17
maj
Seneste opdatering: 17/5-17 kl. 1731
9 kommentarer - Tryk for at kommentere!

“Gå hjem til, hvor I kommer fra. I har taget vores land, vi vil have det igen”

Møde mandag i Trykkefrihedsselskabet. Historikeren Torben Hansen forelæser om Andalusien-myten, den hårdnakkede myte om, at muslimer, jøder og kristne levede fredeligt sammen i Al Andaluz i 780 år. Ikke-troligt eftersom muslimer ikke engang holder fred med sig selv. “To muslimer, send en ambulance!”, som Hansen siger. Islam kan ikke skabe fungerende samfund, det er den enkle grund til, at den har sådan en appetit på at overtage vore, og når det lykkes dem, ophører disse også med at fungere – se Sverige.

Den anden oplægsholder, Lone Nørgaard, var blevet akut syg så præsten Kirsten Sarauw sprang til og fyldte hullet. Hun, Hansen og den efterfølgende debat er på dette link.

Søren Espersen om islam i 1992

Et lydspor fra Den Danske Forening, der for første gang er tilgængeligt nu. Espersen er på dette tidspunkt netop vendt hjem fra fire år i England, og er journalist i Aller-koncernen. England forklarer hvorfor hans kendskab til islam på dette tidlige tidspunkt er ret så avanceret sammenlignet med den almindelige dengang. Havde vidensniveauet i Folketinget været på højde med Espersens, ville vi have været skånet for meget. I den efterfølgende debat hører man blandt andre Mogens Glistrup og den norske modstandsmand Jan Høgh.

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • Peter Buch

    Omend jeg kunne ønske der også her var forevist en Bill Warner-stil power point oversigt over forekomst af kilder, og argumenteret hvorfor den og den kilde var fremdraget som mere vægtig end andre- et fint møde.

    Det endte som bekendt med at Spanien vurderedes bedre uden hårdtarbejdende muslimers tilstedeværelse:
    https://www.gatestoneinstitute.org/7747/spain-schools-islam

  • Britta Due Andersen

    Da jeg var i London omkring 70, tænkte jeg med underen (og ubehag): Hvor er her mange mørke mennesker, gad vide hvad englænderne synes om det. Ubehaget bestod i, at det jo ikke var det, jeg ønskede for København.

    • KnudMadsen

      Igennem 70erne kom jeg ofte til UK og i særdeleshed London og jeg havde den samme ubehagelige fornemmelse, som du beskriver. Jeg erfarede også, at disse sorte var totalt værdiløse at indgå aftaler med. Jeg var pga stram tidsplan meget afhængig af at mine samhandelspartnerre overholdt de lovede terminer og priser. Men det kunne de skiderikker selvfølgelig aldrig, hvorfor jeg droppede at handle med dem og London.

  • Det finnes så mange slags propaganda. Her fremstiller altså Torben Hansen det som om både jøder og kristne flyktet nordover for å unnslippe de brutale, undertrykkende muslimer. At muslimene nettopp var brutale undertrykkere også på den iberiske halvøy kan det neppe være mye tvil om. Men faktum er at dette selvsagt var noe som nesten utelukkende rammet de kristne og først flere århundrer senere fikk negative konsekvenser for jødene.

    Jødene var i utgangspunktet en liten og maktesløs minoritet nettopp på grunn av den kristne dominans og bevissthet om en fundamental åndelig forskjell mellom jødedom og kristendom. Under invasjonen stilte jødene, i den grad de overhode tok stilling, seg i det store og hele på de muslimske erobreres side. Dels, selvsagt, fordi forholdet til de kristne, innfødte iberere var heller negativt ladet, dels av opportunistiske årsaker. Hva årsakene enn var så klarte ihvertfall jødene slik å etablere en bedre situasjon for seg selv etter invasjonen enn den de befant seg i tidligere. Dette endte da også etterhvert med den rene “gullalder” for jødene på den iberiske halvøy (Se sitater nedenfor). Men nettopp fordi den jødiske materielle suksess etterhvert ble vel iøyenfallende for de muslimske masser endte đet som sedvanlige med pogromer og en del av de rikere jødene søkte nordover, tildels lokket dit opp av kristne adelige som nå så en mulighet til å skaffe seg både allierte og tilgang på materielle ressurser ved hjelp av jødenes nettverk og virksomhet som handelsfolk.

    Mye sant og riktig Torben Hansen sier i sitt foredrag. Men å fremstille det som om kristne og jøder nærmest vandret arm i arm nordover, sammen fordrevet av de onde muslimer, det grenser til, ja overskrider vel strengt tatt grensen for historieforfalskning om det ikke skyldes en uvitenhet man knapt skulle tro var mulig for en historiker som forøvrig ser ut til å ha satt seg brukbart inn i følgene av den muslimske invasjonen. I det nordlige Spania ble forøvrig jødene også brutalt forfulgt i den første tiden etter den muslimske invasjonen. Et viktig motiv selvsagt at jøder i den grad stilte seg på de muslimske erobreres side som de faktisk gjorde. Blant årsakene til at de fleste jøder så gjorde finner man blant annet de kristne, visigotiske herskeres forbud mot såkalt “omskjæring”, denne barbariske uskikk som nettopp forener jøder og muslimer også i våre dager. Slående er det også at det var folk fra våre nordlige egne som også den gang forsøkte å frigjøre jødene fra denne uskikken. Det lyktes altså ikke, men slo tvert imot tilbake mot de kristne dengang som det har gjort mot oss idag, ved at jødene i all hovedsak valgte og stadg velger å alliere seg med sine semittiske “brødre i kjødet”, muslimene, fremfor endelig en gang å ta et oppgjør med jødedommens eget iboende barbari.

