4
nov
Seneste opdatering: 4/11-13 kl. 1901
12 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Indspilning i fuld skærm 03-11-2013 205955

Hotet √§r inte Sverigedemokraterna utan den ‚ÄĚr√§ddhet‚ÄĚ som finns f√∂r att ta debatten. Ta ut dem i solen s√• spricker de som troll. Nu uppmanar hon fler socialdemokrater att g√• ut och ta debatten mot rasismen och Sverigedemokraterna. Mona Sahlin, 24 oktober 2011

Socialdemokraterna kommer agera inf√∂r och under superval√•ret 2014. En fr√•ga som lyftes p√• strategim√∂tet var hur man ska tackla Sverigedemokraterna. Det var Jan Larsson som f√∂rklarade hur man t√§nker kring SD och Jimmie √Ökesson. I st√§llet f√∂r att ta striden mot Sverigedemokraterna t√§nker man sl√§ppa fr√•gan helt. – “Vi beh√§rskar inte detta.” Det var Janne Larssons besked p√• m√∂tet. S√• d√§rf√∂r ska vi inte ta i Sverigedemokraterna, utan bara l√•ta det vara, s√§ger en… som deltog p√• m√∂tet. Stefan L√∂fvens strategi inf√∂r valet, 2 november 2013

Strategien skulle kunne holde et valg eller to til. 34.7 % af svenskerne vil stemme p√• S, 26.2 % p√• M i dag, men hver 5 v√¶lger er en usikker v√¶lger, s√• pludselige skred kan teoretisk ske. Sp√łrgm√•let er m√•ske mere, hvad Sverige holder til i 2018. Der er valg den 14 september 2014 og igen i 2018. Man skal ikke ulejlige folk for tit.

Forts√¶tter det med at komme 2000 asyls√łgere om ugen, bliver det 520.000 ny-svenske, universitetsdiplomerade civilingenj√∂rer, civilekonomer och jurister inden Svensson f√•r adgang til stemmeboksen igen, og s√• havde jeg n√¶r glemt cirka 200.000 ‘anh√∂riga’ for perioden. – SVT:s politiska reporter och kommentator Margit Silberstein Sverigedemokraternas placering som tredje st√∂rsta parti.


Fasade og lykke

HANS RUSTAD anmelder bogen om Wenche Breivik

Marit Chris¬≠ten¬≠sens ‚ÄúMoren‚ÄĚ er ikke en spe¬≠si¬≠elt god og vel¬≠skre¬≠vet bok, men det er en vik¬≠tig bok. Den gir oss et inn¬≠blikk i moren og fami¬≠lien til Nor¬≠ges ver¬≠ste masse¬≠mor¬≠der, en aparte figur som har p√•f√łrt oss et nasjo¬≠nalt traume og hvis for¬≠bry¬≠telse er stor nok til ogs√• √• p√•kalle inter¬≠na¬≠sjo¬≠nal opp¬≠merk¬≠som¬≠het. Det er ikke bare nord¬≠menn som vil ha svar, hvil¬≠ket betyr at hvis ikke nord¬≠menn kla¬≠rer √• grave etter sann¬≠he¬≠ten vil andre gj√łre det..

Marit Chris¬≠ten¬≠sen har for¬≠s√łkt og hun har – stikk i strid med hva Harald Stang¬≠helle og Anders Gi√¶¬≠ver skri¬≠ver og sier – for¬≠√łket v√•r kunn¬≠skap om Anders Behring Breivik.

Stang¬≠helle m√• gjerne si at hun ikke har kas¬≠tet lys over veien frem til 22/7. Det er et dr√łyt stykke. Enhver kan ved selv¬≠syn kon¬≠sta¬≠tere at han lyver eller villeder.

Hvor­for? Det er the inside story om 22/7, som svært få har kom­men­tert. Men den eksis­te­rer like fullt og fore­går for åpen scene.

En av de ting som brakte Chris¬≠ten¬≠sen og Wen¬≠che Behring Brei¬≠vik p√• tale¬≠fot var at Chris¬≠ten¬≠sen vet hva det vil si √• v√¶re et medie¬≠of¬≠fer; √• bli utle¬≠vert til deres frem¬≠sti¬≠ling og v√¶re hjelpe¬≠l√łs, utle¬≠vert til kref¬≠ter du ikke har noen inn¬≠fly¬≠telse over.

Men det er mer¬≠ke¬≠lig at Chris¬≠ten¬≠sen ikke g√•r inn p√• dek¬≠nin¬≠gen av 22/7 og de poli¬≠tiske f√łrin¬≠gene som ble tyde¬≠lig fra f√łrste dag. Det var ikke en isla¬≠mist som sto bak, det var ‚Äúen av oss‚ÄĚ, slik den kom¬≠mende boken til √Ösne Sejer¬≠stad heter. Men dette utryk¬≠ket betyr det mot¬≠satte av hva det sier. Det er en eufe¬≠misme for ‚Äúkris¬≠ten, fun¬≠da¬≠men¬≠ta¬≠list, hvit, mann‚ÄĚ, de er karak¬≠te¬≠ris¬≠tika for en gruppe men¬≠nes¬≠ker man √łnsker √• brenn¬≠merke, (‚Äústig¬≠ma¬≠ti¬≠sere‚ÄĚ), iden¬≠ti¬≠fi¬≠sere og utst√łte. De repre¬≠sen¬≠te¬≠rer den siden av v√•r tra¬≠di¬≠sjon og kul¬≠tur som vi vil kvitte oss med.

