Menighedsrådsformand frabad sig, at en eks-muslim, der nu er blevet folkekirkepræst, skulle holde et foredrag i kirkens regi. Sogne- og migrantpræst Massoud Fouroozandeh var forarget, efter at han tirsdag i sidste uge havde talt med præsten for Tveje Merløse Kirke i Holbæk. Med stor beklagelse havde sognepræst Lisbeth Thomsen meddelt ham, at hun alligevel ikke kunne betale ham det aftalte honorar for at komme og holde foredrag i kirken om forskelle og ligheder mellem islam og kristendom. Den lokale menighedsrådsformand ønskede nemlig ikke Massoud Fouroozandehs navn sat i forbindelse med kirken og så det ikke som kirkens opgave at betale for arrangementet, lød forklaringen.
”Grunden var tilsyneladende, at han mener, det vil genere de lokale imamer, at jeg holder mit foredrag om min vej fra islam til kristendom,” siger Massoud Fouroozandeh, som er konvertit og Danmarks første teolog med muslimsk baggrund.
I en intern mail skriver menighedsrådsformanden, at han er bekymret over, at Massoud Fouroozandeh tager afstand fra enhver form for sameksistens og religionsmøde med muslimer, hvilket ifølge formanden ikke er i tråd med kirkens overordnede linje. Men den bekymring er der slet ikke hold i, siger Massoud Fouroozandeh.
”Jeg tager ikke afstand fra muslimer, kun fra fanatisk islamisme. Det er utrolig dobbeltmoralsk, at formanden ikke ønskede min tilstedeværelse, når han og kirken netop går ind for dialog mellem kristne og muslimer. Endnu mere grotesk er det, at Hellig Kors Kirke på Nørrebro i København inviterede imamen Abdul Wahid Pedersen til at tale pinsedag, mens en kristen sognepræst som mig åbenbart er for kontroversiel til at tale i kirken i Holbæk,” siger han. Præst skulle holdes væk fra kirke af hensyn til muslimer, Imamen er velkommen, mens præster får den kolde skulder
Svenskene er redde
Af HANS RUSTAD
Frykten merkes mellom linjene i Aftonbladet og andre svenske medier. Når det skjer i din egen bakgård er det vanskelig å beholde masken.
Offisielt holder myndighetene den på. Statsminister Fredrik Reinfeldt var taus i to dager før han kommenterte, på god avstand. Det var ingen leder, det var nærmest en observatør som uttalte seg. Jo høyere på strå polititalsmenn sitter, jo mer forsiktig er de. Men reporterne begynner å bli utålmodige. De får ikke nok fakta å fylle sendingene med.
En del av Husby gård fra 1800-tallet ble flammenes rov i natt. En person er pågrepet, på stedet. Men når politilederen blir spurt om hvem det er, skylder han på hensyn til etterforskningen. Disse hensyn, som alle vet er politiske, vil i lengden ikke overleve den type intifada vi har sett begynnelsen på i Sverige. Folk er i stand til å regne: 2 + 2 = 4. Fortsatt. Frykten spres gjennom massemedienes rapportering:
Vid 23.30-tiden kom flera rapporter om bränder och upplopp runt om i hela Stockholm. I Husby gård sattes ett trähus som hyser en konsthall i brand. Enligt uppgifter till Aftonbladet är en person gripen för mordbrand i Husby gård.
I Jakobsberg ska polishuset ha angripits på något sätt, enligt uppgifter till Aftonbladet. En större polisstyrka och polishelikopter är på väg till platsen.
– Vi är på väg till platsen för att kontrollera de här uppgifterna om skadegörelse, säger Towe Hägg vid Stockholmspolisens länskommunikationscentral. I Vårby uppges flera bilar ha satts i brand.
“Bränder och upplopp runt om i hela Stockholm”. Det lyder som krig.
Den kvinnelige politi som ble intervjuet iført hjelm med visir opptrådte “sansad”, men var tydelig preget: De hadde rykket ut til Jakobsberg og ble møtt av 30 ungdommer som hadde okkupert en rundkjøring og angrep politibilene med sten. Ruter knustes. En del av dem rykket frem mot politihuset like i nærheten og angrep det med sten: et titalls ruter ble knust. Like i nærheten brant en bil.