    Zionist Jews Happily Brag About Being At The Center Of The Muslim Invasion Of Europe.

    Pinchas Goldschmidt [from 0:43 in video above] (born 21 July 1963) has been the Chief Rabbi of Moscow, Russia since 1993. Goldschmidt is the spiritual leader of the Moscow Choral Synagogue, the head of the rabbinical court of the Commonwealth of Independent States (CIS), president of the Conference of European Rabbis* and is an officer of the Russian Jewish Congress (RJC). Goldschmidt represents the Russian Jewish community politically as well. https://en.wikipedia.org/wiki/Pinchas_Goldschmidt

    *The Conference of European Rabbis is the primary Orthodox rabbinical alliance in Europe. It unites more than 700 religious leaders of the mainstream synagogue communities in Europe. It was founded in 1956 on the initiative of British Chief Rabbi Sir Israel Brodie, in order to revive the destroyed Jewish communities on the European mainland. Brodie was supported by the chief rabbi of France, Jacob Kaplan, the chief rabbi of Amsterdam, Aharon Schuster and the British Sephardic spiritual leader, Hacham Gaon. The first conference took place in 1957 in Amsterdam. The Conference of European Rabbis is the primary Orthodox rabbinical alliance in Europe. It unites more than 700 religious leaders of the mainstream synagogue communities in Europe. It was founded in 1956 on the initiative of British Chief Rabbi Sir Israel Brodie, in order to revive the destroyed Jewish communities on the European mainland. Brodie was supported by the chief rabbi of France, Jacob Kaplan, the chief rabbi of Amsterdam, Aharon Schuster and the British Sephardic spiritual leader, Hacham Gaon. The first conference took place in 1957 in Amsterdam.

    With the victory of Tariq ibn Ziyad in 711, the lives of the Sephardim changed dramatically. For the most part, the invasion of the Moors was welcomed by the Jews of Iberia. Both Muslim and Catholic sources tell us that Jews provided valuable aid to the invaders.[29] Once captured, the defense of Córdoba was left in the hands of Jews, and Granada, Málaga, Seville, and Toledo were left to a mixed army of Jews and Moors. The Chronicle of Lucas de Tuy records that “when the Catholics left Toledo on Sunday before Easter to go to the Church of the Holy Laodicea to listen to the divine sermon, the Jews acted treacherously and informed the Saracens. Then they closed the gates of the city before the Catholics and opened them for the Moors.” (Although, in contradiction to de Tuy’s account, Rodrigo of Toledo’s Historia de rebus Hispaniae maintains that Toledo was “almost of completely empty from its inhabitants”, not because of Jewish treachery, but because “many had fled to Amiara, others to Asturias and some to the mountains”, following which the city was fortified by a militia of Arabs and Jews (3.24). Although in the cases of some towns the behavior of the Jews may have been conducive to Muslim success, such was of limited impact overall. The claims of the fall of Iberia as being due in large part to Jewish perfidy are no doubt exaggerated (Assis, pp. 44–45). In spite of the restrictions placed upon the Jews as dhimmis, life under Muslim rule was one of great opportunity in comparison to that under prior Catholic Visigoths, as testified by the influx of Jews from abroad. To Jews throughout the Catholic and Muslim worlds, Iberia was seen as a land of relative tolerance and opportunity. Following initial Arab-Berber victories, and especially with the establishment of Umayyad rule by Abd-ar-Rahman I in 755, the native Jewish community was joined by Jews from the rest of Europe, as well as from Arab territories, from Morocco to Babylon (Assis, p. 12; Sarna, p. 324). Thus the Sephardim found themselves enriched culturally, intellectually, and religiously by the commingling of diverse Jewish traditions. https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_Jews_in_Spain#Catholic_ki ngdoms_of_Spain_.28974.E2.80.931300.29

    Den judiska guldåldern kallas den tidsepoken där den judiska minoriteten i Spanien blomstrade under muslimskt ockupationsstyre. Kan vi dra paralleller till dagens värld? När man säger att stora delar av dagens Spanien i mer än 500 år var ett muslimsk kalifat är det många som höjer på ögonbrynen, och när man förklarar att den judiska minoriteten som levde i landet inte bara var välkomnad — utan också hjälpte till och understödde den muslimska ockupationen är det ännu fler som ser frågande ut. Under tiden som romersk provins intensifierades den judiska närvaron på den iberiska halvön, och efter romarrikets fall etablerade folket visigoterna ett kungadöme på den iberiska halvön. Visigoterna var ett gotiskt folkslag med ursprung i norra Europa (förmodligen Skandinavien), och de styrde stora delar av det som idag är Spanien mellan år 418 och cirka år 718. Under det visigotiska kungadömet som sedermera kristnades ökade det judiska missnöjet mot styret som hade infört ett antal repressiva lagar riktade mot dem. Lagar som infördes var bland annat att det blev olagligt för judar att äga kristna slavar, förbud mellan äktenskap av judar och kristna, förbud av omskärelse på kristna utfört av judar, tvångsdop och konvertering av halv-judiska barn och ett förbud för judar att innehava maktpositioner inom statliga tjänster. Motgift.nu, 27. mai 2016. Den judiska guldåldern i det muslimska Spanien