21
Nov
Seneste opdatering: 21/11-12 kl. 1415
52 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Den teksten du nå leser vil i engelsk oversettelse forme en liten del av grunnlaget for min bok om Breiviksaken, Witness to Madness, som bør være i sirkulasjon i løpet av første halvdel av 2013.

Af Peder Jensen/Fjordman

Jeg har vært kritisk til de etablerte massemediene lenge. Dette har ikke endret seg etter Breiviksaken, da jeg selv over en lengre tidsperiode stod midt inne i en stor mediestorm og kunne se med egne øyne hvordan nyheter faktisk blir laget fra dag til dag, noen ganger på til dels sterkt forvrengt og i verste fall falskt grunnlag.

Hovedsaken når det gjelder Anders Behring Breivik er selvsagt hans mange ofre og deres etterlatte familier. Det bør likevel være av en viss interesse å se nærmere på behandlingen av andre involverte parter også.

Jeg hverken kan eller vil skrive om alle nyhetsartiklene som er blitt publisert om meg i sakens anledning. Jeg er blitt nevnt i aviser i Brasil skrevet på portugisisk, samt på japansk, fransk, spansk, italiensk, polsk, russisk og en rekke andre språk som jeg ikke selv behersker. Man kan bruke automatiske oversettere på internett for å få en idé om innholdet av disse, men på et visst tidspunkt i en mediestorm kan flommen av artikler overstige din kapasitet til å svare på eller ha oversikt over. Dette kan i seg selv være skremmende effektivt. Hvis folk står på alle kanter og kaster møkk på deg er det uhyggelig vanskelig å fremstå som ren i offentlighetens øyne.

Det er vanligvis ikke helt sant at enkeltpersoner er fullstendig likeglad med hva mediene sier om dem. De fleste av oss er vanlige mennesker som gjerne vil bli likt av andre. Det gjelder også meg. Det er derimot sant at når pressen har skrevet negativt om deg tilstrekkelig mange ganger så utvikler du tykkere hud og blir flinkere til å ignorere en del av dette, for din egen mentale helses skyld. Jeg er gradvis blitt bedre til å gjøre nettopp dette.

Jeg kunne med letthet ha utgitt en hel bok utelukkende basert på hva som har vært sagt og skrevet om meg eller andre personer jeg kjenner i ulike massemedier i løpet av 2011 og 2012. Det vil jeg ikke gjøre i denne omgang, blant annet fordi dette kunne ha fremstått som altfor selvsentrert i forhold til sakens alvorlighet. Det er mange andre historier som også bør fortelles.

De artiklene i pressen som jeg nevner utgjør derfor ikke halvparten, ikke en gang en tredel, av alt som faktisk har vært skrevet om meg. Det er bokstavelig talt toppen av isfjellet. Likevel kan jeg ikke bare ignorere dette materialet fullstendig når jeg skriver en bok om hvordan Breiviksaken fortonet seg for meg. Hvordan massemediene under en mediestorm behandler kontroversielle enkeltmennesker som er i en utsatt og presset situasjon er av større interesse enn min person.

Når jeg plukker ut hvilke av de svært mange artiklene om meg som jeg velger å kommentere her tar jeg i noen tilfeller tak i saker som provoserte meg mer enn gjennomsnittlig, men også saker som jeg mener illustrerer generelle tendenser eller er kan være av prinsipiell betydning.

Hilde Haugsgjerd er sjefredaktør for Aftenposten, den dominerende avisen i Osloregionen og en av Norges to største aviser i opplagstall, ved siden av VG som har en mer nasjonal utbredelse. Hun har bakgrunn som ledende marxistisk aktivist for Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) og var på 1970-tallet gift med kommunisten Sigurd Allern, mangeårig redaktør for avisen Klassekampen. På tross av sin meget radikale fortid er hun senere blitt sjef for en tradisjonelt konservativ avis, hvilket sier atskillig om tilstanden til norsk presse.

Den 23. juni 2012, en dag etter at den aktive rettssaken mot Breivik var over (dommerne avsa sin dom i august), skrev Haugsgjerd en grenseløst selvtilfreds kommentar i Aftenposten om pressens håndtering av Breiviksaken under tittelen “Mediekritikken er stilnet”. I følge henne er de store mediene “bedre enn sitt rykte” og har opptrådt “hensynsfullt”. Det er det delte meninger om. Hun hevdet videre at massemediene er “rett og slett godt kvalifisert for oppgaven som offentlighetens lyttepost og referent”. Problemet er at en stor del av publikum mistenker at pressekorpset ser på seg selv minst like mye som våre formyndere og oppdragere som vår referent.

I tillegg til Breiviks forstyrrede sinn og uhyrlige handlinger, som naturlig nok har vært det sentrale temaet, har Breiviksaken også avdekket en skremmende systemsvikt på mange nivåer og avslørt et samfunn proppfullt av kameraderi, beslutningsvegring og utbredt feighet. I følge pressen er Norge preget av en kultur av inkompetanse, fra politiske ledelse og politiet til alternative medier og blogger som kommer med ufiltrerte meninger som visstnok er farlige og uriktige (selv om de etablerte mediene sjelden kan påvise nøyaktig hva de alternative mediene skriver som er faktisk galt).

I dette stormfulle havet av irrasjonell inkompetanse finnes det heldigvis en øy av rasjonalitet, en bauta av kompetanse, et flammende fyrtårn av “godt kvalifiserte” mennesker, og det er pressekorpset. Nå er det riktignok pressen som skriver dette om seg selv, men de er jo etter sigende så sannferdige og kompetente at det er nesten nødt til å være sant. Dette fyrtårnet av journalister med venstrepolitiske sympatier som sprer lys og håp til folkemassene er til forveksling lik det kommunistiske Albania, som ble hyllet som et sosialistisk fyrtårn i Europa av Hilde Haugsgjerds gamle partikamerater inntil systemet kollapset under vekten av sine egne løgner og inkompetanse hurtigere enn sosialistiske journalister kan si “islamofobi”.

Journalistenes mangel på selvkritikk står i skrikende kontrast til deres voldsomme kritikk av for eksempel rettspsykiatere de er uenig med. Faktisk finnes det knapt nok en eneste viktig del av samfunnet som har så mye makt og står så lite til ansvar for måten de bruker sin makt på enn massemediene. Enkelte mektige personer, som avisen Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen, mener at det skal være slik: Makt uten ansvar.

Hilde Haugsgjerd konkluderte sin mediekommentar om Breiviksaken med at “Den verdige måten rettssaken er gjennomført på, med ro og respekt mellom partene, har påvirket og preget også medienes dekning”.

Dette er det igjen sterkt delte meninger om. Som jeg uttalte til Aftenposten etter at dommen var falt var dette i høy grad pressens dom. Jeg tror min konklusjon kommer til å stå seg godt i historiens lys. Jeg har stort sett vært nøye med å ikke komme med en definitiv diagnose av Anders Behring Breivik, en person jeg aldri har møtt. Det ville vært fint om en del andre kommentatorer i massemediene kunne vist litt ydmykhet omkring dette også.

Det mest definitive jeg kan si om Breivik er at det er minst to ulike aspekter ved hans personlighet som begge er til stede og må tas i betraktning. For det første har han en del forestillinger om seg selv og verden omkring seg som i alle fall tangerer sinnssykdom og grenser til galskap, både i folkelig og muligens i medisinsk forstand. Dette gjelder ting han sa til politiet umiddelbart etter at han ble arrestert, hva han sa til de første psykiaterne og delvis hva han skrev i del 3 av det såkalte manifestet, den delen som mest direkte reflekterte hans eget sinn.

Det var dette aspektet ved ham de første rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim la vekt på i sin rapport. Det kan kanskje argumenteres for at de la for mye eller for ensidig vekt på dette, men de så og tok tak i noe som faktisk er der hos Breivik, de diktet ikke opp noe som ikke eksisterer slik en del massemedier antydet.

Det andre aspektet, som helt klart også finnes hos Breivik, er manipulerende, voldsfascinerte og sadistiske personlighetstrekk og sannsynligvis en eller flere alvorlige personlighetsforstyrrelser. Denne kalkulerende narsissisten med psykopatiske trekk fremviste Breivik da han slaktet ned dusinvis av mennesker i et planlagt terrorangrep uten å vise det minste tegn til anger etterpå, samtidig som han klager over brudd på hans menneskerettigheter når han får servert utilstrekkelig varm kaffe eller ikke får ha fuktighetskrem på sin celle.

Hvor slutter den irrasjonelle galskapen i Breiviks sinn, og hvor begynner den kalkulerte ondskapen? Jeg vet ikke. Det er vanskelig å si. Kanskje er det ubehagelig ofte slik med mennesker som begår uhyrlige handlinger.

Jeg er ikke fullt ut overbevist om at Breivik er tilregnelig men er villig til å diskutere dette. Det er et faktum at han hadde planlagt sine terrorangrep og selv påstår at han hadde alternative terrorplaner. Det fremstår ut ifra hans egne kommentarer og hans oppførsel den 22. juli 2011 som om han visste utmerket godt at det var virkelige mennesker han slaktet ned med kaldt blod, ikke imaginære monstre. Breivik er heldig som bor i naive og til tider dumsnille Norge. Dersom han hadde massakrert 77 mennesker og blitt erklært tilregnelig nok til å holdes strafferettslig ansvarlig for sine handlinger ville han ha blitt dømt til dødsstraff i land som har dette.

Saken er imidlertid ikke helt åpenbar, og det bør uansett ikke være tilfeldige journalister som skal avgjøre dette spørsmålet. En del nordmenn, selv noen av dem som mener at Breivik er noenlunde tilregnelig, sitter igjen med en ubehagelig følelse av at rettens avgjørelse ble til dels styrt av et voldsomt og vedvarende mediepress.

Pressen presenterer seg selv som demokratiets og rettsstatens voktere. I dette tilfellet har de imidlertid satt seg selv over loven en rekke ganger når de har presset politi, psykiatere, vitner og til og med dommere for å få det som de vil. Man kan få inntrykk av at massemediene, som ikke er valgt av noen, har opparbeidet seg så mye ukontrollert makt at det kan true hele fundamentet for rettsstaten. Dette er en trend som gjenfinnes over store deler av den vestlige verden, ikke bare i de nordiske landene, men den har sjelden vært tydeligere enn i Norge under Breiviksaken.

Når redaktør Hilde Haugsgjerd og andre hevder at de store mediene opptrådte “hensynsfullt” så må jeg tillate meg å påpeke at dette slett ikke gjaldt overfor personer som meg. Breivik påstod selv at han var medlem av en stor terrororganisasjon kalt Knights Templar. Denne påstanden måtte selvsagt undersøkes, men det er påfallende at massemediene i begynnelsen nokså ukritisk så ut til å ta en slik påstand for god fisk, uten å reflektere over at Breivik er en åpenbart forstyrret og abnormal person som liker personlig oppmerksomhet.

Halvannet år seinere har ingen funnet noe spor av Knights Templar, men i mellomtiden har helt uskyldige mennesker som Chris Knowles i England mistet sitt arbeid på grunn av grunnløse beskyldninger. Samtidig viser pressekorpset overhodet ikke det minste tegn til kritisk selvrefleksjon over dette faktum. Massemediene tråkker på folk i full offentlighet og beveger seg deretter videre uten å se seg tilbake, som om ingenting har hendt.