Man kon¬≠stru¬≠erte tid¬≠lig en meta¬≠for om en ensom ulv som kom fra en flokk. Denne for¬≠tel¬≠lin¬≠gen har en s√• stor til¬≠trek¬≠nings¬≠kraft p√• det ansten¬≠dige r√łde bor¬≠ger¬≠skap i Norge at de fal¬≠ler til¬≠bake til den, igjen og igjen.

En ruti¬≠nert og erfa¬≠ren kom¬≠men¬≠ta¬≠tor som John Olav Ege¬≠land kan skrive at bered¬≠skap og over¬≠v√•¬≠king er feil m√•te √• m√łte gale ideer p√•, man skal m√łte dem med argu¬≠men¬≠ter. Like¬≠vel kan han uten mot¬≠fore¬≠stil¬≠lin¬≠ger skrive at;

De poli¬≠tiske ide¬≠ene som var driv¬≠kraf¬≠ten i ter¬≠ror¬≠pro¬≠sjek¬≠tet, lever deri¬≠mot blant oss i beste vel¬≠g√•¬≠ende. Det ble sagt at rov¬≠dy¬≠ret p√• Ut√łya var en ensom ulv, men at han kom fra en flokk. Denne flok¬≠ken – og dens poli¬≠tiske revir – er frem¬≠de¬≠les syn¬≠lig over hele Europa. Ytre h√łyre blomst¬≠rer og knopp¬≠sky¬≠ter i flere ret¬≠nin¬≠ger. Den kan ha form av noks√• demo¬≠kra¬≠tisk popu¬≠lisme (type Frp), men ogs√• fram¬≠st√• som auto¬≠ri¬≠t√¶r med rasisme for¬≠dekt som kul¬≠tu¬≠rell iden¬≠ti¬≠tet (f.eks. Fjord¬≠man og blogg¬≠fel¬≠les¬≠ska¬≠pet Gates of Vienna).

Denne m√•ten √• fiendt¬≠lig¬≠hets¬≠stemple tan¬≠ker og men¬≠nes¬≠ker p√•, er det mot¬≠satte av det Ege¬≠land p√•be¬≠ro¬≠per seg. Det er s√¶r¬≠lig gruppe¬≠klas¬≠si¬≠fi¬≠se¬≠rin¬≠gen av men¬≠nes¬≠ker som fien¬≠der under den mest sus¬≠pekte eller ytter¬≠lig¬≠g√•¬≠ende merke¬≠lap¬≠pen, som gj√łr at Ege¬≠land kan sitte p√• sin brede redak¬≠sjons¬≠bak og provosere, polarisere og gj√łre folk frustrerte.

Dob¬≠belt¬≠he¬≠ten; den selv¬≠f√łl¬≠ge¬≠lige ansten¬≠dig¬≠he¬≠ten man omgir seg selv med, sam¬≠ti¬≠dig som man stemp¬≠ler og spar¬≠ker folk som ikke har eien¬≠doms¬≠rett til spal¬≠tene, er ved √• kom¬≠pro¬≠mit¬≠tere presse¬≠fri¬≠he¬≠ten og respek¬≠ten for det frie ord.

Det fin¬≠nes ikke spor av denne kon¬≠flik¬≠ten i Chris¬≠ten¬≠sens bok, selv om Behring Brei¬≠vik b√•de skrev om den og brukte den som begrun¬≠nelse. Til¬≠lits¬≠kl√łf¬≠ten kan v√¶re reell selv om Brei¬≠vik var opp¬≠tatt av den. I ste¬≠det sto Aften¬≠pos¬≠tens redak¬≠t√łr Hilde Haugs¬≠gjerd i ret¬≠ten og roste ytrings¬≠fri¬≠he¬≠ten i Norge som den ypperste i verden.

Chris¬≠ten¬≠sen leg¬≠ger vekt p√• √• skildre tiden moren vokste opp i. Hun skri¬≠ver at moren ikke for¬≠sto s√łn¬≠nens opp¬≠vekst¬≠milj√ł. Men ville det ikke v√¶rt natur¬≠lig √• skre¬≠vet noe om den til¬≠lits¬≠kl√łft som har opp¬≠st√•tt i Europa mel¬≠lom elite og folk de siste ti√•r? Eli¬≠ten har ingen skrup¬≠ler med √• ‚Äúkom¬≠men¬≠tere‚ÄĚ og adres¬≠sere den ved opp¬≠dra¬≠gelse, over¬≠v√•¬≠king, sen¬≠sur og sosial kon¬≠troll og s√łr¬≠ger for at det ikke tas igjen, at deres sta¬≠dig mer auto¬≠ri¬≠t√¶re trekk beskri¬≠ves. Kan det v√¶re en av grun¬≠nene til at reak¬≠sjo¬≠nene p√• det Edward Snow¬≠den har avsl√łrt har v√¶rt s√• tamme?

Chris¬≠ten¬≠sen m√łtte dette Tryk¬≠ket selv da hun slapp boken. Hvilke tan¬≠ker gjorde hun seg? Kom de vold¬≠somme angre¬≠pene over¬≠ras¬≠kende p√• henne?

Forut­inn­tatt

Wen¬≠che Behring Brei¬≠vik ble selv umer¬≠ke¬≠lig pre¬≠get av s√łn¬≠nens hold¬≠nin¬≠ger til inn¬≠vand¬≠ring, mus¬≠li¬≠mer spe¬≠si¬≠elt og Arbei¬≠der¬≠par¬≠ti¬≠ets ansvar for utvik¬≠lin¬≠gen. Ett sted skri¬≠ver Chris¬≠ten¬≠sen at moren ble over¬≠ras¬≠ket da Chris¬≠ten¬≠sen kunne for¬≠telle at Arbei¬≠der¬≠par¬≠tiet de siste √•r har stram¬≠met inn innvandringen.

