22
feb
Seneste opdatering: 22/2-16 kl. 1352
6 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Af PER STEINAR RUNDE

Dette er tittelen på boka som Peder Jensen gav ut på det danske forlaget Free Speech Library no på nyåret. Vanviddet, som han og vi har vore vitne til, gjeld både massemorda til Breivik og elitens aksept av stadig høgre innvandring til Europa, ikkje minst frå muslimske land. Det er difor i dobbel forstand ein god og dekkjande tittel. Men også skuldingane han har møtt om å ha «inspirert til Breiviks massemord», må opplevast som heilt vanvittige. Dei er grovt ærekrenkjande og ville blitt dømde som nettopp dét i einkvar rettsstat. Men etter 22. juli har vi på fleire måtar ikkje hatt ein normal situasjon i Noreg. Jensen, som måtte røme frå heimlandet og heller ikkje fekk utgitt boka si her, har erfart dette personleg.

«Vitne til vanvidd» er sjølvsagt eit forsvarsskrift mot slike klagemål, men med sine 350 sider, inkludert 45 sider med tusen kjeldetilvisingar, er boka også noko langt meir: Ein grundig omtale av korleis Jensen sjølv opplevde angrepa 22. juli, 36 sider med kommentarar til Breiviks kompendium, ein gjennomgang av rettssaka og debatten om ABB, og ei grunngjeving for kvifor han sjølv, som «Fjordman», byrja å skrive om islam og innvandring og framleis gjer det. Sidan eg sjølv hadde lese kompendiet og følgd med på rettsprosessen, kjøpte eg boka først og fremst fordi eg ville vite korleis det var å bli lyst fredlaus i Noreg anno 2011, slik Jensen opplevde. For dét vart han. Aldri har eg møtt slik ilter og uforsonleg motstand som dei to gongene eg prøvde å ta «Fjordman» litt i forsvar, som her og her. Jensens eiga historie er interessant og talande nok, men som Kjell Skartveit skreiv i sin gode omtale av boka 19. januar, er «siste delen av boken intensiv og preget av et veldig engasjement». Men beskrivingane og resonnementa til Jensen er også så gode at lesarane av document bør få kjennskap til nokre av dei. Det kan også fungere som ein forsmak på sjølve boka for dei som enno ikkje har kjøpt ho.

Etter to år i Midtausten flytta Jensen i 2003 til Oslo. Han skriv:

Deler av min hovedstad lignet allerede på Midtøsten. Situasjonen ble verre år for år. Det var som å se din nasjon dø foran øynene dine, litt etter litt. Det frustrerte meg dypt at ingen makthavere gjorde noe med dette. Tvert om syntes de å feire utviklingen. Jeg trodde ikke lenger på de antirasistiske klisjéene jeg hadde vokst opp med. Hvis noen protesterte mot innvandringen, ble de trakassert med beskyldninger om uvitenhet, fremmedfrykt og rasisme. Dette provoserte meg. Jeg følte det som om jeg ble løyet til av politikere samt deler av massemediene… Jeg kom tilbake overbevist om at dagens politikk truet mitt land og mitt kontinent… Det føltes som en indre plikt å gjøre det lille jeg kunne for å advare mot denne trusselen. Jeg undret meg stadig over hvorfor ikke flere mennesker følte det på samme måte. Er folk ikke bekymret for de etniske konfliktene de etterlater sine barn og barnebarn?

Etter ei beskriving av folkemengde og folkevekst i historisk tid og i samtida, held han fram:

I både fart og reine tall er dagens folkevandringer mye større enn Folkevandringstiden vi forbinder med Romerrikes fall.

Jensen siterer så Afrika-eksperten Prunier, som seier dette kontinentet er ein katastrofe som kun blir verre:

Befolkningseksplosjonen kombinert med en udugelig, korrupt og kriminell politisk elite, vil skape nye migrasjonsbølger. Dette er bare begynnelsen.

Han nemner danske Mikael Jalving, som er oppgitt over at den vestlige verden ser det som sin misjon å redde alle andre:

Dette er ikke bare naivt, det er også innbilsk og arrogant. Hvem sier at det er Vestens jobb å løse problemer arabere og andre muslimer skaper i sine egne land? Hvorfor er det ikke kinesernes oppgave, som en fremvoksende stormakt?… Vi har ikke ressurser nok til å redde alle andre, selv om vi hadde ønsket det. Vi bør først og fremst redde oss selv, mens vi fremdeles er i stand til dette.

Asylordninga får slik omtale:

Dagens system med asylsøkere er sterkt overbelastet og hyppig misbrukt. Det er vokst til en industri, hvor advokater, tolker og asylbaroner tjener gode penger på en innvandring som gradvis fortrenger landets opprinnelige befolkning… Vi har ingen forpliktelse til å begå nasjonalt selvmord. Vi skal ikke belæres av korrupte diktatorstater i FN om hvordan vi skal forvalte vår framtid… Hvis asiater og afrikanere har rett til sine egne land, så har europeere det også. Multikulturalismen fratar dem denne retten gjennom en statlig sponset politikk, som støttes av overnasjonale organisasjoner som EU og FN.

