10
jul
Seneste opdatering: 9/3-15 kl. 0258
3 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Paul Weston, standing in front of Salisbury Cathedral, talks about the origins of British culture, Western Civilization, and the collaboration of the Left with Islamic fundamentalists with the aim of destroying Britain.

Der er en lidt anden snak her fra det mere officielle England: “Ramadan Karim” – David Cameron’s Ramadan Message 2013. Cameron overser behændigt, at muslimer ikke har lov at give ‘zakat’ til ikke-muslimer. Det er ‘the true spirit of islam’. Endnu værre er naturligvis Nick Clegg’s ramadan hilsen. Hans parti er Englands sande forstadsidealister og storbytosser: Nick Clegg’s Ramadan Message Praises Muslims for Woolwich Attack.

Kan vi stole på våre fortolkerne?

Af Sigurd Skirbekk

Masse­me­die­nes utbre­delse har ført med seg nye makt­grup­pe­rin­ger i sam­fun­net; ikke bare til redak­tør­sta­ben, men til alle som skri­ver, taler og gir sine menin­ger til kjenne i mediene. Disse kan bli omtalt som våre for­tol­kere. De set­ter gren­ser for hva som er gren­sene for ytrin­ger i det offent­lige rom . Dette gjør at det i dag kan være menings­fullt å snakke om medie­folk som en for­tol­kende grup­pe­ring, spe­si­elt der­som medie­folk stort sett for­hol­der seg til de samme infor­man­ter i de fleste saker. Disse behø­ver ikke å avspeile folke­me­nin­gen, hel­ler ikke forsk­nin­gen på fel­tet. Det er helst et selek­tivt utvalg av forsk­ning som medie­folk for­hol­der seg til. Like­fullt kan de opp­tre som om de hadde hele mora­len på sin side. – Dette har jeg gitt flere eksemp­ler på i min bok MOTFORESTILLINGER, Femti påstan­der møter argu­men­ter som kom ut på for­la­get His­to­rie & Kul­tur i fjor, og som er blitt boi­kot­tet av store deler av presse og kring­kas­ting.

Et debattema som jeg tar for meg er utbredte for­tolk­nin­ger som har gått igjen i det som vi kan kalle innvandrings- og inte­gra­sjons­de­batt. Denne debat­ten har fore­lø­pig endt med en tolk­ning av utvik­lin­gen til for­del for det som er kalt et ”fler­kul­tu­relt sam­funn”. Angi­ve­lig skulle det fler­kul­tu­relle være en natur­lig del av glo­ba­li­se­rin­gen som skulle etter­følge nasjonalstaten.

Det er flere grun­ner til skep­sis både mot sann­hets­ge­hal­ten i fram­førte påstan­der i denne debat­ten. Og mot fore­stil­lin­ger om det funk­sjo­nelle og uav­ven­de­lige ved denne utvik­lin­gen. Det er alt for mye forsk­ning og almin­ne­lig erfa­ring som peker i andre retninger..

La oss begynne med begyn­nel­sen. Den går ikke len­ger til­bake enn til 1950-tallet. Den gang var inn­vand­rin­gen ganske liten. Redak­tø­ren for bladet Kon­takt, Torolf Elster ville bero­lige folk. Han spurte iro­nisk om vi trodde at even­tu­elle inn­vand­rere ville fore­trekke våre tørre tytte­bær­lier når de hadde mulig­he­ter for å bosette seg i frukt­bare vin­dis­trik­ter ved Middelhavet.

Til tross for denne baga­tel­li­se­ring av omfan­get av inn­vand­rin­gen, kom det i etter­føl­gende år en god del inn­vand­rere til lan­det. Nå ble rasisme-spøkelset truk­ket fram. Ut fra en popu­lær barne­sang ble refren­get ofte gjen­tatt:

”Noe er for­skjel­lig, men det er utenpå”.

Litt senere ble det klart at inn­vand­rerne var for­skjel­lige fra inn­fødte nord­menn, og ikke bare utenpå. Dette ble for­søkt avdra­ma­ti­sert med for­kla­rin­ger om at inn­vand­rerne ville bli som oss, bare de fikk noe tid på seg. –

” Det tok også tid før nord­men­nene ble norske”

I en neste fase av utvik­lin­gen ble det mer og mer klart at inn­vand­rerne ikke ville bli helt som oss. Teorier om inte­gra­sjon fram­for assi­mi­la­sjon ble popu­lære. Dess­uten ble for­kla­rin­gene nå flyt­tet over på de økono­miske for­de­ler ved inn­vand­rin­gen. –

”Uten inn­vand­ring stop­per Norge”.

Fra 1990-tallet av kom det flere rap­por­ter som for­tale at de fleste inn­vand­rere ville bli en byrde for sam­fun­net, spe­si­elt hva angikk fram­ti­dige og for­ut­sig­bare uttel­lin­ger til vel­ferds­ytel­ser. Dette ble så parert med argu­men­ter om at inn­vand­rin­gen var kul­tu­relt beri­kende. ”For mang­fold mot enfold” ble et slag­ord. Mot­stan­derne ble sta­dig omtalt som pro­vin­si­elle nasjonalister.

