9
jan
Seneste opdatering: 9/1-12 kl. 1407
25 kommentarer - Tryk for at kommentere!

VG and Aftenposten: Publish Breivik’s Comments
Below is Fjordman’s response to Norwegian media outlets after one of them published falsehoods about him — deliberately or otherwise — in relation to the Anders Behring Breivik case.

On December 23, 2011, the newspaper Verdens Gang (VG) ran an online article entitled “Slik var kontakten mellom ‘Fjordman’ og Breivik” — “This is what the contact was like between ‘Fjordman’ and Breivik.” That same afternoon the public broadcaster NRK also quoted information that came directly from confidential statements I had given to Norwegian police in the fall of 2011.

The police thus managed to leak to both the country’s largest newspaper and its largest TV and radio broadcaster on the same day.

Leaks to the mass media in the Breivik case have continued. They involve not only me, but also other witnesses. Aftenposten published a story based on the statements of survivors from the Utøya massacre. Police lawyer Christian Hatlo admitted that the numerous media leaks have become a serious problem for them. Some witnesses no longer dare tell the police what they know, because they fear being exposed in the press.

In my case, the leaks wouldn’t have been so bad if only the reports by VG and NRK had accurately reflected what my police statement says. Unfortunately, the two media outlets did no such thing. Since this is classified information, protected by official police secrecy, the general public cannot verify for themselves whether this is true or not.

The VG article was scandalous, full of distortions, half-truths and several outright lies. After I sent them a series of furious emails in which I more or less openly threatened them with an expensive libel suit, they suddenly got cold feet and decided to publish a minor apology for one of their worst and most obviously false allegations, but by no means for all of them.

I have never met Anders Behring Breivik in my life, something which both he himself and the police investigation have confirmed to be true. I have also never talked to him on the telephone, chatted with him or anything like that. I had literally never seen that man’s face before until it started popping up in the mass media following the terror attacks on July 22.

I did, however, receive a tiny handful of emails from him in late 2009 and early 2010. I made no attempt to hide this fact from either the press or the police. I printed them out at the offices of the law firm Staff in Oslo after I had showed them to my lawyers there. I gave them to the police as soon as I walked in for questioning. These emails contained absolutely nothing about bombs, shooting or anything of that sort. I seriously doubt whether they contained a single piece of important information that the police didn’t already have. Nevertheless, I gave to them what little I had. That’s all I know about Mr. Breivik, and it isn’t much.

The police have concluded that I have a high credibility as a witness because what I have told them has generally turned out to the true. They have also concluded that I cannot be charged with anything criminal, and that I told the truth when I said that I did not know Breivik and did not have any relationship with him in any form, apart from indirect contact at the website Document.no where many people posted comments. This is where he once made an attempt to contact me by email. These emails contain nothing whatsoever of criminal interest, however.

Janne Kristiansen, director of the Norwegian Police Security Service (PST), has indicated that Breivik wrote nothing about his terror plans to anybody before the attacks. That includes me. On the contrary, he worked hard to maintain a moderate façade, with considerable success.

VG turned my police statement 180°. They made it sound as if I had been in close contact with Breivik and egged him on with my “extreme” views. I didn’t write anything extreme at all in those emails. There were three or four of them, none longer than about two sentences. People send longer and more extreme emails to their dentist than I sent to Anders Behring Breivik.

When I pressed them on this issue, and threatened with a libel suit they finally apologized for their “mistake”. I’m not at all certain it was a mistake, however. There was nothing in my emails that could be understood as extreme, even using the most hostile interpretation. In fact, the most controversial thing I wrote to him was that I don’t use Facebook, the very popular social networking service that currently has hundreds of millions of active users around the world.

VG journalists Hans Henrik Torgersen, Morten Hopperstad, Marianne Vikås, Jarle Brenna and Fridtjof Nygaard also strongly indicated in their article that Breivik and I had mutual acquaintances. This is totally without basis in fact. To my knowledge, none of my personal friends or people with whom I am in regular contact knew him or had ever met him. VG also hinted that ABB may have known my real name or identity. This is, again, quite simply not true.

The overall result of VG’s article, which was packed with omissions, distortions, half-truths, errors and outright lies, was to attach my name to 77 murders. That’s how it would look to the average reader. This was published during the Christmas season, which means that my father, who usually reads VG in the printed paper edition, read these allegations on Christmas Eve.

