17
apr
Seneste opdatering: 17/4-13 kl. 1745
13 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Af HANS RUSTAD
pederAften­pos­ten både anmel­der og omta­ler Simen Sætres bok om Peder Nøst­vold Jen­sen som utkom­mer idag. Sætre beskri­ver ham som en “sky, høf­lig og vel­dig skik­ke­lig mann”. Ingunn Økland er skuf­fet når Sætre alle­rede i for­or­det skri­ver at “alt er for­and­ret ” etter at han fikk møte Fjord­man. Da skjedde en demystifikasjon.

Økland skri­ver at boken gjør det klart at Fjord­man var et feno­men som opp­sto i kjøl­van­net av 22/7. Hun er i tvil om inter­es­sen er beret­ti­get. Simen Sætre har ikke levert noe som er på høyde med det bil­det som ble skapt den gan­gen. Boken blir en slags nedtur.

Hvor­dan vel­ger så Aften­pos­ten å slå opp en bok som hver­ken brin­ger spe­si­elle nyhe­ter eller kom­mer Nøst­vold Jen­sen inn på livet? Ved å gå til­bake til den første ver­sjo­nen av Fjord­man, den karis­ma­tiske, mys­tiske blog­ge­ren som figu­rerte i mediene etter 22/7. Til tross for at bokens hoved­bud­skap er at denne myten ikke fin­nes. Den skyld­tes et sett av omsten­dig­he­ter, hvorav ano­ny­mi­te­ten var en vesent­lig del.

Aften­pos­ten slår Jen­sen opp på første­si­den, med bilde av en smi­lende Jen­sen og teks­ten: Fjord­man beta­les av høyre­eks­treme i USA.

Ingress:

Han var Anders Behring Brei­viks for­bilde. Nå dyr­kes Fjord­man av høyre­eks­treme som også finan­sie­rer ham.

Man for­ven­ter store avslø­rin­ger inne i avi­sen. Høyre­ek­estreme? Det må være folk med for­bin­del­ser til nyna­zis­tiske – av typen Wil­liam Pierce – eller andre hvite supremasis­t­grup­per. Men nei, det er Middle East Forum som får eti­ket­ten høyre­eks­trem. Middle East Forum er et aner­kjent sen­ter i USA, ledet av Daniel Pipes, som også er en aner­kjent Midtøsten-scholar. Pipes del­tar i debat­ter, skri­ver artik­ler i de store avi­sene. Han er sønn av den berømte Sovjet-historikeren Richard Pipes. Del av estab­lish­ment m.a.o. Men dette unn­la­ter selv­sagt Kaja Kors­vold og Aften­pos­ten å skrive. De later som de ikke vet det.

Ikke noe sted i det to siders inter­vjuet som Kors­vold har med Sætre nev­ner han “høyre­eks­treme”, selv om Kors­vold for­sø­ker så godt hun kan:

– Hvor eks­trem er han? Vil du kalle ham en sam­funns­fiende eller en fascist?

Kors­vold beteg­ner selv Middle East Forum som en kon­ser­va­tiv ame­ri­kansk tenke­tank. Men hvor­dan kan en kon­ser­va­tiv tenke­tank kal­les “høyreekstrem”?

Hvor­dan kan ordene skal­tes og val­tes med etter forgodtbefinnende?

Hvis man har en agenda. Hvis man har et behov for å utpeke poli­tiske fien­der. Fjord­man fyl­ler en slik rolle. Han kom sei­lende og norske medier kunne forme ham slik de ville ha ham. Han mis­tet kon­troll over hvem han var.

Nå snaut 2 år senere blir denne bru­ken enda tyde­li­gere. Man kan bruke den til å skape et dif­fust fiende­bilde, av å opp­rett­holde en reto­rikk som ikke gjør for­skjell på kon­ser­va­tiv og høyre­eks­trem. Slikt ska­per frykt, folk blir redde for å ytre seg. Hvilke menin­ger kan kva­li­fi­sere til å havne i samme gryte som Fjordman?

Det er det tyde­lige og enkle bud­ska­pet i Aften­pos­ten oppslag. De norske mediene har et under­lig­gende bud­skap og de drar i flokk.

124

Kon­ser­va­tiv – to versjoner

Igår var det Vårt Land som hen­tet frem Øyvind Strøm­men for å komme med noen insi­nua­sjo­ner om det nye tids­skrif­tet Essen­si­elt. Det er kal­ler seg også konservativt.

En gang et enkelt ord. Men nå er ikke ting enkle len­ger. Nå kan de bety to ting: noe uskyl­dig og noe far­lig. Og jo mer potent det far­lige gjø­res, jo red­dere blir de uskyldige.

Skal virk­nin­gen bestå må det far­lige hol­des i live.

Redak­tø­ren av Essen­si­elt, tid­li­gere VG-journalist, Mor­ten Aasbø er blant dem som for­sva­rer Israel og USA på en litt annen måte enn Erna Sol­berg. Han kom­men­te­rer f.eks anti­ame­ri­ka­nis­men i norske medier, som Ole L. Moen ga et godt eksem­pel på i dagens mor­gen­sen­ding på NRK, der han i en kom­men­tar til Bos­ton snak­ket om at ame­ri­ka­nere tror de er bedre enn andre, at de hadde vært hys­te­riske etter 9/11.

Ole L. Moen kan ser­vere anti­ame­ri­ka­nisme til fro­kos­ten og ingen leer et øyelokk. Og hvis noen gjør det er det ham det er noe galt med.

Da er han far­lig. Slik fun­ge­rer det norske selv­re­fe­re­rende, selvdefinerende,selvkontrollerende grepet. Det base­rer seg på en mas­siv over­makt og fortielse.

Men som Nick Cohen sa under fjor­årets Free­dom Forum: Der hvor det hev­des at det ikke fin­nes sen­sur, kan sen­su­ren være mest effektiv.

Ordet sen­sur er ikke mest dek­kende for den norske ver­sjo­nen. Den er mer sub­til, og base­rer seg på sosiale sank­sjo­ner. Som Bjørn Stærk skri­ver i sin siste bok: Nord­menn er gode på sosiale sanksjoner.

