19
Jul
Seneste opdatering: 19/7-13 kl. 2305
3 kommentarer - Tryk for at kommentere!

19.07.2013 003

At tænke sig, så meget for så lidt. Det tænkte jeg også, da jeg passerede end ny Rolls Royce i dag – fire hjul og en motor og 6-8 millioner. På den anden side er Caille en Sarcophage også bare et par tusinde kalorier på tanken. Hver sin drøm om lykke med snus og chips til (klik foto). Tankstation på E 4, Sverige.

P 1′s Tom Carstensen gør det igen

En ret sjælden gang kan man ærgre sig over at P 1 ikke har flere lyttere. I dag hørte jeg helst ved et tilfælde hans fremragende indslag om hvilket muslimsk Helvede dele af London og England er på vej til at live. Lyttere der ikke har fulgt England nært i ti år, må få sig et chock. Indslaget griber tilbage fra muslimsk chikane af f.eks. bøsser for ti år siden og op til i dag. Det er ærlig og redelig journalistik om et emne, der volder de fleste journalister endeløst bevær. De fleste af historierne har været her – f.eks. Jane Kelly’s ‘I feel like a stranger where I live’, men her er det hele på fem minutter, års akkumuleret viden der ikke er til at skyde igennem, som f.eks. Barnekows yderst vinklede reportager fra Stockholm. Fakta taler for sig selv meget bedre end opinion og analyse. (Det var også Tom Carstensen der lavede det fair portræt af EDL og Tommy Robinson i Deadline i 2011.)

I det østlige London er der flere tilfælde af, at såkaldte islamiske patruljer går på gaden for at fortælle folk, at de skal opføre sig efter islamisk forbillede.

Nogle islamiske fundamentalister går således rundt i gaderne og fortæller folk, hvordan de skal opføre sig, klæde sig og hvad de må drikke. Folk, der drikker alkohol svines til og for at vide, at her hersker Sharia og at de ikke må drikke her. Muslimske patruljer i London, Orientering 19. juli 2013 kl. 17:32 på P1. Hør indslag.

Mordturisme i Malmø

Det er egentlig mærkeligt, der er brug for TV fiktion i en by, der har så rigeligt med mordpladser på næesten ethvert gadehjørne – alene næsten 100 de seneste ti år (+ de voldeligt afdøde der af uransagelige grunde ikke står opført som mord i statistikken – se Det er svært at være død i Sverige.) Turister er rejsende i en makaber drømmeindustri:

Ett lik hittas på Öresundsbron, en kvinna misshandlas i Högaholm och en journalist mördas i ett garage i Västra hamnen. Nu kan den som vill uppleva brottsplatserna i tv-serien Bron på riktigt. Sydsvenskan följde med på guidad tur.

Det tjuter till i mikrofonen i turistbussen som står parkerad utanför Hyllie station i Malmö. Öresundsguide Eva Roos Davidsson har på sig en lite för stor polismössa och svarta solglasögon. Hon ska föreställa poliskommissarie Martin Rohde i den svensk/danska tv-serien Bron. Malmö ur ett nytt perspektiv



 19
Jul
Seneste opdatering: 19/7-13 kl. 1757
10 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Bretigny

Den nu løsladte norske nazist, morder og jødehader, Kristian “Varg” Vikernes, hvis kone havde købt fire lovlige salonrifler, – hun skal vel lave kaningryde eller stegte duer -, hånes i nordiske medier for at mene, at togulykken i Frankrig var en terrorhandling og ofrene blev plyndret af unge arabere. Det er nærliggende at tro, at hans forvirrede hjerne trods alt er er bedre til fransk end nordiske journalisters, men han bor der jo også.

Når et højhastighedstog (TGV) kører af sporet, er det dramatisk. Det har måske kørt lidt langsommere end 270 km/t forbi stationen i Bretigny, men alligevel. Der har ikke været en lignende ulykke i 25 år, og der havde ikke indtil forleden været en eneste dødsulykke med TGV tog, hvad der blandt andet skyldes deres særligt lange, stive og forstærkede skinner.

Om de døde blev plyndret af ‘jeunes’ eller ej, det udgav Le Point et hemmeligt papir fra direction centrale des CRS om i går eftermiddags. Redningsfolk på stedet siger det stik modsatte af alle politikerne, inklusiv transportministeren: Der var stenkastning mod redningsfolk af jeunes, og der var plyndringer af ofres ejendele, selv af dødsofres. Man kan jo vælge, hvem man tror mest på. Jeg ser ingen danske medier, der ikke har valgt franske politikeres version. The Local Fr bekræfter, at politikerne lyver: Thieves ‘stole from victims of train crash’.

Ta inn hele skjermen 19.07.2013 114117

Frankrig må indse, at afsporingen oveni kan være en terrorhandling. Det er endda så højt prioriteret, at det er tilsat tre uafhængige undersøgelser af ulykken. I centrum af interessen er en fotoserie fra Le Figaro.