VG have been struggling with falling revenues and a lower readership for years, as have many newspapers around the Western world. Yet they experienced a big boost after the Breivik massacre. In short: Anders Behring Breivik makes big money for VG. The Norwegian folk singer and guitarist Øystein Sunde has written a satirical song about the mass media called “Smi mens liket er varmt,” or “Strike while the corpse is hot”. That’s an apt description for what certain newspapers are doing in this case.

In its opening paragraph, the VG article states that “While he was working on his gruesome terror plan, Anders Behring Breivik repeatedly had contact with Peder ‘Fjordman’ Jensen.”

First of all: Breivik was never a prominent person, except perhaps in his own rather twisted mind. I had barely noticed him on the Internet before the terror attacks.

Secondly: I am not a psychic or a mind reader. I cannot anticipate what other human beings will do years later when they themselves give no hint of their plans, which ABB did not do. If the police and the security services — who are paid professionals trained to do this sort of job — didn’t anticipate what Breivik was about to do, how can one expect an amateur who had never met him to do so?

As a matter of fact, the police investigation has revealed that ABB used many different email accounts and nicknames and left comments on dozens of very different websites, in addition to being extremely active in online games such as World of Warcraft, where he lived in a virtual reality of heroic warfare. Interestingly enough, that apparently includes the online discussion forums of VG and Aftenposten, by far Norway’s two largest newspapers. For some reason, though, they have been suspiciously quiet about what he actually wrote there.

Aftenposten didn’t just temporarily shut down their online debates following the terror attacks, as many Norwegian papers did at that time, but after the identity of the terrorist became known took the drastic step of deleting their entire discussion forum and removing it from the Internet on a permanent basis. This is such a radical move that it resembles panic. It leaves an outside observer wondering: What exactly are they hiding?

VG didn’t remove their own debate forum, but they haven’t said a word about what Breivik wrote there, either. Perhaps they might as well have written that “While he was working on his gruesome terror plan, Anders Behring Breivik repeatedly posted angry comments on VGDebatt.”

I don’t consider this behavior is acceptable, for a number of reasons. First of all because it is immoral of these newspapers to publish sensitive information about persons who have recently experienced extremely traumatic events, while they themselves won’t even publish some simple discussion comments.

Most importantly, these newspapers and the press in general are always the first to call for “full openness” from everybody else. What happened to practicing what you preach?

I hereby call on editor-in-chief Hilde Haugsgjerd of Aftenposten as well as editor-in-chief Torry Pedersen of VG to follow the example set by the website Document.no and publish all comments Anders Behring Breivik made in the online discussion forums of their own newspapers.

The public has a right to know. If these newspapers refuse to do this, they and the Schibsted media conglomerate, which owns both of them, should tell the public exactly why they refuse to demand from themselves what they demand from everybody else.

For the record: I made an attempt to get comments from both VG and Aftenposten about this on Sunday evening, but I was received no reply before the deadline.

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • Erling

    Her er en tankevækkende forelæsning, som jeg vistnok i sin tid fandt her på sitet. Det er selvfølgelig for sent i Fjordmans tilfælde.

    http://www.youtube.com/watch?v=6wXkI4t7nuc

    Det har altid slået mig, at når een med forstand på sagerne blev slæbt foran en domstol – i rigsretssagen og diverse sager mod politifolk – så viste deres hukommelse sig at være stærkt eroderet. Når Ninn-Hansen eller Fenger Møller, eller politidirektøren i 18-maj-sagen, kan få sig selv til at sige ‘det erindrer jeg ikke’ tyve gange i træk, er det nok fordi meget dygtige folk har rådet dem til det.

  • JensH

    OT

    Den her er næsten for morsom. En Svensk lastbil-chauffør på tur i Norge fik en bøde på 8.000 Norske kroner på grund af for dårlige bremser på hans lastbil. Men det Norske politit viste dog ‘nåde’ og halverede lastbilchaufførens bøde med den begrundelse, at han jo var Svensker og derfor “skulle der tages mere hensyn til hanst indkomstniveau”. De Svenske medier er vist helt oppe og køre over denne historie:

    http://jp.dk/udland/europa/article2657744.ece

    • Åh, det var sgu skønt, der er noget at grine af når man lige har været igennem dagens svenske rædsler. Til orientering, så får danskere ikke bøderabat, hvis de gør det mindste forkert i svensk trafik. Pengemaskinen er nådesløs – 1500 – godt nok kun svenske kroner – for at køre 700 meter i en mindre provinsby uden sele ! Jeg ville ikke betale, men Kronofogden forfulgte mig helt til Danmark. Nu var det jo også en svensker, der for alvor introducerede de seler.