Asso­sia­sjo­ner

De som kon­trol­le­rer moderne masse­kom­mu­ni­ka­sjon benyt­ter disse til å bygge asso­sia­sjons­rek­ker: de opp­står som rim i folks hoder: ser de en ting ser de snart noe annet. Hører de nav­net Lars Hede­gaard, vet de at han hører hjemme i samme kort­stokk som Lars Vilks, eller Pamela Gel­ler, Robert Spen­cer, Bat Ye’or. Det kunne minne om en PK-utgave av George W. Bush kort­stokk over de mest etter­søkte i Sad­dams makt­py­ra­mide. Men denne er mer eks­klu­siv, den har et drag av under­grunn og mørke. Den spil­ler på popu­lær­kul­tu­rens sans for og drag­ning mot under­grun­nen. Men der popu­lær­kul­tu­ren mener den kan til­late seg å leke, blir disse stilt på vir­ke­lige anklagebenker.

Etter 22/7 fikk man en trumf: ABB som tro­ner som en demon i hel­vete og suger alle til seg.

Nå drev ABB selv med spill hvor han tok iden­ti­te­ter som den store dreperen.

Hvor­dan kan enkelt­men­nes­ker beskytte seg når det angri­pes fra så mange kan­ter? Fra ver­de­nen til World of War­craft og en sam­let norsk presse?

Der­for er opp­sla­get i dagens Aften­pos­ten ikke en til­fel­dig­het. Det er en bekref­telse på at man vil benytte enhver anled­ning til å holde disse demo­nene i live.

Det hjel­per ikke at avi­sen har lagt inn et lite for­be­hold i nettversjonen:

Ved en feil er det i en mindre andel av dagens papir­ut­gave av Aften­pos­ten brukt en mis­vi­sende tit­tel til denne saken. I tit­te­len gis det inn­trykk av at Peder Nøst­vold Jen­sen løn­nes av høyre­eks­treme. Dette er det ikke dek­ning for å hevde. Aften­pos­ten bekla­ger dette.

En feil? For­si­den på Aften­pos­ten opp­står ikke ved en feil. Det er i til­felle en poli­tisk feil­be­døm­ming, men det kan avi­sen aldri få seg til å inn­rømme. Noen kom på jobb og for­sto at man hadde gått for langt. Man hadde eks­po­nert agen­daen for tyde­lig. Slik sett er bekla­gel­sen interessant.

Jeg er kynisk nok til å tro at dette er situa­sjons­be­stemt. Det betyr slett ikke at Aften­pos­ten har kom­met på bedre tan­ker. Ved hver enestse kors­vei vil fris­tel­sen være der til å hive mer kull på det mørke bålet. Og kors­vei­ene opp­står hver gang noen begår for­fer­de­lige hand­lin­ger. Som Bos­ton. Her hører man det ras­les med len­kene. “Flest ter­ror­hand­lin­ger er begått av hjemme­av­lede siden 9/11.” Og da manes alle nav­nene frem. De står klar til bruk. Terry Jones og Lars Vilks. Dri­ver de ikke med det samme? Og kari­ka­tur­stri­den! Begynte det ikke med den? Du må ikke tro vi har glemt dere Flem­ming Rose og Kurt Wes­tergaard. Det trengs bare litt reak­ti­ve­ring. Det er mange i den sorte gryte.

Det som sti­ger frem er som bil­dene av Hie­ro­ny­mus Bosch og Pie­ter Brueg­hel d.e.: en kao­tisk dje­velsk ver­den hvor det ikke fin­nes fornuft.

Fra Document.no. Se også Fjordman-bashing: Han skrev 45 kapitler i Breiviks bog – Han betales af amerikanske højreekstremister
*******************************************************************

Jeg har talt de første ti artikler om Simen Sætres bog i dag. Man kan finde dem allesammen her. Bundskraberen er Dagbladets Jakten på Fjordmannen, men i Fjordman angrer på Utøya-uttalelser kommer bogens hovedperson selv til orde:

Jensen skriver i en epost til Dagbladet at han ikke har lest den endelige versjonen av boka.

– Jeg er travelt opptatt med å sluttføre min egen bok om Breivik-saken, «Witness to Madness», skriver han.

Han skriver at han har ulike følelser for boka.

I utgangspunktet synes jeg det er noe tull at man overhodet skal skrive biografi om en person som fremdeles er i 30-årene og ikke er blitt tredobbelt olympisk mester, verdensmester i sjakk eller har mottatt nobelprisen i fysikk. Jeg er imidlertid pragmatisk nok til å innse at dette kanskje var blitt uunngåelig nå, samt at jeg heller ikke kunne forby noen å skrive en slik bok. Det finnes verre folk enn Simen Sætre som kunne ha skrevet den, skriver han.

– På den positive siden har Sætre vært noenlunde respektfull overfor meg og min familie. Han har dessuten vært åpen for en del innspill og kommentarer fra meg og lot meg få lese enkelte deler av en tidlig versjon av boka. Dette er hyggelig og hovedgrunnen til at jeg under sterk tvil til slutt gikk med på å møte ham. – På den negative siden synes jeg aldri han forstod bakgrunnen for hvorfor jeg skriver, noe han også selv innrømmet. Jeg er dessuten irritert over at Sætre og forlaget publiserer et såkalt intervju som jeg ikke har sitatgodkjent og ikke mener er en korrekt gjengivelse av det vi snakket om.

På spørsmål om det er noe han angrer på, svarer Jensen:

– Jeg angrer ikke på noe jeg skrev før 2011 om EU, masseinnvandring, multikulturalisme eller islam ettersom trusselen blant annet islam representerer mot vår sivilisasjon er høyst reell. Man skal ikke angre på å si noe som er korrekt. I den grad jeg angrer på noe som helst måtte det være et par kommentarer jeg publiserte på nettet den 22. juli 2011, mens de fleste av oss trodde jihadistiske terrorister stod bak bilbomben i Oslo sentrum og knapt noen skjønte hvor uhyrlige handlinger som ble begått på Utøya.

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • Santor

    Heldigvis bliver man ikke nødt til at købe bogen. Dem der kan huske kommentarsporet fra Urias-posten d. 9. Dec 2012 har allerede fået plottet leveret af en vis “Tom”.

    I øvrigt en af de mest grinagtige udvekslinger af kommentarer længe 🙂

    http://www.uriasposten.net/archives/43114

  • Anonym

    Sunnmørsposten hadde artikkel om Fjordmanboken. Jeg skrev et langt leserinnlegg som ble slettet. Jeg bringer det derfor her.

    Artikkelen:
    http://www.smp.no/kultur/litteratur/article7407963.ece

    Leserinnlegget:
    Hadde Fjordmann hatt “riktige” meninger for de hadde han ikke blitt stemplet “ekstremist”, men “engasjert”.