Etter år 2000 er beri­kel­ses­ar­gu­men­tene blitt sta­dig mer tynn­slitte. Nå kom karak­te­ris­tik­kene om ”det multi­kul­tu­relle sam­funn”. Å kreve at inn­vand­rerne skulle bli som oss, ble defi­nert som en form for dis­kri­mi­ne­ring. Dess­uten ble det fram­he­vet at det multi­kul­tu­relle var en del av en uav­ven­de­lig samfunnsutvikling.

Det er flere argu­men­ter som kan ret­tes mot disse for­tolk­nin­gene. For det første er den ulo­gisk, argu­men­ter i en periode mot­sier argu­men­ter i en annen periode, uten at sen­trale for­tol­kerne av den grunn har end­ret sine syn på inn­vand­rin­gen som et gode. De har opp­fat­tet seg å kjempe for det humane og for å utgjøre en front for det framtidsrettede.

Argu­men­tene kan kri­ti­se­res for å ha vært ideo­lo­gisk hel­ler enn viten­ska­pe­lig fun­dert. En ideo­logi tar utgang­punkt i fasit og søker etter argu­men­ter som kan under­bygge denne fasi­ten. Viten­ska­pe­lig rasjo­na­li­tet for­ut­set­ter at det set­tes opp kri­te­rier for hva slags erfa­rings­ma­te­riale som må til for å for­kaste for­kla­rin­ger som bare går i en retning.

Dess­uten på selve inn­hol­det i argu­men­tene, hver for seg og samlet.

Det er mange ting som under­slåes i de fram­førte argu­men­tene. En ting er under­vur­de­rin­gen av kul­tu­relle for­skjel­ler, blant annet når det gjel­der moral­be­grun­nelse. En annen side av samme sak er at de under­vur­de­rer kon­flik­ter som lett opp­står når sær­lig yngre men­nes­ker møter ung­dom med andre opp­fat­nin­ger, uten at de har fått noen for­kla­rings­ram­mer for å for­tolke forskjellene.

For å for­stå det som her har skjedd, er det to for­kla­rings­mo­del­ler som mel­der seg, en basert på tak­tik­keri og en basert på naivitet.

Et eksem­pel på det først kan være per­soner som ønsker å kunne fram­stå som en elite, uten å ha nasjo­nale røt­ter for å kunne gjøre det. Disse kan ha hatt ønsker om å dekon­stru­ere det nasjo­nale, dels ved å fram­stille nasjo­na­li­tet som noe for­el­det og som noe farlig.

En annen type moti­ver kan rett og slett skyl­des nai­vi­tet, ønske­tenk­ning om at ver­den blir god bare vi er gode og humane. I denne grup­pe­rin­gen kunne en også plas­sere de feige, de om ikke vil risi­kere å bli stemp­let som pro­vin­si­elle og frem­med­fiendt­lig eller, i ver­ste fall, som rasister.

Men uan­sett motiv for de som har talt for en mest mulig libe­ral inn­vand­rings­po­li­tikk. Disse kan, av ulike grun­ner se for seg et fler­kul­tu­relt sam­funn der folk bare har sam­hold ut fra rent for­male kri­te­rier knyt­tet til nasjo­na­li­tet og der­med et størst mulig antall inn­vand­rere som bare kan kalle seg norske etter rent for­melle kriterier

Et påfal­lende trekk ved en gjen­nom­gang av fasene i argu­men­ta­sjo­nen viser et møns­ter, som knapt dis­ku­te­res i de store mediene. For­tol­kere som har ønsket å se inn­vand­rin­gen som et udelt gode, kunne i så fall blitt tvun­get til å inn­rømme at de har hop­pet fra den ene type argu­men­ter og til de neste, og at for­tolk­nin­gene etter all sann­syn­lig­het skyld­tes ønske­tenk­ning i ideo­lo­gisk for­pak­ning. En ideo­logi tar utgang­punkt i fasit og søker etter argu­men­ter som kan under­bygge denne fasi­ten. Viten­ska­pe­lig rasjo­na­li­tet for­ut­set­ter at det set­tes opp kri­te­rier for hva slags erfa­rings­ma­te­riale som må til for å for­kaste for­kla­rin­ger som bare går i en retning.

Oprindeligt publiceret på Document.no

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • Varmt Konservativ (kr)

    ” La oss begynne med begyn­nel­sen. Den går ikke len­ger til­bake enn til 1950-tallet. Den gang var inn­vand­rin­gen ganske liten. Redak­tø­ren for bladet Kon­takt, Torolf Elster ville bero­lige folk. Han spurte iro­nisk om vi trodde at even­tu­elle inn­vand­rere ville fore­trekke våre tørre tytte­bær­lier når de hadde mulig­he­ter for å bosette seg i frukt­bare vin­dis­trik­ter ved Middelhavet.