Skinner sidder sammen med blandt andet på ydersiden en skålkaldt cirelle, en svær jernplade der er fæstnet til hver skinne med to bolte i hver. Man kan se på skinnen, hvor jernpladen og boltene har siddet. Tre af fire bolte var løsnet og væk, så skinnerne ikke flugtede, og det regnes for så usandsynlig en hændelse, at en forbrydelse er mere sandsynlig end det modsatte ifølge eksperter og ingeniører fra SNCF, de franske statsbaner, der er interviewet her på Catastrophe ferroviaire à Bretigny : des scènes de vol et de caillassage ont bien eu lieu (masser af dokumentation – på fransk). Vi kommer til at høre mere om den ulykke, i al fald i franske medier. Gallaia Watch har oversat fra referatet fra CRS rapporten:

The train derailment at Brétigny-sur-Orge was a criminal act. At least that is what the CRS (riot police) report indicates. The report is in contradiction with what all government officials have said, and with the statements of the Red Cross and Emergency personnel. Le Point provides the details in an article dated July 18:

Did they want to hide a disturbing reality? Contrary to the official version broadcast by the political, police and hospital authorities, there were indeed scenes of theft and rock-throwing after the derailment of the Paris-Limoges train. Le Point has obtained the summary of events from July 10 – July 16 from the DCCRS (Direction centrale des compagnies républicaines de sécurité) in which one page is devoted to the security operations that were implemented by the CRS 37-Strasbourg who arrived from the Meaux barracks after the rail catastrophe.

The account from the CRS is not ambiguous. “Upon arriving, the CRS 37 had to push back certain individuals, who came from neighborhoods near-by, and who were interfering with the progression of the rescue vehicles by throwing projectiles at them,” notes the summary. A very different story from that given by the Red Cross and the SAMU (emergency medics) who affirm they saw “no aggression, and worked in a completely normal manner” at the Brétigny station. Yet the summary goes even further: “Some of the troublemakers had managed to seize the personal effects scattered on the ground or on the victims.” And finally: “The police then protected the scene of the accident to help the job of the investigators and the engineers and to insure the safety of the numerous visiting government leaders.” se videre på An Unambiguous Report

Læge: “Dette er ikke længere Frankrig” En kvindelige, praktiserende læge fra Belle de Mai i Marseille fortæller:

“I never imagined that in 2013 I would be kidnapped in an apartment surrounded by a dozen people demanding that I draw up a certificate of virginity for one of their daughters.”

…Several times, she explains that she notified the social services about the worst cases. But sometimes, faced with the reticence of some families, she admits she backpedalled. “I want to stay alive,” she says, admitting that she feels fear every day during her consultations. “You know, in this district, you’re no longer in the Republic.” …Since her arrival in Belle de Mai, Marie has learned to deal with violence, often verbal, sometimes physical. “At the start, they insistently demand prescriptions from you and then you’re faced with a Kalashnikov.”

When she is not the victim, Marie is the witness of this violence. “I am confronted with situations of sordid intra-familial violence, concerning abused children and kidnapped women,” she acknowledges. Thus she reveals the case of wives who have come directly from North Africa, not speaking any French, transformed into “slaves” by their husbands, who justify this treatment by their religion. “Most of them don’t confide directly. Sometimes, they come to see me without their husbands knowing. I learn that their passports have been confiscated and that some came to France against their will,” she specifies. Se det hele via Le Point.



 18
Jul
Seneste opdatering: 19/7-13 kl. 0714
5 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Ta inn hele skjermen 19.07.2013 070028

Fotografier har ikke mere den magt, de havde, men der er stadig undtagelser. Sergeant Sean Murphy, ‘tactic photographer’ ved Massachusetts politi forærede unden tilladelse tre fotos af anholdelsen af Dzhokhar Tsarnaev til Boston Magazine for reaktion på Rolling Stones glorificerede forside. Det er en snigskyttes lasersigte, man ser i terroristens pande. Sean Murphy er indtil videre suspenderet fra tjeneste. Se de to andre fotos: Dramatic new pictures emerge of the moment ‘Boston bomber’ climbed from the boat where he hid for hours as a sniper took aim at his head og på magasinet selv The Real Face of Terror. Furious with the controversial Rolling Stone cover, a photographer shares new photos of the Dzhokhar Tsarnaev manhunt.

On the cover of the Rolling Stone, II

rolling

On the cover of The Rolling Stone, I, forskellen til DR viser omdiskuteret Breivik-stykke den 22.7. er vel marginel selv set med markedsføringsøjne. Og helt frisk a propos den nye photoshop-posterboy:

Terror suspect Michael Adebolajo, one of the men accused of murdering Drummer Lee Rigby in Woolwich, is believed to have been attacked in prison. Reports claim the 28-year-old, of Romford in Essex, was set upon at HMP Belmarsh in south east London yesterday. Reports say he has had two teeth knocked out in the attack. The Ministry of Justice has confirmed an investigation is underway but has refused to comment further. Woolwich murder suspect Michael Adebolajo ‘attacked in prison’

Det gode selskap?