    Videre kan man jo ikke anklage Fjordmann på grunn av den bruk og misbruk Breivik gjør av ham, akkurat som Breiviks forkastelige handlinger ikke betyr at enhver tanke i Breiviks hode er sinnsyk.

    Har Fjordman og Breivik samme holdninger? Hvis man tenker etter, er det en helt ufattelig sterk påstand. En måte å likevel klistre Fjordman til Breivik og terroren – fordi, jeg antar, “holdninger fører til handlinger” Men det er jo typisk at man får komme slike utsagn uten at journalisten tar tak i det.

    Mitt poeng er ikke her å bedømme tanker og holdninger. Jeg beklager at oppegående folk, som de ekspertene og forfatterne som omtales i artikkelen, ikke tror på den menneskelige frihet som grunnleggende størrelse, og at
    handlinger derfor ikke følger automatisk og kausalt av forutgående ideer og
    tanker. Hvis det er noe “farlig” i norsk offentlig debatt, er det denne trossetningen som “alle”, politikere og journalister, anvender som Amen i Kirka.

    Jeg har selv, uten å være en Fjordmannkjenner, det intrykk av at han
    har forlatt en tidlig tendens til å formulere prognoser (eller løselig:
    pro-fetier) altså utsagn om framtiden, ut ifra fakta. Men jeg kan ikke si noe sikkert. La oss holde oss til fakta, og glemme “holdninger” og “hat” og “ideer som får konsekvenser”. Jeg har sett mange kritiske artikler og uttalelser om
    Fjordmann. Men ingen som tar ham på fakta, eller forholder seg til de forhold han beskriver, untatt ved å stemple det som “ekstremt” og koble det til Breivik.

    Strømmen framstår som en kvakksalver som må mane fram en “mørk”
    verden og et “mørkt internet” med grumsete hat for å legitimere egen
    tankeproduksjon. “Eksperten” på “høyreekstremisme” framstår
    derfor som en myteprodusent og farligere enn det Fjordmann kan ha vært i mulig uheldige formuleringer. Farligere, fordi han er anerkjent og akseptert i det gode offentlige selskap, og tituleres som “ekspert” og viter. Og dermed glir rett inn hos media, politikere og andre aktører. Ukritisk. Intet
    er værre, fordi det skjer ukritisk.

    Hvem vet? Kanskje er det bare bra hvis Fjordmann overdriver i ny og
    ne. Kanskje burde han ta i bruk enda sterkere retoriske grep, og spå katastrofer, krig og undergang. For da blir selv den sløveste leser klar over at dette er hypoteser, tankeeksperiment, prognoser. Og dermed kan tas med en klype fornuftens salt. Sterke overdrivelser kan dermed være en måte å distansierer seg fra virkeligheten, en måte å si noe essensielt og grunnleggende om denne. Overdrivelser som dermed forholder seg kritisk til den samme virkelighet, enten som beskrivelse, eller som prognose for samfunnsutviklingen. Blir man “ekstremist” hvis man tør å tenke seg verst mulig scenario, eksempelvis i møte med innvandring og Islam? Vi vil jo gjerne at alt skal gå bra, men det er jo viktig da å kunne tenke og vurdere alle muligheter, både gode og dårlige. Og da må selv enkle sjeler (henspeiler her på meg selv, ikke på Fjordman) som er grepet av fortvilelse og forfektelse for framtiden kunne uttrykke det de frykter for.

    Fjordmann framstår glattbarbert og klar til sinns, og blir anklaget for ekstremisme. Strømmen, derimot, med tjafsete profetskjegg, kvasireligiøse formuleringer, mumlende tone, dyster mine og endetidsforkynnende ord om et altomspennende internetmørke med ord og ideer som “får konsekvenser” (som han ikke ekspliserer, hvordan ytringene får konsekvenser, og hva konsekvensene består i etc etc), må advares mot.

    I ytterste konsekvens representerer disse utsagnene om Fjordmann et angrep på demokratiet: fordi denne styreformen forutsetter muligheten for fri ytring. Ikke bare for “eksperter”, men for alle og enhver, og også for tanker, ideer og holdninger som måtte mishage andre. Og Fjordman framstår som eminent demokrat, altså det motsatte av ekstremist, idet han anvender seg av det frie ord for å si sin mening som engasjert borger, og for å kritisere tanker og ideer som er rådende i vårt samfunn. Stemplingen av Fjordman som “farlig ekstremist” og med tanker “som får konsekvenser” framstår derimot som et ekko av styresett som vi nordmenn ikke så gjerne assosierer oss med. Fordi argumenter ikke møtes med argumenter, men med demonisering og svartmaling. Og sensur i avisenes debattspalter.

    Endog “ekstreme” tanker må komme til orde. For at vi fornuftige, frie folk skal kunne ta til motmæle.

  • Breidablikk

    Sunnmørsposten hadde artikkel om Fjordmansboken. Mitt leserinnlegg der ble slettet. Jeg bringer det derfor her:

    Artikkelen:
    http://www.smp.no/kultur/litteratur/article7407963.ece

    Leserinnlegget:

    Hadde Fjordmann hatt “riktige” meninger for de hadde han ikke blitt stemplet “ekstremist”, men “engasjert”.

    Videre kan man jo ikke anklage Fjordmann på grunn av den bruk og misbruk Breivik gjør av ham, akkurat som Breiviks forkastelige handlinger ikke betyr at enhver tanke i Breiviks hode er sinnsyk.

    Har Fjordman og Breivik samme holdninger? Hvis man tenker etter, er det en helt ufattelig sterk påstand. En måte å likevel klistre Fjordman til Breivik og terroren – fordi, jeg antar, “holdninger fører til handlinger” Men det er jo typisk at man får komme slike utsagn uten at journalisten tar tak i det.

    Mitt poeng er ikke her å bedømme tanker og holdninger. Jeg beklager at oppegående folk, som de ekspertene og forfatterne som omtales i artikkelen, ikke tror på den menneskelige frihet som grunnleggende størrelse, og at
    handlinger derfor ikke følger automatisk og kausalt av forutgående ideer og
    tanker. Hvis det er noe “farlig” i norsk offentlig debatt, er det denne trossetningen som “alle”, politikere og journalister, anvender som Amen i Kirka.