    Til tross for denne baga­tel­li­se­ring av omfan­get av inn­vand­rin­gen, kom det i etter­føl­gende år en god del inn­vand­rere til lan­det. Nå ble rasisme-spøkelset truk­ket fram. Ut fra en popu­lær barne­sang ble refren­get ofte gjen­tatt:

    ”Noe er for­skjel­lig, men det er utenpå”.

    Litt senere ble det klart at inn­vand­rerne var for­skjel­lige fra inn­fødte nord­menn, og ikke bare utenpå. Dette ble for­søkt avdra­ma­ti­sert med for­kla­rin­ger om at inn­vand­rerne ville bli som oss, bare de fikk noe tid på seg. –

    ” Det tok også tid før nord­men­nene ble norske”

    I en neste fase av utvik­lin­gen ble det mer og mer klart at inn­vand­rerne ikke ville bli helt som oss. Teorier om inte­gra­sjon fram­for assi­mi­la­sjon ble popu­lære. Dess­uten ble for­kla­rin­gene nå flyt­tet over på de økono­miske for­de­ler ved inn­vand­rin­gen. –

    ”Uten inn­vand­ring stop­per Norge”.

    Fra 1990-tallet av kom det flere rap­por­ter som for­tale at de fleste inn­vand­rere ville bli en byrde for sam­fun­net, spe­si­elt hva angikk fram­ti­dige og for­ut­sig­bare uttel­lin­ger til vel­ferds­ytel­ser. Dette ble så parert med argu­men­ter om at inn­vand­rin­gen var kul­tu­relt beri­kende. ”For mang­fold mot enfold” ble et slag­ord. Mot­stan­derne ble sta­dig omtalt som pro­vin­si­elle nasjonalister.

    Etter år 2000 er beri­kel­ses­ar­gu­men­tene blitt sta­dig mer tynn­slitte. Nå kom karak­te­ris­tik­kene om ”det multi­kul­tu­relle sam­funn”. Å kreve at inn­vand­rerne skulle bli som oss, ble defi­nert som en form for dis­kri­mi­ne­ring. Dess­uten ble det fram­he­vet at det multi­kul­tu­relle var en del av en uav­ven­de­lig samfunnsutvikling.”

    Ja, det är verkligen påfallande hur argumenten under en lång tid har anpassats efter utvecklingen för att passa till ett fixerat facit. Ännu mer intressant blir det om man gör samma studie parallellt i flera Västeuropeiska länder och USA. Då kan man se hur snabbt argumenten sprids och anpassas så att samma budskap, ja, t.o.m. exakt samma formuleringar upprepas samtidigt överallt. Man kan lätt få intrycket att de exakt likartat, nästan slagordsmässigt, formulerade argumenten faktiskt inte har råkat tänkas ut samtidigt av många oberoende framstående intellektuella och forskare, utan att de istället har formulerats och formulerats om systematiskt och metodiskt för att till slut antas som gällande lag vid ett gemensamt möte i en centralkommitté eller en international.

  • Marit

    Stor takk til Sigurd Skirbekk. I avisen Aftenposten.no i dag, sier en overskrift følgende :

    “Fire ganger flere asylsøkere i Sverige enn i Norge.” Underforstått at Sverige er et fire ganger så humant land..
    Hele tiden blir vi påført skyld for ikke å være “gode” nok. Det skal gnies inn i alle MSM.

    At 10 av 14 partnerdrap er utført av innvandrere, bare hittil i år, blir behørig dysset ned.

    Når man importerer mennesker fra voldskulturer, er det vel ikke overraskende at volden følger med.
    Det er bare politikerne av det rød-grønne slaget som nekter å ta fakta inn over seg.

    Å som jeg gleder meg til valget 9. september. Da vil de virkelighetsfjerne måtte innse at slaget er tapt.

  • Morani ya Simba

    Nick Clegg (og i Danmark de radikale) definerer med den Ramadan hilsen det ene ekstremum på en skala over Vestlig kulturel selvtillid hvor det andet ekstremum repræsenteres af Sir Charles Napier med denne, lidt anderledes, kulturelle ”hilsen:”

    “Be it so. This burning of widows is your custom; prepare the funeral pile. But my nation has also a custom. When men burn women alive we hang them, and confiscate all their property. My carpenters shall therefore erect gibbets on which to hang all concerned when the widow is consumed. Let us all act according to national customs.”

    Det er I dette helt utrolige fald I selvtillid, og ikke i den muslimske indvandring eller islamismens barbari som sådan, at roden til vores problemer findes. Blandt andet fordi det er umuligt at forestille sig et samfund animeret af Napier’s holdning og livssyn, ville have tålmodighed eller ”tolerance” for islams vrøvl eller den store, uproduktive indvandring. Nogle ting kan bare bedre siges på engelsk: Our danger comes not from them being hard but from us being soft.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Charles_James_Napier