille spĂžrgsmĂ„let “hvorfor,” et spĂžrgsmĂ„l der krĂŠver et minimum af tid og overskud.
Det er titlen pĂ„ Jean Raspails (f.1925) Ăžjensynligt profetiske bog om en fremtidig, ĂždelĂŠggende masseinvandring til Europa fra den tredje verden, der udkom et par Ă„r efter at jeg blev student, og havde mange andre ting i hovedet. Blandt andet at se sĂ„ meget af verdenen som overhovedet muligt foruden Europa og USA, som jeg allerede kendte godt, ligesom Raspail selv gjorde. Han er nu en gammel mand pĂ„ 86, hans bog er genudgivet to gange, han har fĂ„et flere litterĂŠre priser og vĂŠret tĂŠt pĂ„ at blive indvalgt i AcadĂ©mie Française i Ă„r 2000, hvor han fik flest stemmer. Han har skrevet 38 bĂžger, men han siger om “Le Camp des Saints”:
Det er en inspireret bog. Det vil sige, da jeg begyndte at skrive den i 1972, havde jeg udsigt til Middelhavet, og jeg spurgte mig selv: “Hvis nu de kommer…..og sĂ„ kom bogen til mig som ingenting. Den ligner ikke noget andet, jeg har skrevet.”
Raspail siger ogsÄ, at bogen ikke kunne vÊre udkommet i dag pÄ grund af hate-speech lovgivningen, samt at han undgik spÞrgsmÄlet om islam, der allerede var kontroversielt i Frankrig dengang, givetvis bla. pÄ grund af Algier, der i vidt omfang var et islamisk oprÞr mod Frankrig. 50 Är efter Ben Bella og OAS, oplever Frankrig en kvalitativ, lignende trussel, men nu pÄ fransk grund.
Her er sÄ en tretrinsraket om Raspail. Man kan se interviewet ovenfor fra februar i Är, det er med engelske undertekster. Han afslutter det med at minde intervieweren om, at der lige syd for den franske middelhavskyst er en halv milliard mennesker i labile lande, som stadig kan sÊtte kursen mod den franske Riviera, hvis (nÄr) deres samfund tipper over i kaos.
Intervieweren hÞrer det ikke, ligesom europÊiske politikere idag, ikke vil tÊnke tanken, skÞnt den kan eksplodere pÄ dem og deres sageslÞse undersÄtter nÄr som helst. Man kan lÊse anmeldelsen af bogen her, og/eller endelig kan man lÊse bogen online. Den er kun pÄ 100 sider. Jeg har andre bÞger i gang, men jeg skal prÞve at fÄ den lÊst: THE CAMP OF THE SAINTS By Jean Raspail, 102 sider pdf.
Syrien-krig er i alle ‘vantros’ interesse
Edward Luttwak skriver blandt andet i Foreign Policy:
The Arab Spring has indeed been consequential in awakening populations from passivity. But this merely precludes dictatorial rule, even while these countries’ fundamental conditions continue to preclude democracy.
Only varieties of anarchy remain. The Syrian civil war is a bloody human tragedy, but the United States could only end it by a full-scale military intervention — whose ultimate result would most likely be a number of quarreling Alawite, Sunni Arab, Kurdish, and perhaps Druze statelets. One would hope that after more than a decade entangled in sectarian wars in the Middle East and Central Asia, the United States would have learned to steer clear of here.The simple truth is that Obama has bigger fish to fry…Leave Bad Enough Alone. The United States should forget about intervening in Syria. Asia’s what matters. BY EDWARD LUTTWAK.
Hugh Fitzgerald skriver i What Edward Luttwak Did Not And Presumably Does Not Wish To Argue, hvad Luttwak kan mene, men ikke sĂ„ godt sige: Konflikten i Syrien er en lokal sunni-shia proxykrig, der slider “the camp of islam” op, ikke mindst svĂŠkker Hizbollah og Iran, og derfor er i alle vantros interesse, ogsĂ„ Israels. Det er ikke kĂžnt humanitĂŠrt, men det er realpolitik at lade lige blodtĂžrstige fjender ĂŠde hinanden op. Befrier krigen desuden Europa for nogle hundreder jihadister, der aldrig skulle have vĂŠret europĂŠere, er det ikke noget stĂžrre tab for den menneskelige civillisation. Vi burde give dem alle en enkelbillet gratis, sĂ„ de kan fĂ„ deres krig nu og ikke starte en mod vores bĂžrn. At EU i denne mĂ„ned overhovedet skal diskutere at bevĂŠbne det sammenrend af religiĂžse fanatikere, der kalder sig ‘oppositionen’, er en skrĂŠmmende tanke.