    Jeg har selv, uten å være en Fjordmannkjenner, det intrykk av at han
    har forlatt en tidlig tendens til å formulere prognoser (eller løselig:
    pro-fetier) altså utsagn om framtiden, ut ifra fakta. Men jeg kan ikke si noe sikkert. La oss holde oss til fakta, og glemme “holdninger” og “hat” og “ideer som får konsekvenser”. Jeg har sett mange kritiske artikler og uttalelser om
    Fjordmann. Men ingen som tar ham på fakta, eller forholder seg til de forhold han beskriver, untatt ved å stemple det som “ekstremt” og koble det til Breivik.

    Strømmen framstår som en kvakksalver som må mane fram en “mørk”
    verden og et “mørkt internet” med grumsete hat for å legitimere egen
    tankeproduksjon. “Eksperten” på “høyreekstremisme” framstår
    derfor som en myteprodusent og farligere enn det Fjordmann kan ha vært i mulig uheldige formuleringer. Farligere, fordi han er anerkjent og akseptert i det gode offentlige selskap, og tituleres som “ekspert” og viter. Og dermed glir rett inn hos media, politikere og andre aktører. Ukritisk. Intet
    er værre, fordi det skjer ukritisk.

    Hvem vet? Kanskje er det bare bra hvis Fjordmann overdriver i ny og
    ne. Kanskje burde han ta i bruk enda sterkere retoriske grep, og spå katastrofer, krig og undergang. For da blir selv den sløveste leser klar over at dette er hypoteser, tankeeksperiment, prognoser. Og dermed kan tas med en klype fornuftens salt. Sterke overdrivelser kan dermed være en måte å distansierer seg fra virkeligheten, en måte å si noe essensielt og grunnleggende om denne. Overdrivelser som dermed forholder seg kritisk til den samme virkelighet, enten som beskrivelse, eller som prognose for samfunnsutviklingen. Blir man “ekstremist” hvis man tør å tenke seg verst mulig scenario, eksempelvis i møte med innvandring og Islam? Vi vil jo gjerne at alt skal gå bra, men det er jo viktig da å kunne tenke og vurdere alle muligheter, både gode og dårlige. Og da må selv enkle sjeler (henspeiler her på meg selv, ikke på Fjordman) som er grepet av fortvilelse og forfektelse for framtiden kunne uttrykke det de frykter for.

    Fjordmann framstår glattbarbert og klar til sinns, og blir anklaget for ekstremisme. Strømmen, derimot, med tjafsete profetskjegg, kvasireligiøse formuleringer, mumlende tone, dyster mine og endetidsforkynnende ord om et altomspennende internetmørke med ord og ideer som “får konsekvenser” (som han ikke ekspliserer, hvordan ytringene får konsekvenser, og hva konsekvensene består i etc etc), må advares mot.

    I ytterste konsekvens representerer disse utsagnene om Fjordmann et angrep på demokratiet: fordi denne styreformen forutsetter muligheten for fri ytring. Ikke bare for “eksperter”, men for alle og enhver, og også for tanker, ideer og holdninger som måtte mishage andre. Og Fjordman framstår som eminent demokrat, altså det motsatte av ekstremist, idet han anvender seg av det frie ord for å si sin mening som engasjert borger, og for å kritisere tanker og ideer som er rådende i vårt samfunn. Stemplingen av Fjordman som “farlig ekstremist” og med tanker “som får konsekvenser” framstår derimot som et ekko av styresett som vi nordmenn ikke så gjerne assosierer oss med. Fordi argumenter ikke møtes med argumenter, men med demonisering og svartmaling. Og sensur i avisenes debattspalter.

    Endog ekstreme tanker må komme til orde. For at vi fornuftige, frie folk skal kunne ta til motmæle.

    • Her er kommentarene Aftenposten ikke vil at du skal se

      Aften­pos­tens artik­kel om Fjord­man av i dag hadde inn­til i elleve­ti­den et kom­men­tar­felt. Det neden­stå­ende viser hvor­dan det så ut noen minut­ter før det ble borte. Det er vans­ke­lig å se noen annen grunn til fjer­nin­gen enn at det blir ukom­for­ta­belt med kri­tikk fra egne lesere som tref­fer litt for godt.

      du lader til at være foreviget her

  • Breidablikk

    Mange takk. Dette var så grovt at jeg måtte ta til motmæle.

    For redelighets skyld: jeg har selv – med mange forbehold – lansert en teori om årsakene til at nettopp Fjordman ble lest og mottatt av Breivik. Jeg gjorde det i en viss lengde på Document.no, og innleggene er tilgjengelig på min profil hvis interesse.
    http://disqus.com/Breidablikk/

    Argumentet kort: jeg tror Breivik er drevet av en type terroristisk tankegang som man man kan karakterisere som deterministisk og “profetisk”, eller samlet “profetisk determinisme”. Historiens gang beveges tilnermesesvis lovmessig, iallfall regelmessig. Gitt en viss mengde faktorer vil utfallet komme automatisk. Terrorhandlingen vil ganske enkelt utløse det som likevel må komme, deterministisk. Akkurat som skuddene i Sarajevo utløste den første verdenskrig, som, man kunne så argumentere, ville komme likevel. Breivik blir historiens apokalypytiske rytter og med sin lille bombe vil han framskynde det som likevel må komme: storstilt konflikt mellom kristne og muslimer i Europa.

    Jeg tror at Breivik har funnet det han har lett etter, i Fjordman. Hvor det i tidlige skrifter, slik det har blitt meg fortalt, er spekulasjoner om framtiden, om det som må komme. Men dette utgjør jo selvfølgelig ikke dom over Fjordman. Breivik kunne jo likesågodt funnet det han leltte etter i Johannes Åpenbaring og Jesu domtaler i Evangeliene. Ja, kanskje Breiviks egentlige inspirasjon er Kirken og kristen endetidsspekulasjon? Og bruken av Fjordman i Breiviks skrifter er ren sekundær, ja vilkårlig. Etter det jeg vet, er dette ikke noen gang blitt seriøst undersøkt.

    Jeg vet ikke, og man kan ikke vite, siden Breivik aldri skriver noe eksplisitt. Massemedia går feil når de tror at tanke fører til handling: (høyreekstreme) tanker hos Fjordman fører til (terroristiske) handlinger hos Breivik. Jeg tror man bommer helt når det gjelder rekkefølgen. Jeg tror handlingen, terrorhandlingen er primær, og at han i ettertid, etter at handlingen er ferdig i hans hode, finner de tanker han trenger. Tanker, ord er ikke alltid forklarende, de er like ofte forvillende, tåkeleggende. Forklaringer på handlinger kommer etter handlingen selv, og ikke før. Mennesket er fritt. Koblingen mellom ord og handling, ytringer og ansvar, må derfor brytes, allerede på et rent filosofisk, ja menneskelig nivå.

