30
maj
Seneste opdatering: 31/5-13 kl. 0003
10 kommentarer - Tryk for at kommentere!

RT (Russia Today) is an arm of the Russian government, so we must assume that it serves the interests of the Russian state. With that caveat, however, it should be noted that RT produces some of the most interesting and comprehensive news coverage that can be found on the web.

Its news reports are not occluded by the thick blanket of politically correct smog that shrouds virtually every Western media outlet. The following report dares to address the British “grooming and pimping” scandal in terms of religion and — gasp! — race. And, surprisingly enough, a couple of British journalists are willing to discuss the issue in the same terms. RT & GoV.

Swedish riots could represent Europe’s future

En stor del af den ikkenordiske rapportering om opstanden i Sverige er præget af et Sverigesbillede der forsvandt da Olof Palme blev skudt, eller i al fald gjorde det i 1992 da masseindvandringen kom op i femte gear. Enkelte røster har hele tiden været helt helt opdaterede som Bruce Bawer og Soeren Kern, men nu dukker der hele to bekymrede og kritiske artikler op i venstreorienterede Economist – Is the integration of immigrants failing? og Sweden’s riots A blazing surprise, – så er der noget i gære. Sveriges regering bevarer the stiff upper lip, regeringspartiet fyrer et medlem for at sige noget andet mens det alt mere ligner end luftkaptajn der vil nødlande et fly, mens han fortæller passagererne at der ingen fare er og alt er helt normalt. Washington Times skriver:

Thanks to government policies which offer new immigrants free housing and social welfare when they arrive, Sweden has long been one of the world’s most popular destination for asylum seekers. Sweden itself is a country of emigrants. In the southern region there is even an emigrant museum which is one of the best facilities in the world for genealogy research. Combined with its progressive philosophy Sweden has long had open-door immigration policies which, until recently, have been a source of national pride.

The unrest happening today in Sweden is similar to what occurred in the past in London and Paris, though most observers say it is to a lesser degree. Much of Sweden’s problem is the result of ignoring immigration policies that encourage the establishment of parallel societies within the country. With such open policies, it is understandable that Sweden would have a high density of immigration from a multitude of nations

Some of the Islamic no-go zones now function within their individual areas by instituting Sharia law as their source of legal authority. Consequently these sections have become virtual islands of Islam within Sweden. These microstates are often self-governing to the extent that local authorities either cannot, will not or are not allowed to provide basic benefits such as police and fire protection or ambulance services. As immigrant populations gain strength, they are becoming increasingly emboldened by asserting special rights and privileges throughout Sweden.

With such large numbers of immigrants taking advantage of the Swedish buffet of benefits, many Swedes are beginning to have second-thoughts about the sustainability of such an influx of outsiders and the multiculturalism the country has exhibited in the past. Regardless of the Swedish desire to offer acceptance to immigrant societies, the dynamics of the proposition simply cannot support the demands.

Sadly, the violence in Stockholm may be an indication that the point of no return has been reached. Sweden’s liberal attitudes in the past may have finally caught up with them. The tragic flaw in their thinking is that they are unable to provide a welfare state for people who make no contributions to Swedish society and ultimately become a drain on the economy of the entire country. Does any of this sound familiar? The rest of Europe should take notice, but the United States must pay attention as well because Sweden represents an ominous omen for the future. Swedish riots could represent Europe’s future

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • PFEP

    Vi (jag) tar først det med slaveriet der jo er en ældgammel tradition for muslimer, det findes jo masser af texter i den Islamiske religionen der tillader sådanne inhumane handlinger.

    Vad de svenske uroligheder angår, kan jeg som bosat i Sverige bare sige; Det er en kamp om makt!

    Jag kunne nok skriva hundrede linjer om dette, men de tre øverste linjer siger vel det meste…

  • Breidablikk

    Jeg ville ikke redusere denne type nyhetsdekning til “russiske interesser”, noe som suggererer en slags skjult eller suspekt agenda.

    Kanskje man kan si mer nøytralt at denne type nyhetsdekning er typisk russisk, ganske enkelt. Nå er jeg ingen russlandsekspert, men er det feil å kontrastere vår vestlige type politikk bygget på “rettigheter” og “verdier” med en russisk mer realistisk politikk, endog en “Realpolitik”? Fraværet av den typisk vestlige innvandringsdiskurs med dens verdier, rettigheter og “kamp mot rasisme” er også markant i russiskspråklig media. Her kan man ha fornuftige debatter om fremmmedarbeidere og immigranter, hvor alle slags syn er representert, både de som er mest positive og de som er mest negative, men uten at noen blir stemplet som “hatefull”, “rasist” eller “ekstrem”.