  • Erling: Det er mulig at jeg gjorde en feil ved å kontakte norsk politi, men jeg var under et helt umenneskelig press i de første ukene etter Breiviks massakre og manifest fra en samlet internasjonal presse, norske myndigheter og stort sett alle andre. Jeg måtte navigere uten kart i et stormfullt farvann der jeg aldri hadde vært tidligere. De som snakket med meg sent i juli 2011 mente jeg var overraskende lite stresset, forholdene tatt i betraktning, men det er klart at det var et enormt press.

    Jeg vurderte det slik at jeg ikke hadde noe å skjule i forbindelse med Breivik og at jeg ville se skyldig ut dersom jeg bare slettet alle mine elektroniske data og stakk av fra landet, slik enkelte rådet meg til å gjøre. Før eller siden ville myndighetene ha funnet ut min identitet. Jeg risikerte at det ville bli spekulasjoner i årtier etterpå om hvorvidt jeg kjente Breivik selv. Kanskje det var galt av meg å kontakte politiet tatt i betraktning av hvordan jeg ble behandlet, men jeg trodde på det tidspunktet at dette var det minst dårlige valget jeg hadde. Det kan uansett ikke gjøres om. Gjort er gjort.

    • Marit

      Fjordman : Det du gjorde var helt riktig !

      Mvh
      Marit.

    • Erling

      Bevares. Men pointen med foredraget er jo, at uanset at ens samvittighed er ren som nyfalden sne, har man intet at vinde ved at udtale sig til politiet, selv om jeg ikke tror at man som vidne kan påberåbe sig the fifth amendment i dansk eller norsk retspraksis.

      Det er jo nemt at være bagklog men det slog mig som en anelse naivt at du ligefrem rendte politiet på dørene. Dit argument om at det ville forhindre spekulationer taler til fordel for din retskaffenhed, men det er åbenlyst ikke eet som folk med adgang til topadvokater abonnerer på. Politifolks job er at finde ud af hvad folk er skyldige i og de finder som regel eet eller andet. Hvis jeg var dig, ville jeg etablere en retshjælpsfond for du vil være jaget vildt i mange år fremover, og jeg tror at der er mange, der godt ville spytte i kassen.

      Held og lykke.

      • Dog of God

        Hvis man er sigtet i en sag, så har man hverken pligt til at udtale sig eller tale sandt, i fald man udtaler sig. Derimod har man som vidne pligt til at tale sandt. Det er også strafbart at hindre politiets opklaringsarbejde.

        Sådan ser loven ud i Danmark og uden tvivl også i Norge. Fjordman gjorde derfor det eneste rigtige. Alt andet ville bare have givet ham endnu større problemer end han har i dag.

  • Ulla Lauridsen

    Selvfølgelig skulle du gå til politiet, Fjordman. I den aktuelle situation skulle de ikke spilde en masse tid på at lede efter et potentielt vidne, og hvis du skjulte dig eller stak af, ville du jo netop, som du siger, se ud som om du havde gjort noget forkert.

  • Ole Burde

    Fjordman
    Den eneste gode grund du muligvis havde til at “gå til politiet” , var hvis du var FULDSTÆNDIG sikker på at de ville finde dig under alle omstændigheder .I 2012 er det alt alt for sent at klynge sig til naive forestillinger om at have et medansvar for at “hjælpe myndighederne i deres stræben efter retfærdighed” . Så hellere tro på julemanden .

  • ExitSweden

    Vem läcker till media? Är det polisen själva eller advokater eller andra? Jag utgår i från att de som läcker får bra betalt av VG.

  • Ole Burde: De ville nok ha funnet meg på ett eller annet tidspunkt, ja. Man kan sammenligne dette med et jordskjelv. Jeg hadde bygget mitt pseudonym sterkt nok til å tåle et jordskjelv på en skala av seks eller syv. Dette holder stort sett i Norge. Breivik-massakren var et jordskjelv på bortimot åtte eller ni. Jeg ble derfor jaget vilt av både politimyndigheter og sivile myndigheter samt store deler av verdenspressen. Jeg hadde aldri forutsett at en slik situasjon ville oppstå. Det var et spørsmål om tid før jeg ville bli funnet. At jeg kontaktet politimyndighetene var minst like mye av hensyn til meg selv som til dem. Det kunne ha utløst år med spekulasjoner dersom jeg ikke ble sjekket ut.