Men også av våre eigne:

Den nye normalen er at sentrale maktpersoner aktivt gir bort sitt land til fremmede folkegrupper. Slike personer ville i tradisjonelle samfunn blitt møtt med svært hard fordømmelse. Nå hylles de som tolerante i mediene og får ofte god lønn… Det er svært uvanlig at et folk uten å kjempe gir fra seg sitt territorium til folkegrupper som er teknologisk underlegne. Det gjør svensker og andre innfødte europeere i dag. At noen av nykommerne betrakter dem som svake, er ikke uventet.

Spår velferdsstatens endelikt:

Velferdsstaten har alltid hatt sine kritikere, men den fungerte til en viss grad så lenge de nordiske landene var relativt etnisk homogene. Intern tillit gjorde denne samfunnsmodellen mulig. Masseinnvandringen bryter ned etnisk homogenitet og tillit. Innvandringen oppløser dermed limet som holdt velferdsstaten sammen… Vi har importert folkegrupper med en helt annen mentalitet. Mange av disse kommer fra langt mer kyniske klankulturer. De oppfatter oss som naive og betrakter vår tillitsfulle natur som en svakhet og en invitasjon til utnytting.

Globalistane har dominert vestlege samfunn i mange år fordi

de har en dominerende posisjon i overnasjonale organisasjoner, i massemediene og i mange akademiske miljøer. Dette har gitt dem en maktposisjon til å stigmatisere, tie i hjel, fryse ut, latterliggjøre eller rettsforfølge personer som ikke er globalister… Dagens masseinnvandring vil trolig påføre Europas innfødte befolkninger store personlige lidelser og kulturelle tap. Dette er ekstremt inhumant. Det illustrerer at den påståtte humanismen bak dagens innvandringspolitikk er grunnleggende falsk.

Opplæring i sjølvforakt:

Unge europeere lærer lite om sin egen kultur og historie. Det lille de vet, er de blitt fortalt at de skal forakte, ta avstand fra eller betrakte som irrelevant. Muslimske innvandrere har ikke dette handikappet. De er stolte av sin historie og sin tro og villig til å bruke vold om nødvendig. Unge muslimer, som er selvsikre og til dels militante, slippes løs på europeere som i generasjoner er blitt avvæpnet både mentalt og fysisk… Den islamske tidsregningen startet med migrasjon, etterfulgt av jihad. Det er noe vår tids europeere bør tenke over… De er de eneste som i det multikulturelle samfunnet ikke får lov til å være stolt av sin kultur og ønske å bevare denne. Dobbelstandarden antyder at multikulturalismen dypest sett er en antieuropeisk ideologi.

Dagens Europa

er et kontinent der mange land har høy arbeidsløshet og stor gjeld… Så skal europeere som ikke finner jobb, låne penger de ikke har og gi dem til innvandrere som heller ikke alltid har jobb. Dette synes europeiske ledere er en utmerket idé… Det er interessant å legge merke til at de samme gruppene som fordømmer tidligere kolonitid, applauderer når resten av verden koloniserer Europa i dag. Det er godt dokumentert at denne ikke-europeiske innvandringen koster mye penger. I praksis tvinges europeere til å finansiere sin egen kolonisering.

Mange gullkorn. Dette er sjølvsagt berre nokre få av dei spissformuleringar Jensen serverer på dei siste hundre sidene i boka, men stort meir kan eg ikkje sitere utan å ha løyve eller risikere skulding om plagiat. Sjølvsagt er det språkleg pirk, men forfattaren gløymer av og til at vi på norsk brukar «si», «sin», «sitt» og «sine» som eigedomspronomen når det viser til subjektet i setninga og dette er i tredje person. Forklaringa er truleg at Jensen i mange år har skrive engelsk, der dei berre skil mellom kjønn og tal. Denne feilen florerer elles i alle media, ja, sjølv i Aftenposten, trass Per Egil Hegges langvarige språkrøkt. Det synest også å vere nokre feil i nummereringa av kjeldetilvisingane. Men det er innhaldet som tel, og der dokumenterer «Vitne til vanvidd» svært godt dagens galskap og bør difor få mange lesarar.

Bestilles via bokhandel, eller her

Utgiver: Trykkefrihedsselskabets bibliotek / Free Speech Library

352 sider, kr 275,- (paperback i bokhandel) evt + porto kr 85 (hjemsendt bok, signert); eller kr 180,- (e-bok)

Annoncer fra Danske Partner-Ads:



Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • invernes

    Vi som er våkne i dag er faktisk Vitne til vanvidd , som Ungarns statsminister uttalte, politikerne i Vest Europa har mistet forstanden.

    • Så sant, så sant.

    • sussebassa

      ..men det ser da virkeligen Ut som at Norge og Erna er mere oppegående/vakna enn dom andra…

  • Jeg har lest boka til Peder Jensen (Fjordman). En fantastisk bok som kan anbefales alle.
    Takk til deg, Steen, som huset min landsmann under heksejakten fra norske myndigheter og medier ! 🙂

    • snaphanen

      Så lidt, Marit. Det var en nem og interessant lejer at have. Jeg har bogen, men har ikke haft tid til at læse den endnu

  • Søren Ferling

    Så sandt – multikulturalismen er for europæerne, hvad nazismen var for slaverne.

    Kunne du ikke gøre de her to links aktive:

    “Aldri har eg møtt slik ilter og uforsonleg motstand som dei to gongene eg prøvde å ta «Fjordman» litt i forsvar, som her og her.”

    Per Steinar Runde skriver regelmæssigt på verdidebatt.no og oftest ligeså godt som her.