Alle inn¬≠stram¬≠mings¬≠til¬≠tak p√• inn¬≠vand¬≠ring i Norge er imid¬≠ler¬≠tid ved¬≠tatt av regje¬≠rin¬≠ger utg√•tt av Arbei¬≠der¬≠par¬≠tiet. Wen¬≠che hadde aldri tenkt over nett¬≠opp det fak¬≠tu¬≠met, og ble vel¬≠dig over¬≠ras¬≠ket da jeg p√•pekte det. Hun var i l√łpet av √•rene med s√łn¬≠nen blitt over¬≠be¬≠vist m at Arbei¬≠der¬≠par¬≠tiet gikk inn for √• slippe inn alle utlen¬≠din¬≠ger som ville til Norge. Men inn¬≠stram¬≠min¬≠ger i inn¬≠vand¬≠rings¬≠po¬≠li¬≠tik¬≠ken var ikke nok for Anders, og han tilla det ikke noen betyd¬≠ning at Arbei¬≠der¬≠par¬≠tiet sto bak den. Sna¬≠rere tvert imot.

Her blan¬≠der Jeg-stemmen seg inn p√• en syn¬≠sete og upre¬≠sis m√•te. Er det den brede ‚Äúupo¬≠li¬≠tiske‚ÄĚ pen¬≠sel det males med i NRK som sl√•r igjen¬≠nom? Det som f√łr var den offi¬≠si¬≠elle mening er det ikke len¬≠ger. Det er avsl√łrt som poli¬≠ti¬≠sert og fil¬≠trert. Det trengs der¬≠for en langt h√ły¬≠ere spr√•k¬≠lig bevisst¬≠het, og dess¬≠verre strit¬≠ter norsk jour¬≠na¬≠lis¬≠tikk mot en slik bevisst¬≠gj√ł¬≠ring. Opp¬≠v√•k¬≠nin¬≠gen blir smerte¬≠full, og det er dette 22/7 hand¬≠ler om: man vil bevare ett syn p√• ver¬≠den, ens eget, og la de andre st√• for ondskapen.

Chris¬≠ten¬≠sen viser at hun st√•r trygt plan¬≠tet i den sosial¬≠de¬≠mo¬≠kra¬≠tiske selv¬≠for¬≠st√•¬≠el¬≠sen, som er mot¬≠stands¬≠dyk¬≠tig mot fakta: Arbei¬≠der¬≠par¬≠tiet har fore¬≠tatt kos¬≠me¬≠tiske end¬≠rin¬≠ger. De har stengt noen sm√• d√łrer, mens de store fort¬≠satt st√•r √•pne.

Det gj√łr at boken mang¬≠ler dybde.

Dys­funk­sjo­nell

Chris¬≠ten¬≠sen beskri¬≠ver et men¬≠neske som kom¬≠mer fra dys¬≠funk¬≠sjo¬≠nelle for¬≠hold, og som hele livet sli¬≠ter med √• holde ver¬≠den p√• plass. Hun gj√łr det med sin egen over¬≠le¬≠vel¬≠ses¬≠stra¬≠tegi: fortrengning.

– Langt senere begynte jeg √• for¬≠st√• at hen¬≠nes over¬≠le¬≠vel¬≠ses¬≠tek¬≠nikk gikk ut p√• √• for¬≠trenge vonde min¬≠ner. N√•r det ble for mye, skrudd hun bare av som hun sa,. Denne ‚Äúskru-av‚ÄĚ-teknikken obser¬≠verte jeg mange gan¬≠ger. Da gjorde hun med h√łyre h√•nd en vri¬≠dende beve¬≠gelse mot tin¬≠nin¬≠gen og kas¬≠tet hodet sitt til side, for √• der¬≠etter √• smile tri¬≠um¬≠fe¬≠rende. Hun brukte den samme tek¬≠nik¬≠ken da hun igjen tok kon¬≠takt med sin fengl¬≠sede s√łnn. Hun ‚Äúskrudde av‚ÄĚ de uhyr¬≠lige for¬≠bry¬≠tel¬≠sebe han hadde beg√•tt, og hus¬≠ket ham bare som sin s√łnn.

Men hva er for¬≠hol¬≠det mel¬≠lom dette fasade¬≠men¬≠nes¬≠ket, som var ute av stand til √• vur¬≠dere hva s√łn¬≠nen holdt p√• med, og dagens sam¬≠funns¬≠ut¬≠vik¬≠ling? Fin¬≠nes det kaos¬≠kref¬≠ter i dagens sam¬≠funn som hol¬≠des p√• plass av en fasade? Er det sin egen fasade Stang¬≠helle og Gi√¶¬≠ver for¬≠s√ł¬≠ker √• bevare?

Bak kon¬≠for¬≠mi¬≠tet og pre¬≠sta¬≠sjons¬≠iver, f√•r man f√łlel¬≠sen av at dys¬≠funk¬≠sjo¬≠na¬≠li¬≠tet er mer utbredt i dag enn det var i 50- og 60-√•rene. Den gang ble sam¬≠fun¬≠net holdt p√• plass av en stren¬≠gere opp¬≠dra¬≠gelse og en ster¬≠kere inter¬≠nal¬≠se¬≠ring av ver¬≠dier. De sosiale sank¬≠sjo¬≠nene var ster¬≠kere og myn¬≠dig¬≠he¬≠tene mer bru¬≠tale. Ting hadde to sider: men¬≠nes¬≠kene hadde en ster¬≠kere plikt¬≠f√ł¬≠lelse. Det var fort¬≠satt noe som het auto¬≠ri¬≠tet. I dag er snart begge deler borte. Nar¬≠sis¬≠sisme og selv¬≠rea¬≠li¬≠se¬≠ring er noe annet. Og da har vi ikke ber√łrt de kaos¬≠kraf¬≠tene vi importerer.

