10
dec
Seneste opdatering: 10/12-14 kl. 1456
3 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Bob Dylans kommende album Shadows in the Night er klassisk americana tilsat Jacques Prévert: Irving Berlin, Rodgers & Hammerstein og Frank Sinatra. Full moon and empty arms er Sinatra. Bob Dylan unveils first song from forthcoming studio album.

Det svenske aristokratiets projisering av egne feil

Av CHRISTIAN SKAUG

Mens Håvard Rem leter i sinnets irrganger for å forstå den svenske politikkens huggormbol, har Aftenposten – i en ellers faktaspekket artikkel – fått i tale en svensk statsviter som på en måte bekrefter at Rems psykologiske spor er verdt å følge:

– Svenskene har hatt et selvbilde som liberale når det gjelder å ta imot asylsøkere, og derfor føles det ubekvemt å diskutere konsekvensene av politikken, sier statsviter Jenny Madestam ved Universitetet i Stockholm.

Hvis man overfører hovedtrekkene i dette lille portrettet fra det kollektive til det individuelle, kan man prøve å tenke seg en person med høye forestillinger om seg selv, som hverken forholder seg til ubehagelige fakta eller uheldige konsekvenser av egen adferd, men som snarere angriper den som måtte prøve å bringe noen av disse temaer på dagsorden.

Gjengir bildet som avtegner seg en person man har lyst til å omgås, ansette, jobbe for, bosette seg ved siden av eller gifte seg med?

For fremtidige omgangsfeller, ansatte, sjefer, naboer eller ektefeller er vel det å kunne innse egne feil snarere en høyt verdsatt egenskap. I samlivs- eller management-litteraturen brukes gjerne nokså harde karakteristikker om folk som mangler den.

Dette betyr naturligvis ikke at individuelle svensker har noen større tilbøyelighet til sosiopati enn andre, men at den adferden som tvangspåføres svenskene kollektivt, lettere frigjør evnen til å leve med kollektiv sosiopati, herunder også disiplinere den som ikke vil leve med den.

foto: Clark Olofsson sto bak bankranet på Norrmalmstorg i 1973 sammen med Jan-Erik Janne Olsson. Det utartet til et gisseldrama, der gisseltakerne etterhvert begynte å se situasjonen fra gisseltakernes synspunkt. Det har gitt opphav til begrepet Stockholm-syndrom.

Hele landet kan kanskje sies å lide under et felles Stockholm-syndrom, med eliten på gisseltagernes plass.

Om Norge ikke er like hardt rammet av dette avskyelige fenomenet, skyldes det neppe større individuelle kvaliteter hos nordmenn, men snarere at nordmennene av historiske grunner ikke er blitt formet til lydighet mot autoriteter på samme måte. Den nedarvede sedvanen er annerledes. Sverige har hatt en dominerende adel, mens den lille adelen og kvasi-adelen som har forekommet gjennom Norges historie, ikke har hatt den samme innvirkning på samfunnet.

Skal man forstå nordmannen, er det ingen vei utenom Ibsen. For like nådelse portretter av svenskenes skyggesider, kan man gå til August Strindberg eller Ingmar Bergman.

Ikke sånn å forstå at andre europeiske land er fri for lignende fenomener. Det blir stadig klarere at de dominerende politiske strømningene for personene som deltar i den, dreier seg mest om deres egen identitet, som formes gjennom tilhørigheten til et – riktignok ganske klamt – fellesskap av personer som tviholder på en ikke altfor realistisk forestilling om egen moralsk og intellektuell overhøyhet.

Det ville ha vært sunnere å bygge identiteten på noe varigere kjerneverdier, og tilhørigheten på et annet fellesskap enn det politiske. Så kunne politikken ha blitt ryddigere.

I stedet snakkes det om å ta Sverigedemokratene “inn i varmen”. Hva ligger egentlig i dette uttrykket? Man skulle tro at det innebar at personene som representerer partiet, hadde begått en eller annen synd eller forbrytelse som de må stå i skammekroken for på ubestemt tid, med mindre de altså blir gjenstand for den nevnte, innbilt edle gesten.

Realiteten er vel helst at dagens SD-ledelse har gjort det den kan for å unngå gjentagelse av fortidens synder. Den har vist kvaliteter som det politiske aristokratiet ikke besitter: evnen til å gjøre noe med egne feil.

Om dette aristokratiet ikke hadde trodd seg så overlegent, ville man aldri snakket om å slippe “inn i varmen”, men heller noe i retning av: “Nå skal vi begynne å oppføre oss som normale, anstendige mennesker.”

Men de kommer neppe til å gå gjennom den trange port. Mye lettere å projisere sine egne feil på omverdenen. Til våren får vi se om det er lurt.

-Jag flyger ofta över den svenska landsbygden och det skulle jag vilja råda fler att göra. Där finns oändliga fält och skogar. Där finns mer plats än man kan föreställa sig. De som hävdar att landet är fullt, de bör visa var det är fullt.

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • PFEP

    Bra tolkning gjort av Bob Dylan, har varit fan sen han började, men gubben har lite svårt att hålla tonen, något man efterhand är van vid nu.
    Favoritskivan? Highway 61 Revisited…

    • Har du set dette sjældne interview med Dylan?

      Bob Dylan looking back

      Den magi han tlaler om de tidlige sange har, og som han ikke rigtig forstår eller kan genskabe, er blandt andet en af mine yndlinge, Desolation Row

      • PFEP

        NU har jag set det 🙂
        Bob Dylan glider mästerligt och släpper inte ifrån sig mycket man inte vet om.
        Maka till kontroll får man leta efter i denna värld.
        Bob Dylan är i mina ögon fortfarande ett Nobelämne och det oavsett han kanske bara är en begåvat skitstövel 🙂

        Kommer du förbi nån gång, ta en rimlig HD med då jag har cirka 50 GB Bob Dylan och det är inte MP3, men FLAC….