Jeg har selv flere ganger støtt på journalister som helt åpenbart ser ut til å nyte den makten de vet de har til å svine til personer foran et stort publikum, noe som sjelden har reelle konsekvenser for dem selv. På mitt mest irriterte har tanken streifet meg at den sadistiske og psykopatiske delen av Anders Behring Breivik kanskje kunne ha fungert som journalist: En selvhøytidelig og pompøs person med middelmådig intellekt og skriveferdigheter som liker å tråkke på andre mennesker offentlig uten å vise noe tegn til anger etterpå.

I tillegg til å være sjefredaktør i avisen Aftenposten er Hilde Haugsgjerd også leder for Pressens Faglige Utvalg (PFU), norsk presses selvoppnevnte og dessverre relativt tannløse organ mot pressefaglige overtramp.

Jeg er blitt kalt fascist og sammenlignet med toppledere fra det folkemorderiske naziregimet under andre verdenskrig. Likevel har jeg i skrivende stund sendt kun en eneste klage til PFU, og det var for manglende tilsvar hos statskringkasteren NRK. Tilsvar skal enkeltpersoner som er omtalt på en negativ måte ha i følge Vær Varsom-plakaten, som stipulerer etiske normer for norsk trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner.

Hovedgrunnen til min tilbakeholdenhet er at jeg er tilhenger av ytringsfrihet og derfor mener at det skal være en høy terskel for hva man har lov til å si, også om meg, selvsagt innenfor rammene satt av injurielovgivningen. Til gjengjeld har jeg stått ganske hardt på min tilsvarsrett i ulike massemedier, noe jeg mener er rett og rimelig.

Jeg sendte en formell klage til PFU i mars 2012 mot NRK representert ved journalist Kristian Aanensen samt nyhetsredaktør Stein Bjøntegård. I en sak publisert av NRK på internett den 23. desember 2011 skrev Aanensen om begrenset epostkontakt mellom meg og Anders Behring Breivik, delvis basert på min konfidensielle politiforklaring. Han hevder å ha sendt meg en epost i forkant av publisering. Jeg har sjekket min konto, som var kjent for en rekke journalister i NRK på dette tidspunktet. Jeg kan ikke se å ha mottatt noen epost fra ham.

Jeg kontaktet Aanensen den 24. desember 2011 med anmodning om snarlig tilsvar på artikkelen. Det fikk jeg ikke fra ham. Jeg gikk da videre med saken høyere opp i organisasjonen. Jeg fikk en mindre korreksjon på det faktiske innholdet i teksten, noe som er positivt, men mottok deretter den 19. januar 2012 en epost der Stein Bjøntegård, nyhetsredaktør i NRK, mente at “det ikke er behov for ytterligere korreksjon eller tilsvar”.

Dette utgjør etter mitt syn et soleklart brudd på Vær Varsom-plakaten, både på dens intensjon og dens bokstav. Selv Bjøntegård, nyhetsredaktør i NRK, innrømmer at jeg ikke fikk tilsvar i dette tilfellet. I teorien skulle saken ha vært meget klar. Dessverre betyr ikke dette automatisk at en kontroversiell enkeltperson uten noen stor organisasjon i ryggen vil få medhold mot en maktarrogant person à la Stein Bjøntegård, som representerer landets klart største og mektigste mediehus. Jeg betraktet klagen delvis som en test av PFU. De strøk med glans.

I Oslo den 24. mai 2012 avgjorde PFU ved Line Noer Borrevik, Kirsti Nielsen, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad, Henrik Syse og Camilla Serck-Hanssen at den mektige statskringkasteren NRK ikke hadde brutt god presseskikk.

Sagt på en annen måte: I utgangspunktet skal man ha rett til tilsvar. Denne retten gjelder derimot ikke dersom landets største nyhetsredaksjon siterer en konfidensiell politiforklaring i en sak som involverer mord på 77 mennesker pluss dusinvis av drapsforsøk, der den omtalte personen selv tar kontakt for å be om tilsvar men blir nektet dette. Pressens Faglige Utvalg (PFU) har bestemt at en slik oppførsel er utmerket presseskikk, fullt i samsvar med god etikk. Hilde Haugsgjerd, lederen for PFU, tar dette som et bevis på at alt står bra til i norsk presse.

Jeg mener det er høyst rimelig at man får tilsvar i en sak der NRK kommer med en ubalansert fremstilling av et ikke-offentlig dokument i en svært alvorlig sak som involverer massemord, til dels på mindreårige barn. Det bør legges til i skjerpende retning at vi her snakker om den største kriminalsaken i landets moderne historie. Hvis medlemmer av pressen vil skrive kritiske ting om meg så skal de selvsagt kunne gjøre det, men da må jeg i alle fall få lov til å svare på de påstandene som fremsettes om meg. Det fikk jeg ikke lov til av NRK i dette tilfellet.

Når det gjelder innholdet kan jeg nevne at min politiforklaring samlet sett kun slår fast at jeg har høy troverdighet som vitne og har snakket sant helt fra begynnelsen av, at jeg aldri noensinne har møtt Breivik, ikke hadde noe som helst med hans terrorangrep å gjøre og ikke har gjort eller skrevet noe kriminelt overhodet.

Min politiforklaring ble sitert av to medier på samme dag, statskringkasteren NRK og den kommersielle tabloidavisen VG. VGs artikkel var innholdsmessig sett styggest, faktisk så stygg at jeg har seriøst vurdert å gå til injuriesøksmål mot avisen, noe som dessverre ofte er en meget kostbar, langvarig og juridisk usikker prosess.

Jeg er tilhenger av ytringsfrihet, men å lyve om det faktiske innholdet av en konfidensielle politiforklaring dreier seg ikke lenger om ytringsfrihet. Hvis noen vil sjekke innholdet av mine essayer så kan de lese dem selv, siden alle er åpent tilgjengelige. De kan imidlertid av naturlige grunner ikke selv sjekke en forklaring som ikke er offentlig, derfor vil massemedienes løgner om innholdet av denne kunne bli stående som en varig sannhet.

Den 23. desember publiserte avisen VG på sin internettversjon en artikkel med tittelen “Slik var kontakten mellom ‘Fjordman’ og Breivik”. Den ble signert av ikke mindre enn fem journalister: Hans Henrik Torgersen, Morten Hopperstad, Marianne Vikås, Jarle Grivi Brenna og Fridtjof Nygaard.

Artikkelen er et skrekkeksempel på sensasjonshungrig og uærlig kloakkjournalistikk på sitt aller verste, en grumsete blanding av det som i beste fall er halvsannheter kombinert med en serie regelrette løgner, alt satt sammen på en måte som var tydelig designet for å gjøre meg direkte medskyldig i drap på 77 mennesker.

VG hevdet at “i samtaler med politiet har ‘Fjordman’ kastet nytt lys over sitt forhold til Breivik. Under arbeidet med manifestet, hadde Breivik kontakt med ‘Fjordman’ på e-post. De to ble kjent med hverandre i september 2009 gjennom nettstedet Document.no, hvor begge var aktive og skrev flere innlegg.”

La oss analysere dette avsnittet. For det første antydet VGs redaksjon med uttrykk som “ble kjent med” og “forhold” sterkt at jeg kjente Anders Behring Breivik langt bedre enn jeg hadde sagt offentlig. Dette inntrykket ble forsterket i resten av teksten, selv om det er fullstendig feilaktig. Det var ingenting å kaste “nytt lys” over fordi mitt forhold til Breivik, i alle fall sett fra min side, var stort sett ikke-eksisterende, og det lille som fantes fortalte jeg om fra begynnelsen av. Jeg valgte å legge alle de svært få kortene jeg hadde på bordet umiddelbart.

VGs opprinnelige artikkel ble publisert på internett, men sirkulerte seinere i papirutgaven av avisen. Min egen far satt for eksempel og måtte lese denne artikkelen på selveste julaften. Datoen det ble publisert på er selvsagt ikke hovedpoenget her, men det legger en ekstra dimensjon til det hele at det ble gjort midt under julefeiringen.

Epostkorrespondansen er ytterst begrenset. Det finnes ikke det minste hint om voldelige aksjoner der, og få om noen opplysninger som ikke er offentlig kjent. Det eneste Breivik nevnte var at han skrev på en eller annen veldig lang tekst, uten å spesifisere så mye hva den inneholdt.

I den aller siste eposten jeg mottok fra ham, den 11. februar 2010, skrev han at han ville være ferdig med “compendiumet” innen et par uker og ville distribuere dette via tusenvis av kontakter på Facebook. Nesten ett og et halvt år seinere fremstod det ferdige kompendiet fremdeles som meget dårlig redigert og veldig uferdig, om vi ser bort fra innholdet og kun ser på formen. Hva nå enn ABB har gjort på i mellomtiden så kan han tydeligvis ikke ha brukt mye tid på kompendiet/manifestet.

Samtidig spilte han dataspill som World of Warcraft tilnærmet dagen lang i deler av denne perioden. Dette antyder at det faktiske innholdet av manifestet egentlig ikke var så viktig for Breivik. Teksten var et middel for å oppnå oppmerksomhet omkring hans person, og kanskje lage problemer for andre personer han nevnte der.

Den første eposten sendte jeg den 11. september 2009 og lød “Hei fra Fjordman. Du ville ha tak i meg?” ABB hadde da forsøkt å ta kontakt via leserkommentarene på den populære uavhengige nettsiden Document.no. I den siste av dem skrev jeg kort og relativt høflig tilbake den 11. februar 2010 at jeg ikke bruker Facebook, den sosiale nettverkstjenesten som nå har anslagsvis en milliard aktive brukere på verdensbasis.

Samlet sett sendte jeg fire eposter til Breivik, inludert disse to, hvorav ingen var lengre enn et par setninger. Det finnes ingenting som står i noen av disse fire epostene som selv den mest fiendtlig innstilte person kunne beskrive som voldelig eller ekstremt. Når VGs redaksjon hevdet at jeg skrev “ekstreme” ting i disse epostene så var det ikke en gang en halvsannhet, det var en direkte og uforfalsket løgn. Det var heller ingen liten løgn, den var spesifikt konstruert for å høres ut som om jeg per epost hisset opp en person til å begå massemord.

Jeg bortimot eksploderte av raseri da jeg så dette på trykk. Etter en serie rasende eposter fra min side til VGs redaksjon som gikk helt opp til ansvarlig redaktør Torry Pedersen publiserte avisen endelig en liten korreksjon:

“Rettelse 29.12.2011: VG skrev i en tidligere publisert versjon av denne saken at Peder ‘Fjordmann’ Jensen og Anders Behring Breivik har ‘utvekslet e-poster hvor de diskuterer sitt ekstreme syn’. Dette er ikke riktig. Jensen har ikke gitt uttrykk for ekstreme synspunkter i e-poster til Breivik. VG beklager feilen”.

Hyggelig det. Nå skal det nevnes at denne bittelille unnskyldningen, eller hva den enn skal kalles for, kom utelukkende etter at jeg hadde direkte skjelt ut en rekke av VGs journalister og åpenlyst truet avisen med et potensielt injuriesøksmål, som kunne koste dem et betydelig beløp hvis jeg vant. Det var heller ingen tom trussel. Jeg kan vise frem disse epostene til en domstol og påvise at påstanden er 100% løgn.

Jeg tror heller ikke et sekund på at dette var en “feil”. VG hadde sannsynligvis gjort et bevisst valg om at de skulle svine meg til og om nødvendig dikte opp ting for å få til dette, hvilket de også gjorde.

