26
okt
Seneste opdatering: 27/10-16 kl. 2031
14 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Light-blogging

Originalen med Alfred Cortot fra 1921 er her. Overnattende gĂŠster de nĂŠste dage indtil lĂžrdag aften.

p1220766
p1220764

gimp-foto

p1220768
p1080942

0 0 votes
Article Rating


DonĂ©r engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

Subscribe
Notify of
guest

14 Comments
Most Voted
Newest Oldest
Inline Feedbacks
View all comments
spirild
spirild
7 years ago

Takk til snaphanen og Steinadler for vakker musikk.

spirild
spirild
7 years ago

Europa. Les hva franskmenn nĂ„ sier om det som skjer. “Det som skjer”. Perversiteten i Calais og alle de som flommer inn i landet for Ă„ “berike” franskmenners liv og deres nasjon. De har gĂ„tt inn i sĂžrgemodus. Det er hjerteskjĂŠrende Ă„ lese.

spirild
spirild
7 years ago
Reply to  spirild

Og en ny “berikende Calais-jungel” oppstĂ„r, i Belgia, pĂ„ jernbanestasjonen “Nord” i Brussel.

Vi trenger ikke vite mer. nrk og alle pro-innvandrings mediene i samarbeid med den politiske hyperklassen og finansorgene, deres nei til de europeiske folk, deres hÄn og deres lÞgner og deres nye guder, afrikaneren og muslimen.

Vi sier NEI til deres trakasseringer.

spirild
spirild
7 years ago
Reply to  Steinadler

“The Ogives are four pieces for piano composed by Erik Satie in the late 1880s. They were published in 1889, and were the first compositions by Satie he didn’t publish in his father’s music publishing house. Satie was said to have been inspired by the form of the windows of the Notre Dame Cathedral in Paris when composing the Ogives. An ogive is the curve that forms the outline of a pointed gothic arch. The calm, slow melodies of these pieces are built up from paired phrases reminiscent of plainchant. Satie wanted to evoke a large pipe organ reverberating in… Read more »

Steinadler
7 years ago
Reply to  spirild

Ja. Avskjed med noe storslagent som livet selv, og som man er inderlig glad i. Bildene representerer ogsÄ den delen av den franske kulturen som jeg kjenner best til. Et Frankrike som, sÄvidt jeg kan bedÞmme, er godt og vel begravet. SkjÞnt mye av naturen eksisterer vel tross alt fremdeles om adskillig er Þdelagt gjennom de Ärene som har gÄtt.

Steinadler
7 years ago
Reply to  spirild

*ogĂ©, du lat. obviatum «qui va Ă  l’encontre de» (part. passĂ© de obviare, v. obvier), fait plutĂŽt penser Ă  un Ă©largissement du type *obviativa, du lat. obviata, fĂ©m. de obviatum. Le TrĂ©sor de la Langue Française InformatisĂ© / OGIVE, subst. fĂ©m.

obviƍ ‎(present infinitive obviāre, perfect active obviāvÄ«); first conjugation, no passive I resist, withstand. I prevent, hinder, obviate (post-classical) I meet. https://en.wiktionary.org/wiki/obvio#Latin

spirild
spirild
7 years ago
Reply to  Steinadler

Jeg sÄ ikke fÞr nÄ det lille bildet av den store evigheten du hadde lagt ved. (Alltid sÄ travel og svimete, mÄtte trykke pÄ ikonet, vakkert)
Natur uten veier, uten oss, sÄ vakkert.

Steinadler
7 years ago
Reply to  spirild

Gikk alene fra Finse via KyrkjedÞri til KyrkjedÞrsvatni mot slutten av september ifjor og var innom sÞrenden av Flakavatnet hvor jeg tok det bildet i retning Godfjell: https://www.ut.no/kart/?lat=60.64710&lng=7.58948&zoom=15&setMarker=true . MÞtte ikke pÄ ett eneste menneske.

spirild
spirild
7 years ago
Reply to  Steinadler

Dette er jo evigheten.

Jeg merker pÄ meg selv bare nÄr jeg er ute og gÄr i lÞv, nordmenn liker jo ikke lÞv, det er liksom avfall sic, men det er noe magisk, en forbindelse med mellom meg og disse bladene.

Finse, en julaften, de blÄste veldig og vi mÄtte grave oss ned.

intemeranu
intemeranu
7 years ago
Reply to  spirild

Var har du hittat den hÀr fantastiska texten?

spirild
spirild
7 years ago
Reply to  intemeranu

Kan du gjengi hva den forteller?

intemeranu
intemeranu
7 years ago
Reply to  spirild

Yttersta förtvivlan över det öde som vĂ€ntar oss. UngefĂ€r sĂ„hĂ€r: “No, Marcelle, in despair, a twilight inspiration, invasion campaigns deprives us of all hope of escaping one day this human tide and unlivable society that will ensue, something is dead, is dead in me, and when I saw my childhoods England destroyed, I wear anticipatory grief of my land, from ours, of yours, I’m overwhelmed by the Indian reserve syndrome as indescribable, as a prophetic exhausting nostalgia, something ugly, heavy, incurable, inevitable. The nightmare is perhaps not so much the presence of these incongruities in the harmony of a world… Read more »

spirild
spirild
7 years ago
Reply to  intemeranu

Bravo. Det var en kommentar i forhold til alle folkevandrerne som flommer inn og utover hele landet.

http://www.fdesouche.com/781833-migrants-partout

14
0
Would love your thoughts, please comment.x
()
x