    Hvis man likevel vil benytte perspektivet om “russiske interesse”, kan man jo bemerke at det må være en genuin russisk interesse, altså for et land som opplever seg selv som europeisk og ønsker tettere bånd til Europa og Vesten, jfr. russisk deltagelse i de europeiske institusjoner utenfor EU, at dette Europa ikke forfaller og synker ned i barbari.

    • Steinadler

      Ja, hvis man først skal ta den slags “forbehold” så burde man kanskje strengt tatt gjøre det uansett hvilken nyhetskilde man henviser til ? Det er også noe litt rart med dette at folk som forøvrig er såpass kritisk til “main stream media” nettopp kan finne på å forholde seg som om “Russia Today” eller andre alternative medier knyttet opp mot den ene eller andre stat skulle representere et særskilt problem og at nær sagt alt fra de kanter bør avvises. Det understreker jo bare at vestlige “MSM” har lykkes med å etablere en form for hegemoni. Nyhetsdeknngen fra Syria kan jo være et “case in point”. At man som her lager en liten innledning som kan bidra til litt større åpenhet er i og for seg forståelig nok da det blant leserne ganske sikkert kan finnes dem som rent refleksmessig vil rygge mer eller mindre tilbake.

      Fakta som kan gi et mer sannferdig bilde kan man jo finne de fleste steder. Skjønt det av og til kan være på plass å kryssjekke med andre medier for så å gjøre seg opp en selvstendig mening.

  • Breidablikk

    Mye fornuftig her. Snaphanen gjorde nok rett i å lage denne lille innledningen, for å komme alle mistankene i forkjøpet, og min anmerkning gjelder vel heller det gjengse synet på Russland i vesten som er ufattelig stereotypt og direkte fordummende. Nå er jeg så heldig å forstå russisk og en russisk blikkvinkel, eksempelvis på Syria. Det blir som i Breivik-saken: ingen har monopol på sannheten, og det beste situasjon for borgerne er konflikterende rapportering og konklusjoner, tilstrekkelig til at man selv må bruke sin kritiske sans.

    Prinsipielt har du rett, man må være kritisk til alle medier.

    Det fiffige er jo at mange såkalte alternative medier er 1. ofte svært konforme mellom seg, eller 2. ganske enkelt tar helt motsatte posisjon, eksempelvis blir man gjerne svært pro USA, pro Israel og pro Nato, i opposisjon til vanlig, særlig norsk sosialistinspirert kritikk av de samme. Videre: 3. Tross all invandringskritikk og islamoskepsis har man gjerne til felles med multikulturalistene en klokketro på “universelle menneskerettigheter”, en ide om integrasjon av innvandrere basert på tilslutning til et sett av “verdier” (som “demokrati”) og en absolutt konsentrasjon på jødenes skjebne begrunnet i alt fra nyere tids lidelser (offerideologi) eller forhistoriske profetier (politisk messianisme).

    Jeg vet jo ikke om du eller andre har gjort samme observasjoner. Det virker på meg som om vestlige har problemer med å tenke “utenfor” den amerikanske tenkning som dominerer etter den andre verdenskrig, på samme måte som USA dominerer militært, økonomisk og kulturelt. Jeg føler at ikke engang EDL eller tilsvarende “ytterliggående” går langt nok. Det er bra at man rapporterer og protesterer, men man går ikke langt nok i letning etter en alternativ tenkning.

    Mine egne preferanser er enkelte franske tenkere, politikere og journalister på fransk høyreside. Eller endog den generelle politiske konsensus i Russland – slik som jeg oppfatter den – som tar for gitt at russiskortodoks kristen tradisjon, etnisk russisk tilhørighet og nasjonale verdier er selve utgangspunktet for russere, selv om staten “Den russiske federasjon” inneholder mange folkeslag, og dermed, som helhet, er multietnisk og multireligiøs.

    Russland som alternativ, grunnlagt på tradisjonelle verdier:
    http://www.realpolitik.tv/2013/04/la-russie-est-devenue-un-modele-alte rnatif-fonde-sur-les-valeurs-traditionnelles/

    Internasjonalt synes jeg også russerne er fornuftige, med vekt på realpolitikk og ikke “rettigheter”, og idealer om en multipolar verden og et prinsipp om at man ikke griper inn i suverene staters indre liv.

