25
apr
Seneste opdatering: 26/4-14 kl. 1147
6 kommentarer - Tryk for at kommentere!

1-akkari  22.8.2013, I 029

Af HANS RUSTAD 

Dans­ken er i dette til­felle eks-imam Ahmed Akkari. Og for å gjøre det helt klart: Akkari er dansk, ikke bare spro­get er pære­dansk. Han har tatt til seg noe av det beste ved Dan­mark. Selv mente han det kom fra folke­sko­len og noen gode lærere.

Jeg har opp­levd flere gan­ger at danske bud­bæ­rere set­ter nord­menn i sving. Arne Har­dis fra Week­end­avi­sen ble for­bau­set over den harde tonen da han var her for flere år siden. Da Poli­ti­kens Rune Lykke­berg var her nylig gikk det ikke så bra. En rabiat svenske, Hen­rik Arn­stad, ødela mulig­he­ten for enhver for­nuf­tig samtale.

Det ble rik­tig tem­pe­ra­ments­fullt i Fritt Ords smak­fulle loka­ler i Ura­nien­berg­veien fre­dag 1200-1400. Det skyld­tes at Vebjørn Sel­bekk benyt­tet anled­nin­gen til et opp­gjør med side­man­nen, Jonas Gahr Støre. Det ville ikke Gahr Støre ha sit­tende på seg. Han ble pro­vo­sert, begikk seg, og fikk pub­li­kum mot seg.

Det pleier ikke Gahr Støre å gjøre. Han benyt­ter flo­rett og vet å sette inn stø­tet på rik­tig sted. Denne gang blottla han seg, og salen pro­te­sterte høy­lytt. Det var opp­sikts­vek­kende i en så vik­tig sak og på et så vik­tig tids­punkt i hans kar­riere. Det burde vært presse til stede.

Kari­ka­tur­stri­den

Kari­ka­tur­stri­den er ikke noen liten sak. Den ble for­ma­tiv for for­hol­det mel­lom Ves­ten og den mus­limske ver­den. Rushdie-saken var gene­ral­prøve. Kari­ka­tur­stri­den ble sivi­li­sa­to­risk i Hun­ting­tons for­stand. Den syn­lig­gjorde noen pro­blem­stil­lin­ger som er blitt permanente.

Mode­ra­tor, Hilde Sand­vik, debatt­re­dak­tør i Ber­gens Tidende, sa hen­vendt til Gahr Støre at dette var en unik anled­ning til å gjøre opp sta­tus. Var det ikke noe han ville beklage?

Men Gahr Støre ville egent­lig ikke beklage noe som helst, bare baga­tel­ler. Dvs. han redu­serte alvor­lige inn­ven­din­ger og kri­tikk av mer fun­da­men­tal natur til bagateller.

Vebjørn Sel­bekk refe­rerte til tale­punk­tene som Uten­riks­de­par­te­men­tet sendte ut til uten­riks­sta­sjo­nene, der kon­flik­ten for Nor­ges del ble hengt på “den kristne avi­sen Dagen”. – Men dere måtte vite at dette var som å henge opp en rød klut i Midt­østen, sa Sel­bekk. Å si “kris­ten” var det samme som å si “fiende”.

Hvis Sand­vik hadde åpnet møtet med å spørre Akkari om han var klar over sam­men­hen­gen mel­lom hans og ima­ne­nes rund­reise og døds­trus­lene i Sel­bekks inn­boks, så var det Gahr Støre Sel­bekk vendte seg mot. Det var UDs hei­sing av Dagen som Sel­bekk fant dypt urett­fer­dig. Andre aviser hadde også trykt fak­si­mi­ler. Hvor­for nevnte man ikke dem?

Dette kunne Gahr Støre beklage, det kos­tet ham ikke en kalori. I januar 2006 hus­ket man ikke hva Aften­pos­ten hadde tryk­ket i okto­ber 2005, for­svarte han seg. Men det var altså bare et utkast av tale­punk­tene som Aften­pos­ten hadde offent­lig­gjort i januar, etter lek­ka­sjer, pre­si­serte han. Illo­jal opp­tre­den altså. Gahr Støre hadde ikke ruk­ket å bli fer­dig. Han hadde nok visst bedre.

Anner­le­des­lan­det

Men det kom flere ting på bor­det: Sam­ta­len i pan­let kom til å dreie seg om at Norge er anner­le­des­lan­det. Det er Senterparti-leder Anne Engers begrep som nå er blitt alle­manns­eie. Linda Alzag­hari, Moham­med Usman Rana og Gahr Støre var enige om dette: Norge er anner­le­des enn Dan­mark. I Norge sam­ar­bei­der de reli­giøse grup­pene, med myn­dig­he­tene som mel­lom­menn. Dette sam­ar­bei­det kunne man trekke veks­ler på da kri­sen opp­sto slik at kon­flikt­ni­vået ble lavt. Man for­søkte noe lig­nende i Dan­mark, men for sent, sa Gahr Støre.