Men i ste¬≠det for √• kon¬≠fron¬≠tere kaos, vel¬≠ger medie¬≠kra¬≠tiet √• g√• etter en h√łyre¬≠side som de kan se vokser, men som er nega¬≠sjo¬≠nen av deres egen til¬≠kort¬≠kom¬≠men¬≠tet. Det gir seg hys¬≠te¬≠riske utslag.

Stang¬≠hel¬≠les anke¬≠punkt har v√¶rt at boken kren¬≠ker intim¬≠sf√¶¬≠ren til Wen¬≠che Behring Brei¬≠vik. Det klin¬≠ger s√• falskt at man m√• v√¶re redak¬≠t√łr for ikke √• h√łre det. Ogs√• Gi√¶¬≠ver har gjort moralske over¬≠tramp til sitt hoved¬≠an¬≠grep. Begge er kren¬≠ket p√• avd√ł¬≠des vegne. Det er bisarrt.

Gi√¶¬≠ver skrev en kom¬≠men¬≠tar byg¬≠get p√• en intim¬≠de¬≠talj i boken som han ikke ville oppgi, men som han kon¬≠fron¬≠terte redak¬≠sjons¬≠sjef Jan Erik Laure med. Laure er en gar¬≠vet jour¬≠na¬≠list, og sto i sin tid for for¬≠si¬≠den: – Til d√łden skil¬≠ler dere ad. Tit¬≠te¬≠len sto over bryl¬≠lups¬≠bil¬≠det av et par som hadde endt i drap. Mange fant for¬≠si¬≠den st√ł¬≠tende. Hvis en mann som kan lage en slik for¬≠side sier det st√•r noe i boken som han aldri ville satt p√• trykk, m√• det v√¶re ille!

Hva er det som er s√• ille at Gi√¶¬≠ver ikke kan si det? Wen¬≠ches mor ble ram¬≠met av polio under svan¬≠ger¬≠ska¬≠pet. Hun ville ikke ha rulle¬≠stol, men kre¬≠ket seg rundt p√• to krak¬≠ker som hun satte foran seg. Men sek¬≠su¬≠al¬≠liv hadde hun. En els¬≠ker kom p√• jevn¬≠lige bes√łk, og Wen¬≠che for¬≠tel¬≠ler at over¬≠trek¬≠ket p√• sofaen i stuen ble stivt av s√¶d.

Tenk dette er så for­fer­de­lig at Giæ­ver og Laure aldri kunne satt det på trykk! VG har falt 24.000 bare siste år og er nå ende på 167.000 på hverdager.

Hvis sæd på sofaen er for sterkt for Giæver/Laure burde de vur­dere et annet yrke enn tabloid.

Direkte

Detal¬≠jen er vesent¬≠lig. Den sier noe om morens liv, men den sier i enda h√ły¬≠ere grad noe om Wen¬≠che Behring Brei¬≠vik, for det var slike detal¬≠jer hun ikke hadde noe pro¬≠ble¬≠mer med. Hun likte n√¶r¬≠mest √• gjengi dem, og de kunne komme plut¬≠se¬≠lig, i en helt uvant setting.

Hvor­dan skulle Chris­ten­sen fått frem dette trek­ket uten å gi eksempeler?

Er Stang­hel­les, Giævers, Rime­haugs eller Bro­marks indig­na­sjon ekte? Tror de på det de sier, eller er det skue­spill? Jeg tror de tror på det. Hele Medie-Norge er fan­get i en boble og 22/7 har utvik­let seg til et syn­drom. Hvor­vidt man tror er uve­sent­lig og irre­le­vant. Ver­den er slik de ser den.

Chris­ten­sen skri­ver at hun i Wen­che Behring Brei­vik fikk inn­syn i en ver­den hun var ukjent med; en der ting ikke hang i hop. Som ikke var bor­ger­lig. Hun er ellers påpas­se­lig med å påpeke at hun kom­mer fra beste vest­kant og er fra ord­nede for­hold. Nå har vel ikke Chris­ten­sens liv vært helt bor­ger­lig i alle faser, og kan­skje hun kunne truk­ket flere veks­ler på sitt eget liv.

Vans¬≠ke¬≠li¬≠gere er det √• for¬≠st√• at et men¬≠neske som har v√¶rt uten¬≠riks¬≠kor¬≠re¬≠spon¬≠dent for NRK i det tid¬≠li¬≠gere Sov¬≠jet¬≠unio¬≠nen og reist land og strand rundt, ikke har m√łtt men¬≠nes¬≠ker som Wen¬≠che Behring Brei¬≠vik. Det fin¬≠nes andre m√•ter √• v√¶re skrudd sam¬≠men p√• enn den bor¬≠ger¬≠lige. Noen hen¬≠ger ikke sam¬≠men i det hele tatt. De for¬≠st√•r ikke poli¬≠tikk ut fra eksis¬≠ten¬≠si¬≠elle for¬≠hold: de er apo¬≠li¬≠tiske av n√łdvendighet.