What Edward Luttwak Did Not And Presumably Does Not Wish To Argue
Luttwak argues that it would be folly to become further entangled in Syria, or to sink into its morass. He offers the argument that it would use up attention,deflecting it from Asia and from China. That’s a reasonable argument, but it’s not the only, nor the main one, against American intervention.
It is in America’s interest — in the interest of all Infidels — that the war in Syria, which is also a proxy war between Sunni and Shi’a Islam, continue for as long as possible, and that permanent bad blood between the two sects results. It is good to have Hezbollah using up its men in Syria, slaughtering and being slaughtered; it’s fine that Iran has to send tens of billions to prop up the Syrian regime; it is fine that Sunnis in Syria and Lebanon too are now enraged at Hezbollah and Iran; fine that Qatar and Saudi Arabia are using up some of their undeserved billions to contribute to the Sunni war effort in Syria; good that Sunnis in Iraq are further enraged at Shi’a in Iraq, and the Shi’a in Iraq further enraged at the Sunnis in Iraq, because of the conflict in Syria.
And if this continues for several more years, and Syria were to break up, that would not be a loss for the West, not be a problem for the West, though many keep describing it as a “catastrophe.” It would be a “catastrophe” only for Arabs and Muslims, not for the rest of the world.
Still, his argument is more likely to be found acceptable than mine to the Obama Administration, more likely to be found convincing as a cover for further inaction. So even if it does not state the home truths I have put in the paragraph above (and in many other places, over two years, whenever writing about Syria), the business of don’t-be-further-distracted-by-the-absurd-and-hopeless Arabs but focus on China, certainly it not untrue, and has its uses in official Washington (that feels it can’t openly root for a war to go on, even if that war is, like the Iran-Iraq War, certain to divide and demoralize and weaken the Camp of Islam), and is therefore welcome.
[…] 1973 â hundra Ă„r senare â utkom âLe Camp des Saintsâ (UngefĂ€r âHelgonens LĂ€gerâ) av Jean Raspail. Boken beskriver en massinvasion av Frankrike, […]
[…] Middelhavet udspiller sig nu Jean Raspail’s fyrre Ă„r gamle dystopi. Det er ikke noget med “lige i Ăžjeblikket er trykket hĂ„rdt,” som visse […]
[…] historiens kloak i lĂžbet af de nĂŠste 25 Ă„r. FAZ Weltbevölkerung Volles Haus. Jeg har tidligere beskĂŠftiget mig med Jean Raspails bog, De helliges lejr (pĂ„ fransk Le Camp des Saints). LĂŠs ogsĂ„ hvad Monica Papazu skrev om den: En […]
[…] Se mere udfĂžrligt om demografien bare for den kommende generation i »Vi forblĂžder i humanisternes opslidningskrig«. Supplerende lĂŠsning Jean Raspail: âOur civilisation is disappearingâ og Jean Raspail: âLe Camp des Saintsâ (1973) […]
[…] anledning af Lampedusa henviste jeg til min post fra 2011 Jean Raspail: âLe Camp des Saintsâ (1973), hvori Raspail forudser det scenarie der nu er under udfoldeldelse i Middelhavet. Det er derfor […]
[…] kriser er midlertidige, Lampedusa er permanent og tiltagende. Lampedusa er et blik ind i fremtiden, som Jean Raspail profetisk sĂ„ allerede i 1973 – for 40 Ă„r siden (!) StatsmĂŠnd forholder sig til fremtidige generationer, politikere som […]
En dag, i fremtiden, vil alle EuropĂŠere ” Having enough courage to shoot into this crowd “.