At VG løy om ekstreme og muligens voldelige eposter som aldri har eksistert er imidlertid bare den første av flere regelrette løgner som stod i deres artikkelen. Den neste var påstanden om at “Blant annet kan det ut fra e-postutvekslingen mellom de to virke som Anders Behring Breivik visste hvem personen bak ‘Fjordman’ -navnet var”.

Dette er igjen en grov, uforfalsket løgn, og det står heller ikke i min konfidensielle politiforklaring som VG hevdet å referere til. Dette er nok et eksempel på at avisen aktivt og målrettet diktet opp ting som ikke står der.

Tvert imot skrev Breivik selv den 10. desember 2009 i en av de ganske få, ikke-voldelige og nokså upåfallende epostene han sendte til meg at “Jeg vet ikke hvem du og har heller ingen interesse av å finne det ut”. Dette ble ikke referert av verken VG eller NRK da de skrev om min politiforklaring. Det passet sikkert ikke deres agenda. Etter det jeg har hørt gjorde politiet under avhør tester med både mitt egentlige navn og mitt bilde. Breivik gjenkjente ikke mitt navn eller mitt ansikt av den meget enkle grunn at han aldri hadde sett dette før.

Breivik refererte dessuten til meg som bosatt i Trøndelag, slik jeg seinere sa i tilsvar til VG. Dette hadde stått på min gamle blogg og var bevisst villedende fra min side. Jeg har aldri bodd, studert eller arbeidet der og har ingen tilknytning til regionen. I skrivende stund er det mange år siden jeg var der selv som turist på kort besøk.

Grunnen til at Breivik ikke visste dette er fordi han kun hadde tilgang til informasjon som fantes på internett. Han trodde jeg bodde i Trondheim, den største byen i regionen, men jeg skrev dette for å holde min identitet skjult. Som jeg påpekte overfor politiet under avhør viser denne eposten indirekte at ABB ikke kjente meg.

De fleste mennesker jeg møtte som Fjordman før Breiviksaken, stort sett i utlandet, visste ikke mitt egentlige navn, postadresse eller telefonnummer, men de visste i det minste hvordan jeg så ut. For eksempel møtte jeg akademiker og forfatter Ole Jørgen Anfindsen ved en anledning for en samtale på utestedet Beer Palace på populære Aker Brygge i Oslo sentrum. Han planla da utgivelsen av boken Selvmordsparadigmet, som jeg bidro med et kapittel til, og ville gjerne møte personen som skrev under pseudonym før han publiserte det jeg skrev. Det mente jeg var rett og rimelig, så jeg gikk med på det. Jeg sa også fra meg eventuelle inntekter fra hans bok.

Anfindsen kom i problemer i de første turbulente dagene etter Breiviks terrorangrep, da pressen lette etter meg, fordi han hadde møtt meg en eneste gang i hele sitt liv. Stort sett taklet han denne vanskelige situasjonen ganske bra. Han kjente ikke mitt egentlige navn og leste om dette i avisene noen dager etterpå, men han visste i det minste at jeg bodde i Osloregionen. Denne informasjonen hadde han fra ett enkelt, relativt kort møte.

Tilsvarende hadde jeg møtt skribent Hallgrim Berg, tidligere Stortingsrepresentant for partiet Høyre, en enkelt gang som Fjordman. Dette var på en konferanse om islam i Roma i Italia. Møtet var svært kort, ikke så veldig mye mer enn et smil og et håndtrykk, men selv da visste Berg vagt hvordan jeg så ut og kunne umiddelbart høre på min dialekt at jeg kom fra Vestlandet, ikke Trøndelag. Anders Behring Breivik visste ikke noe av dette.

VG antydet også i sin artikkel at Breivik var en del av min personlige omgangskrets, hvilket heller ikke var korrekt. Ikke bare hadde jeg ikke møtt ham selv, ingen av mine personlige venner eller mennesker jeg regelmessig omgås hadde møtt Breivik før terrorangrepene. Han var en ikke-eksisterende person i mitt miljø. Norsk politi har heller aldri konfrontert meg med påstander om noe annet, etter halvannet års etterforskning.

Jeg sendte et enkelt spørsmål per epost våren 2012 til VGs skribenter Hans Henrik Torgersen, Morten Hopperstad, Marianne Vikås, Jarle Grivi Brenna og Fridtjof Nygaard: “Hadde en eller flere av journalistene som forfattet VGs oppslag om meg den 23. desember 2011 faktisk lest hele min politiforklaring før dere skrev artikkelen? Ja eller nei. Hvis nei, hvorfor siterer dere fra en meget sensitiv tekst som dere ikke en gang har lest? Er dette etisk forsvarlig?”

Jeg fikk da et uhyggelig arrogant svar tilbake fra Marianne Vikås om at de dessverre ikke kunne diskutere sine journalistiske metoder og at de håpet jeg ville ha “forståelse” for dette. Hun ba altså om forståelse for at de publiserte grove løgner om meg og massemord.

De siterte en konfidensiell politiforklaring, hvilket er ulovlig og ville ha fått konsekvenser hvis de ikke som journalister hadde tilhørt en juridisk privilegert klasse og derfor slipper å følge de samme lovene og reglene som andre mennesker, i likhet med adelen i gamle dager. Man fortjener ingen “forståelse” for å drive karakterdrap på enkeltpersoner ved å feilsitere kilder som ikke er offentlig tilgjengelig, slik at folk ikke kan sjekke dem selv.

Jeg bad heller ikke om å få vite kilden. Jeg vet selvsagt at journalister ikke vil oppgi sine kilder. Det jeg spurte om var enkelt og greit om de hadde lest politiforklaringen. Dette ville de altså ikke svare på.

Slik jeg ser det er det to muligheter. Den første og mest sannsynlige er at VG (og NRK) hadde en kilde, antakeligvis i politiet, som under juleferien gav dem selektiv, men sterkt forvrengt, informasjon fra min politiforklaring som samtidig utelot mye, uten at journalistene selv hadde lest politiforklaringen.

Journalister fra statskringkasteren NRK bekreftet senere at noen journalister hadde mottatt et tilbud fra en korrupt politimann om å kjøpe interne politidokumenter relatert til Breiviksaken mot en betaling på 30 000 kroner. NRK hevder selv at de avviste dette tilbudet. Talsmenn for politiet innrømmet under etterforskningen at de mange lekkasjene var blitt et så stort problem for dem at en rekke vitner eller ofre ikke ville snakke med dem av frykt for at alt de sa ville bli referert og forvrengt i massemediene etterpå. Det var mange parter involvert i saken, også forsvarsadvokater. Ikke alle lekkasjene kom fra politiet, men noen av dem gjorde det sannsynligvis.

Alternativ to er at en eller flere av de nevnte journalistene fra VG faktisk hadde lest min politiforklaring, men bestemte seg for å direkte lyve og dikte opp ting som ikke står der for å klistre en person som ikke hadde gjort noe kriminelt til 77 drap og dusinvis av drapsforsøk.

Alternativ to ville i de flestes mening være verst, men alternativ en er knapt så veldig mye bedre. Det innebærer at en rekke journalister i landets største nasjonale avis i en sak om det verste massemordet i moderne nordisk historie publiserte svært grove og alvorlige påstander om en navngitt enkeltperson basert på en hemmelig, sterkt forvrengt og til dels direkte forfalsket politiforklaring som de ikke en gang hadde lest.

Til syvende er det redaktørene og redaksjonen kollektivt, ikke kun den enkelte journalist, som er ansvarlig for innholdet som publiseres. Likevel mener jeg at oppførselen de nevnte personene har utvist i dette tilfellet er så grovt uetisk, klanderverdig og løgnaktig at de har diskvalifisert seg fra å arbeide som profesjonelle journalister noe sted. Hans Henrik Torgersen, Morten Hopperstad, Marianne Vikås, Jarle Grivi Brenna og Fridtjof Nygaard bør derfor få sparken fra sin jobb og helst aldri noensinne arbeide med noe mer komplisert enn hamburgere.

Kort fortalt frikjenner min politiforklaring meg blankt på alle punkter, etablerer at jeg har snakket sant og ikke har brutt norsk lov. Dette på tross av at politiet ransaket min bopel og konfiskerte mange av mine personlige eiendeler. Hvis det er noen som har løyet og muligens brutt loven her er det faktisk norsk politi selv, ikke meg.

Da politiet truet seg til å storme inn i min leilighet den 4. august 2011 hadde jeg status som vitne. Politiet sa selv at jeg var samarbeidsvillig. Jeg var ikke siktet for noe som helst. Faktisk har jeg aldri i mitt liv vært siktet, langt mindre dømt, for å ha begått en straffbar handling. Det inkluderer Breiviksaken. Jeg har ikke engang en fartsbot.

Politiadvokat Christian Hatlo uttalte i august 2011 til blant annet journalist Astrid Meland at jeg gav mitt samtykke til husransakelsen. Meland arbeidet på det tidspunktet for avisen Dagbladet men har siden meldt sin overgang til konkurrenten VG. Det burde altså være enkelt for VG å sjekke dette med henne. Hatlo kan i terorien ha blitt feilsitert, men hans uttalelser samsvarer med det norsk politi uttalte til andre medier om saken.

La oss stoppe opp et øyeblikk og tenke oss om. Hvor mange mennesker som selv vet at de ikke har begått noe kriminelt og ikke er siktet for noe smiler og sier til politiet at de gjerne må la et halvt dusin politifolk storme inn i deres bolig uten forvarsel og beslaglegge alt de har lyst på der? Nesten ingen, vil jeg anta. Ikke bare er dette en løgn fra politiets side, løgnen er så åpenbar og lett gjennomskuelig at selv journalister burde være i stand til å avsløre den. De som gjentok dette som papegøyer gjorde seg skyldig i ukritisk og nesten bevisstløs zombie-journalistikk.

At jeg gav samtykke til husransakelse og beslag er blank løgn, og det burde Christian Hatlo vite av alle mennesker. Det var han, sammen med politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby, som formelt beordret bruk av tvangsmidler mot meg. Dette kan bevitnes ikke bare av meg og min advokat Knut Ditlev-Simonsen, som var til stede under både avhør og husransakelse, det står til og med i min politiforklaring, den samme som VG og NRK (feil)siterte. Denne er basert delvis på mitt første, turbulente avhør, som ble tatt opp på lydbånd av politiet selv.

Jeg signerte på dette, med supplerende opplysninger, etter mitt andre avhør i november 2011. Jeg konfronterte da politimennene som foretok det andre avhøret med meg om at Christian Hatlo ikke hadde fortalt sannheten, og viste til hans uttalelser i forhold til det politiet selv hadde tatt opp på bånd. Man må spekulere i om Hatlo ikke forteller sannheten om dette fordi han vet at min husransakelse var ytterst tvilsom rent juridisk sett og ville skjule sine spor fra det han må ha visst antakeligvis var et klart lovbrudd som han personlig medvirket til.

Du har status som vitne og blir beskrevet som samarbeidsvillig av politiet selv. Du er tidligere ustraffet og har et kritthvitt kriminelt rulleblad. Du er ikke siktet for noe, politiet har ingen domsavsigelse eller støtte fra noen dommer og har ingen beviser overhodet på at du har vært aktivt involvert i en kriminell handling, ikke en gang noe så banalt som epleslang. Likevel annonserer politiet uten forvarsel at de vil storme inn i din bolig for å beslaglegge alt de har lyst på der. Slik var mitt møte med norsk politi, som fotfulgte meg til min bopel.

