Isis is dedicated to a contemporary holocaust. It has pledged itself to the murder of Shias, Jews, Christians, Copts, Yazidis and anyone it can, however fancifully, accuse of being a spy. It has wiped out the civilian populations of whole regions and towns. Isis could very credibly abandon the label of Caliphate and call itself the Fourth Reich.
Like the Nazis, Isis fanatics are anti-semitic, with a belief in their own racial superiority. They are anti-democratic: the Islamic State is a totalitarian state, absolute in its authority. There is even the same self-regarding love of symbolism, presentation and propaganda; terror is spread to millions through films and videos created to professional standards of which Goebbels would have been proud.
Just as the Third Reich did, Isis categorises its enemies as worthy of particular means of execution from decapitation to crucifixion and death by fire. Whereas the Nazis pretended to be the guardians of civilisation in so far as they stole art works to preserve them and kept Jewish musicians alive to entertain them, Isis destroys everything that arises from the human impulse to beauty. Mail on Sunday
Vi ĂŠngstelige belejrede
Af Ernesto Galli della Loggia, Â Lederartikel i Corriere della Sera fredag 20. marts.
Ă destabilisere hele det statlige og politiske systemet i araberverdenen, Ă„ ta dette store geopolitiske omrĂ„det i sin besittelse og utĂžve en makt inspirert av den radikale islamismen, for siden Ă„ gĂ„ lĂžs pĂ„ Vesten, som allerede er pĂ„ defensiven, skremt av attentatene begĂ„tt av terrorceller rekruttert i muslimske miljĂžer pĂ„ innsiden av de vestlige samfunnene â lar man forestillingsevnen lĂžpe lĂžpsk hvis man ser denne tegningen av jihad-galaksen som sist onsdag gjorde sitt Gud vet hvilket blodige foretagende i Tunis? Betyr det virkelig at man ser spĂžkelser? Det gjenstĂ„r Ă„ se.
Hvem ville ha sagt i januar 1933 at den overopphissede fyren som akkurat var blitt utnevnt til rikskansler i Tyskland, faktisk ville klare Ä virkeliggjÞre sine utryddelsesfantasier og sette verden i brann? Det skulle gÄ mindre enn sju Är fÞr den annen verdenskrig brÞt lÞs.
Fra Tunis kommer det klar beskjed: VÄr verdensdel nÊrmer seg en avgjÞrende prÞve: Syria, Libya, Tunisia, altsÄ Middelhavets sÞrlige bredd, EUs maritime yttergrense. Hvordan er det mulig ikke Ä se at det er unionen, altsÄ oss selv, som er gjenstand for den islamistiske utfordringen, snarere enn USA? Historiens uforutsette akselerasjon tvinger altsÄ Europa til noe verdensdelen hittil alltid har nektet: Ä vÊre en reell politisk enhet. Det vil si med en virkelig utenrikspolitikk, med en virkelig hÊr. Og med ordentlige politiske ledere: de eneste som kan ta modige valg i kritiske Þyeblikk, og dessuten bygge den nÞdvendige konsensus rundt disse valgene.
Det er ingen tid Ă„ miste. For Ă„ motstĂ„ den radikale islamismens grufulle besluttsomhet og gjennomtrengende evne, mĂ„ politikken fĂžrst og fremst forberede seg pĂ„ maktbruk. Man kan kalle det hva man vil for ikke Ă„ forstyrre vĂ„r leksikalske bluferdighet â internasjonal politisk operasjon, fredsoppdrag (sic!) eller annet â det viktige er at man har en felles forstĂ„else av substansen. Det er ogsĂ„ nĂždvendig at Europa bestemmer seg for â og fĂ„r amerikanerne til Ă„ gjĂžre det samme â Ă„ si klart og tydelig til Saudi-Arabia, Qatar og andre monarkier i Gulfen at dobbeltspillet deres ikke kan fortsette stort lenger, at de ikke med den ene hĂ„nden kan gjĂžre lukrative forretninger med Vesten, og med den andre finansiere dem som med kaldt blod dreper vestlige borgere. Det finnes dessuten en anti-jihadistisk islam, og vi mĂ„ bĂ„de med stĂžrre besluttsomhet hjelpe den med ikke Ă„ bli terrorismens gissel (slik tilfellet er med Tunisia), og venne oss til Ă„ be den om den gode hjelpen den kan gi oss.