  • Kære Fjordman ,

    Intet menneske kan stå til ansvar for hvorledes et sindslidende individ
    læser og fortolker ens tekster.I dit tilfælde har du end ikke mødt eller samtalt med
    den syge person.

    Med venlig hilsen

    Kirsten Damgaard ,psykolog

    • David

      Du har helt rett Kirsten. Dessverre er ikke det offisielle Norge enig med deg. Fjordman er norges mest demoniserte person.

  • Maria Due

    Fjordman.

    Jeg har allerede mange gang skrevet det samme som Kirsten Damgaard.

    Det ville have været moralsk forkasteligt, hvis du ikke havde henvendt dig til politiet og lagt alle kort på bordet. Det var du nødt til både for din egen og for samfundets skyld. Vi må som udgangspunkt holde fast i, at vi som borgere i et retssamfund anstændigvis må samarbejde med myndighederne, og politiet har jo også udtalt sig til medierne om, at det har været “greit” at samarbejde med dig.

    Men hvis politiet lækker, og “den fjerde statsmagt” går bananas, hvad gør vi så? Hvor længe er vi så forpligtede til at stå til tjeneste?

    Jeg vil senere poste et indlæg om fortidens spøgelser, som efter min mening atter er blevet meget aktuelle.

  • Jernhesten

    @Fjordman

    Vil du også i fremtiden lade journalister interviewe dig?

    Frygter du at dine essay i fremtiden bliver associeret med Breivik-sagen?

  • Jeg kommer til å gi meget få intervjuer, og sannsynligvis ingen til norske journalister overhodet inntil rettssaken mot Breivik er over. Jeg har gitt noen få intervjuer per epost, men heller ikke mange slike. Jeg har ikke gitt noen overhodet på radio eller TV inntil nå. Jeg gir kortere kommentarer per epost og publiserer noen artikler her og der.

    Mine essayer står helt fint på egne ben.

  • Maria Due

    GENGANGERE.

    I min erindring om danskundervisningen i gymnasiet er Henrik Ibsens drama ”Gengangere” et monster af grå tristesse, der fylder uforholdsmæssigt meget. Utvivlsom fordi jeg havde en af landets dygtigste lærere, der senere af politiske grunde betalte en høj pris for at være tro mod de holdninger, han indprentede os. Vi skulle sandt for dyden aldrig glemme, at fortidens bedrag kan føre til skæbnesvangre valg i nutiden, og at man skal vare sig for hykleri og håbløse utopier, der præsenteres som menneskekærlighed.

    Her tager vi så afsæt i den seneste udvikling i den norske terrorsag og springer tilbage til den forrige, som nordmænd ynder at kalde karikaturkrisen, skønt det er et misvisende udtryk. På den tid var Vebjørn Selbekk vist kun kendt i de frikirkelige miljøer i Norge, han var familiefar og redaktør for Magazinet, der udkom i meget beskedne oplag. Den 9. januar 2006, da Muhammedkrisen var godt på vej mod zenit, påtog denne i egne øjne ganske almindelige mand sig imidlertid det ansvar at lade Magazinet bringe faksimiler af Muhammed-tegningerne for at forsvare ytringsfriheden. I så henseende var Selbekk ikke ene, vi er for eksempel mange, der kan bevidne, at flere af Norges største aviser en tid havde Muhammed-tegningerne liggende på deres netudgaver, Aftenposten var en af dem.

    Der gik en måned, så blev Vebjørn Selbekk anmeldt av den muslimske organisation Al-Jinnah Foundation og lederen Khalid Mohammad for blasfemi og for å ha «satt norske liv i utlandet i fare ved å provosere med publiseringen av Muhammed-tegningene». Dette oplyses på wikipedia. At muslimer døde i stort antal pga. muslimske regeringers arrangerede demonstrationer mod tegningerne synes ikke at have spillet ind, hvis man skal tro teksten.

    Som mange andre husker jeg, hvordan Selbekk umiddelbart efter for rullende tv-kameraer og med en repræsentant for Jens Stoltenbergs regering til stede blev tvunget til at undskylde sin handlemåde overfor Islamsk Råd Norge, hvis leder Mohammed Hamdan derefter opfordrede alle muslimer til at acceptere undskyldningen og lægge striden bag sig.