Kort oppsummert sier min politiforklaring at jeg ikke har løyet eller brutt loven, men antyder sterkt at norsk politi har løyet og muligens brutt loven i deres behandling av meg som vitne. I denne situasjonen presenterte VG grove usannheter for å begå karakterdrap på meg. De ignorerte altså aktivt en potensiell nyhetssak i min politiforklaring, og gjorde i stedet et bevisst valg om å svine til min person med flere direkte løgner.

Redaksjonen i landets største nasjonale avis, VG, og muligens også redaksjonen i statskringkasteren NRK, sitter med tilgang til opplysninger som indikerer at to politiadvokater tungt involvert i den største kriminalsaken i landets historie kan ha bidratt til direkte brudd på norsk lov. Minst en av dem ser ut til å ha aktivt og direkte løyet til massemediene om dette. Likevel har verken VG eller NRK gjort det aller minste med denne saken. Dette har jeg gjort en rekke mennesker i VGs redaksjon oppmerksom på. De vet det godt, men gjør ingenting.

Det kan selvsagt tenkes at medlemmer av pressen mener at rettssikkerheten til islamkritikere dessverre måtte suspenderes på dette tidspunktet. Hvis det er tilfellet så bør massemediene i så fall være ærlige nok til å si dette.

Jeg skal komme tilbake med mer detaljer om mitt møte med norsk politi i et senere essay.


Daniel

Posted: 21 November 2012 - 14:27 - Reply

At Vg trykket den saken da de gjorde, hadde kun en hensikt. Det var å “ødelegge” jula. Det som er interessant er hvor taust det var fra de som gjerne roper høyt om rettstaten vedr. lekkasjer fra samtaler mellom politi og vitne.

For disse personene var ikke like tause ca 1 mnd senere da andre personers samtaler ble lekket.

Eyvind Dk

Posted: 21 November 2012 - 14:53 - Reply

Kære Fjordman
Har du klaget til politiet over politiets handlinger og lækager?
Håber at der i Norge findes en modig journalist som Thomas Buch-Andersen, og at de laver en
TV-udsendelse som “Hængt ud på forsiden”:
http://www.dr.dk/TV/se/detektor-tv/detektor-53#!/00:04
Fortsat held og lykke med din kamp mod overmagten!

Fjordman

Posted: 21 November 2012 - 15:00 - Reply

Daniel: Det var nok ikke bare for å ødelegge jula, det var for å ødelegge meg som person. Sikkert til deres store irritasjon så kommer de ikke til å lykkes med det prosjektet.

Tvert imot så kommer synspunktene som fremmes her på bloggen eller på Gates of Vienna til å bli stadig mer mainstream, ikke minst fordi vi nå er blitt såpass kjent at vi blir vanskelige å tie ihjel.

    Arve Henriksen

    Posted: 21 November 2012 - 17:51 - Reply

    Ingenting av det mediene har å komme med biter, ingen av deres ord smerter, vi er tross alt tvunget til å finansiere vår egen undergang. Du og jeg. Nye-Norge heter det visst, men siden været forblir like bedritent som det alltid har vært, så er piss meg i øret holdning jeg har til prosjektet. Håper jeg lever lenge nok til å se det krasje fullstendig. En stor skål for Belgisk øl, forresten. Nam.

Erling

Posted: 21 November 2012 - 23:26 - Reply

Jeg har læst de fleste af dine klummer og er behørigt imponeret. Derfor undrer det mig noget, at du spilder din tid på at gå i infight med de norske massemedier i stedet for at koncentrere dig om det, du er bedst til: kulturhistoriske essays. Nu har du, på godt og på ondt, fået ordet i 15 minutter, og så synes jeg du bør bruge dem på noget mere produktivt end at brokke dig over småting som dagspressens og politiets arbejdsmetoder. Det lægger beslag på din tid og dit talent og den negative tone får dig til at virke svag.

    Daniel

    Posted: 23 November 2012 - 15:33 - Reply

    Erling: Jeg kan forstå at du mener at Fjordman skal gå videre. Men hvis du hadde bodd i Norge og sett hvordan Fjordman har fått merke norsk media, så ville du hatt en viss forståelse at han ønsker å si ifra. For husk, det var Fjordman som kontaktet politiet først for å bidra med opplysninger. Da fikk Fjordman beskjed om at han kunne skrive en e-post og det var det. Men så kom media på banen. Og dessverre var det slik at i en periode etter tragedien, så klarte ikke politiet å holde hodet kaldt. De ga etter for hysterisk MSM. I motsetning til litt tidligere hvor Fjordman kunne skrive en E-post med opplysninger og det var det, så var det nå ikke måte på hvordan politiet fokuserte på Fjordman. I Norge så fikk Fjordman vitne-status i forbindelse med saken til Breivik. Men det er ingen person hverken før eller senere som har hatt vitne-status som har fått denne behandlingen. Hvis noen andre vitner i noen andre saker hadde blitt behandlet tilsvarende så er det høyst trolig at det hadde skapt reaksjoner. Men her omhandlet det Fjordman, og da var det mer “målet helliger midlet”-filosofi som rådet

Fjordman

Posted: 22 November 2012 - 00:02 - Reply

Eyvind Dk: Politiet bryr seg ikke. De vet godt at øverste politisk ledelse kommer fra Arbeiderpartiet og ikke vil bry seg noe særlig med hvordan personer som betraktes som Arbeiderpartiets fiender blir behandlet. Jeg har også vært seriøst inne på tanken om å få min husransakelse overprøvet av en domstol i ettertid og eventuelt saksøke norsk politi, men jeg har fått beskjed fra mine advokater om at det er svært vanskelig å få en slik sak overprøvet i ettertid fordi da er skaden allerede skjedd. Absurd, men sant.

Erling: Sett fra mitt ståsted er alt som har med Breivik å gjøre bortkastet tid. Breivik som person er bortkastet oksygen. Dessverre har jeg i min situasjon ikke noe særlig valg. Jeg har sett så mye over det siste halvannet året at det er nok til å fylle flere bøker. Jeg kutter ut mye, inklusive minst 70% av det pressen har skrevet om meg, nettopp for å få plass til en del av dette i en bok. Denne jobber jeg med å fullføre nå. I løpet av tidlig 2013 vil jeg så gå tilbake til å skrive om stort sett det samme som jeg gjorde før Breivik. Jeg publiserer dette delvis for å skrive meg ferdig med Breiviksaken, i alle fall for en stund.

Rent bortsett fra det er jeg ikke enig i at å lyve gjentatte ganger i landets største avis om en hemmelig politiforklaring for å gjøre en person medansvarlig for 77 drap er “småting”. Det er heller ikke en liten ting hvis politiet satte til side vanlig rettspraksis i sin behandling av meg. Vi snakker tross alt om Norge, som liker å fremheve seg som moralsk eksempel for resten av verden. Hvis det faktisk er lov for politiet å storme inn i boligen til en borger som ikke er siktet for noe uten at det foreligger noen form for bevis på at denne personen har begått noe kriminelt så er ikke Norge en sivilisert rettsstat, kort og godt. Norge er da en juridisk bananrepublikk som Burma, der politiet bare kan beslaglegge det de har lyst på etter eget hode. At man skal være uskyldig inntil det motsatte er bevist er selve grunnmuren i den vestlige rettsstaten.

    Eyvind Dk

    Posted: 22 November 2012 - 00:55 - Reply

    Tak for svaret!
    Pointen var ikke at du skulle få ret, men at du via et søgsmål mod politiet fik udstillet dem. Jeg kan godt se at det er svært, hvis du selv skal betale, men du må da have allierede i Norge? Dine advokater? Documen.no? osv. De må da også være interesseret i at få sandheden frem?

Vidar Enebakk

Posted: 22 November 2012 - 08:32 - Reply

Peder,

Du underspiller konsekvent hvor betydningsfull du har vært for Breivik. Hele 45 av kapitlene i hans manifest er jo opprinnelig skrevet av deg (ca. 300 sider). Du var hans favorittforfatter, og dere hadde kontakt både på Document.no og direkte via private e-mail.

Det betyr selvsagt ikke at du er medskyldig, eller at journalister og kritikere forsøker å gjøre deg medansvarlig for 77 drap. Det handler ikke nødvendigvis om psykisk medvirkning eller straffeansvar, men at du skal være ærlig, slutte å avspore debatten og stå inne for det du tidligere har skrevet. Sannheten må frem. Samtidig, du kan selvsagt ikke holdes ansvarlig for at Breivik trodde på det du skrev om at vi er i krig eller at det er legitimt med bevæpning og vold mot egne politiske ledere (jf. Thomas Jefferson og American Decelraton of Independence 1776).

Face the facts. Ditt problem er ikke Breiviks handlinger, men dine egne ekstreme ytringer, samt det faktum at Breivik deler dine holdninger (dette er jo selvsagt, ettersom du er forfatter av 45 kapitler i 2083-manifestet). Jeg tviler på at alle dine islamfientlige og innvandringskritiske tilhengere vet hvor ekstreme ytringer du faktisk har fremsatt om vold og våpen når de lojalt stiller opp og forsvarer deg? De fortjener å vite hva du egentlig står for og hvor viktig du har vært for Breivik.

    Frank P

    Posted: 22 November 2012 - 12:51 - Reply

    Underbyg, tak.

    Fjordman

    Posted: 22 November 2012 - 13:39 - Reply

    Vidar Enebakk: Nå må du slutte med dette tullet ditt. Jeg har skrevet at europeere bør kopiere det første Grunnlovstillegget (First Amendment) fra USA om ytringsfrihet, men også det andre om retten til å bære våpen. Jeg står fast ved det og endrer ingenting. Flere unge mennesker kunne ha vært i live nå dersom det fantes skytevåpen på Utøya da Anders Behring Breivik dukket opp og begynte sin massakre. Mange steder i USA ville Breivik ha blitt skutt i løpet av kort tid, noe han ville ha rikelig fortjent.

    Siden jeg først har deg her, herr Enebakk: Står du fremdeles fast ved dine ville konspirasjonsteorier om at en hel gruppe mennesker skjuler seg bak pseudonymet Fjordman? Som vitenskapelig utdannet, burde du ikke vite hvordan man baserer sine påstander på fakta? Kanskje du burde lese Aristoteles en gang til?

    Maria Due

    Posted: 22 November 2012 - 14:55 - Reply

    Vidar Enebakk

    Til dels enig, og Peder Jensens psykiske dilemma træder jo mere og mere tydeligt frem. Jeg har aldrig hørt til hans beundrere men blot ment, at han skulle kunne skrive sin mening. Det er sent gået op for mig, hvor fanatisk den er, om end tit indsvøbt i en lavmælt og salvelsesfuld selvretfærdighed.

    På Hodjanernes blog tog jeg for en måned eller mere siden afstand fra al denne snak om at gribe til våben og nævnede i den forbindelse, at det er vildledende, hvordan citater fra den amerikanske revolution misbruges og også blev det under den amerikanske valgkamp. Da jeg er ret sikker på, at jeg ved mere om bl.a. Thomas Jefferson end dem, jeg har set citere ham i den islamkritiske debat, tillader jeg mig at tage mig til hovedet.