Slike var det mange av i det gamle Norge; jen¬≠ter fikk barn uten¬≠for ekte¬≠skap, de m√łtte en hard kamp for til¬≠v√¶¬≠rel¬≠sen, jen¬≠tene m√•tte ta job¬≠ber som hus¬≠hjelp hos enke¬≠menn og det ble mine barn og dine barn p√• en annen m√•te enn n√•. H√ły¬≠kul¬≠tur var et frem¬≠med¬≠ord, og h√ły¬≠ere utdan¬≠nelse var uopp¬≠n√•e¬≠lig. Jen¬≠ter som Behring Brei¬≠vik fikk ingen st√łtte, de m√•tte ut i ver¬≠den og klare seg p√• egen h√•nd. De var fra sm√•¬≠ste¬≠der som Kra¬≠ger√ł og m√•tte treffe valg de ikke for¬≠sto kon¬≠se¬≠kven¬≠sen av.

Noen har karak¬≠ter, noen blir uin¬≠te¬≠grerte per¬≠soner og f√•r ikke skikk p√• tin¬≠gene. Noe av dette ser ut til √• ha g√•tt i arv til barna. B√•de dat¬≠te¬≠ren Eli¬≠sa¬≠beth og s√łn¬≠nen Anders avbr√łt utdan¬≠nel¬≠sen, slik moren gjorde.

Moren hadde et barn uten¬≠for ekte¬≠skap f√łr hun traff Wen¬≠ches far. Ogs√• Wen¬≠che fikk barn med en som ikke ville gifte seg med henne, en svenske ved navn Tommy. His¬≠to¬≠rien gjen¬≠tar seg, som man sa den gang.

Nor­ma­li­tet og avvik

Like¬≠vel viste Wen¬≠che opp¬≠drift. Hun skaf¬≠fet seg hjelpe¬≠plei¬≠er¬≠ut¬≠dan¬≠nelse og fikk seg b√•de lei¬≠lig¬≠het og jobb. Men i til¬≠legg til opp¬≠drift var det noe annet som gjorde at hun br√łt opp uten √• finne noe fast fot¬≠feste. Fot¬≠feste ble bare hver¬≠da¬≠gen og ruti¬≠nene etter at hun ble uf√łre¬≠tryg¬≠det som 43-√•ring.

I ste¬≠det for fot¬≠feste l√¶rte hun barna ‚Äú√• v√¶re vel¬≠opp¬≠dragne, lydige, rene, vel¬≠stelte og ryd¬≠dige‚ÄĚ. Men det var en mer¬≠ke¬≠lig form for ryd¬≠dig¬≠het og opp¬≠tatt¬≠het av det ytre. √Ö beskrive en fami¬≠lies atmo¬≠sf√¶re og √•nd er vans¬≠ke¬≠lig. Men n√•r man leser Chris¬≠ten¬≠sens karak¬≠te¬≠ris¬≠tikk av moren ser man for seg s√łn¬≠nens for¬≠fen¬≠ge¬≠lig¬≠het som var litt skrudd. Han for¬≠sto ikke hvor¬≠dan han vir¬≠ket p√• andre mennesker.

Hva er nor­ma­li­tet? Noen fami­lier ser ut til å mangle det. Wen­che var hel­dig og fikk seg lei­lig­het på Nedre Silke­strå i Oslo, et kupp den gangen.

Inn¬≠red¬≠nin¬≠gen av den nye lei¬≠lig¬≠he¬≠ten med maling og stell tok b√•de tid og kref¬≠ter. Det skulle bli s√• bra! Men det var fort¬≠satt noe som ikke stemte: Wen¬≠che hadde aldri levd i en ‚Äúnor¬≠mal fami¬≠lie‚ÄĚ, og visste ikke helt hvor¬≠dan hun skulle opp¬≠f√łre seg over¬≠for barna.

Wen­che ber om hjelp, og slik Chris­ten­sens frem­stil­ler det var det Sta­tens Sen­ter for Barne og Ung­doms­psy­kia­tri, SSBU, som mis­for­sto da de la inn hele fami­lien til obser­va­sjon i tre uker i februar 1983.

Chris¬≠ten¬≠sen er lojal mot moren, og gjen¬≠gir saken fra hen¬≠nes syns¬≠vin¬≠kel. Det blir noe ufor¬≠l√łst over frem¬≠stil¬≠lin¬≠gen av morens kon¬≠takt med hjelpe¬≠ap¬≠pa¬≠ra¬≠tet og deres vur¬≠de¬≠ring av familien.

Var over¬≠lege og barne¬≠spy¬≠kia¬≠ter Per Olav N√¶ss‚Äô rap¬≠port det f√łrste alvor¬≠lige var¬≠sel om at noe var galt? Eller var det en over¬≠re¬≠ak¬≠sjon? N√¶ss mente √• se tegn til alvor¬≠lig skjev¬≠ut¬≠vik¬≠ling hos Anders og anbe¬≠falte fosterhjem.

Ville Norges-historien sett anner­le­des ut om rap­por­ten var blitt fulgt opp? Chris­ten­sen går ikke nær­mere inn på dette sprin­gende punkt.

Disse utta¬≠lel¬≠sene kren¬≠ket Wen¬≠che dypt. Hun ville ikke en gang h√łre om det, og i hvert fall ikke under noen omsten¬≠dig¬≠he¬≠ter gi fra seg Anders.

N√•r en mor set¬≠ter seg p√• bak¬≠bena er hun ikke lett √• over¬≠kj√łre. Ikke n√•r hun har evnen til √• holde p√• fasa¬≠den. Det gjel¬≠der alle sosiale lag.

Skjeb­nen skulle gi nok en sjanse til å for­hindre at Anders fort­satte skjev­ut­vik­lin­gen. Det er vans­ke­lig ikke å tenke i de baner.

