Image/imago er et billede, men det er også forestillingen om et billede, tydningen. Man kan læse billeder på mange måder. Jeg læste Benettons ret enfoldige billede i lyset af de to artikler vi bragte tidligere i år om Vatikanets appeasement politik overfor islam, og den tidligere kardinal Ratzinger der faldt noget ned politisk efter han blev pave: The Pope vs. Muslims, Vatican’s pact with Islam I det lys ser vi andet end en interreligiøs, homoerotisk kærlighedsgestus. Vi ser en mandlig imam, der aktivt, beskyttende, kærligt eller halvdominerende lægger hånden om pavens nakke, og på den måde illustrerer det dybere indhold i de to artikler. For hvor var Vatikanet under den danske Muhammedkrise, fatwaen mod Ayaan Hirsi Ali eller den franske burka debat? Hvad blev der af Ratzinger, da han gik hen og blev pave? Hvor er pavens kirke, når kristne dagligt myrdes udenfor Europa i et kronisk, kværnende massemord?

Alternativ læsning: De mange homoseksuelle, katolske præster, og som enhver der har været i Mellemøsten ved, den særdeles udbredte homoerotiske praksis blandt heteroseksuelle mænd, simpelthen fordi det er en betydelig, social udfordring overhovedet at få adgang til ægteskab og sex i den arabiske kultur.‟The United Hetero- Homos of Benetton‟. Benetton har ikke tænkt på nogen af læsningerne, så „kreative‟ er reklamebureauer trods alt ikke. – Vatikanet er rigtig fornærmet, nu er de ikke bare foragtelige, men også latterlige:

A statement from the Vatican said it would instruct its lawyers “to take action in Italy and abroad to prevent the circulation in the mass-media and elsewhere of the photo montage produced as part of Benetton’s publicity campaign.”The image was insulting “not only to the dignity of the Pope but also to the sensibilities of the faithful”, the Vatican said. Vatican to take legal action against Benetton.

Fjordman: Islam og den gresk-romerske kulturarven

(Oprindeligt en replik til “Fjordman er skræmmende god” sendt til VG.NO, men avisen ombestemte sig.)

Av Peder Jensen, alias Fjordman

Vitenskapsforsker Vidar Enebakk ved Universitetet i Oslo hadde i høst et innlegg i VG angående de vitenskapshistoriske artiklene jeg har publisert på internett om alt fra astronomi og geologi til kvantefysikk. I følge ham er omfanget av mine skriverier her imponerende og innholdet “skremmende bra”. Det er selvsagt hyggelig å høre.

Jeg tar blant annet for meg myter om at europeere skal ha delt den gresk-romerske kulturarven med muslimene. Faktum er at muslimer avviste det meste av denne, fra vin og teater via skulptur og billedkunst til gresk demokrati og sekulær romersk lov. Den eneste delen av Antikkens arv som passet bedre sammen med islamsk enn med europeisk kristen kultur var slaveri.

Selve ordet algebra kan spores tilbake til Muhammad al-Khwarizmi, men grunnleggende algebra fantes allerede i det gamle Mesopotamia. Algebraisk symbolikk ble brukt av Diofant i gresk-romersk tid. Muslimer hadde aldri slik symbolbruk. Dette ble utviklet av europeere, fra Viète til René Descartes på 1600-tallet, som sammen med Fermat grunnla analytisk geometri. Dette hadde konsekvenser frem til Einsteins generelle relativitetsteori i 1915.

Det var også Descartes som innførte konvensjonen der bokstaver i begynnelsen av alfabetet står for kjente størrelser (a, b, c) mens de mot slutten symboliserer ukjente størrelser (x, y, z).

Vårt nåværende tallsystem ble introdusert til Europa via Midtøsten i middelalderen og kalles derfor ofte arabiske tall i Vesten, men araberne selv innrømmer at tallsystemet kom fra India. Null som ekte tall ble sannsynligvis oppfunnet av indere, og muligens av mayaene i Mellom-Amerika uavhengig av Eurasia, kanskje fordi begrepet “ingenting” hadde større klangbunn i en kultur dominert av buddhisme og hinduisme enn i en kristen eller muslimsk kultur.

Etter å ha sagt pene ord om noen få tenkere som Alhazen eller den persiske matematikeren Omar Khayyam, en vinelsker som i beste fall var en høyst uortodoks muslim, konkluderer jeg slik i min bok The Curious Civilization (“Den nysgjerrige sivilisasjonen”), som utkommer i 2012:

Fremskritt gjort i løpet av middelalderen i områder under islamsk herredømme var relativt beskjedne selv på sitt beste og sank til nesten ingenting etterpå. De bidrag som eksisterte ble primært gjort av ikke-arabere, generelt sett av uortodokse muslimer som ofte ble trakassert for å være fritenkere. Deres vitenskapelige bidrag var hovedsakelig basert på gamle greske eller andre ikke-muslimske verk og beveget seg sjelden mye forbi disse konseptuelt sett. De ble primært gjort under de tidlige århundrene av islamsk herredømme, mens betydelige ikke-muslimske folkegrupper fremdeles eksisterte i disse landene, og vanligvis i gamle sentre for bykultur som fantes tusenvis av år før islam.

Den arabiske halvøya, islams vugge, har bidratt med bortimot ingenting av verdi til menneskelig sivilisasjon gjennom hele islams historie. Persere, som beholdt enkelte av deres før-islamske kulturelle røtter, produserte noen brukbare vitenskapsmenn, mens tyrkere, som identifiserte seg nesten totalt med islam etter at de konverterte, produserte praktisk talt ingen av betydning. Dersom vi kombinerer disse ulike faktorene trer et mønster tydelig frem: De relativt beskjedne, i dag ofte overdrevne, bidragene gjort av enkelte tenkere fra Midtøsten i middelalderen ble stort sett gjort på tross av islam, ikke på grunn av islam. Ortodokse muslimer avviste den greske kulturarven.

Middelalderhistoriker Ole Jørgen Benedictow fra Universitetet i Oslo slår hull på myter om europeeres såkalte kulturelle arv til araberne og påpeker at “den arabisk-muslimske erobring av Østromerrikets områder betydde undergangen på den antikke sivilisasjon. Da blir det mildt sagt bakvendt å hevde at den ble reddet av den muslimsk-arabiske erobring.” Saladins sønn gjorde et heldigvis mislykket forsøk på å demontere Giza-pyramidene i Egypt.

Enkelte multikulturalister hevder at “julenissen var tyrker”. Den kristne helgenen St. Nikolas, som delvis inspirerte fortellingene om julenissen, levde i Anatolia. Dette kalles nå Tyrkia, men det fantes ingen tyrkere der på 300-tallet. De kom opprinnelig fra Sentral-Asia. På 1000-tallet var Anatolia bebodd av gresktalende kristne. Disse er siden blitt brutalt etnisk renset, en prosess som fortsetter på Kypros i dag.

Muslimer har brukt 1400 år på å utslette greske samfunn i hele det østlige Middelhavet. Nå vil de ha æren for å bevare den greske kulturarven.