Også mus­li­mene i Norge er anner­le­des. De føler seg lyt­tet til. Det var dette Gahr Støre frem­holdt: Man måtte også vise for­stå­else for deres følelser.

Anner­le­des­lan­det Norge frem­står som bedre enn Dan­mark. Gahr Støre sa: Selv­føl­ge­lig står vi for redak­sjo­nell fri­het og uav­hen­gig­het, og selv­føl­ge­lig har avi­sene rett til å trykke hva de vil. Men – og dette gjen­tok han flere gan­ger: Sam­ti­dig for­be­hol­der jeg meg ret­ten til å kri­ti­sere det som står i avi­sene. Som statsråd.

Jaha, kan man tenke. Det er altså ikke en hvil­ket som helst kro­nikk eller nyhet han snak­ker om, men en alvor­lig verdi­kon­flikt. Hvor dypt stik­ker respek­ten for presse­fri­he­ten hvis uten­riks­mi­nis­te­ren i neste øyeblikk kan si at det er “eks­tre­mis­ter på begge sider”. Da sam­men­lig­ner han de som tryk­ker en teg­ning med de som bren­ner ned ambas­sa­der, repli­serte Sel­bekk, fortørnet.

Sam­ti­dig sa Gahr Støre at det var vik­tig og rik­tig å aner­kjenne at det var men­nes­ker i lan­det som fak­tisk ble kren­ket av teg­nin­gene, helt uav­hen­gig av hva ima­mer i Dan­mark måtte si og mene. Kari­ka­tur­stri­den gjorde oss opp­merk­som på at disse fin­nes og bevisst­gjorde oss på det, sa Gahr Støre.

Men ingen svarte at ingen har bestridt deres rett til å føle seg kren­ket, men noe helt annet er hvis lov­gi­ver gir seg til å lov­feste deres rett til ikke å bli kren­ket, og det var det den rødgrønne regje­rin­gen ville med sitt for­slag til blas­fe­mi­lov. Gahr Støre uttryk­ker seg på en måte som viser for­stå­else for de som mener at man skal ha rett til ikke å bli krenket.

1-akkari  22.8.2013, I 055

Kristen-inspirert ter­ror

Eks­tra ille ble dette da han gikk over til å snakke om at “de som har begått ter­ror i dette lan­det fak­tisk har hatt et kris­tent for­tegn”. Det sa han fak­tisk. Det ble fak­tisk en ganske sterk reak­sjon i salen på dette. Gahr Støre ga seg ikke og sa “jeg har lest mani­fes­tet” og “jeg sier dette som en kris­ten selv”.

Det er vans­ke­lig å for­stå at dette ble sagt av en dre­ven poli­ti­ker som befant seg i et mine­felt. Gahr Støre nek­tet å ta sig­na­lene. Det lå en for­vent­ning om at han skulle beklage poli­tik­ken han sto for i kari­ka­tur­stri­den. Han gjorde ikke det. Han gikk til angrep.

Det tyder på et emo­sjo­nelt under­trykk som man ikke for­bin­der med Gahr Støre. Sel­bekk må ha pro­vo­sert ham.

Nå var han i gang. Det kom mer på bor­det: – Men det mest famøse var at det ble tatt kon­takt med Det mus­limske Bror­skap via Ham­dan og at dere betalte for dele­ga­sjons­rei­sen som reiste på canos­sa­gang til Yusuf Qara­dawi, sa Halvor Tjønn, som var jour­na­list i Aften­pos­ten på den tiden. Han sik­tet til dele­ga­sjo­nen ledet av dom­prost Olav Dag Hauge.

De danske ima­mer dro for å hisse opp til hat mot Dan­mark og “kors­fa­rer­lan­dene”, den norske rei­sen var for å få til­gi­velse av Bror­ska­pets ånde­lige leder. Mens Dan­mark sto fast. Det var en annen slag for­skjell mel­lom de to land enn det Gahr Støre snak­ket om!

Der andre vil se feig­het og unn­vi­ken­het ser den offi­si­elle norske ver­sjo­nen tvert imot klokskap.

Den ver­sjo­nen akter ikke Gahr Støre å gi slipp på.

Tor­pedo

Akka­ris bok er en tor­pedo under hans ver­sjon. Det gjør sean­sen mel­lom Sel­bekk og Ham­dan under stats­råd Håkon Hans­sens over­opp­syn til et norsk kne­fall. At Sel­bekk ikke utholdt flere trus­ler er en ting, men den norske regje­ring var med å vel­signe at han måtte be om unnskyldning.