    Likevel: jeg foreslår – rent spekkulativt – at det er et kontaktpunkt mellom Breivik og Fjordman. Det er iallfall min teori, eller spekulasjon, fordi jeg ikke vet sikkert. Men jeg tror også at kontaktpunktet – som jeg kaller “profetisk determinisme” – er perifert og meget sekundært i forhold til de egentlige handlinger. Som sagt, “profetisk determininisme” finner man hos Jesus, i Johannes Åpenbaring, i andre bibelske skrifter og i alle slags kirker og bedehus i Norge, og gjør ikke noen automatisk til “høyreekstrem” eller terrorist.

    “Profetisk determinisme” kan endog karakteriseres som en ren stilfigur, en literær form, og ikke som uttrykk for noen som helst form for “karisma”, “sinne” eller “aggresjon”, slik som Fjordman beskrives. For å snu tankerekken helt rundt: I beste fall må Fjordman må kanskje vurderes som en kald, hard, skarp tenker som i tillegg ved bruk av en spesiell literær stil har hatt og har en betydelig leserskare!

    Det som diskvalifiserer Breivik, er hans handlinger. Som Fjordmans tanker ikke automatisk kan assosieres med. Og hvis man vil prøve denne idretten, slik jeg gjør her kort ovenfor, må man ta alle slags forbehold, nøye definere kontaktpunktet, og understreke at uten dokumentasjon og saklig argumentasjon er det bare spekulasjon.

    Men for våre journalister, politikere og kirkemenn er det jo så enkelt: de kan bare postulere en direkte sammenheng mellom Fjordmans tanker og Breiviks handlinger, enkelt og greit, og dermed er Fjordman skyldig! Men idet man anvender slike uhyre forenklinger om og om igjen får jo disse en karakter av “sannhet”.

    • Jeg studerer mest pressen og kommentatorerne og deres behov for at holde Breivik i live i den offentlige debat. (Det lader til at give bagslag, når man ser at kommentarer må slettes).

      Jeg ved godt at ABBs forbrydelse er meget mere levende i Norge, end i Danmark. Fjordman har jo læst alle ABBs 1500 sider og kommenteret dem indgående. Han mente ligesom psykiaterne, at ABB var et svært grænsetilfælde mellem normalitet og patologi.

      En af de groveste og mest usle kommentarer findes i den artikel du linker til – det er Enebakk:

      Men jeg har aldri sett at han har gått tilbake på noe av det han har skrevet, og da blir det jo stående. Han har heller ikke innrømmet at jo, det er han som har skrevet 45 av kapitlene i Breiviks manifest. Det burde ikke være farlig å si det, for det er fakta. Jo mer som avdekkes om Fjordman, jo vanskeligere vil det være for han å fortsatt flykte fra sine egne formuleringer. Det tror jeg han egentlig har skjønt, sier Enebakk.

      Det gør Peder Jensen til en aktiv medforbryder, og det er ærekrænkende.

      • Vidar

        Steen,

        Før du fortsetter din sjikane av meg med anklager om injurier og æreskrenkelse, som jeg allerede har besvart på Twitter, vil jeg gjerne løfte frem to andre sitater fra samme artikkel i Sunnmørsposten, som Breidablikk opprinnelig kommenterte.
        http://www.smp.no/kultur/litteratur/article7407963.ece

        – “Fjordman skal ikke klistres til Breiviks handlinger, selv om de to deler holdninger.”

        – “Derfor er han interessant, uavhengig av 22. juli.”

        Like fullt klarer du altså å fremstille det som om jeg forsøker å klistre Fjordman til Breiviks handliger og terroren 22. juli!?

        Hilsen Vidar

        • Vidar:

          1) At skrive og blive copypasted er vel ikke det samme. Har Jensen ikke indrømmet, han er blevet copypasted , eller hvordan vil du forstås. Jeg tager dig på ordene – dem der er markret med fedt. Det er sgutte chikane. Spørgsmålet er, om det du er citeret for, er det .

          2) “De deler holdninger” – visse, men der står sandelig meget på de 1500 sider, som meget få vil være enige i. Jensen har skrevet at ABB er Breivik is consistently inconsistent, så hvem der deler hvilke holdninger, afhænger overvejende af øjnene, som læser manifestet – som jeg går ud fra, du har kigget i.

          http://gatesofvienna.blogspot.dk/2012/04/trial-of-anders-behring-breiv ik-week.html

          Breivik is consistently inconsistent, or very nearly so. He contradicts himself so frequently that it’s hard to keep track of his basic ideas, if he has any at all apart from glorifying his own person through murder. One of the few ideas he is consistent about is that he admires the mentality and methods of Islamic Jihadist terrorists, from potential suicide attacks to their propaganda and the idea of posting videos of beheadings on the Internet.

          ABB has stressed multiple times in very clear words that he wants to emulate the Islamic terror network al-Qaida, which he sees as a successful revolutionary organization and a blueprint for a similar, European version. On page 1367, the manifesto cites Mohammed that “War is deceit.” He discusses the practice of taqiyya (sacred lying) and notes that Muslims are “masters of deception.”

          Breivik admires these Islamic traits, as well as the Marxist talent for organization. He drew on methods similar to the taqiyya practices of lies and dissimulation employed by Jihadist terrorists such as Mohammed Atta in order to remain undetected while planning his terror attacks.

          He has learned a great deal from Muslims on how to stage deadly attacks in order to attract media attention. Breivik doesn’t hide this inspiration, either. On pages 1074-1075 of his manifesto/compendium, he explicitly writes about “Learning from the Muslims,” especially when it comes to “martyrs” and the treatment of these.

          This connection is not at all marginal but has been repeatedly emphasized by Breivik himself, in his manifesto as well as during police interrogation and talks with psychiatrists. Muslim Holy Warriors and so-called martyrs derive their inspiration from the Koran, the hadith and other Islamic texts describing the Sunna or personal example of Mohammed and his early companions. Given that Breivik betrays great admiration for Muslim militants, and partly models himself after their behavior, this implies that one of his most important indirect inspirations is actually the Koran and other Islamic texts. Yet few mainstream journalists have highlighted this connection.

