2
maj
Seneste opdatering: 2/5-15 kl. 2209
11 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Det var i foråret 2011 jeg boede i landsbygden i Småland og læste The Camp of Saints og lavede denne blogpost: Jean Raspail: “Le Camp des Saints” (1973) (undertekstet video). Raspail lever endnu og fylder 90 den 5 juli og han optræder stadig i franske medier. Interviewet her er fra 14 januar i år, og selvom jeg har rekvireret en undertekstet version, vil jeg ikke forholde de fransktalende det, som jeg ved er her. Asle Toje skriver  bla.

«Le Camp des Saints» fra 1973 er Jean Raspails dystopiske roman om masseinnvandring og dens konsekvenser. I boken får europeiske aktivister en million fattige indere til å sette kurs for Europa i rustne skip. Dette får skjebnesvangre følger da de velmenende idealistene som kommer ilende for å ønske de undertrykte velkommen, blir trampet ihjel da massene strømmer i land. I romanen blir den nordlige halvkule overveldet av en innvandringsbølge fra sør. Politikerne og diplomatene vrir sine hender i høye hus bak væpnede vakter.

Hadde flyktningene utelukkende kommet fra krigene i Midtøsten, ville saken vært enklere, men båtfolket er en blanding av fordrevne, forfulgte og økonomisk motiverte flyktninger. Ifølge Oxford-økonomen Paul Collier sier rundt 40 prosent av befolkningen i fattige land at de ville emigrere, om de kunne. På noen korte tiår har innvandring endret befolkningssammensetningen i de fleste europeiske land. Norge kan tjene som eksempel. I 1970 var 1,3 prosent av den norske befolkningen av utenlandsk opprinnelse. I 2013 var det samme tallet 14 prosent. EU-gjennomsnittet for befolkningen som er fra utenfor Europa ligger på rundt seks prosent – 32 millioner. […]

Paul Collier kritiserer Europa for å signalisere en liberal asylpraksis, mens man bygger opp grensestengsler for å hindre at folk benytter seg av den. Han viser til at Australia løste problemet med båtflyktninger gjennom å uttransportere absolutt alle og la deres asylsøknader behandles i tredjeland. Mange land er skeptiske til redningsaksjoner av den typen Norge nå sender skip til, dels fordi det kan sprenge samfunnskontrakten, dels fordi det aktivt oppmuntrer folk til å ta uakseptabel risiko i forventning om å bli reddet. Det kan paradoksalt nok føre til flere døde flyktninger. I helgenenes leir (log in) men man kan læse den hele på Document.no

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • machiavelli

    Enig med Asle.

    • snaphanen

      kan I læse hele artiklen på linket? Den er inde på andre emner

      • Armadillo

        Ser ud som man skal være betalende gæst for at læse Helgenes Leir.

        • snaphanen
        • Armadillo

          Tak for lænken, de to Sudanesere; Bashir Suleiman og Henry John. Bothhar har sgu flottere klæder end jeg har råd til at købe!
          Ellers er det bare et af mange tegn på Europas kollaps, vi har jo vores Sigøjnerlejre lidt overalt her i Sverige.

          Man har et gammelt svensk ordsprog der er nogenlunde så här; man kackar inte i eget bo, og med tanke på att disse skider direkte udenfor teltet, kan man undre sig over vad det er for individer der findes i Europa i dag.

  • Mange land er skeptiske til redningsaksjoner av den typen Norge nå sender skip til, dels fordi det kan sprenge samfunnskontrakten…

    “Samfunnskontrakten” er forlengst sprengt. Masseinnvandringen er nettopp resultatet av at den historiske “kontrakten” forlengst er brutt. I den grad det noensinne har eksistert noen slik kontrakt så baserte denne seg på de relativt etnisk homogene nasjonalstatene og folkesuvereniteten som sprang ut av dette. EU-regimet representerer i seg selv et historisk brudd med disse forutsetningene og dermed også med den demokratiske “samfunsskontrakten”. I ettertid fremstår slik sett mellomkrigstiden som folkestyrets høydepunkt. De rådende eliter sørget så efter krigen for en planmessig innskrenking av den nasjonale suvereniteten – både gjennom FN- og EU-regimet – og opphevet i realiteten den underforståtte “kontrakt” som forelå mellom de suverene folkegrupper i hver enkelt nasjonalstat på de ene side og den politiske klassen på den annen. Nettopp dette er det også som både har sørget for fremveksten av en ny generasjon av politikere mer eller mindre blottet for respekt for de “innfødte” befolkninger i sine respektive (pseudo)nasjoner. Uten en slik sprengning av “samfunnskontrakten” og de facto avskaffelse av folkesuvereniteten ville jo neppe heller den løpende utslettelsen av de europeiske folkene ved hjelp av masseinnvandring ha vært mulig.