    Dette var et uhyggeligt skuespil i et land, hvor man altid har været stolt over en udstrakt ytringsfrihed og sit demokratiske retssystem. De store avisers offentliggørelse af tegningerne blev aldrig nævnt. Aftenpostens redaktører og ejere samt andre med dem og med politisk magt blev således med regeringens billigelse og hjælp befriet for medansvar, lighed for ”loven” var der på ingen måde tale om. Den socialdemokratiske norske regering gik efter at ramme “den lille mand”.

    Så vidt jeg er informeret, dukkede Det Muslimske Broderskabs ledende ideolog Yusuf Qaradawi på et senere tidspunkt op i Norge, men hvilke krav, han eventuelt fremførte og fik opfyldt, ved jeg ikke og kan kun gisne om dem. I Danmark blev Qaradawis krav om ændringer af danske skolebøger som bekendt afvist, da han holdt møde med repræsentanter for det danske udenrigsministerium, der arbejdede tæt sammen med det norske under krisen. Der er således grund til at tro, at såvel den danske som den norske regering på et tidspunkt nåede frem til, at Det Muslimske Broderskab var i stand til gribe ind på afgørende måde for at få krisen afsluttet. I Danmark skulle Tariq Ramadan havde deltaget i mødet, men han meldte afbud i sidste øjeblik.

    Vebjørn Selbekk er i dag chefredaktør for avisen DagenMagazinet, og i slutningen af marts i år deltog han i Oslo Symposium 2011og holdt en tale. Den finder jeg hyperaktuel, nu da dele af den norske presse igen tillader sig at drive klapjagt på enkeltpersoner for at pålægge dem ansvar for noget, som de umuligt kan være ansvarlige for. Der er gengangere i dette spil, redaktører, bestyrelser, politikere, der selv har noget i klemme, og det er ikke et kammerspil, der alene handler om norske tilstande.

    http://www.youtube.com/watch?v=cQD7JcORv-s

    Selbekk formidler på videoen med enkle ord sine oplevelser i 2006, hvor han ikke mindst var oppe imod Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg, der også dengang var hhv. Norges udenrigsminister og statsminister. N.B. hvordan Jens Stoltenberg ifølge Vebjørn Selbekk på afstumpet brutal vis tvang ham i knæ, ved at pålægge ham ansvaret for den største terrorhandling mod norsk ejendom siden Anden Verdenskrig: nedbrændingen af den norske ambassade i Damaskus. Dermed legitimerede Stoltenberg denne muslimske terrorhandling, konkluderer Selbekk, og det skete endda på et tidspunkt, hvor familien Selbekk havde modtaget over 50 dødstrusler, var i yderste beredskab og havde brug for al den beskyttelse, den kunne få af myndighederne og politikerne.

    Skal al dette nu gentage sig, når advokat Geir Lippestad under retssagen til april vil pålægge udvalgte islamkritiske bloggere moralske ansvar for en sindssyg persons handlinger? Til trods for at dagblade som Verdens Gang og Aftenposten i mange år har drevet netblogge med ofte særdeles hårdtslående indlæg. Aftenposten har bl.a. i årevis formidlet en strøm af antisemitiske blogindlæg, hvor der tit blev diskuteret i døgndrift, så hvis Geir Lippestad og Arbeiderpartiet vil lukke munden på “racister”, hvorfor så ikke tage dem allesammen med?

    Der er jo ikke tale om, at Lippestad med en sådan handlemåde forsvarer sin klients interesser, det er andres interesserer, der er på spil, for klienten kan ikke pålægges ansvar, når han er sindssyg. Der er alene tale om at mobilisere gadens parlament til moralsk fordømmelse, det lægger Lippestad end ikke skjul på, og også denne gang skal den rettes mod personer, som man regner med, at man har magten over, medens andre går helt fri. Man kan dårligt få andet indtryk, end at Lippestad med den norske regering og store norske medier i ryggen ønsker at skabe en præcedens, der lukker munden på bloggermiljøets kritik af indvandringen

    Vil den norske befolkning anført af medierne endnu en gang falde for sådan et let gennemskueligt pr-nummer, og vil vore medier være solidariske og lade, som om de sluger det hele råt? Vi ved jo, at de gennemskuer forløbet, selvfølgelig gør de det.