        • Breidablikk

          Vidar, min egen kritikk ovenfor (opptinnelig tenkt for Sunnmørsposten) var først og fremst rettet mot Strømmen. Din diskusjon med Steen kan jeg ikke kommentere, da jeg mangler forhistorien. Jeg registrerer også at du prøver å differensieren mellom Breivik og Fjordman. Det er spørsmål likevel om du lykkes, når du skriver at de deler “holdninger”. Mulig at du presiserer hva dette betyr langt mer presisjon andre steder. Men slik som det framkommer i dine egne sitater over, at de to “deler holdninger”, det er likevel å suggerere en for tett forbindelse mellom de to, sett fra mitt ståsted. Jeg hilser din distinksjon velkommen, men fremdeles artikulerer du et bånd mellom dem som er for tett, og som kan oppfattes injurierende – det ligger i forlengelsen at “samme holdning” kan føre til “samme” eller “korresponderende” manifestasjon, enten som terrorhandling eller som (terror)skriverier. Jeg betviler ikke din ærlighet og din gode vilje. Det spørs bare om de distinksjoner du har valgt er tilstrekkelige.

          Det er en selvfølge at det er et kontaktpunkt mellom Breivik og Fjordman. Selvfølgelig, fordi Breivik har adoptert Fjordmans tekster i sin egen tekst. Jeg selv sitter i samme problematiske båt som deg, siden jeg prøver å dissosiere de to, men likevel å tematisere båndet mellom dem. Mitt forsøk har du i kortform ovenfor, og lengre på min profil på Diskus.no, hvor jeg har debattert dette i lengde på nettstedet Document.no. Dog kun som en “spekulasjon” eller hypotese, da jeg ikke har det kjennskap til Fjordmans tekster, og til Breivik, for å kunne si noe sikkert.

          Mitt eget førsøk var forøvrig ikke uten kritikk mot Fjordman: Det viktigste kristikkpunktet er at han, iallfall i enkelte tidlige skrifter, ikke skiller tydelig mellom rene fakta, og prognoser. Mulig du her vil si “karismatisk” eller anvende andre termer. Jeg tror det er et trekk ved “tidlig” fjordmanntenknig som mange føler, og enten avviser kontant eller mottar med begeistring. Derfor mitt valg av termen “profeti”, som en slags sekulær “forkynnelse”, der det er et emosjonelt og forkynnende element som består å kunne forutsi framtidig samfunnsutvikling ut fra helt reelle faktuelle tilstander. Historien gjentar seg ikke, selv om den “rimer”, for å anvende en floskel.

          Forøvrig velger jeg å se dine observasjoner om en stilskifte hos Fjordman som en bekreftelse på egne observasjoner: en “senere” og mer nøktern Fjordman, særlig når han opptrer i de store avisene, og en “tidlig” mer emosjonell, forkynnende og “profetisk” skribent. Du har rett i å etterlyse et refleksjon hos Frjodman selv hva angår hans tidligere skrifter, som til dels ble brukt av Breivik. Du er derimot for upresis, etter min mening, når du skriver at Breivik og Fjordman har samme “holdning”. Det spørs jo hva du mener med det. Når det blir sitert kort i avisartikler er det iallfall uheldig formulert, da formuleringen åpner for “injurierende” tolkninger: Breivik som en ren applikasjon i praksis, av Fjordmans tanker. Men du har trolig rett: så lenge Fjordman ikke tar et “oppgjør” med seg selv, iallfall gir tydelige fortolkningsnøkler til egne, tidlige og Breivikappelerende tekster, da stiller han seg selv åpent for hugg. Man kan jo bare spekulere over Fjordmans grunner. Hvis jeg kunne oppfordre Fjorman til noe, for hans egen del og for å opplyse offentligheten, var jo at han selv foreto en kritisk vurdering av egne tekster, noe som forøvrig være en en helt aktverdig og respektabel øvelse. Mangel av et slikt oppgjør vekker mistake om en manglende selvinnsikt hos Fjordman.

          Jeg tror at man må anlegge en høyt differensiert refleksjon for å kunne forstå forholdet mellom Breivik og Fjordman. Jeg anerkjenner dit forsøk og dine gode intensjoner, men synes ikke du har lykkes tilstrekkelig, ut ifra det som siteres i artikler. På den annen side virker det som du har lykkes på god vei, for å dømme ut fra enkelte “skuffede” reaksjoner på din bok, eksempelvis Dagbladet, som hadde ventet seg kraftigere skyts mot Fjordman.

          Du har en del gode poenger, også dømt ut ifra artiklene om boken. Deriblant åpenbare forhold som Fjordman, hvis jeg skjønner rett, ikke har kommentert. Eksempelvis hvorfor hans materiale blir opptatt og reprodusert hos Breivik. Jeg føler at man må komme til bunns i hvorfor det var nærliggende for Breivik å lese nettopp Fjordman. Min hypotese har du over i et tidligere innlegg. Det er selvfølgelig mulig at jeg bommer. Uansett, du gjør rett i å problematisere en del forhold hos Fjordman, som jeg selv har gjort i tidligere innlegg hos Document.no. Den viktigste grunnen til at jeg ikke orker å lese ham, er at han ser ut til å blande fakta med prognose, Han ville aldri bli akseptert i akademia, av samme grunner. Gode grunner. Man må lære seg å skille klart mellom fakta, og de ulike scenariorer som kan utvikle seg. Kristne og muslimer i samme rom trenger ikke å ende med krig, et nytt Libanon. Man kan også gripe til det russiske Kazan, et moteksempel, som tematiserer fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer, på visse vlikår. Jeg så at Breivik i sine leserinnlegg snakket om Libanon. Var han noen gang inne på Kazan? Hvis man vil lage prognoser om framtiden for våre vestlige samfunn, i møtet mellom kristne og muslimer, må man både kunne tenke Libanon og Kazan, verste og beste scenario. Tenke pro og contra, støttende og kritiske argument.

          Mot Steen og meg selv ovenfor, kanske man burde legge bort språkbruk om “injurier”, og heller snakke om problematiske utsagn som kan “oppfattes” som injurier. Jeg føler at problemstillingene er så komplekse at man må avstå fra skråsikre konklusjoner, Det gjelder framfor alt meg selv, selvfølgelig.