    I tillegg prøver man å gjøre tiltak for å løse demografiske problemer, ikke med immigranter, men med egen, hvit, kristen, etnisk russisk befolkning (for å andvende enkelte “rasistiske” termer).
    http://www.rferl.org/content/russia-demography-health-birthrate-deaths  /24998304.html
    http://clausvistesen.squarespace.com/alphasources-blog/2011/5/23/russi an-demographics-something-stirring-in-the-east.html
    http://prbblog.org/index.php/2011/04/22/russian-birth-rate-continues-t o-rise/

    Nå er det få skandinaver som kan russisk. For den som kan fransk, kan jeg anbefale å prøve enkelte fransspråklige nettsider som har et positivt blikk på Russland:

    http://www.realpolitik.tv/

    • Steinadler

      Jeg vet jo ikke om du eller andre har gjort samme observasjoner. Det virker på meg som om vestlige har problemer med å tenke “utenfor” den amerikanske tenkning som dominerer etter den andre verdenskrig, på samme måte som USA dominerer militært, økonomisk og kulturelt. Jeg føler at ikke engang EDL eller tilsvarende “ytterliggående” går langt nok. Det er bra at man rapporterer og protesterer, men man går ikke langt nok i letning etter en alternativ tenkning.

      Jeg tenkte det kunne være greit å bekrefte at jeg selv ihvertfall har gjort meg lignende refleksjoner. Man følger såvidt jeg kan se visse “partilinjer” både billedlig og bokstavelig, preget av en form for gruppepress. Selv har jeg kommet til å forbinde dette med den “tenåringskulturen” som nettopp utviklet seg i årene etter krigen. Mitt inntrykk er ihvertfall at “ungdomskulturen” i de vestlige landene er noe som utviklet seg allerede fra de første årene rett etter den andre verdenskrigen og at det siden bare har forsterket seg i retning et stadig større gruppepress som også gjenspeiles i hele måten å forholde seg på politisk – nettopp ikke realistisk, men basert på gruppetilhørighet og “felles verdier”. Man har visse begrensede valgmuligheter, men gruppetenkning, press og behov for “tilhørighet” er det primære. Seneste her for et par dager siden kom jeg over en passasje i en artikkel av Theodore Dalrymple (hos Document) hvor jeg syns dette oppsummeres ganske godt:

      “…It also success­fully squa­res the ado­le­scent cir­cle: the need both to con­form to a peer group and to rebel against society. […] If ever there was an ado­le­scent iden­tity cri­sis tur­ned pat­ho­lo­gical, this was it”

      DEN kommentaren gjaldt morderen Adebolajo. Men Dalrymples poeng var også at dette er noe som gjenspeiler en hel kultur. Det er ikke helt lett å se om han mener at denne “adolescent circle” er noe som “naturlig” preger tenårene. Selv tror jeg ihvertfall ikke at dette er noe naturgitt. Men det er noe som preger hele den “vestlige” kulturen og som har gjort det siden den andre verdenskrigen. Det er som om selve det politiske “spekteret” skulle være delt opp for å tilfredsstille et slikt umodent behov for til enhver tid nettopp å kunne peke på en motstander og samtidig kunne føle tilhørighet til en gruppe. Så blir det også kun individer som enten finner konformitet naturlig, eller som hykler det samme, som kan klatre oppover innenfor partiene. For å vende tilbake til ditt poeng, i forlengelsen av dette mener jeg altså at sterke tendenser til en viss – nettopp ikke realistisk – form for “tenåringsadferd” gjennomsyrer nærmest hele samfunnet. Dermed oppstår akkurat den form for konformitetspress du påpeker og som gjør at man bare sjelden er istand til å “gå langt nok i retning alternativ tenkning”.

      Har man i større grad beholdt sin evne til å tenke selvstendig så har jeg inntrykk av at det snarere skyldes et lykketreff – eller kanskje snarere et “ulykkestreff” – noe på linje med hovedpersonen i Brave New World som ble født med en mer åpen form for bevissthet fordi det havnet alkohol i reagensrøret…

      Tidligere idag tok jeg frem en bok (Solitude – A Return to the Self) som jeg fikk av en av mine søstre for omkring 20 år siden og hvor forfatteren Anthony Storr gjør seg noen refleksjoner over den britiske historikeren Edward Gibbon. Poenget er noe beslektet med det ovenstående: “Modern insistence that true happiness can only be found in intimate attachments, more especially in sexual fulfilment, does not allow a place for characters like Gibbon”. Men med det er nettopp også en ganske avgjørende side ved tenåringskulturen beskrevet. Min påstand blir at med dette bortfaller også i stor grad evnen til å gripe helheten i realistiske termer slik Gibbon forsøkte å gjøre og som hans hovedverk The Decline and Fall of the Roman Empire kan stå som et kroneksempel på.