    • Erling

      +1

  • Ole Burde

    Det er umuligt at vide hvorlangt udimod en totalitær enheds-idelogi udviklingen vil kunne gå . Måske vil det lykkedes at dæmnisere enhver form for opposition til den politiske korrekthed , eller måske vil det lige omvendt være selve forsøget på at dæmonisere folk som Fjordman der gradvist vil få venstrefløjens godheds-monopol til at slå revner . I begge tilfælde må man se i øjnene at der sandsynligvis på et tidspunkt vil blive en høj personlig pris at betale for mange af dem, som ikke vil holde kæft .
    Sådan har det stort set altid været . Andre steder i verden kæmper mennesker for friheden med livet som indsats , i den europæiske kulturkamp er det foreløbigt mest kun med RESPEKTABILITETEN som indsats.

    • Maria Due

      Ole Burde.

      Ja, jeg er enig, men du tager fejl, hvis du tror, at det “kun” er respektabiliteten, der er på spil.

      Måske er det ønsketænkning, men jeg tror ikke, at advokat Lippestad og den norske regering, hvis forlængede arm jeg opfatter ham som, vil slippe godt af sted med deres forehavende. De fleste af os elsker historien om David og Goliath, og selv journalister vil have svært ved at kapere, hvis Goliath vinder.

      I den kommende tid kan Danmark efter min mening med stor sandsynlighed se frem til, at nogen ønsker at straffe os for dagens meget omtalte dom, og sådan er det hele vejen igennem. Vi har takket være uvidenhed og naivitet fået alverdens problemer på skødet.

      http://jp.dk/indland/article2658935.ece

  • Ole Burde

    Maria Due
    Det er FORELØBIGT kun respektabiliteten …. men som sagt vil dette sandsynligvis snart ændre sig .

  • Maria Due

    Ole Burde

    Det kan allerede nu have høje omkostninger af mange forskellige slags. For at nævne et oplagt eksempel lever tidligere ansvarshavende chefredaktør ved Jyllands-Posten Carsten Juste stadig med en dødsfatwa, og det kommer han til resten af sit liv. Det må være svært, han er ikke en type, der forsvinder i mængden. Redaktør Flemming Rose og hans kone måtte forlade deres hjem i 2006 og gå under jorden, de bor på en hemmelig adresse, og det er der efterhånden en del, der gør pga. trusler på livet. Kurt Westergaards forhold er heller ikke at misunde, han måtte endda sidste år forlade Norge på opfordring af de stedlige myndigheder, der ikke mente at kunne beskytte ham. Jyllands-Posten med mange medarbejdere både i Aarhus og København er som en borg under belejring. Andre nægter at reagere på trusler, men truslerne er der, vær sikker på det, og masser af hærværk. Naboerne til Gellerupparken kan fortælle mange gysere om, hvordan det er at bo og eje huse og haver i det område, hvor alt efter sigende skal være nagelfast, hvis man skal gøre sig håb om, at det ikke forsvinder. Og så er der alle de sørgelige historier om forsvundne og dræbte kæledyr.

    Når man som du lever med raketterne fra Gaza er det måske ikke så slemt, men set herfra er det anderledes, at trygheden siver i en lind strøm. Jeg har siden, jeg som barn voksede op i Marselisborgskovene bevæget mig meget rundt i naturen og ofte alene, det gør jeg stadig men efter nogle uhyggelig oplevelser, må jeg være mere forsigtig. Parkeringshuse og mørke gader i byen er jeg også begyndt at undgå, førhen tog jeg mig tit en løbetur om aftenen. På fitnesscenteret er der nu ofte kurser i selvforsvar for kvinder osv. osv. Og så har jeg ikke skrevet noget om forholdene på arbejdsmarkedet og i undervisningssystemet, hvor du også kan ryge ind i mere eller mindre utålelige forhold.

  • Aisha

    Fjordman

    Jeg forstår din beslutning forårsaget af det enorme pres, du var under. Men som Erling skriver, er jeg også tilbøjelig til at se kontakt med politiet som et onde i forbindelse med denne sag.

    • Maria Due

      Hvorfor er du det, Aisha?

  • Den 10. august sidste år, gjorde Eticha.dk opmærksom på, at der fandtes et samspil mellem Breiviks “terror-start” og en artikel i norske VG, der på en meget truende måde, lader en muslimsk imam fortælle om islamisk overtagelse af Norge.

    http://eticha.dk/news/breiviks-inspirator-afsloret/