skriver Jyllands Posten fredag. Den omtalte marokkaner ‘Farid’ hedder Farid Lamrabet, indvandrede til Sverige i 1985 og kan udover de fire svenskere Munir Awad, Omar Aboelazm, Mounir Dhahri och Sahbi Zalouti, der i Ăžjeblikket er for retten i Glostrup, sĂŠttes i forbindelse med David Headley, hjernen bag Mumbai-angrebet og det forrige forpurrede attentat pĂ„ Jyllands Posten samt superterroristen Ilyas Kashmiri, der blev medlt drĂŠbt 3 juli 2011 i Waziristan. Farid Lamrabet gĂ„r rundt som en fri mand i MĂ€rsta ved Stockholm. “Herhjemme vil anklagemyndigheden ikke sige mere om Farid eller hans rolle i sagen,” skriver JP. Per Gudmundsson har flere detaljer her:
Han har aldrig Ă„kt fast â men beskrivs som “en central person i extremistcirklar i Stockholm”. Han har haft en av al-Qaidas toppar som inneboende. Han har varit en hĂ„rsmĂ„n frĂ„n att terroriststĂ€mplas av FN. Och nu kan det avslöjas att han Ă€r lĂ€nken mellan tvĂ„ stora försök att skapa blodbad inne pĂ„ Jyllands-Postens lokaler i Köpenhamn.
Jyllands-Posten avslöjar idag, efter att ha fĂ„tt insyn i utredningsmaterialet, att de fyra attentatsmĂ€nnen frĂ„n Sverige kan kopplas till ett större sammanhang. TrĂ„darna löper till terroristgruppen Lashkar e-Taiba, till al-Qaida, till internationell terrorism â och till en liten skinnbutik pĂ„ Gamla Brogatan i centrala Stockholm.
Nu avslöjar Jyllands-Posten att en av de fyra Ă„talade i Köpenhamn, Sahbi Zalouti, stod i kontakt med samme ‘Farid’. Och att samma telefon som kontakten sköttes med anvĂ€ndes Ă€ven av Mounir Dhahri. De fyra i Köpenhamn tycks sĂ„ledes knutna till den tidigare komplotten mot Jyllands-Posten. Se videre pĂ„ Svenska hjĂ€rnan bakom attentaten mot Jyllands-Posten intervjuad.
Den norske jomfruelighed
Man mĂŠrker at professor Nina Witoszek har mĂ„ttet flygte fra et dikatur, nĂ„r hun analyserer den norske psyke her. Uskyldssyndromet er om muligt vĂŠrre i Sverige, hvor svaret pĂ„ tragedier og overgreb hver gang er at Ă„bne kirkerne, danne sorggrupper, gĂ„ i fakkeltog og synge. Det er ikke mĂ„den man overlever pĂ„, i det samfund som politikerne nu uafvidende – for de er jo selv norske og svenske idyllikere – har skabt. Barbarerne har the upper hand over fĂŠllessangerne. Fremragende kronik:
Den israelske forfatteren Amos Oz har skrevet at ondskapens fremste bĂŠrere er fanatikere som vil frelse din sjel fra demokrati, materialisme, ytringsfrihet, pluralisme og kvinnerettigheter. De er fulle av kompromisslĂžs selvrettferdighet, og de elsker teater og kitsch. De er hellige krigere som raser over sine sosiale, Ăžkonomiske og seksuelle frustrasjoner og Ăždelegger andres liv som en kompensasjon for sine mangler. IfĂžlge Winston Churchill er det Ă„ snakke med en fanatiker bortkastet tid fordi «he wonât change his mind and he wonât change the subject».
Det som er mest slĂ„ende for forskere pĂ„ moderne ondskapshistorie, er at i det norske tilfellet er det ikke Anders Behring Breivik som er anormal. Det er Norge som er det. Skandinavia – og Norge spesielt – har vĂŠrt en relativt fanatikerfri sone i det moderne Europa. Sammenlignet med, la oss si, det ukrainske eller palestinske landskapet som «husker» bestialske grusomheter, bunnlĂžs sorg og millioner av lik, er det norske landskapet sunt og uskyldig som et barnebilde.
Pasifisme ĂŒber alles: Bortsett fra den andre verdenskrig og, selvsagt, norske troppers daglige mĂžte med ondskapen i Afghanistan har Norge vĂŠrt relativt spart for sjelelig korrosjon forĂ„rsaket av ondskapens kraft. Den norske sjelen er jomfruelig. De som ikke oppdaget Djevelen, trenger ikke Ă„ tro pĂ„ Gud. De har rĂ„d til Ă„ tro pĂ„ mennesker. («Jeg vil dĂž i den tro at de andre er god», sa BjĂžrnstjerne BjĂžrnson). De mener ofte at ondskapen er en teknisk feil, noe som kan elimineres ved riktig sosial teknologi. Hvis vi er gode mot de andre, sĂ„ vil de andre vĂŠre gode mot oss. Pasifisme ĂŒber alles.[..]
Evnen til Ä slÄ hardt nÄr nÞdvendig, kombinert med en sterk etikk om selvbeherskelse og respekt for livet. FÞrst da kan man motstÄ Djevelen. Djevelen og jomfruen.
I udlandet undrer man sig. Her Tyskland:
The lack of angry reactions to Breivik’s complete lack of remorse to his extreme violence has puzzled many international observers at this trial. Yet one Norwegian author and commentator who is following the case, Anders Giaever of the Oslo daily Verdens Gang (VG), told DW the reaction was “typically Norwegian.” “We have no tradition for the whole system of punishment. And the justice system is not about revenge – it’s about a healing process, I guess that is part of it. Norwegian justice system ‘not about revenge’