      • Breidablikk

        Utmerket! Innfallsvinkelen er interessant. Man kan kanskje nerme seg viktige politiske tendenser i vår tid på mange måter, da samme kulturelle grunnmønster vil gi seg utslag på mange måter som man kan forutsette paralelle eller strukturelt like. Hovedpoenget er vel at den politiske kultur som har utviklet seg, grovt, etter krigen, bærer preg av “umodenhet” slik du skriver det, med henvisning til de psykologiske prosesser man kan se spesifikt i etterkrigstidens ungdomsulturer.

        Med andre ord: det er en kultur som ikke lenger er eminent demokratisk, med politiske beslutninger som beror på en forutgående fri ytring av meninger og disse meningers konkurranse i offentlig debatt. Istedet har man en bred politisk konsensus av godtatte meninger og stempling av det som faller utenfor for “ekstremistisk” og dertil regelrett forfølgelse av opposisjon, som i tilfellet Marine le Pen, som du med rette på Document.no påpeket som et utslag av “multikulturens” totalitaristiske trekk.

        Ungdomskultur? Totalitarisme? Ny facisme? Innfallsvinklene er mange, sammenligningene likeså. Jeg føler at man må være edruelig i bruken av sammenligninger og avviser selv forsøk på å snakke om en “ny facisme”, eksempelvis, hvor debattantene anvender “er” og ikke sammenligningens “er som”.

        Se ellers mitt svar til deg ang. en sammenligning mellom Islam i dag og Kristendom ved romerrikets fall, på en annen tråd på Snaphanen.

        Ellers interessante referanser og refleksjoner, som jeg ikke kommenterer alle. Hovedpoenget er vel vår tids manglende realisme og utelukkende orientering etter svevende verdier og prinsipper. Mot “ungdomskulturens” rådende naivitet må man kanskje ta fram moteksempelet: de norske motstandsheltene fra 2. verdenskrig. Vi vet jo hva slags holdning til innvandring de hadde og har. Nå er jeg selv relativ ung og de første pakistanerne kom til Norge før jeg ble født. Jeg føler det derfor som en viktig bekreftelse at “fedrene” fra motstandsbegevelsen under krigen, som den nylig så diskuterte og diskrediterte Hoegh, fremdeles er innbitt motstander av det flere av oss vender oss resolutt imot.

        FrP er ikke så ulikt de andre partiene da de også snakker om “innvandring”, vil bare ha mindre. Jeg føler at man må gå lengre tilbake, og bare avvise innvandringen overhodet. Det kan jo høres ut som en helt umulig tanke og helt svermerisk i forhold til dagens innvandringsvirkelighet. Men selvfølgelig er jeg klar over denne motsetningen. Likevel er jeg kommet til at jeg må ha fast grunn under føttene. Og det er å akseptere som nordmenn bare de som er av norsk ætt og slekt. (Unntak: adopsjon og inngifte) Selvfølgelig vet jeg at en slik tankegang bryter med alt som er akseptert og vedtatt. Men likevel må man ha sikker grunn som utgangspunkt. Jeg ser ikke annenn sikker grunn enn det norske folk – og det danske folk for dansker – som startblokk for norsk politisk tenkning.

        Den amerikanske modellen må avvises, altså “meltingpot”. Både som ideal, og som realitetsbeskrivelse. USA er ingen vellykket “melting pot”, landet er preget av ghettoer og adskilte verdener. Fengslene er overbefolket med svarte. I Europa står det enda dårligere til med “integrasjonen” av befolkninger som er langt vanskeligere å integrere enn USAs fargede som jo hovedsaklig er av kristen tro.

        Tilbake til Norge. Nordmenn bare de som er av norsk slekt og ætt. En helt uakseptabel tanke, selvfølgelig, og helt umulig som ytring i norsk offentlighet. Det vesentlige er likevel: har en slik tanke overhodet noe bånd til virkelighetens Norge? Jeg tror at store deler av den norske befolkningen i praksis lever og handler ut ifra en slik tanke. “Hvit flukt” er et eksempel. Kanskje vil man ikke innrømme det man tenker innerst inne, eller tenker annerledes enn slik man handler. Men jeg tror altså at min forståelse av hvem som er norsk, selv om den ikke kan formuleres og sies, tilsvarer en massiv realitet. Blir det krig, blir alt tydelig, hvem som er hva.