          Ovenfor nevner jeg at den norske debatten er uhyggelig polarisert. Ja eller nei. Pro et contra. Høyre eller venstre, Breivik sinnsyk eller tilregnelig. Deverrre har sentrale “høyreorienterte” blogger og tenkere, som Document.no og Fjordman, valg side. Eksempelvis høyre mot venstre, utilregnelighet mot tilregnelighet. Jeg føler at man gjør bedre i å avvise denne polariseringer, med forsøk på å reise mer differensierte problemstillinger. Ut ifra det jeg vet om ditt prosjekt bare ut fra avisartikler, Vidar Enebakk, må man iallfall kunne hilse hensiktene og motivasjonen velkommen, uten nødvendigvis å være enig i alle formuleringene. Voila, så fikk du litt ros også av en “høyreorientert” samfunnsdebattant….

        • Vidar

          Breidablikk,

          Takk for hyggelig og klar kommentar. Vi er nok ikke så uenige i synet på Fjordman som du kanskje tror – selv om vi sikkert er uenige om mye og mangt. Ta en titt på mitt kapittel i den omtalte boka om Høyreekstremisme hvor jeg skriver om “Fjordmans radikalisering”. Her tar jeg også for meg i detalj hvordan Breivik faktisk siterte og (mis)brukte Fjordmans tekster. Samtidig gjør jeg det klinkende klart at Fjordman på ingen måte – verken juridisk elle rmoralsk – kan holdes ansvarlig for Breiviks handlinger. Når jeg skriver at de “deler samme holdninger”, så handler det utelukkende om de 45 tekstene av Fjordman som er inkludert – mot hans vitende og vilje – i Breiviks manifest. Dette er som du skriver “en selvfølge”, men gud bedre meg hvor mange som ikke skjønner dette. Jeg “prøver” altså ikke å difrensiere mellom Fjordman og Breivik, jeg gjør det gjennomgående og prinsipielt. Faktisk forsvarer jeg Fjordman mot anklager om koplinger til Breiviks handlinger både med min analyse og i debatter på Twitter feks med Eivind Trældal (11.12.2012). Det slutter aldri å overraske meg hvor få av Fjordmans støttespillere og forsvarere som faktisk fatter dette. Så der fikk også du litt skryt av en “politisk korrekt” “kulturmarxist”!

          Vi er også på linje i synet på Fjordmans “profetier”. Dette er nært knyttet til hvordan han bruker fakta til å ekstrapolere prognoser og fremtidscenarier. Spesielt i de mest dystopiske essayene hans fra 2010 og 2011, som “Preparing for Ragnarök” (Gates of Vienna, 2. mai 2011) fremstår Fjordman som ekstremt dyster med tanke på fremtiden samtidig som politikken blir forkastet. Kombinert med sleivete formuleringer om våpen og vold blir det fort en destruktiv blanding. Jeg er derfor enig med dine formuleringer om at Fjordman burde være mer selvkritisk til sine tidlige skriverier. Problemt til Peder Jensen er ikke bare Breivik, men også hans egne ytringer forutfor og uavhengig av 22. juli. Og problemet bare vokser når han fortsetter å insistere på at alt han skriver “er sant”.

          Jeg oppfatter nok debatten i Norge som mindre polarisert, det vil si jeg prøver å finne åpninger og nødvendige nyanser. Derfor kritiserer jeg folk på vestresiden som er upresise med sine formuleringer, og derfor skiller jeg for eksempel klart mellom Fjordman, på den ene siden, og andre “høyreorienerte” eller “kulturkonservative” skribenter som Bjørn Stærk og Hans Rustad, på den andre, ikke minst fordi de to siste så tydelig, og så tidlig, advarte mot Fjordmans voldsretorikk. Igjen, ta en titt på hva jeg faktisk skriver i den nevnte artikkelen.

          God natt,
          Vidar

        • Breidablikk

          Mange takk for et informativt og oppklarende svar. Jeg har lite å tilføye, også fordi jeg har lest meget mindre av Fjormann en du har gjort og ikke din bok, og blir dermed en for dårlig kvalifisert samtalepartner. Vi får fortsette diskusjonen når jeg har fått anskaffet din bok.

          Det kan dog kanskje for deg være interessant å vite hvordan jeg kommer fram til tilsynelatende samme konklusjoner som deg. Jeg selv er universitetsutdannet, teolog, filosof og filolog. Det politiske ståsted spiller forøvrig her ingen rolle. Det gjelder å være intellektuelt på høyden, og redelig. Og for å problematisere tradisjonelle politiske skiller har jeg selv på Document.nos debattfelt appelert til “konservativ lesning av Det kommunistiske manifest”.

          ikke uten videre kan godta Fjordmans skrifter, selv om jeg deler muligens endog de verste av hans bekymringer. Jeg har hele tiden mistanken om at endog hans “fakta” allerede er farget av hans bekymrede hjerte. Hans skrifter blir derfor helt umulig å lese som informasjon og viten, og kan bare leses som “forkynnelse” fra et bankende hjerte, etter mitt syn.

          Men som politisk profeti, på den andre side, må man jo innrømme at Fjordman har hatt stor suksess og er en viktig figur. Hvis han ønsket å være akademiker, måtte han vurdere sine egne tidlige skrifter kritisk, slik du presiserer og etterlyser. Men som politisk profet har han ikke behov for det. Kanskje vi burde avstå å kritisere Fjordman, for noe han ikke er (akademiker), selv om han anvender en akademisk stil.

          Kanskje man skulle, i vurderingen av Fjordman, konsekvent burde legge godviljen til og gi ham ros for excellence i hans spesifikke genre? Med andre ord: en mislykket “teolog” (akademiker), men glimrende “bedehusforkynner” som med profetisk overbevisning og retorisk glans appellerer til de troende masser i frykt og beven?

          Vel dette sagt med godvilje, og ikke ironisk. Jeg personlig setter pris på både tørre teologer og glødende forkynnere, troskongregasjonens strenge Ratzinger og den milde pave Benedikt. Det forvirrende er at vår hjemlige profet blander profetien med en tørr og tilsynelatende akademisk stil. Forvirringen blir ikke mindre når norske debattanter, både fra venstre og høyre, kaster seg inn i diskusjonen med uten rafinement.

          La dette være en replikk og tankekors: samtidig som du kritiserer Fjordman, finner du noe å rose ham for? En positiv funksjon i kultur- og samfunnslivet?