    • Her burde jeg egentlig også ha nevnt den kanskje mest grunnleggende forutsetningen for folkesuvereniteten, nemlig viljen til å forsvare eget folk med livet som innsats. Ser man på utviklingen efter den annen verdenskrig så er jo realiteten også at denne forutsetningen falt bort – både pga et NATO der forsvaret av de europeiske nasjonene ble underlagt amerikansk hegemoni – og suverenitet – og ved at forsvaret generelt kom til å hvile på “avskrekking” ved hjelp av atomvåpen snarere enn vilje til rent personlig kamp til døden. Denne utviklingen munnet da også nettopp ut i en rent formell avskaffelse av verneplikten i de fleste vesteuropeiske land og en de facto avskaffelse av den i de fleste andre. Den form for maktbalanse mellom folk og politisk-adminstrativ klasse som den almenne verneplikten innebar er jo dermed også mer eller mindre falt bort og man ender altså istedet opp med en administrert “bøling av menneskekveg” uten vilje og evne til å forsvare hverken eget territorium eller sin egen eksistens som folk.

      • machiavelli

        Ja alt går faktisk ad helvede til.

      • Olav Ødegaard

        Det er en tid av forvirring, i alle fall for tenkende mennesker.
        Hvem er vi?
        Mot hva / hvilke skal vi forvare oss?
        Hvordan forsvare seg? (gamle feltvåpen ikke det mest selvfølgelig svar)
        Hvordan sviker man sitt land og folk pt? (de gamle svar er kjente, men kan de brukes?)
        Og flere spørsmål som dukker opp, nå som globalister fortrenger mange som tenker normalt, i vår lille og stadig mindre del av verden..

        • Jeg vil ihvertfall påstå at man som et minimum nettopp må begynne med å fastslå at den den “demokratiske kontrakten” faktisk er brutt. Forholdene setter selvsagt grenser for hvilke former for motstand som er mulig og fornuftig. Disse som i minst grad selv rammes av masseinnvandringens negative konsekvenser har jo også mer eller mindre full kontroll over både ideologiproduksjon/hjernevask ved hjelp av skolesystem og medier, og over voldsapparat og overvåkningssystem. “Gamle feltvåpen” blir nok da, som du selv skriver, neppe et selvfølgelig svar. Nettopp eksistensen av et så massivt voldsapparat med muligheter for overvåkning og kontroll som historien ikke kjenner make til, tilsier vel snarere en form for passiv motstand som ihvertfall over tid kan tenkes å bidra til at systemet bryter sammen eller som i det minste kan sørge for at den sosiale spenningen stiger. Var jeg selv ungdom så ville jeg feks så langt det overhode var mulig holde meg unna arbeid som kan tenkes å bidra avgjørende til at samfunnsmaskineriet holdes igang. Istedet vil jeg fokusere desto mer på hvordan jeg kunne sikre mine egne nærmeste best mulig. Tilsvarende burde man gjøre hva man kan for å unngå å betale skatt så langt det er mulig innen lovens grenser. Ulykken her er jo at ethvert positivt bidrag til samfunnet, slik de politiske forholdene nå er, snarere bare bidrar til å gjøre det lettere for det rådende “partikartellet” å kjøre videre i samme spor.

  • ARVEVOLDEN

    Om det drukner flere flyktninger,kan dette iallefall avhjelpes,ved å sende anda flere redningsskip.Alle forstår,at man ikke kan fylle de eksisterende båtene til over ripa.Da drukner alle.
    Når det gjelder nasjonene-de forhenværende selvstendige-er det ikke like lett å se,at det samme forhold gjelder her.Den liberalistiske drøm,om at alle blir gitt samme mulighet for vekst og kommende rikdom,bare verdenshandelen går dit de allerrede riketse vil den skal gå,er like illusorisk-som å fylle redningflåtene til randen.
    Det eneste handlingsrom urinnvånerne har,er å forsøke å distansere seg fra den gryende fattiggjøring.I Norge er det fastslått-endelig-også fra SSB,at nordmenn flytter/rømmer fra storbyene.Befolkningsveksten kommer via innvandring.Dermed synker kjøpekraften.Handelens velsignelser vil ikke kunne rekke til alle.

    De herskende sentrums-koalisjoner åpner da statens -kasser,og påtvinger tverrpolitisk befolkningene flere byrder.Det heter byrder nå.Ikke berikelser.Samtidig som de konkurrerer om hvem som vil øke militærbudsjettene mest.For å kunne sende spesialstyrker til områder der det finnes motstand mot deres hegemoni over energi tilgang.
    Først bomber man uregjerlige herskere flate.Deretter hentes deler av den utbombede befolkning hjem til bombetoktledernes land.

    Frekkhetens nådegave heter det.Særlig når det påstås at det gjøres i humanitetens navn.Og at de som ytrer motforestillinger er (de) inhumane.

    Vi får se,om Stefan Løfven og Jonas Gahr Støre har forskrevet seg .Og om det finnes reell opposisjon i noen av landene.Moralisme er ikke noe godt styringsverktøy i lengden.Selv om urbefolkningene tilpasser seg,har de ikke tenkt å gå i kloster.