Sam¬≠ar¬≠beids¬≠part¬≠ner for over¬≠lege N√¶ss, psy¬≠ko¬≠log Arild Gjert¬≠sen, fulgte opp: bar¬≠net var ikke blitt omplas¬≠sert, faren hadde imid¬≠ler¬≠tid krevd for¬≠eldrett, men hadde tapt i ret¬≠ten. Moren satt der¬≠med med begge barna, og Gjert¬≠sen skrev en bekym¬≠rings¬≠mel¬≠ding, der han ‚Äúgjen¬≠tok fryk¬≠ten for at Anders kunne bli alvor¬≠lig syk der¬≠som han ble v√¶rende med moren i hjemmet‚ÄĚ.

Saken ble over¬≠f√łrt barne¬≠ver¬≠net, som kom p√• to uan¬≠meldte bes√łk. De fant for¬≠hol¬≠dene tilfredsstillende.

Like¬≠vel fore¬≠slo barne¬≠ver¬≠net over¬≠for Oslo barne¬≠verns¬≠nemnd at hjem¬≠met skulle set¬≠tes under til¬≠syn, og at Anders skulle f√• en tilsynsf√łrer.

S√• skri¬≠ver Chris¬≠ten¬≠sen at situa¬≠sjo¬≠nene ‚Äúvir¬≠ke¬≠lig var end¬≠ret for fami¬≠lien‚ÄĚ. Hun m√łtte med advo¬≠kat i nemnda og fikk gjennomslag.

Den 25. juni 1984 over¬≠pr√łvde Oslo barne¬≠verns¬≠nemd for¬≠sla¬≠get om til¬≠syn fra barne¬≠ver¬≠net og kon¬≠klu¬≠derte med at vil¬≠k√•¬≠rene for verne¬≠til¬≠tak over¬≠for Anders ikke var til stede. Saken ble henlagt.

Chris¬≠ten¬≠sen stop¬≠per ikke opp og sp√łr om dette var sys¬≠te¬≠met som vir¬≠ket og som kunne ha avver¬≠get 22/7. N√¶ss og Gjert¬≠sen kan ha sett rett. Det var Wen¬≠che Behring Brei¬≠viks over¬≠fla¬≠diske sosiale fer¬≠dig¬≠he¬≠ter som f√łrte frem.

Dia­log som handikap

Dette gjel¬≠der ogs√• m√•ten hun tak¬≠let kon¬≠flik¬≠ter p√•: mel¬≠lom barna, og i for¬≠hold til skole og senere politi. Wen¬≠che var ‚Äúdes¬≠ori¬≠en¬≠tert‚ÄĚ og kunne ikke ta stil¬≠ling. Hun for¬≠sto ikke hva det hand¬≠let om.

Hun er eksemp­let på empan­si­pa­sjo­nens sorte side: Hun lar barna være auto­ri­te­ter på linje med seg selv.

Wen¬≠che var over¬≠be¬≠vist om at kjef¬≠ting og br√•k ikke f√łrte fram med barn. I ste¬≠det for¬≠s√łkte hun √• ta dem med p√• r√•d, inng√• kom¬≠pro¬≠mis¬≠ser og lage avta¬≠ler som skulle overholdes.

Chris¬≠ten¬≠sen kunne her kom¬≠met inn p√• at den dia¬≠log¬≠kul¬≠tu¬≠ren som pas¬≠ser mid¬≠del¬≠klas¬≠sen ikke fun¬≠ge¬≠rer for andre, at den tvert imot kan virke destruk¬≠tivt. Den gj√łr at en bestemt type mid¬≠del¬≠klasse¬≠barn f√•r et for¬≠trinn, mens unger fra andre sosiale lag kaver og g√•r seg bort. I det sosial¬≠de¬≠mo¬≠kra¬≠tiske Norge er dette fort¬≠satt ikke aner¬≠kjent. Dia¬≠log¬≠kul¬≠tu¬≠ren er den eneste farbare.

Den er 60-tallets lille colom­biegg: Den gir 60-tallsgenerasjonen anled­ning til å vinne mens de frem­står som de edleste og beste.

Andre har betalt pri¬≠sen. N√•r den pen¬≠de¬≠len svin¬≠ger som man selv har satt i beve¬≠gelse ved opp¬≠bl√•st vel¬≠ferds¬≠stat, over¬≠for¬≠bruk, olje¬≠√łko¬≠nomi og arbeids¬≠inn¬≠vand¬≠ring, kan man anklage h√łyre¬≠si¬≠den for pri¬≠va¬≠ti¬≠se¬≠ring og eks¬≠tre¬≠misme og bevare fasa¬≠den som edel og rett¬≠vis. Vinn-vinn.

Side­lin­jen

Noen skj√łn¬≠ner ikke dette. I Behring Brei¬≠viks hjem var det ikke b√łker i hyl¬≠lene, men repro¬≠duk¬≠sjo¬≠ner av Mona Lisa og Laura Ashley-stil. Hun var med p√• den √łkono¬≠miske opp¬≠tu¬≠ren n√•r hun visste √• avan¬≠sere i bolig¬≠mar¬≠ke¬≠det. Men helsen fikk en alvor¬≠lig knekk med Her¬≠pes sim¬≠plex ence¬≠fa¬≠litt, vann¬≠an¬≠sam¬≠ling i hodet som f√łlge av van¬≠lig her¬≠pes. Hun m√•tte f√• inn¬≠lagt dren og ble tid¬≠lig uf√łr. Der¬≠med var hun sjal¬≠tet ut av arbeids¬≠li¬≠vet og ble pas¬≠siv til¬≠skuer til den ver¬≠den barna skulle ut i.

