„Sandheden er nyttig, men ikke for den, der siger den. Problemer erkendes først, når de ikke mere kan løses,‟ siger Niccolo Machiavelli. Demokratier arbejder langsomt og erkendelse indtræffer endnu senere i lande, der som Sverige er udpræget antiintellektuelle, hvor den behagelige erkendelse altid har forrang for den ubehagelige og hvor ideologi har forrang for realiteter.

Da det nu i indvandringens tilfælde drejer sig om kultur og demografi, er forsinkelsen ikke bare ulykkelig, den er potentielt katastrofal. Så sent som søndag skriver Johan Westerholm i State Failure: „Detta slutar inte bra. Tro mig.‟ Det har jeg i adskillige år heller ikke troet. Når man ikke vil høre de mindre behagelige nyheder, kommer man uvægerligt til at høre de langt værre.

At Sverige er antiintellektuelt siger svenskere, der kender universiteter og journalistik langt bedre end jeg. De mest primitive løgne poseres som fakta, som man kunne høre tragikomiske eksempler på i Radio Länsmann i går.

Norges næststørste avis Verdens Gang publicerede i går artiklen Bor det 801 178 rasister i Sverige? (ikke online). Jeg har læst hele den lange artikel, og plukket et afnsit her hvor avisen interviewer lektor Elin Ørjasæter og de to ufrivillige dissidenter, socionomen og journalisten Gunnar Sandelin og sociologiprofessor Karl-Olov Arnstberg:

Med 801 178 stemmer i ryggen er Sverigedemokraterna utstøtt av de andre partiene – og stemplet som fascister og rasister. Hvorfor skygger svenskene unna debatten om innvandring?

[..]  Hvorfor velger de andre partiene å kjøre en så knallhard isolasjonslinje mot Sverigedemokraterna og kalle dem rasister og fascister? Den norske historieprofessoren og nazisme-eksperten Øystein Sørensen mener det er en eiendommelig ordbruk:

– Sverigedemokraterna er ikke i nærheten av å være fascistisk, sier han til VG Helg.

Hva er det med den svenske innvandringsdebatten? Landet mottar flest asylsøkere og innvandrere i hele Europa, målt pr. innbygger. Men den politiske diskusjonen om integreringen har svenskene hardnakket vegret seg mot å ta.

«Sverige vet ikke hva innvandringen koster», var tittelen på en kronikk den norske skribenten og høyskolelektoren Elin Ørjasæter fikk publisert i Aftenposten og senere i Svenska Dagbladet i september i fjor.

– Jeg oppdaget at svenskene ikke rapporterte innvandringstall, slik det gjøres i Norge og Danmark. De publiserer rett og slett ikke data som gir et dekkende bilde av innvandring eller sysselsetting blant innvandrerne, sier Ørjasæter om bakgrunnen for at hun skrev kronikken.

Reaksjonene på Twitter lød som et kor av fordømmelse: «Har för mig att hon är endast en grads separation från Breivik», skrev Vivian Darkbloom. «Norsk nasjonaløkonom. Såna vet ingenting. Precis som om asyl har ett pris. Hörde henne på radio. Vilket spektakel», Stefan Palmkvist. «Snömos var ordet. Luktar 30tal och rasstudier», Dan Segerson. «Ras- och 30-talsfixerade ultrafjantar! Det är fanimej mental lyteskomik på hög nivå. Kämpa!», Perra Winberg. «Vem e hon? Spydde när jag hörde henne en gång i vad jag tror kan ha varit rapport!», M. Andreasson.

Reaksjonene er typiske for klimaet i Sverige, mener Ørjasæter:

– For meg er det bare eksotisk, og litt lattervekkende. Men jeg synes så inderlig synd på hederlige svensker som opplever å bli kalt nazister og Breivik-sympatisører. De kan ikke le, slik jeg kan. De kan miste jobben og bli frosset ut sosialt dersom de forsøker å diskutere problemer med innvandringen.

Ørjasæter sikter blant annet til forfatterne Gunnar Sandelin og Karl-Olov Arnstberg. Da de utga boken «Innvandring och mörkleggning», bygd på statistisk materiale om innvandringen, var det som et snøskred ble utløst.

– Det råeste jeg har sett, var da boken ble omtalt som «samma gamla rasism» i Aftonbladet. Artikkelen ble illustrert med nynazister som marsjerte under hakekorset, sier Ørjasæter, som har utgitt boken som ebok på forlaget sitt.

Stor økning

I en leilighet på Södermalm i Stockholm møter VG Helg de to forfatterne. Arnstberg er professor i etnologi, Sandelin sosionom og journalist.

Et av funnene de publiserte i en av bøkene, er at antallet innbyggere med utenlandsk bakgrunn i Sverige har økt med 875 819 personer fra 2000 til 2013. Antallet med kun svensk bakgrunn minket i samme periode med 113 747.

Med UNHCR som kilde viser de også at Sverige har flest asylsøkere pr. 100 000 innvandrere i Europa: 2620 i perioden fra 2007 til 2013. Det er langt foran Norge, med 1630. Danmark har 540, Frankrike 520, Tyskland 460.

Høsten 2013 ble en annonse for den første boken trykket i Dagens Nyheter. Mer skulle det ikke til før helvete var løs:

«Dagens Nyheter publicerade en annons med rasistiska myter om innvandring», tordnet skribenten Tanvir Mansur i et innlegg på SVTs nettutgave.

Leserstormen reiste seg mot DN. Abonnenter sa opp avisen. Sjefredaktør Peter Woldodarski skrev brev til dem som hadde sagt opp abonnementet for å forklare hvorfor annonsen ble trykket.

«Jag känner stor sympati för din reaktion och vet att personer blivit sårade av budskapen i annonsen», skrev redaktøren.

De to forfatterne mener de bare har publisert forskningsbaserte fakta:

– Ifølge Migrationsverkets beregninger vil Sverige motta ca. 100 000 asylsøkere pr. år. Vi gir opphold til omtrent 60 prosent av dem. For hver asylsøker kommer det i snitt enda en person som et resultat av familiegjenforening. Det innebærer at det kommer 120 000 hit hvert år. Gjennom noen år gir dette store demografiske endringer. De som er kritisk til dette, blir tillagt rasistiske holdninger, sier Sandelin.

– Det vi ser, er en befolkningsendring som mangler sidestykke i moderne svensk historie, mener den norske historikeren Øystein Sørensen.

Han mener det er et usunt trekk ved den svenske offentlige debatten når svenskene ikke vil diskutere dette, og heller griper til rasismebeskyldninger.

Det er ikke akseptert å bruke begrepet «masseinnvandring» i Sverige, hevder forfatterne Arnstberg og Sandelin. De reagerer også på at islamkritiske stemmer blir omtalt som islamofobe.

– Det har vært debatter i de fleste andre land i Europa om innvandring. Fakta har kommet på bordet, deretter har det vært både nyanserte og mindre nyanserte debatter om innvandring og integrering. Ved ikke å ta en slik debatt, er Sverige unntaket i Europa, sier han.”

Bor det 801 178 rasister i Sverige?

Appendix: Annoncen i Dagens Nyheter