          Du skriver at du skiller gjennomgående og prinsipielt mellom Breivik og Fjordman, mot debattanter som Trældal eksempelvis. Jeg tror deg på ditt ord uten å ha tekstene tilgjengelig. Jeg spør meg likevel om du ikke legger deg selv fram for hugg, når du likevel sier at de to deler de samme “holdninger”. I det norske debattklimaet har du dermed all mulighet for å bli misforstått, tenker jeg. Du burde kanskje funnet andre formuleringer?

          Du skal ha ros for et differensiert syn på folk fra “høyresiden”. Du har rett i at det er stor forskjell mellom folk som Stærk-Rustad og Fjordman. Jeg sitter i utlandet, driver med helt andre ting og har ikke så stor mulighet til å følge den norske debatten. Hvis jeg kunne oppfordre deg til noe, ville det jo være å fortsette med samme prosjekt, med det nødvendige raffinement.

          Jeg selv har fulgt Document.no en tid og anser nettstedet som viktig i den norske offentligheten. Men hvis man leser eksempelvis Rustad godt, ser man noen av de samme tendenser som hos Fjordman. Særlig er dette tydelig i hans spesifikt “kristne” og “bibelske” artikler, der hans tenkning ser ut til å gli rett fra det gamle Israel til dagens Norge. Der hvor Vårt Land skiller mellom vanlige artikler og andakt, iallfall tilsynelatende, ser de ulike genre til å gli over i hverandre hos Rustad. Meget originalt, for å si det positivt. Jeg selv greier ikke å lese det, like lite som jeg orker å lese Fjordman. Mulig av de samme årsaker.

          Men kritikken kan også bli til ros, idet man tilkjenner mannen en type originalitet og engasjement. Rustad blir lest, har sin “menighet” og vekker begeistring. Jeg har selv kritisert ham i Document.no sitt debattfelt – og all ære til Document.no for å tillate kritiske innlegg. Men samtidig skal han og nettstedet ha ros for å fylle en viktig funksjon i norsk offentlighet.

          Går man ned i detaljene finner man mye interessant, mange paradokser og motsetninger, og er litt uenig med meg selv hvordan dette skal vurderes – som i tilfelle Fjordman forøvrig. Document.no oppfattes som innvandringskritisk, kanskje “nasjonalistisk”, men hva med Rustads som snakker om “nasjonalt fellesskap” og tilsvarende, og ikke snakker om “norsk folk”? Document.no oppfattes som islamofientlig, kanskje nasjonalistisk, men hva med Rustad som skriver om kristent “verdifellesskap med muslimer”? Document.no oppfattes som kritisk “venstresidens” retorikk om “undertrykkelse” og “offer”, men hva med Rustad som anvender samme kategorier om jødene? Jeg har gitt opp å finne en enhetlig tanke og argumentasjon, og finner det tilstrekkelig å vurdere de enkelte utspill og ytringer.

          Rustad som Fjordman blir aldri mine samtalepartnere. Jeg anser dem som betydelige, viktige personligheter i vårt samfunn, som på ulike måter har engasjement. Jeg selv har havnet på at slike som Fjordman og Rustad må forstås sui generis, hvor startpunktet må være en forståelse, uten verdivurderinger, av deres spesifikke genre.

          Genre? Felles er kanskje fravær av tradisjonell genre! Begge figurer er forvirrende, fordi de begge er hybrider, og oppgaven for det analytiske blikk blir å skille elementene fra hverandre. Som vanlig leser blir det for slitsomt, ja stoffet nesten uspiselig, men for et analytisk blikk er det en interessant oppgave. Og dermed blir min egen negative raksjon på Fjordman og Rustad en positiv prosjekt, hvor deres tekster ikke lenger kan leses, men må tolkes, og hvor blandingen av genre, typer argumenter, det ene og det andre, med sympati og innlevelse må forstås som uttrykk for forvirring og perpleksitet, typisk i en samfunn i sterke endringer?

          Derfor: tross all min sympati for Document.no har jeg valgt å trekke meg helt fra debattene der. Ganske enkelt fordi stedet ikke er egnet for en type diskusjon med det abstraksjonsnivå som jeg ønsker, og for ujevnt for i kvalitet for ren informasjon.

          Når det gjelder Stærk har han kanskje landets beste kunnskaper om den høyreorienterte bloggosfæren i Norge. Der han skriver om andre tema, som lavkirkelighet i Norge og Russland, er det skuffende, iallfall for folk med akademisk bakgrunn. Men Norge er jo et lite land og det er kanskje vanskelig å kvalifiserte folk til alt.

          Alt dette svært raskt og som “personlig vitnesbyrd” og jeg forventer ikke at du kommenterer dette. Ta det som et inspill for videre engasjement med “høyresidens” alternative stemmer. Hvis du som journalist og forfatter ville gjøre det på differensiert vis, ville det være viktig for offentligheten.

          Mine egne betraktninger, hvis det skulle ha interesse, finner du på:
          http://disqus.com/Breidablikk/
          eller ta kontakt på
          breida.blikk.666-gmail-com

  • Breidablikk

    Ja, direkte æreskrenkende. Men også banalt og fordummende. Den norske debatten er sterkt polarisert. Enten-eller. Jeg er norsk men betrakter det hele fra bosted i utlandet, og det hele framstår merkverdig, selsomt. Og den dannede leser fortviles jo over at også “seriøse” aviser ikke gjør jobben sin, eksempelvis ved å innføre mer differensiert vokabular og stille kritiske spørsmål. Er det noen som overhodet har stilt spørsmålene: hvorfor leser Breivik akkurat Fjordman? Hva slags funksjon har Breiviks tekst – og Fjordmansitatene i den – i en terrorists mentale forbredelser og rettferdiggjøring av sin gjerning. Bare et minimum av kjennskap til tekster og deres funksjon i forhold til ulike typer handling er jo tilstrekkelig til å bryte de rådende tankemønstre (“Fjordmans tanker blir til Breiviks handling”) Men desverre er det ingen journalister eller redaktører som makter eller ønsker å problematisere de rådende, nesten magiske forestillinger om “farlige ytringer” som vi sikkert har gjort oss skyldige til alle og medskyldige i terror, og særlig bloggere som netopp Steen-Snaphanen!

    • ork ,ja -, men det gik over efter en uge. Anderledes med Norge af stort set naturlige grunde

      lidt mere svindel:

      – Det var ikke noen «tung dag» for meg da Breivik ble kjent tilregnelig, men det var kanskje en tung dag for den norske rettsstaten at den ga etter for et journalistisk bøllevelde, skriver Jensen.

      bliver til:

      – Tung dag for Fjordman da Breivik ble kjent tilregnelig