Det dreier seg slett ikke om Ă„ eksportere demokratiet, det dreier seg simpelthen om Ă„ forsvare det. Og med det vĂ„r frihet. Idet vi minner oss pĂ„ at kampen for friheten alltid og uunngĂ„elig er en kulturkamp, en kamp om verdier og identitet. Friheten oppstĂ„r ikke fra ingenting, den er en frukt av historien â en bestemt historie, ikke alle. De islamistiske slakterne, som for anledningen har titulert seg âmonoteismens lĂžverâ, postet i gĂ„r et foto pĂ„ nettet av en landsmann av oss som de hadde drept, og skrĂžt av at de hadde âknustâ en âitaliensk korsfarerâ. Dette er ord som er sĂ„ fulle av kulturell betydning av vi ikke kan unngĂ„ Ă„ gi et svar av samme type, om det sĂ„ bare var inne i oss.
Vi er naturligvis ikke korsfarere, ei heller drĂžmmer vi om Ă„ vĂŠre det. Men hvis vĂ„re fiender betrakter oss som det, bare fordi vi bor i denne delen av verden og har skapt denne sivilisasjonen vĂ„r, vel, sĂ„ burde vi kanskje vĂŠre modige nok til Ă„ innrĂžmme at denne betegnelsen uansett er rettet mot oss. At den maner frem et kors som det er umulig Ă„ holde pĂ„ avstand, all den tid det er av samme vesen som vĂ„r egen historie, som det vi er, som det vi tror pĂ„. Akkurat som det til sjuende og sist er takket vĂŠre korset at vi i Vesten âĂ„ndelig sett er semitterâ, og at vĂ„re bĂ„nd til jĂždedommen derfor forblir ubrytelige, til tross for de mest dramatiske omstendigheter.
NĂ„ som vi for det meste er religiĂžst usikre, og i betydelige antall ikke-troende, er det virkelig vanskelig, ĂŠrlig talt ogsĂ„ latterlig, Ă„ kalle oss âkorsfarereâ. Men hvis noen vil drepe oss pĂ„ grunn av korset, sĂ„ hjelper det ikke Ă„ late som ingenting. Da er det best om vĂ„re fiender vet at korset pĂ„ den mĂ„ten ganske enkelt blir et frihetssymbol. OgsĂ„ deres, selv om det ikke kan fortone seg som annet enn uforstĂ„elig.
Resaerch/oversĂŠttelse: Document.no-Snaphanen
PĂ„ uriasposten blev Friedrich Nietzsche, i en trĂ„d fornyelig, bragt pĂ„ banen. Det var vĂŠldig interessante tanker der blev luftet og det slog mig, at det mĂ„ske i virkeligheden er idĂ©er der stĂ„r i vejen for hele vores nuvĂŠrende handlingslammelse i forhold til islam. Hvad er kristendom, jĂždedom, socialisme, konservatisme, hĂžjre eller venstre i virkeligheden, andet end idĂ©er bygget oven pĂ„ eksistentialisme og praktisk overlevelse. Den vestlige civilisation har taget alle disse idĂ©er til sig og lidt store tab, uden endnu at gĂ„ til grunde. Det er altsĂ„ et umĂ„deligt stĂŠrkt fundament, som har kunne holde til alle disse forandringer… Read more »
Nietzsche, som du nĂŠvner, er ganske sikkert blandt de ‘dĂ„rer’, som der stĂ„r om i Bibelen, at Gud ‘ler ad dem’. Nietzsche var antikristelig, og Mohammad var en falsk ‘profet’ i djĂŠvelens tjeneste, Ă©n af dem som Jesus advarer om i Ny Testamente, hvor han siger, at mange falske profeter vil fremstĂ„ og fĂžre folk vild. Jeg synes personligt ikke, at mennesket som skabning viser den mindste smule tegn pĂ„ ‘sund fornuft’, hvilket nok ogsĂ„ kun vanskeligt lader sig definere, eftersom ingen kan pege pĂ„ dette og hint og sige: “SĂ„dan ser ‘sund fornuft’ ud”. Husk pĂ„, at Hitler opstod… Read more »
Jamen Lenn
Hvis du mener at en gud har gjort alt det gode og mennesket har gjort alt det dumme, sÄ siger min sunde fornuft mig, at vi ikke kommer meget videre med det.