Hun kunne ikke gi dem noe r√•d. Wen¬≠che hadde g√•tt p√• danse¬≠res¬≠tau¬≠ran¬≠ten Ribo i Uni¬≠ver¬≠si¬≠tets¬≠gata i unge √•r, og i moden alder var det treff¬≠punkt p√• Ekberg¬≠res¬≠tau¬≠ran¬≠ten, f√łr Chris¬≠tian Ring¬≠nes gjorde ste¬≠det mon¬≠dent, og Chris¬≠ten¬≠sen skri¬≠ver at Wen¬≠che gjorde som moren sa – bosatte seg p√• vest¬≠kan¬≠ten, men ikke for¬≠sto at folk fra vest ikke gikk p√• Ribo og ikke p√• Ekebergrestauranten.

Hun var uvi­tende om den ver­den hun gjerne ville være en del av.

Hun ble med Jens Brei¬≠vik til Lon¬≠don som diplo¬≠mat¬≠frue. Det var ikke det at hun ikke klarte de sosiale for¬≠vent¬≠nin¬≠gene. Hun for¬≠sto dem ikke. Man¬≠nen var ut√•¬≠le¬≠lig. Men det var ikke bare det. Wen¬≠che falt ogs√• igjen¬≠nom p√• en annen m√•te. Hun f√łlte seg mindreverdig.

Har hun over¬≠f√łrt denne f√łlel¬≠sen p√• s√łn¬≠nen? Ogs√• han led √•pen¬≠bart av mindreverdighetskompleks.

Chris­ten­sen skri­ver at Wen­che gjerne ville ha en lyk­ke­lig fami­lie, men ikke visste hvordan.

Lykke

Dette er noe av kjer­nen i boken, men Chris­ten­sen går ikke nær­mere inn på hvor­for noen men­nes­ker ikke har den evnen. Leo Tol­stoj skri­ver at hver fami­lie er ulyk­ke­lig på sin egen måte.

I det brei¬≠vikske hjem syn¬≠tes det √• ha v√¶rt meget spe¬≠si¬≠elt. Sam¬≠bo¬≠er¬≠ska¬≠pet med s√łn¬≠nen etter hjem¬≠flyt¬≠tin¬≠gen i 2006, syn¬≠tes √• ha v√¶rt en slags gal¬≠skap for to.

Wen­che Behring Brei­vik dro på en tung arv som gjorde at hun skydde konflikter.

Hun mang­let tro­lig både auto­ri­tet og helse til å takle pro­ble­mene da de ble alvor­lige. I til­legg hatet hun kon­flik­ter og ville ha dem bort så fort hun kunne, aller helst ved å feie dem under teppet.

Selv lan¬≠dets for¬≠rige stats¬≠mi¬≠nis¬≠ter er beskyldt for kon¬≠flikt¬≠sky¬≠het. Skyl¬≠des det baken¬≠for¬≠lig¬≠gende fami¬≠lie¬≠his¬≠to¬≠rier som gj√łr at man kvier seg, orker ikke? Kon¬≠flik¬≠ter akti¬≠ve¬≠rer noen opp¬≠le¬≠vel¬≠ser man bare ikke orker √• bli min¬≠net om.

Også i de sosial­de­mo­kra­tiske fami­lie­dy­nas­tier har det vært per­son­lige tra­ge­dier. Men av en eller annen grunn er det ingen reflek­sjon over hva det skyld­tes. Bare det å nærme seg temaet er tabu.

Men opp¬≠gj√łr har da v√¶rt bor¬≠ger¬≠ska¬≠pets neme¬≠sis. Gjel¬≠der ikke det samme det r√łde bor¬≠ger¬≠ska¬≠pet? Er beho¬≠vet for fasade enda ster¬≠kere for dem?

Man får intrykk av gjen­nom kul­tu­ren at i de bor­ger­lige hjem er faren en pedo­fil over­gri­per, som i fil­men Fes­ten. Eller som i et tea­ter­stykke av Lars Noren. På 80-tallet sendte SVT opp­set­nin­ger av hans styk­ker som fjet­ret seeren.

Men hvor¬≠for er det aldri skre¬≠vet til¬≠sva¬≠rende styk¬≠ker eller laget til¬≠sva¬≠rende fil¬≠mer om det r√łde bor¬≠ger¬≠skap? Dette er ikke et reto¬≠risk sp√łrs¬≠m√•l. Jeg tror det er noe av grun¬≠nen til at mot¬≠stan¬≠den mot √• kule¬≠grave fami¬≠lie¬≠his¬≠to¬≠rien til ABB er s√• intens. En for¬≠st√•¬≠else av gjer¬≠nings¬≠man¬≠nen vil m√•tte v√¶re et m√łte med mile¬≠p√¶¬≠len for 68‚Äôer-generasjonen.

Det vil den ikke.

Marit Chris­ten­sen, Moren, Asche­houg forlag, 245 sider

0 0 vote
Article Rating


Don√©r engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

12 Comments
Most Voted
Newest Oldest
Inline Feedbacks
View all comments
LarsS
LarsS
6 years ago

Min far er ved at d√ł, han er 85 √•r. Jeg bes√łgte ham igen i aftes p√• hospitalet, men han var meget tr√¶t og efter fem minutter m√•tte jeg g√• igen – han ville bare sove. Regnen silede ned og jeg var uden paraply, s√• jeg skr√•nede lynhurtigt over gaden og ned i kvarteret hvor de sm√• listige steder findes for de ensomme p√• en kedelig mandag aften, “En lille julebryg” bad jeg om og jeg fik den graci√łst overrakt mod betaling af den fyrstelige sum af 24 kroner. Jeg trak en sm√łg op, t√¶ndte den og indhalerede et sug… Read more »

Ludvig
Ludvig
6 years ago
Reply to  LarsS

Det var en värmande beskrivning av en kväll med lyckad utgång.