    Et menneske som Anders Behring Breivik vil altid kunne finde noget at afreagere med og på, og i dette tilfælde lå der store og let tilgængelige skriftlige mængder på nettet , oven i købet skrevet på engelsk af en landsmand, og de var lige til at kopiere. Jeg har dog ikke grund til at tro, at forbindelsen mellem ABB og Peder Jensen har været anderledes end beskrevet af Jensen selv, dvs. meget beskeden.

    Pressens og Arbeiderpartiets konfliktskyhed må desuden tage et hovedansvar for, at der var fyret gevaldigt op under trykkogeren, og man gør fremover klogt i at give plads til nogle sikkerhedsventiler – om det så skal koste lidt på dydens alter. Den ofte luftede norske dyd virker alligevel noget kunstig og krampagtig . De 77 døde er dog alene ABB’s ansvar, og man bør ikke det ene øjeblik hævde dette for i det næste sådan lidt diskret at antyde noget andet. Et sådant dobbeltspil er ingen tjent med.

    Set fra en dansk synsvinkel var den efterfølgende retssag og Arbeiderpartiets og pressens voldsomt aktive rolle undervejs særdeles ubehagelig at overvære, jeg fulgte den hver dag og følte mig både fysisk og psykisk ilde tilpas over, hvad jeg oplevede. Det var desuden chokerende, at politiet var så dårligt forberedt på terror. En sådan ansvarsløshed fra politisk side er vanskelig for os danskere at forstå, fordi vi selv lever under konstant forhøjet beredskab og efterhånden har gjort det i en del år. Noget af det, der rystede mig mest, var at de 27 norske politimestre udtalte deres tillid til politidirektøren, efter at han da må siges at være blevet vejet og fundet alt, alt for let. Hvordan kunne de dog gøre det?

    Jeg køber imidlertid ikke Peder Jensens endeløse beklagelser over det norske politi. Da han henvendte sig til det, må han have vidst, at han kun havde få timers forspring, inden politiet selv fandt frem til ham, og han må desuden under ransagningen af hjemmet have vidst, at politiet ikke ville få besvær med at opnå en dommerkendelse, men at man havde et voldsomt hastværk, fordi ingen kunne overse, hvad der var på færde. At blive ved med at fedte rundt i det forløb er for umodent, selv om det utvivlsomt må have været ubehageligt.

    Tilgiv for din egen skyld og rejs hjem og find noget fornuftigt at give dig til, kom videre med dit liv, det har tidligere været mit råd til Peder Jensen, og jeg tænkte også på hans familie. Pressen kan ingen af os styre, og som vor tidligere forsvarsminister journalisten Hans Engell en gang sagde til den senere udenrigsminister Lene Espersen, der påstod, at pressen elskede hende: ”Pressen elsker ingen”.

      Fjordman

      Posted: 22 November 2012 - 15:03 - Reply

      Maria Due: Du har ingenting med hva jeg gjør i mitt privatliv. Jeg vil for fremtiden be bloggeier om å betrakte deg som spam på mine poster dersom du ikke holder deg til det som faktisk var temaet.

        Erling

        Posted: 22 November 2012 - 20:03 -

        Det var dog et umanerligt dårligt svar.

        Når du selv vælger at gøre din lidelseshistorie til emne, kan du ikke forlange at der ikke kommenteres på det, og at du truer med at få Maria sortlistet med henvisning til tonen i debatten, er mere end ironisk. Hvis jeg var dig, ville jeg nok vente med at skrive en bog om Breivik-sagen indtil jeg havde fået den lidt på afstand.

      Vidar Enebakk

      Posted: 23 November 2012 - 08:57 - Reply

      Maria Due,

      Jeg vil ikke spekulere i Peder Jensens psykologi, men vil bare si at jeg deler din vurdering av hans voldsretorikk og romatisering av Den amerikanske revolusjon – har du en link til ditt innegg på Hodjanernes blog?

      Jeg mener imidlertid også at forbindelsen til Breivik er mye tettere enn det Peder Jensen selv har gitt til kjenne.

        Rettep Datsdron

        Posted: 23 November 2012 - 21:20 -

        En sterk påstand til slutt der. Den bør du begrunne nærmere.

    Peter Buch

    Posted: 22 November 2012 - 22:55 - Reply

    Bortset fra det allerede skrevne er det vel bedre, at ikke kun få specialister men temmelig mange er i stand til udbredt og effektivt at modvirke følgende scenarie:
    -Tidligere danske terrorsager viser, at militante islamister, der har opholdt sig i konfliktområder og deltaget i kamphandlinger, opbygger militære færdigheder og kontakter til militante islamistiske netværk. Når disse personer vender tilbage til deres hjemlande i Vesten, herunder f.eks. Danmark, vil de have evne til og kunne være motiverede til at udføre terrorangreb.- citat slut.
    Citatuddrag fra den nye PET-rapport:
    https://www.pet.dk/~/media/CTA/20121119FinalFFUKLASS2pdf.ashx

Peter Buch

Posted: 22 November 2012 - 10:15 - Reply

Vidar Enebakk

Nævn venligst de ekstreme ytringer om vold og våben, ikke at give et eneste eksempel er for mig at se som at hævde man har en hjerneimplantat/mikrochips i hjernen uden at give andet belæg end påstanden.

Fjordman

Posted: 22 November 2012 - 13:29 - Reply

Hanzi: Dine seneste kommentarer hadde absolutt ingenting med temaet ovenfor å gjøre og var ren avsporing. Jeg vil be bloggeier om å betrakte deg som spam i denne sammenhengen.

Vidar Enebakk

Posted: 22 November 2012 - 14:14 - Reply

Frank P. og Peter Buch,

Her er tre eksempler fra Fjordman om behovet for bevæpning:

1) “If their governments are no longer capable of protecting them and their freedom of speech, Europeans may have to arm themselves to do this on their own.”
Fjordman. “In Praise of the First and Second Amendments”, The Brussels Journal, 20.07.2006 http://www.brusselsjournal.com/node/1199

2) “In general, if you live in any Western European country, you should arm yourself very soon, one way or the other.”
Fjordman, “Civil War in Sweden?”, Gates of Vienna, 02.07.2008
http://gatesofvienna.blogspot.no/2008/07/civil-war-in-sweden.html

3) “My advice to Westerners in general is to arm themselves immediately, first of all mentally with knowledge of the enemy and pride in their own culture and heritage, but also physically
with guns and the skills to use them.”
Fjordman, “Will Holland Survive the 21st Century?”, Gates of Vienna, 19.09.2008
http://gatesofvienna.blogspot.no/2008/09/will-holland-survive-21st-cen tury.html

Det siste essayet og sitatet er direkte gjengitt i Breiviks kompendium, og Breivik oppgir selv denne teksten som inspirasjon i den rettspsykiatriske erklæringen til Tørrissen og Aspaas:

”Han nevner sin inspirator ‘Fjordman’, og viser til hans viktigste essay ‘Will Holland survive the 21st century’, ønsker at de sakkyndige setter seg inn i dette.”

Samme sted utdyper Breivik forholdet til Fjordman for psykiaterne:

”Han ber undertegnede om å lese Fjordman-essayene i kompendiets del 2 for a forstå hans egne ideologiske ståsted og ideologisk motiverte voldshandlinger.”

For Breivik er altså Fjordman avgjørende både for hans ideologi og for hans ideologisk motiverte voldshandlinger.

Hilsen Vidar

    Peter Buch

    Posted: 22 November 2012 - 19:52 - Reply

    Vidar Enebakk

    Tak for svar.

    Jeg finder ikke selv der er tale om ekstreme ytringer i de tre tekster.
    1. Sætningen før din nævnte:
    The reason why European authorities are becoming increasingly totalitarian in their censorship efforts is to conceal the fact that they are no longer willing or able to uphold even the most basic security of their citizenry… Europeans may have to arm themselves…ja, man kan være enig, eller uenig i større eller mindre grad eller ikke have en mening, jeg synes ikke selv det lyder ekstremt.

    2. At europæer kan, eller bør bevæbne sig, er et synspunkt jeg heller ikke finder ekstremt.

    Mit eget råd er oprettelse af små og store afspærringer med konstant kontrol ved perimetre, om muligt nær væbnede styrker, konvoj-færdsel uden for afspærringen, hvilket scenarie givet er ekstremt for nogle.

    3. Heller ikke der finder jeg noget ekstremt, kendskab til blandt andet kultur, såvelsom praktisk omgang med våben er tilrådet også herfra. Hvorfor skulle ukendskab til noget dog prises? Havde tyskerne under nazisterne haft flere våben ville muligheden for større modstand mod nazisterne være til stede. *Set herfra.

    As a result of the 1928 Law, all firearms and firearms owners were registered. To take firearms from anyone they distrusted, the Nazis simply did not renew permits. Under the law, their privately created law, the Nazis could now easily confiscate all firearms and ammunition from any, or all, selected groups. The gun law of 1928 had served the Nazis well. It made almost all law abiding firearms owners known to the authorities. The 1928 law on firearms and ammunition helped the Nazis to destroy democracy in Germany, by disarming the law abiding majority, whom they feared.

    By the end of 1931, a rising tide of violence, mainly between Nazi and Communist street fighters, moved the authorities to tighten restrictions. Under new regulations, the police could order everyone’s firearms and ammunition … even items not normally used as weapons … to be put into police custody,

    “If the maintenance of public security and order require it.”

    ‘1, Fourth Regulations of the President for the Protection
    of the Economy and Finance, and on the
    Defense of Civil Peace, December 8, 1931
    http://famguardian.org/Subjects/GunControl/Articles/NaziGunLaw.htm
    -altså fandtes et fiks og færdigt lovgrundlag lidt over et år før nazisterne kom til magten, noget de ikke var sene til at benytte sig af.

    After establishment of Czechoslovakia in 1918 the country took over the preceding Austrian gun law from 1852. The law was very liberal, allowing to own and carry guns without any formalities, only with restriction regarding their number. This was restricted during the German occupation of Czechoslovakia: Nazis forbid private gun ownership (except for hunting) and imposed very harsh punishments. The liberal situation was returned following the defeat of Germany in May 1945.

    The situation changed again after the communist coup d’état of 1948. Although the law allowed for some restricted gun ownership, in reality the authorities were instructed, which groups of people could be allowed to own a gun. In 1962 a secret directive was adopted, which was listing the nomenclature of persons deemed loyal enough to be allowed to own a gun.
    http://en.wikipedia.org/wiki/Gun_politics_in_the_Czech_Republic

    At Breivik hævder Fjordman tekster var inspiration for hans handlinger er ikke set herfra noget der kan benyttes som grundlag for en objektiv bedømmelse af ytringerne.

    Men at finde de rigtige objektive kriterier for bedømmelse af ytringers ekstremhed er da et emne der kunne være pænt mange årsværk i…

      Vidar Enebakk

      Posted: 23 November 2012 - 09:33 - Reply

      Peter Buch,

      De tre sitatene fra Fjordman inneholder legitimering av – og oppfordring til – bevæpning. Det er i seg selv ikke ekstremt eller direkte oppfordring til vold. Likefullt, som også Hans Rustad har påpekt på Document.no, Fjordman har et problem: “Europa er ikke USA [...] Fjordmans retorikk minner mye om marxist-leninistenes.” http://www.document.no/2011/09/fjordman-har-et-problem/

      Fjordman har imidlertid også oppfordret til å ‘avsette’ egne politiske ledere – med henvisning til landssvikeroppgjøret etter 2. verdenskrig eller Thomas Jefferson og ‘American Decleration of Independence’.