Det er kun folk der har oplevet, pÄ den ene eller anden mÄde, at kÊmpe for deres liv der ved hvad de er istand til. Den viden vil komme til alle europÊere med tiden.
[…] Jean Raspail siger i det yderst interessante interview fra 2011 her, er der ikke en fransk politiker i 40 Ă„r, som ikke […]
Bogens engelske version, som Snaphanen linker til, er en fuldstĂŠndig apokalypse. HĂ„rrejsende. F.eks. har vi masser af information om gĂŠrende og eksplosive befolknings- og racespĂžrgsmĂ„l, men ingen INDSIGT i hvad det betyder. Som Raspail skriver om den naive europĂŠer; “… know something about the true nature of man? He knew all there was to know. He just never knew that he knew, thatâs all. Now he knows. And you and I know where heâs leading us, donât we ! … Seriously, “God, is all this your idea ? “” Bogen er 40 Ă„r gammel, men viser med skrĂŠmmende precision hvad… Read more »
Godhets-syndromet gjennomsyrer landene i Europa. Alt annet, som kritiske rĂžster til den fĂžrte pĂ„olitikken, eller aktuelle hendelser som burde fĂ„r politikerne til Ă„ tenke seg om og lĂŠre fra, det er ikke-saker i samfunnet. Kritikk ignoreres, dempes, latterliggjĂžres, demoniseres. Utrolig at vi holder ut i det hele tatt ! Raspail var det velgjĂžrende Ă„ hĂžre pĂ„. Og jeg blir oppmuntret i mine motargumenter til fĂžrt politikk, og vil selvsagt fortsette min kritikk, med eller uten Raspail sĂ„ klart. Vi fĂžler sympati med mennesker som er ille ute. Som lever i fattigdom, blir undertrykket eller mishandlet, som lever pĂ„ siden av… Read more »
Ikke bare Syrien men hele MENA-omrĂ„det skal da holdes i kog. Islam vil, med tiden, selv-imploderer. Det eneste de kan finde ud af er krig – intet andet! Skulle vi endeligt gĂžre noget, kunne det vĂŠre at styrke Den Afrikanske Unions indsats overfor jihadister i Mellemafrika. SĂ„ har islam endnu en front at gĂ„ op i, som heller ikke behĂžver vĂŠre vores hovedpine. Vi skal sĂ„ bare sĂžrge for at stramme vores udlĂŠndinge-politikker op og fĂ„ sat gang i den europĂŠiske vĂŠrdidebat, hvilket vil komme – uanset hvad venstreaberne end forsĂžger, for at forhindre det – sĂ„ taber islam pusten… Read more »
Som den kniv-i-numse-drĂŠbte Gaddafi (hvor blev hans menneskerettigheder egentlig af?) engang sagde, sĂ„ bygger den europĂŠiske elite pĂ„ et nyt middelhavs-imperium. De betragter allerede Europa, Nordafrika og Levanten som et geopolitisk rum, deres rum, fyldt med deres undersĂ„tter. Og som vi kan se, kan alting bringes til at glide ned med henvisning til demokrati, konventioner og menneskerettigheder, om det er et sammenrend af jihadister i Syrien der skal bevĂŠbnes til tĂŠnderne, et eller andet land der skal sĂžnderbombes fra luften, eller titusindvis af “nybyggere”, der skal have ophold i de europĂŠiske nationer. Sving den magiske humanitĂŠre tryllestav og fĂ„ det… Read more »
Jeg anbefaler Bat Ye`or ” Eurabia”. For ja, Frankrike og Tyskland hadde begge store aspirasjoner da de inngikk avtale med Den arabiske liga, 1973, avtalen ble til EAD, European/Arab Dialogue, og mange organisasjoner ble dannet pĂ„ lĂžpende bĂ„nd. De har alle hatt som oppgave Ă„ “smĂžre” oss borgere for Ă„ akseptere (uten Ă„ ha kunnskap om) islams inntreden i Europa.
I dag ser vi at grÄdigheten og maktlysten i EU ikke har grenser, og vi tappes for selvrÄderett og kontroll over eget land.