Av Peder Jensen alias Fjordman (i VG.NO juli, kun papirudgaven)

Stipendet fra Fritt Ord til min bok om Breiviksaken, Witness to Madness, har skapt voldsom debatt. Det er sjelden en bok skaper så mye debatt før den er ferdig skrevet. Som teolog Espen Ottosen påpeker har AUF-leder Eskil Pedersen vært negativt innstilt til ytringsfrihet lenge, så hans kritikk overrasker ingen.

Kulturminister Hadia Tajik hevder hun er for bokstipendet. Det er fint, selv om det er uklart hvorfor ledende representanter for landets sittende regjering skal mene noe om hva en privat stiftelse bruker sine penger på. Arbeiderpartiets Tajik snakker om sine meningsfeller som «det gode selskap», med den største selvfølgelighet. Var jeg en del av dette da jeg jobbet for Utenriksdepartementet og Flyktningehjelpen, ledet av Arbeiderpartiets nåværende partisekretær Raymond Johansen?

Når blir man ekskludert fra det «gode selskap»? Er det hvis man kritiserer islamisering og multikultur eller regner ut at masseinnvandringen koster landet 60 milliarder kroner netto hvert år, minst?

Kulturminister Tajik påstår jeg skriver om «behovet for borgerkrig» når jeg advarer mot at alvorlige etniske konflikter kan bli resultatet av dagens innvandringspolitikk. I følge samme logikk skriver forfatter Jostein Gaarder eller AP-leder Jens Stoltenberg om “behovet for en klimakatastrofe” hvis de advarer mot mulige negative følger av dagens klimapolitikk. Når Tajik snakker om farlige ekstremister, sikter hun til at hennes egen regjering ville støtte den jihadistiske terrororganisasjonen Hamas, med SV, AUF og LO som pådrivere?

Historikeren Roy Vega påpeker at regjeringen Stoltenberg fører samtaler med det islamske Taliban, som jevnlig utfører politiske mord, terrorhandlinger og dreper norske soldater. Samtidig utpeker en av deres ministere en enkelt ikke-voldelig skribent som ikke lenger bor i Norge nærmest til å være en trussel mot nasjonens sikkerhet. Det lyder hult, selv for mange som ikke liker mine meninger.

VG hevder i en leder at jeg sprer «hatretorikk». Som ikke-religiøs person og kritiker av islams lære sier tradisjonell islamsk teologi at jeg fortjener å dø. Det er normalt at man misliker en ideologi som synes at du bør drepes. Det er ikke noe merkeligere enn at jøder misliker nazismen. Koranen og islamske skrifter inneholder voldelig hatretorikk mot brorparten av planetens befolkning, et hat som nå spres hos oss med statsstøtte.

VG tror det norske demokratiet har styrke nok til ikke å bli knust av en bok skrevet av en person som ikke bor i landet. Det er betryggende. Demokratiet uthules derimot ovenfra, via overnasjonale organisasjoner som EU som lager de fleste av våre lover og svekker grensekontrollen, og nedenfra via vold på gateplan fra masseimport av brutale klankulturer. Det mediepolitiske establishment støtter denne utviklingen og skylder på kritikerne når det går galt.

Når ble det forøvrig bestemt at det er greit for ikke-europeere å motsette seg kolonisering, men «høyreekstremt» for europeere å gjøre det samme? Er det ikke ekstremt å støtte en politikk som gradvis gjør den innfødte befolkningen på et helt kontinent, Europa, om til et mindretall i sine egne land?

Mange av gjengene som brukte voldelige anti-demokratiske midler i Sverige i mai er muslimske innvandrere. De som brente skoler i innvandrerdominerte forsteder mens de angrep politimenn og ropte «Allahu akbar!» har selv valgt å bosette seg i et land med noen av verdens mest generøse velferdsordninger. Likevel forsikret VGs kommentator Aslak Nore oss om at opptøyene ikke skyldes masseinnvandring men problemer med «det svenske klassesamfunnet». Nore ville vært en verdig kandidat til en Leni Riefenstahl-pris for kritisk journalistikk.

VGs spaltist Anders Giæver sammenligner meg med Holocaustfornektere og nynazister, men innrømmer at jeg ikke er opportunist. Det er da noe. Human-Etisk Forbunds avis publiserte i november 2011 artikkelen «– La oss jakte troll!» Giæver mente der at han kan håndtere troll. Han hadde nemlig diskutert med Ole Jørgen Anfindsen.

I oktober 2011 ledet Ole Torp en såkalt debatt på NRK TV, med Anfindsen mot fire personer uten argumenter. En av disse var Giæver, som muligens gikk hjem etterpå, så filmen Trolljegeren fra 2010 og tenkte «Der er jeg». Spørsmålet er bare om Anders Giæver er trolljeger eller ett av trollene.

Mye av det utskjelte dissidenter som Anfindsen hevder, som at Statistisk sentralbyrå lenge har undervurdert hvor enorm innvandringen faktisk er, har i ettertid vist seg å være korrekt. Hvem er da egentlig «trollene» i samfunnsdebatten?