      1) “One thing we absolutely need to do is to break the stranglehold that Marxist and Leftist groups have successfully established over the media and the education system in Western countries. These people need to be squashed.” (Gates of Vienna, 01.12.2009)
      http://gatesofvienna.blogspot.no/2009/12/surviving-coming-crash.html

      2) “The political elites implement the agendas of our enemies and ignore the interests of their own people.
      They are collaborators and should be treated accordingly.”
      (Gates of Vienna, 29.09.2008)
      http://gatesofvienna.blogspot.no/2008/09/suggestions-for-future.html

      3) We need to make sure, though, that those who have championed the toxic ideas of Multiculturalism and
      mass immigration of alien tribes disappear with it.»(Gates of Vienna 02.05.2011)
      http://gatesofvienna.blogspot.no/2011/05/preparing-for-ragnarok.html

      Det betyr selvsagt ikke at Peder Jensen er medskyldig i Breiviks grusomme handlinger, men Breivik deler mange av hans holdninger. Breivik tok Fjordman på ordet.

        Daniel

        Posted: 23 November 2012 - 15:46 -

        Vidar:
        Du skriver: “Breivik tok Fjordman på ordet”

        Gjorde han? Kan du vise til en setning hvor Fjordman stiller seg sympatisk til eller oppfordrer noen til å plassere en bombebil utenfor en regjeringsbygning og deretter dra på en politisk ungdomsleir og plaffe ned barn og unge?

        For det ville vært å ta noen på ordet. Breivik uttalte seg i samtaler med Sørheim/Husby at han ikke tok utgangspunkt i hva Fjordman skrev. For i følge Breivik så skrev Fjordman “mellom linjene”. Ergo er det ikke snakk om hva Fjordman faktisk skrev, men hva som foregikk opp i Breivik forkvakla sinn.

        Peter Buch

        Posted: 23 November 2012 - 19:43 -

        Jeg er ikke ret enig med Rustad i hans argumenter, langt mere med Fjordman.

        Det argumentatoriske grundlag for legitimering af bevæbning og brugen af vold kan man ethvert sted på kloden, i hvilken som helst verdensdel være enig eller uenig i, i større eller mindre grad, eller man kan være tilbageholdende med sin opfattelse.

        Jeg finder ikke teksterne ekstreme eller særlig amerikansk præget, omend der faktuelt er udgangpunkter og prioriteringer der vil kunne vises respektivt søges udlagt som der ene oprindende eller henhørende, jeg ser teksterne som nær aktuelle verbale udtryk for hvordan scenariet opfattes respektivt vurderes udvikle sig.

        Valget af fokus, vinkling, værdier og forløb er ikke mit eller dit, formoder jeg, men ene skribentens muligvis med angivelse af inspiration, kilder med videre, er man ikke enig formoder jeg argumenter i anden retning med andre prioriteringer er velkomne i kommentarfelter som her eller som fremlagte poster andetsteds.

        1 These people need to be squashed. – sluttede dit citat-udnit, det fortsætter i teksten således:
        Maybe some readers think this sounds too harsh, but I firmly believe that we cannot deal effectively with our external enemies as long as our internal enemies control the information flow. We must reject those who promote a Globalist world, including multinational corporations that desire unlimited access to cheap labor.- citat-udsnit slut.
        Der er ikke, herfra tolket, en entydig direkte sammenhæng, når dit udsnit forlænges med det af mig fra teksten fortsættende udsnit, med benyttelse af vold eller våben i ytringerne her, hvorfor nævner du lige det udsnit som punkt 1?

        2 Begreber som kollaboratører respektivt forræddere har ud over en officel definition mindst ene side som individerne der bruger dem eller læser dem kunne benytte, de eksempler man, vi hver især hæfter på begreberne. I dansk sammenhæng så vi politikere fortsætte ustraffede som politikere efter krigen trods de i deres politiske hverv fortsatte under besættelsen, nogle kunne finde det ER en alvorlig straf i sig selv at være politiker, andre politikernes fortsætten i hvervet ustraffede var totalt absurd og uværdigt, eller prisværdigt.

        I vid udstrækning at gøre politikere overflødige er et generelt udtryk jeg er for, andre finder deres rolle er mere fokus værd.

        3. Mit citatudsnit fra samme kilde:
        -How a new civilization would look like I do not know. –

        Ord, begreber kan simplet beskrevet blandt meget andet opfattes bogstaveligt eller i abstrakt betydning, disappear with it, de tre ord du benytter og slutter dit citat-udsnit med er, herfra tolket, ikke ufravigeligt at opfatte som bogstavelige.

    Daniel

    Posted: 23 November 2012 - 15:19 - Reply

    Så de tre punktene du nevner om at folk bør bevæpne seg både med kompetanse på ulike felter og med våpen og kunnskapen til å bruke disse skal altså være “voldsretorikk”.

    Har hr. Enebakk hørt om noe som kalles selvforsvar. For selv om man går til anskaffelse av våpen, så betyr ikke det at man vil bruke dem.

    I Usa kalles dette 2.grunnlovstillegg. Og det er mulig at hvis 2.grunnlovstillegget var implentert i norsk lov, så ville Breivik’s grusomme myrderier blitt avsluttet på et langt tidligere tidspunkt.

    Men man skal ikke se bort fra at i det klimaet som råder i Norge, så ville det blitt leven fordi den person faktisk eliminerte en massemorder

Fjordman

Posted: 22 November 2012 - 15:41 - Reply

Vidar Enebakk: Ja, jeg har tatt til orde for å ha en bevæpnet befolkning på generelt grunnlag. So what?

    Vidar Enebakk

    Posted: 22 November 2012 - 16:57 - Reply

    I en og samme tråd har du truet med å utestenge både Hanzi og Maria Due. Er det slik du møter innvendinger og kritikk?

      steen

      Posted: 22 November 2012 - 17:37 - Reply

      Uden at tage stilling til resten af diskussionen her, skal jeg bare sige, at hvis man begynder på privaterier – som også Marie Due gør, ved at blande sig i fremmede mennskers privatliv på rene gisninger – så læner man sig op af at blive spammarkeret. Når Hanzi er blevet spam, og endnu ikke Maria Due, er det kun fordi hun har så meget at tilføre om Norge. Den mindre del, hvor hun agerer som Peders irettesættende moder og støttepædagog, ser jeg indtil videre gennem fingre med. Hanzis psykiatriske lidelseshistorie ikke.

        Maria Due

        Posted: 22 November 2012 - 17:38 -

        Ja, gør du bare det.

      Maria Due

      Posted: 22 November 2012 - 17:37 - Reply

      Ja, det er sådan, Peder Jensen møder kritik. På den barnlige måde og især, når det er kvinder, der skriver. Han kan umuligt have opfattet, hvad jeg skrev, og hvis jeg bliver udelukket fra debatten her, vil jeg blot trække på skulderen og fortsætte andre steder, hvis jeg mener, at der er noget, der skal frem.

      Peder Jensen har nemlig endnu ikke fået diktatur indført i Danmark, og hvis han opholder sig her, er jeg som skatteyder formodentlig med til at betale for hans underhold og mener mig derfor berettiget til at opfordre ham til at dæmpe sit had og ikke ophidse gemytterne mere, end det politiske morads allerede har formået.

      I dag kan man læse et læserbrev i JP fra en Amro Alhourani, der oplyser, at han er “ambassadør leder af den palæstinensiske mission i Danmark”. Så har jeg hørt det med, Danmark som missionsmark for palæstinensiske interesser. Og går vi til nogle af Peder Jensens venner, er vi på jødisk propagandamark. Jeg har ikke ord for, hvor træt jeg er af, at udlændinge kæmper videre på dansk grund. Jensens egne teorier bygger ukritisk på jødisk propagandamateriale, som langt fra alle jøder bryder sig om.

      I de sidste dage har vi kunnet læse i aviserne, at mere end halvdelen af indvandrerdrengene i Københavns skoler stadig ikke formår at lære at læse. Straks påtager politikere og lærere sig skylden, men de undlader at nævne, at de unge mænds søstre ikke er analfabeter. At være analfabet i et højt udviklet samfund som det danske er det samme som at være tæt på samfundets bund, og vi ser, hvordan radikaliseringen tager til i ghettoerne. I de kredse findes allerede mange våben i forkerte hænder, og det er klart, at vi ikke kan tillade erhvervelse af flere på legitim vis. Det ville være sygt.

      Peder Jensen har heller ikke forstået, hvilke forhold, der herskede for mange amerikanere, da man tillod dem våben.

      Fjordman

      Posted: 22 November 2012 - 20:01 - Reply

      Vidar Enebakk: Jeg kan svare på saklig kritikk av mine meninger, men aksepterer ikke at man blander seg inn i mitt privatliv.

      Du har ellers ikke svart på spørsmålet jeg kom med før. Står du fremdeles fast ved dine ville konspirasjonsteorier om at en hel gruppe mennesker skjuler seg bak pseudonymet Fjordman?

        Vidar Enebakk

        Posted: 23 November 2012 - 09:05 -

        Peder,
        Jeg har primært vært opptatt av koplinger til den norske kristenbloggeren Christianculture1.blogspot, ikke minst på grunn av de mange likhetene i den apologetiske tilnærmingen til vitenskapshistorien. Jeg lurer selvsagt fremdeles på hvem det er og hvor nær kontakt dere har hatt. Kanskje du vil oppklare saken?

        Ellers har jeg jo skjønt etterhvert at dine mange og innholdsrike artikler i stor grad er basert på parafrasering og plagiering av forskningsliteratur og populærvitenskapelige bøker. Da blir det hele mindre imponerende, og mistanken om flere forfattere uinteressant.

steen

Posted: 22 November 2012 - 17:52 - Reply

Du bliver ved med at spekulere. HVIS han var i Danmark, ville han ikke leve af dig, hvis det kan berolige dig. Du finder tids nok ud af, hvad han lever af, som om det vedkom dig.Vi diskuterer heller ikke dine private forhold.

Og nu holder du venligst op med den del af diskussionen

    Maria Due

    Posted: 22 November 2012 - 19:45 - Reply

    her stopper festen, Maria Due. Hvis du ikke vil forstår en venlig henstilling, tvinger du mig til at censurere dig. *Steen

      Maria Due

      Posted: 23 November 2012 - 16:30 - Reply

      Kunne du i det mindste ikke skrive det et andet sted end under mit navn.

      Tænk en ekstra gang, og du og andre vil kunne nå frem til nogle konklusioner, som I fuldstændig overser, og som vender op og ned på det, I tror. Jeg gør opmærksom på, at det halve Norge via landets måske mest studerede hjemmeside har fået en oplysning, som I åbenbart var uvidende om i et års tid, hvor jeg flere gange har forsøgt diskret at henlede jeres opmærksomhed på det og også ved, at en anden har forsøgt forgæves. I kan være sikre på, at særligt interesserede ved det samme i Danmark og resten af verden for den sags skyld. Tænk! Hvad er det, Enebakk fremhæver, og hvordan forholder det sig med dansk lovgivning. Det er jer, der er tunge i det. Enebakk falder ikke igennem, han ved, hvad han gør.