Man tackar!

Britta Due Andersen
Britta Due Andersen
6 years ago
Reply to  LarsS

Hej LarsS
Også tak fra mig for at fortælle denne lille fine historie fra livet.

Mittiprick
Mittiprick
6 years ago

Jag delar inte Hans Rustads uppfattning utan betraktar Anders Bering Breiviks familjef√∂rh√•llanden och uppv√§xt som ett sidosp√•r. Anders Bering Breiviks g√§rningar √§r tvivels utan extrema, men finns det n√•got som talar f√∂r att han skulle blivit en massm√∂rdare om Norge och Europa inte varit utsatt f√∂r en invasionsartad invandring? Kanske skulle ABB endast ha f√∂rblivit ett vanligt socialfall med psykosocialt relaterade problem, om det inte vore f√∂r den han kom att uppfatta som en p√•g√•ende f√∂rintelse av det norska folket. Det √§r fel att g√∂ra Anders Bering Breiviks f√∂r√§ldrar ansvariga. Skulden ska ist√§llet l√§ggas p√• dem som genom en ansvarsl√∂s… Read more »

Marit
Marit
6 years ago
Reply to  steen

N√• venter jeg p√• en bok som belyser Anders Behring Breiviks far som lever og er bosatt i Frankrike. Hans avvisende og frav√¶rende attityd til s√łnnen, b√łr ogs√• settes under lupen. For om mulig √• forst√• LITT mer av hvordan det kunne g√• s√• galt.
ABB har selv sagt at hans far hadde 4 barn, men ikke kontakt med noen av dem.
I denne boken blir det fokusert på moren. Men en far har LIKE stort ansvar for barnets oppvekst og utvikling.

Marit
Marit
6 years ago
Reply to  Mittiprick

Et menneskes oppvekst er p√• ingen m√•te et “sidespor”, Mittiprick. Barndommen er selve fundamentet for v√•r utvikling til et sundt og harmonisk fungerende individ. Hvis dette fundamentet mangler, kan det g√• fryktelig galt
med enkelte. ABBs hat mot samfunnet kom senere. Men han var alt √łdelagt fra barndommen.

Norges 2 beste psykiatere diagnostiserte ham som psykotisk og paranoid schizofren. Likevel ble han d√łmt som tilregnelig. Mot aktoratets innstilling. En politisk dom. En skam for det norske rettsvesen.

Mittiprick
Mittiprick
6 years ago
Reply to  Marit

Det som är av stor betydelse för frågan om invandringen är journalisternas och politikernas svek. De båda grupperna benämns ofta felaktigt eliten. Mer korrekt vore att benämna denna blandning av moraliskt defekta förrädare, bedragare och psykopater, för Makten.

Frågan om eventuella brister och abnormiteter hos Breviks föräldrar är och förblir ett sidospår. Om vi väljer att följa det kommer vi att glömma den viktigaste frågan Рinvandringen som leder till att vi förlorar våra hem, vår fred och trygghet. Se nu till att inte förlora väsentligheterna ur sikte!

Victor
Victor
6 years ago

F√łlg de norske nyhedssites her til aften. Noget tyder p√•, at en somali har f√•et et anfald af sudden jihad syndrome…

Bjovulf
Bjovulf
6 years ago

Interessant at bem√¶rke, at hvor de to blokke “normalt” har plejet at k√łre helt forudsigeligt i modfase – alts√• n√•r den ene blok g√•r x procent frem, s√• g√•r den anden ca. x procent tilbage – s√• er den bl√• blok p√• det seneste begyndt at g√• langt mere tilbage, end r√łd blok g√•r frem. Der er kun en mulig konklusion – bl√• blok i Sverige storbl√łder nu v√¶lgere til SD – og til “Ved Ikke” – , som er rasende over den f√łrte indvandrings- og flygtningenpolitik og manglen p√• viljen i de borgerlige partier til at se problemerne og… Read more »

Varmt Konservativ (kr) / Stay Ahead
Varmt Konservativ (kr) / Stay Ahead
6 years ago

Jag √§r s√§ker p√• att hela svenska folket skulle v√§lkomna en debatt om SAPs f√∂rh√•llande till KGB, Stasi, Muslimska Br√∂draskapet och Al Qaida och vilken inverkan det har haft f√∂r etableringen av “Den Gener√∂sa Flyktingpolitiken”.

Bjovulf
Bjovulf
6 years ago

Somaliskf√łdt mand g√łr Scotland Yard til grin ūüėÄ Bliver vestlige politikere og politifolk da virkelig aldrig klogere? Det skorter da ellers ikke p√• negative erfaringer med denne type “kulturberigere” … Her flygter terror-mist√¶nkt i burka http://ekstrabladet.dk/112/article2139261.ece Han ankom til moskeen if√łrt lyse bukser, m√łrk jakke og hue, men forlod den formummet i en held√¶kkende burka. Og pist borte var den terrormist√¶nkte Mohammed Ahmed Mohamed, der var sat under s√¶rlig overv√•gning af det britiske politi. Se ogs√•: Han flygtede fra f√¶ngslet i burka [!!!] Den pinlige episode fandt sted fredag ved An-Noor Masjid-moskeen i Acton i det vestlige London. … Somalieren… Read more »