Dele­ga­sjons­rei­sen etterpå, med UD-midler, under­stre­ker kne­fal­let. Det var Yusuf Qara­dawi som hadde utlyst en dag i februar til Vre­dens dag, da mus­li­mer over hele ver­den skulle storme ambas­sa­der og andre sym­bo­ler på vest­lig blasfemi.

Dette under­stre­ket hva Ahmed Akkari sa: Han ble skuf­fet over å opp­dage hvor mye poli­tikk det var i ima­me­nes gjø­ren og laden. Bak kulis­sene var det all­tid poli­tiske kal­ky­ler som lå til grunn. Det var ikke slik at man rea­gerte uskyl­dig og rent med reli­giøse følel­ser. Man kal­ku­lerte først.

Dag Olav Hau­ges reise for UD-penger var uttrykk for at den norske regje­ring spil­ler med og det er på isla­mis­te­nes pre­mis­ser. Men later utad som noe helt annet.

Selv­føl­ge­lig luk­tet Gahr Støre lun­ten. Han for­sto at hvis han inn­røm­met å ha trådt feil ville det rive mye mer med seg. Han kom der­for med en petimeter-korreksjon: UD betalte for mange slags rei­ser, hva de gjorde fikk stå for deres regning.

Salen var skuf­fet over man­gel på stor­sinn og generøsitet.

Men Gahr Støre kunne ikke gå inn på Akka­ris pre­mis­ser. Han er arki­tek­ten og ideo­lo­gen for et nytt Norge der isla­mis­ter vil få støtte når de utford­rer presse, ytrings- og forsamlingsfrihet.

Pose og sekk

Gahr Støre later som om man kan få i pose og sekk. Både støtte ytrings­fri­het og isla­mis­ters blasfemiforbud.

Under demon­stra­sjo­nen mot videoen Inno­cense of Mus­lims, sto en politi­sjef og bis­kop Ole Chris­tian Kvarme på balus­t­ra­den på Youngs­tor­get, for å vise soli­da­ri­tet. Med hvem og mot hva? Det vil man ikke dis­ku­tere. Man insis­te­rer på én opp­fat­ning, men som møtet i Fritt Ords loka­ler viste; det fin­nes flere.

De nek­ter Jonas Gahr Støre å anerkjenne.

Det holdt hardt. Sel­bekk fikk dra­hjelp fra Ahmed Akka­ris bok og det er et kraft­fullt kor­rek­tiv: Alt ser anner­le­des ut når man får den fulle og hele sann­het om renke­spil­let som ima­mene, de 27 mus­limske for­enin­ger og ambas­sa­dø­rene fra de mus­limske land, avtalte seg imel­lom. Rei­sene til Midt­østen var for å hisse til vold mot danske inter­es­ser. Det var utvil­somt landsforræderi.

Men et slikt per­spek­tiv er tabu for Gahr Støre. Han har utpekt mus­li­mer gene­relt til valg­po­ten­sial og der­for vil han hel­ler ikke utfordre isla­mis­ter. Han vet de har stor makt. Der­for går han i ring.

Ahmed Akkari sa flere gan­ger at Nor­den frem­de­les har en sjanse til å rette opp sku­ten og stille isla­mis­tene til veggs. Bare på den måten kan de gjø­res avmektige.

Men den som lyt­tet til Gahr Støre fre­dag hørte en poli­ti­ker med et helt annet pro­gram. Han var skjø­des­løs og blottla seg. Dansk offent­lig­het tåler han ikke.

Det er en ensom jobb å være danske i Norge.

1-akkari  22.8.2013, I 030

Se også reportagen fra Frit Ords møde Var ekstremist, ble islamkritiker

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • Hans Rustad: ..”Men ingen svarte at ingen har bestridt deres rett til å føle seg kren¬ket, men noe helt annet er hvis lov¬gi¬ver gir seg til å lov¬feste deres rett til ikke å bli kren¬ket, og det var det den rødgrønne regje¬rin¬gen ville med sitt for¬slag til blas¬fe¬mi¬lov. Gahr Støre uttryk¬ker seg på en måte som viser for¬stå¬else for de som mener at man skal ha rett til ikke å bli krenket.”…

    Komplicerat…

    Att önska att det i det allmänna och offentliga rummet, dvs. i – alla medborgares gemensamma rum – , skall ges fritt tillträde att få sända skräp, föraktfullheter, förolämpningar, hån, degenererande, förvirrande och fördummande underhållning , helst från tidiga år och upp genom åldrarna, så att människor till slut kanske blir mycket dekadenta, föraktfulla, dumma, hatiska, förvirrade, och samtidigt bekväma och likgiltiga så att de kanske inte lyckas tänka riktigt redigt och förnuftigt, det är kanske inte så – snälla önskningar -?…

    Den lite otäcka sidan av den s.k. yttrandefriheten det är att den kan styras, kontrolleras och bestämmas så pass mycket? Den är en mycket – envägs – fungerande yttrandefrihet?