      Når du har læst det her, kan du bare slette det. Der var ikke tale om en fest men om en advarsel. I øvrigt har jeg i samme periode været plaget af hacking og vanskelige trojanere, hvilket jeg har fortalt flere gange. Det fremmer sagen, hvis man magter at tænke mindre snævert.

Kim Møller

Posted: 22 November 2012 - 18:14 - Reply

-> Vidar

Det fedt du argumenterer i konkrete citater, men hvad er pointen? Mener du at Fjordman skal undlade at perspektivere over de langsigtede konsekvenser af et islamiseret multikulturelt Europa?

    Vidar Enebakk

    Posted: 23 November 2012 - 08:59 - Reply

    Kim,
    Peder Jensen må gjerne være mot islam og innvandring i Europa. For min del går grensen ved legitimering av bevæpning og oppfordring til vold mot egne politiske ledere. Det minner for meget om marxistenes romantisering av “væpnet revolusjon”.

Fjordman

Posted: 23 November 2012 - 13:48 - Reply

Vidar Enebakk: Jeg har knapt kjent til den bloggen du nevner i det hele tatt, hvilket betyr at du offentlig kom med svært grov beskyldninger som du overhodet ikke hadde noe faktagrunnlag for å hevde, også kalt en konspirasjonsteori. Dette er ganske pinlig for en person som selv holder fanen for vitenskapelig tenkning og rasjonalitet høyt.

En hederlig person ville ha innrømmet at han tok feil og kanskje bedt om unnskyldning. Det gjør Enebakk ikke, tvert imot går han umiddelbart i gang med å slynge ut nye grove og grunnløse påstander om samme person. Han skriver nå at mine artikler er basert på “plagiering”. Plagiat betyr i vanlig språkbruk at man regelrett stjeler andres arbeid uten å gi dem kreditt for dette og presenterer deres arbeid som sitt eget under sitt navn. Dette er ikke bare uetisk, men kan også være ulovlig. Enebakk beskylder meg altså offentlig for å ulovlig stjele andres arbeider og begå lovbrudd. En meget alvorlig påstand som han som vanlig ikke har det minste fnugg av beviser for.

Jeg har vært meget nøye på å kreditere mine kilder, som Toby Huff eller andre vitenskapshistorikere, også når jeg skriver på nettet, henviser til deres bøker og publiserer ofte også anmeldelser av disse bøkene. Man skulle tro at Enebakk ville bli glad for at jeg bruker kjente vitenskapshistorikere og krediterer dem, men han mener altså at dette er galt.

Enebakk har sikkert en fin tittel, men han bruker ikke selv den faktabaserte vitenskapelige rasjonaliteten når han skriver om personer han er uenig med. Vitenskap er en metode, ikke en tittel. Vidar Enebakk bruker ikke selv den vitenskapelige metoden når han skriver og fortjener derfor ikke å bli kalt for vitenskapsmann.

    Vidar Enebakk

    Posted: 23 November 2012 - 14:21 - Reply

    Peder Jensen:

    Hold deg til saken: Din voldsretorikk og din betydning for Breivik.

    Avsporinger og angrep er dårlige argumenter.

      Fjordman

      Posted: 23 November 2012 - 14:38 - Reply

      Du har ingen “sak” fordi jeg ikke har skrevet noe annet enn at vi bør ha en bevæpnet befolkning, noe jeg står fast ved.

      Det er faktisk ikke en “avsporing” å påpeke at du tidligere har publisert ville påstander om meg offentlig som senere har vist seg å ikke ha noen rot i virkeligheten overhodet. Det første du gjør når dette blir påpekt, i stedet for å beklage eller be om unnskyldning, er å publisere andre ville påstander om meg som heller ikke har rot i virkeligheten. Du dikter altså opp ting som ikke eksisterer for å sverte personer du er uenig med, og du gjør dette gjentatte ganger. Det har en hel del å si for din troverdighet, eller mangel på sådan.

Kim Møller

Posted: 23 November 2012 - 15:22 - Reply

-> Vidar

Jeg kender dig ikke som debattør, men du falder jo helt igennem her. Du kommer med udokumenterede beskyldninger og insinuerer en masse, og når så du tvinges til at blive konkret, er der ingen opfordringer, blot tada – ‘legitimering’.

Tilbage står en banal motivanalyse. At man bifalder vold, hvis man advarer imod den. Lektor Torben Dyrberg i seneste udgave af Antropologi.

“… skellet mellem ord og handling er så sløret, at det berettiger til at forbyde særligt ondartede ytringer, fordi de kan slå hårdt og skabe virkelighed. Det er centralt for ethvert angreb på ytringsfrihed, at man udvisker skellet mellem krænkende ytringer og fysisk vold, således at man kan straffe meningstilkendegivelser, der opfattes som uacceptable.” (s. 96, Depolitisering gennem forskydning og tilsløring)

“Men som vi har set i forbindelse med venstrefløjsdebattørernes indlæg under karikaturkrisen, har man lagt vægt på at forskyde sagens kerne fra politisk ytringsret til moralsk tavshedspligt. Dette er gået hånd i hånd med en dæmonisering af højrefløjen, som man tiltænker det værste.(s. 91f, Moralisering af politik og dæmonisering af modstanderen)

http://www.uriasposten.net/archives/42668

    Vidar Enebakk

    Posted: 24 November 2012 - 11:15 - Reply

    -> Kim Møller

    Du misforstår min posisjon – på flere punkter. Maria Due er inne på noe: Jeg vet hva jeg gjør.

    Jeg forsøker ikke å viske ut skillet mellom ord og handling, slik du antyder.Tvert imot, jeg fastholder bare hva Fjordman har ytret om bevæpning og vold – uten å kople dette til Breiviks terrorisme. Peder Jensen har brukt sin ytringsfrihet, og har ingen strafferetslig kopling til Breiviks handlinger. Problemet er snarere at Breivik deler mange av hans holdninger. Mitt poeng er ganske enkelt at Peder Jensen må tørre å stå for det han har skrevet og sagt, ikke bare benekte og avvise med avsporinger og personangrep – noe som riktignok er forståelig, av frykt for å bli koplet juridisk til Breiviks handlinger. Det er altså ikke min sak.

    Jeg har heller ikke, slik du antyder, bidratt til en demonisering av høyrefløjen, og folk må gjerne være kritiske til islam og innvandring. Igjen, jeg har utelukkende kritisert hva Fjordman har ytret om bevæpning og vold. Poenget er at en kritikk av Fjordman ikke nødvendingvis er en kritikk av høyresiden eller innvandringskritikere, men av voldsretorikk. Folk som helt ukritisk forsvarer Fjordman, bør vite hva de faktisk forsvarer. Her har Peder Jensen også et ansvar ovenfor sine politiske meningsfeller.

    Jeg har videre forsøkt å dokumentere mine påstander om Fjordmans oppordring til bevæpning og vold med seks henvisninger og sitater ovenfor. Svært få forholder seg til denne dokumentasjonen, men forsvarer heller Peder Jensen på refleks. Igjen, jeg mener ikke at dette dokumenterer at Fjordman har oppfordret til Breviks handringer og til terrorisme. Det dokumenterer kun at Fjordman, på den ene siden, har legitimert bevæpning og, på den andre siden, tatt til vold mot politiske ledere. Dette har altså ingenting å gjøre med Breiviks terrorisme, men Peder Jensen fortsetter likevel å hevde at han “aldri har tatt til orde for vold”. Denne benektelsen er ikke bare barnslig, men også urederlig ovenfor dem som faktisk forsvarer ham – som om dette var en kritikk av høyrefløyen eller islamkritikerne. Det er på tide å ofre offerrollen, og heller stå opp for sine ytringer.

    Koplingen til Breivik er altså utelukkende knyttet til deres felles holdninger, ikke til Breiviks handlinger. Og dette blir nesten trivielt: Fjordman var Breiviks forbilde og favorittforfatter, og “Defeating Eurabia” fra 2008 ble hans bibel. Fjordman er derfor ikke bare vilkårlig sitert i Breiviks manifest feks 111 ganger, Fjordman har faktisk skrevet 45 at kapitlene som (vel og merke, mot hans vitende og vilje) ble gjengitt i Breiviks manifest (ca 300 sider eller 1/5 av kompendiet). Dette er altså ikke Breiviks ideologi, det er Fjordman ord for ord. Også mye av voldsretorikken hos Breivik er hentet direkte fra Fjordman, blant annet den revolusjonære retorikken fra The American Decleration of Independence – som sitatet fra Jefferson i Fjordmans essay «Native Revolt: A European Decleration of Independence» :

    “That whenever any Form of Government becomes destructive of these ends, it is the Right of the People to alter or to abolish it, and to institute new Government, laying its foundation on such principles and organizing its powers in such form, as to them shall seem most likely to effect their Safety and Happiness. [...] It is their right, it is their duty, to throw off such Government, and to provide new Guards for their future security.”
    (The Brussels Journal, 16.03.2007) http://www.brusselsjournal.com/node/1980

    Du er en smart fyr, Kim. Jeg håper dette er klargjørende,

    Vidar

Kim Møller

Posted: 24 November 2012 - 12:56 - Reply

-> Vidar

“Jeg forsøker ikke å viske ut skillet mellom ord og handling, slik du antyder.Tvert imot, jeg fastholder bare hva Fjordman har ytret om bevæpning og vold – uten å kople dette til Breiviks terrorisme.”

Det er objektivt forkert. Jeg har (i flere omgange) læst de relevante citater fra Fjordmans hånd som du gengiver. Jeg ville have formuleret mig anderledes, men ser ikke noget problematisk i tendensen.

“Koplingen til Breivik er altså utelukkende knyttet til deres felles holdninger, ikke til Breiviks handlinger.”

Med sådan et forbehold kunne jeg venstre arm bundet på ryggen associere dig med hvad som helst.

Der er ikke noget galt i at spå om fremtiden, og bare fordi multikulturalisterne undlader (af indlysende årsager), skal Fjordman selvfølgelig ikke undlade at gøre det. Jeg synes din argumenteren er letkøbt, og din ‘legitimering’-forklaring et spidsfindigt associationstrick udtænkt i et studiekammer.

For at gøre en lang historie kort: Jeg har læst citaterne, og ser ikke noget jeg finder anstødeligt. Lidt dystopisk, men i det store og hele sund fornuft.

“Du er en smart fyr, Kim.”

Smart betyder klog på dansk, men man behøver altså ikke være klog for at gennemskue dig. Skør på dansk er ‘gal’ på norsk.

Vh. Kim Møller, som dropper debatten med mindre du finder noget intelligent frem.

    Vidar Enebakk

    Posted: 24 November 2012 - 14:38 - Reply

    -> Kim,

    Vel og bra – så lenge det er snakk om vise til fortiden eller spå i fremtiden. Tidsdimensjonen er nemlig helt sentral. Problemet er at hos Fjordman rykker denne tidshorisonten stadig nærmere. Allerede i 2005 innvarslet Fjordman starten på “The Multicultural World War”, og i “The Coming Crash” fra 2009 beskriver han de kommende omveltningene, «probably within the next five to ten years” – før han skriver: “Maybe there is some mini-Charles Martel in hiding somewhere. If so, he better show up soon.”
    http://gatesofvienna.blogspot.no/2009/11/coming-crash.html

    Senere, i det dystopiske og dommedagsprofetiske “Preparing for Ragnarok” i 2011, er denne tidshorisonten borte: “I have increasingly come to suspect that Western civilization is not merely under threat, but that it is in fact already dead. It probably died many years ago; we just didn’t notice at the time.”
    http://gatesofvienna.blogspot.no/2011/05/preparing-for-ragnarok.html

    Mitt poeng er altså historiefilosofisk: Fjordman må gjerne romantisere idealene fra Den amerikanske revolusjon på slutten av 1700-tallet eller fantasere om fremtidige konfliker og kriger. Situasjonen er imidlertid ganske annerledes dersom han samtidig også argumenterer for at vi allerede er i krig og at våre politiske ledere er landssvikere som bedriver etnisk rensning på sin befolkning. Dersom vi allerede befinner oss i en borgerkrig, er bevæpning og vold mot politiske ledere nettopp legitimt. Ikke?