        “Integrasjonen” er i beste fall et rent overfladisk fenomen, hvis den overhodet har funnet sted. I realiteten har vi på norsk territorium et norsk folk hvis lemmer gjenkjenner hverandre umiddelbart, uten refleksjon, og en rekke grupper som kommer fra andre folk og nasjoner.

        Jeg betrakter Europa og Norge som i en krigstilstand, en lavintens men vedvarende krigstilstand som blusser opp her og der med jevne mellomrom, som i Paris, London, Stockholm. For meg er det bare et holdbart politiske scenario: Europa hjelper migrantene til å avslutte sin flukstilstand i Europa, slik at de kan vende hjem til sine fedreland eller tilsvarende land med kulturer, religion og statssystem som gjør at de kan føle seg hjemme. Europa må gjøre det USA (og eksempelvis Brasil) ikke gjorde: hjelpe negerslavene hjem til deres hjemland. Resultatet av slik unnlatenhet er vedvarende elendighet og stadig fare for ny sivil uro og elendighet.

        Verste scenario: muslimene overtar i Europa, med demografien som uslåelig våpen (jfr. Kosovo, Libanon, tidligere kristne land, nå muslimsk eller muslimsk dominert) Og hvite europeere får lide samme skjebne som de kristne i Midt-Østen, og de Øst-Europeiske folkeslag under Det ottomanske imperium. Spør grekerne hvordan det var!

        Som alternativ til den multikulturelle virkelighet jeg er født inn i og den antirasistiske ideologi som jeg er opplært i, er det viktig med helt andre orienteringspunkter. De norske motstandsheltene er ett punkt. Et annet er de østeuropeiske folkeslag. Om Russland, se det tidligere innlegget. Vanligvis trekkes folkene på balkan fram som skrekkeksempler på “nasjonalisme” og “rasisme”. Jeg ser der heller et tegn på at man ikke kan utviske de folkeslag og nasjoner som er tilstrekkelig skulptert gjennom historien. Nasjonene “kommer til seg selv”, etter først muslimsk dernest kommunistisk herredømme. Og her bygger man kirker overalt, mens vesteuropeiske gudshus står tomme. Interessante er også de baltiske stater. Hvordan behandles den russiske minoriteten? Jeg har lest at iallfall i et av landene nektes russerne fulle borgerrettigheter. Noe som burde være et tankekors for oss vestlige som ødsler ut med statsborgerskap i øst og vest til personer vi ikke engang vet hvem er.

  • anno

    Orientering P1 havde faktisk et godt indslag på hele ca. 7 minutter.
    – er det mon ‘Freud’ der er på spil i følgende sætning?
    “.. overgrebene skyldes det kvindesyn, de engelske piger spreder.”

    Sexmisbrug af mindreårige ryster briterne
    Orientering 24. maj 2013 kl. 16:42 P1 (07:13)
    “I Storbritannien har en forfærdelig sag om sexmisbrug af mindreårige piger fået en imam til at beskylde kolleger for at være medskyldig i overgreb mod hvide engelske piger.
    Argumentet lyder, at overgrebene skyldes det kvindesyn, de engelske piger spreder.
    Et kvindesyn, hvor det anses som korrekt at gå i muslimsk klædedragt, mens engelske kvinder betragtes som urene og legitime mål, skriver imamen.”

    h t t p://www.dr.dk/P1/orientering/indslag/2013/05/24/152007_1_1_1_1_1.htm

    h t t p://www.telegraph.co.uk/news/uknews/crime/10061217/Imams-promote-groom ing-rings-Muslim-leader-claims.html

    • tak, jeg hørte det godt, der var vel ingen vej udenom. Men dem der protesterede over det for ti år siden, er vel stadig racister og fascister, ikke?

  • Daniel

    Rett og slett helt utrolig det som kommer frem i dette innslaget. I utgangspunktet så fulgte britiske myndigheter dette “sporet” med hensikt å ramme en “far right” politiker, men når det ikke skjedde så valgte de å stoppe opp.

    Det medførte at disse overgriperne kunne fortsette med sin gjerning etpar år til.

    Så takket være politisk korrekt-filosofi så ble altså barn helt ned i 10-års alderen utsatt for overgrep uten at offisielle myndigheter grep inn fordi det ikke passet med deres agenda.

    Og det er spesielt å registrere hvis noen reagerer mot overgrep i stor grad mot etnisk britiske småjenter, så er det ansett for å være suspekt og “far right” siden gjerningspersonene bak disse grusomme handlingene er islamo.

  • Pingback: Islamic Sex Slavery in the UK « Snaphanen | dkbeep : Indvandringens Pris()