    Det är oftast från en maktposition som propaganda kan ske?

    Det är till befolkningar och från makthavare som en stegvis demoralisering, med hjälp av massmedier kan tillåtas ske? I den heliga yttrandefrihetens namn?

    De, befolkningarna, måste endast utstå denna propaganda och utsätta sig för den, ta emot den, påverkas av den, utan att själva kunna protestera eller säga ifrån eller värja sig själva och sina barn mot de värden som massmedier och reklam vill förmedla, annat än att endast stänga av alla massmedier, och på så sätt försöka att undgå deras påverkan. Men det är svårt i dagens värld. Den finns överallt…

    Det råder ju – yttrandefrihet – ….

    Folk skall – hålla tyst -. De skall veta sin plats inför dessa massmediebolags kompletta och totalitära rätt att i yttrandefrihetens namn få lov att säga vilka tarvligheter, dumheter, kränkningar, hånfullheter, medvetna subtila förvirringar och fördummande budskap som de vill, utan att människor, folk, skall lägga sig i det, eller beklaga sig, om den saken?

    Hur många inlindade hatformuleringar och – dolkstötar – som helst skall få tillstånd att riktas mot befolkningar och deras självkänslor, självrespekt och stoltheter, utan att de egentligen ska ha någon rätt att säga ett – pip – om den saken?

    Sakta kan en massmedieindustri, nästan så att det inte syns, bryta ned och bekämpa befolkningars självkänslor och självrespekt.

    Rätten att slippa känna sig kränkt eller rätten att kunna slippa bli – kränkt – är nog svår att kunna utkräva i praktiken…

    Det råder ju – yttrandefrihet – och alla vill väl försvara – yttrandefrihet – ?

    I alla fall för en massmedieindustri ….

    Annars vore det väl att vilja förespråka och försvara – diktatur – ?

    Vem vet…

    • Bjovulf

      Muslimer føler sig jo krænket over et eller andet i Vesten mindste tre gange om ugen.

      Men hvis man er så ekstremt sart og ikke tåler nogen form for kritik af sin krævende og for de ufrivillige værter yderst anstrengende opførsel og af sin intolerante, hadefulde og racistiske religion og derfor hader ytringsfrihed så inderligt, så burde man jo nok bare have overvejet at blive hjemme i de islamiske lande, hvor ytringsfriheden er meget begrænset, hvor islam-kritik er en by i Rusland ( = okännt 😉 ) og hvor man kan få alt det sharia, kvindeundertrykkelse, jøde- og homohad, som man så brændende ønsker sig, i stedet for at komme og irritere os, være evigt utilfreds, fremsætte endeløse særkrav og forvente alting indrettet efter sine tilbagestående kulturer og religiøse normer – altså netop de ting som man ellers foregiver at være flygtet fra (konsekvenserne af), kun lige afbrudt af den årlige ferietur hjem.

      • Jo, det är nog både förnuftiga och fördelaktiga beslut att fatta. Både för deras eget då förmodat större välbefinnande och förmodat starkare känslor av – hemma – , samt att de då där hemma ostört kan praktisera sin religion, utan att behöva riskera att bli – kränkta – .

        Men det kräver politiska beslut om en begränsad invandring. En politik som då verkligen är hänsynsfull, insiktsfull och framsynt.

        Det kräver att en ganska stor del av medborgarna röstar på en sådan framsynt, insiktsfull, omtänksam och människovänlig politik.

  • Sagen er ganske enkel. Den er så enkel, at selv et barn kan gennemskue den.

    Der var ingen muslimer, der blev krænkede over JP’s tegninger. Der var knap nok nogen, der så dem.

    Islam blev derimod voldsomt provokeret over dem, fordi det skal de blive. Havde de ikke reageret som de gjorde, havde de jo accepteret vores værdier og dermed tabt.

    Det ved selv den største ignorant – og skulle vi så komme videre..?!!

  • Hans Und

    For nu at psykologisere…

    Gahr Støre skammer sig, og ved selvfølgelige godt, hvad ordentlige og anstændig mennersker gør i den situation han har sat sig i: Giver en uforbeholden undskyldning. (Disclaimer, Jarl Cordua berettede engang på sin blog, at det var hans erfaring, at utroligt mange politikere ikke har det gen)

    Men Gahr Støre ved også, at gør han netop det, så er han en færdig mand blandt sine egne.

    Men lad os for sat nogle flere af de islamofile i den situation. Før eller siden bryder deres Babels tårn sammen.

  • Marit

    Hans Rustad skriver : “Akkari Er dansk, ikke bare sproget er pæredansk.” ER han virkelig dansk ?
    Jeg tror ikke det.