    Mvh. Vidar

Maria Due

Posted: 24 November 2012 - 19:37 - Reply

Det er sandt, hvad Vidar Enebakk skriver, se fx verdidebatt.no, hvor han i en længere diskussion fastholder sit synspunkt. Jeg har netop læst hans seneste kommentarer på dette sted og set, at han ligesom jeg har skrevet om romantisering af amerikanske 1700-tals forhold.Her følger min kommentar.

For mig er Peder Jensen blot en af mange propagandister og som sådan lidet overbevisende. Vedr. hans opfordring til at bevæbne de europæiske befolkninger betvivler jeg ikke, at han efter bedste evne har tænkt emnet længe igennem. Mange af os når dog hurtigt frem til det modsatte resultat. Lad os derfor tage et eksempel, der er i tråd med Jensens fjendebillede.

Vi ved ikke, hvor mange muslimer, der har fast ophold og borgerskab i Danmark. Tallene varierer meget, men vi ved, at der allerede er tilstrækkeligt mange til, at klanmønstrene træder stærkt frem som sociale magtfaktorer, der volder myndighederne stort besvær og afstedkommer tragedier, samt at gamle fjendskaber er flyttet med fra hjemlandene. Dette fylder meget i aviserne, og politiet finder gang på gang ulovlige våben, som bl.a. bruges i bandeopgør mellem klaner og narkomafiaer. Nogle af disse fjendskaber og rivaliseringer er op mod 1.400 år gamle. Endelig er der islamisterne.

Det er derfor umådeligt nærliggende at spørge, hvem der vil være fjenden eller rettere sagt fjenderne, hvis Peder Jensen får sit ønske opfyldt og ser sine scenarier brede sig ud i virkeligheden?

Det er også relevant at spørge, om Jensen måske har tænkt sig, at befolkningens bevæbning skal ske under samme forbehold, som man tog i England i 1689, hvor Bill og Rights efter The Glorious Revolution kun tillod særligt udvalgte protestanter at bevæbne sig, og man helt bevidst ønskede at undgå ”the mob”, da man ellers forudså uoverskuelige følger?

Ang. Jensens omgang med den amerikanske revolution og Thomas Jefferson er den for at sige det lige ud primitiv, så lad os også se lidt nærmere på de forhold. Blandt historikere er det et omdiskuteret emne, hvordan man skal vægte de forskellige årsager i forhold til hinanden, da de amerikanske kolonier løsrev sig fra England. De fleste moderne historikere er dog enige om, at det var økonomien, der vejede tungest, og det blev da også nye afgifter, der triggede oprøret, om end de var ret beskedne ift., hvad man sloges med hjemme i England.

Økonomi var aldrig Jeffersons stærke side i privatlivet, han var fra sin ungdom en dandy og ustandselig i økonomiske forbrugsproblemer af anseelig art. Hans interesse for landbrug og hold af mange slaver reddede ham ikke ud af dette dilemma, og han frigav da heller aldrig slaverne men efterlod dem til sin datter og havde i det hele taget en udpræget skyggeside, hvor han manipulerede gennem andre og i halve år eller mere isolerede sig med ”migræne”. Til sammenligning kan nævnes, at George Washington og hans kone via deres testamente frigav deres slaver, selv om hun havde børn fra første ægteskab

I slutningen af 1700-tallet måtte amerikanerne importere næsten alle industri- og luksusvarer, og for folk som Jefferson foregik det typisk via en grossist i England, der kendte deres ønsker og smag og kunne foreslå nye køb. Jefferson importerede alt fra noder, bøger og franske vine til et flygel og var kendt som en spendabel vært, men da overskuddet fra hans plantagedrift sjældent kunne hamle op med forbruget, akkumulerede han gæld i England. På det tidspunkt, hvor han nedfældede den amerikanske uafhængighedserklæring, hvilket ikke var en heltegerning i sig selv, fordi indholdet i forvejen var gennemdrøftet med de ældre og mere betydningsfulde politikere og blot skulle have den sidst sproglige afpudsning, var Jefferson stærkt plaget af gæld og holdt sig da heller ikke tilbage med ordvalget i selve erklæringen. Stakkels George III måtte stå model til mere, end rimeligt var.

De fleste kender kun Uafhængighedserklæringens smukke fortale, men der hersker stor enighed blandt forskere om, at resten er ret hysterisk for ikke at sige vildt overdrevent formuleret. Dette er ikke mit ordvalg, men går igen hos amerikanske historikere, og det er det, Peder Jensen er betaget af.

For Jeffersons vedkommende betød bruddet med England imidlertid en stor lettelse i privatlivet, hvor han løb fra sin gæld til den engelske grossist, der troligt havde forsynet ham og stolet på ham. Dette var et af de forhold, som Jeffersons samtid var opmærksom på og forarget over, og i det helet taget fik han først sent heltestatus.

Angående The Second Amendment er teksten som følger:

”A well-regulated militia being necessary to the security of at free State, the right of the people to keep and bear arms shall not be infringed”.

Ordene er ikke mange, men hvad de i realiteten betyder, er den dag i dag uklart. Tager de for eksempel højde for, at en føderal hær ikke må undertrykke den enkelte af USA’s stater? Det er ikke godt at vide, men at emnet har mange facetter, vil man få et indtryk af ved at følge dette link:

http://www.guncite.com/journals/rk-exp.html

The Second Amendment indgår i The Bill of Rights fra 1791, der igen er inspireret af briternes Bill of Rights fra 1689 og skal læses i lyset af, at man havde svært ved at få Den amerikanske forfatning ratificeret af så mange stater, at et overordne styre for et føderalt USA i det hele taget blev muligt. Dette var nemlig på ingen måde en selvfølge efter Den amerikanske frihedskrig.

effersons bagland af små nybyggere i West Virginia ønskede fx en stærk fælles regering, der kunne få gjort en ende på de mange raids, som indianerne langs Ohio floden belemrede dem med, og mange mente, at byboeres og pengefolkets interesser mod øst blev prioriteret højere i forfatningen end landboernes. Det var på et hængende hår, at man lykkedes med at få forfatningen ratificeret af diverse kolonier, og der blev fremsat krav om efterfølgende sikring af, hvad man kaldte amerikanernes basale frihedsrettigheder.

Det krav nød til gengæld stor tilslutning, og man gik sporenstregs i gang med at udarbejde The Bill of Rights, der ret beset er en gummiparagraf med mange fortolkningsmuligheder. The Second Amendment kan blandt andet fortolkes som en sikkerhed for bevarelsen af et landeværn som forsvar mod det, der for de tidligere kolonister stod som det ondeste af alle onde symboler på tyranni: en stående hær.

Våbentilladelsen havde således langt dybere perspektiver end selvforsvar, man ønskede med kort varsel at kunne indkalde et landeværn i de enkelte stater, vel at mærke af mænd der allerede havde sørget for at bevæbne sig selv med det, de nu havde råd til. Hvilket immervæk var det billigste for det nye USA, der økonomisk havde det svært og også på mange andre måder hang i en tynd tråd. Det var længe uvist, om eksperimentet med den nye republik skulle lykkes, i Europa tvivlede man stærkt på det, og USA’s enkelte stater havde særdeles svært ved at enes, hvilket heller ikke gik stille for sig. Vi er her uhyre langt fra nutidens statsfinansierede, højteknologiske krigsførelse og veltrænede soldater.

Eller sagt på en anden måde, der var grænser for fællesskabets inderlighed og på, i hvor høj grad de tidligere kolonister på det tidspunkt var rede til at stole på hinanden og afgive selvstændighed til et fælles styre. Mange ønskede det ikke, i Virginia var det kun 53 pct., der stemte for, og New York var tæt på slet ikke at komme med.

Denne dybe mistro gik igen i de lange forhandlinger om, hvordan man skulle løse problemet med en konge eller præsident, der nødvendigvis måtte have magt, så at han kunne handle, men på den anden side ikke måtte få for meget magt, så at han kunne blive en tyran. De mange og tunge diskussioner resulterede i de sikkerhedsventiler, som USA stadig sikrer sig med for at styre sine præsidenter.

At Peder Jensen bygger sin argumentation for en bevæbning af befolkningerne i vore dages europæiske demokratier (med deres stående og højteknologisk udstyrede hære samt medlemskab af NATO) på romantik om 1700-tallets amerikanske forhold giver således ringe mening.

Endvidere blev demokrati blandt datidens amerikanere stadig – trods store ord om lighed (ved særlige lejligheder) – anset for at være en vulgær foreteelse, som gentlemen ikke ville vide af. De gik ind for, at mænd, der havde bevist deres duelighed til at disponere ved at stå for private foretagender, skulle styre de andre. Alle var ikke født lige, mange var end ikke født frie.

    Peter Buch

    Posted: 24 November 2012 - 20:15 - Reply

    Selv uden fjendebilleder, eller inddragelse af historien bag vor tid, kan man, som jeg her under formuleringen af denne første ytring, vælge at se befolkningers generelle bevæbning som det rette at have som udgangspunkt.

    Eller man kan med argumenter om størst mulig afvæbning være vidne til at udsætte afvæbnede for diverse, eksempelvis personer der ikke hylder afvæbning, udsætter afvæbnede for.

    Når jeg tilråder afspærrede områder, konvoj-færdsel og al dette hidrørende, som jeg har gennem et par år, er det når jeg tager historien, det aktuelle jeg ser ske i betragtning. Man kan tolke virkeligheden, historien og hvilke forhold vi helst ser herske på forskellig måde, at fortolkninger og idealer er forskellige er der, eksempelvis i din og min vurdering af bevæbning eller ej, ingen tvivl om.

Peter Buch

Posted: 24 November 2012 - 20:19 - Reply

Hvor er min kommentar begyndende med:
Selv uden

    Bjovulf

    Posted: 24 November 2012 - 21:18 - Reply

    Lige ovenfor ;-)

      Peter Buch

      Posted: 25 November 2012 - 08:31 - Reply

      Tak for det Bjovulf

      Tidsperspektivet spiller en rolle i denne situation, i modsætning til problematikken med at nogle synspunkter, som generel bevæbning eller ej, kan eksistere uanset hvilken tid og hvilket sted de ytres i, respektivt fra.

      Jeg når at se jeg har sendt det samme, du har allerede sendt kommentaren en gang, siger maskinen, derefter var kommentaren endnu ikke at se, jeg når at sende spørgsmålet, før jeg ser både min kommentar og din besked om placering, og kan da blot undre mig over tidsangivelserne for hvornår indlæg sættes på.
      Mere teknik. Hvorfor går Snaphanen de sidste par dage ikke konstant men sommetider i mobil mode fra start?

Leave a Comment