Budskapet er tydelig: Man angriper ordensmakten, også i dens hovedkvarter. Det er en offensiv approach. Man går til angrep. Det er krigsstrategi.
Ved å tenne på biler viser opprørerne at de har makt, makt til å ødelegge samfunnet, og politiet, statens voldsmakt, er maktesløs. Det er en maktesløshet som springer ut av situasjonen: brannstifterne/opprørerne er mange, de er sivile, maskert og kan kommunisere via sms og nett.
Men den virkelige maktesløshet befinner seg et helt annet sted: I hodet på Fredrik Reinfeldt, regjeringen, Riksdagen, pressen og akademia. Det er der benektelsen og avståelsen av autoritet har funnet sted. Kontinuerlig, systematisk. Nå kommer regningen.
Ikke rart man har vanskelig for å innse hva man selv har stelt i stand. Også fordi volden har en psykisk dimensjon: voldsmennene kommuniserer. Ved å brenne ned omgivelsene ydmyker opprørerne det svenske samfunnet, vanlige svensker og politiske myndigheter.
I ruinene ligger deres triumf.
Autoritet
Hvor gikk det galt? Det gikk galt da man unnlot å håndheve svensk lov, og bøyde seg for utenforliggende hensyn, for omstendighetene. Stikk motsatt de argumenter som nå fremføres for å “forstå” opprøret. En politimann avslører avståelsen av autoritet i et intervju med Dagens Nyheter:
– Tyvärr har dagens situation redan lett till att vi har olika måttstockar; i Bromma skulle vi aldrig tveka att stoppa en bil som vi misstänker framförs av en person utan körkort, men in Rinkeby måste vi fundera över om det är värt det, då det ofta leder till stenkastning, upplopp och fritagningsförsök. Så kan vi inte ha det, menar Martin Marmgren:
Vippepunkt
Det er et rop om hjelp fra politiet. Uten oppbakking fra politiske myndigheter kan de ikke gjøre jobben. Den backingen har de manglet i lang tid. Hvis politiet gjør den minste feil kaster pressen seg over dem. Denne bruk av kritikk og angrep har innvandrere lært seg, og de vet at de kan spille på rollen som ofre. Pressen formidler villig vekk.
Men rollespillet begynner å bli vel tydelig. Da inntrer et vippepunkt: Kritikken biter ikke på opinion. Tvertom. Den virker motsatt. Folks sympati er på politiets side. De innrømmer politiet handlingsrom. De vet hvem som beskytter dem: det er ikke journalister og politikere.
Flere oppegående innvandrere har lest spillet og ønsker at politiet skal sette seg i respekt: Camilla Lindberg bor i Husby med sin ett år gamle datter:
Camilla Lindberg så smadrede kiosker og en ødelagt togstation og noget der lignede brændende biler:
”Jeg er rasende. Jeg har set, at nogle skriver, at det er politiets skyld. Det er underligt. De unge kommer her og brænder biler af, og så får politiet skylden for, at de forsøger at fjerne dem”
Milad Said Slewa, der er ansat i et supermarked i Husby siger: ”Jeg har aldrig set noget lignende. Ikke engang i Irak, hvor jeg før boede”. (SVT.se)
Paris 68?
Etter Paris 68 er opprør alltid rett. Selv voldsgrupper vises respekt og får legitimitet hvis de hevder seg trakassert. Forskere har funnet på kategorien “utenforskap”, som er stor, tung og vag. Hvis man kan påberope seg utenforskap er man unnskyldt. Denne termen går også tilbake til 68 da outsider ble in.
I Husby heter outsiderne Megafonen, og de hevder de må bruke vold for å bli lyttet til. Nok en klisje fra det franske opprøret.
Foujan Rouzbeh også fra ”Megafonen” siger: ”Alle, som bor i området ved, at det er nødvendigt at brænde biler og smide med sten for at få politikerne og medierne til at rykke ud.
Der er beretninger om, at politiet har slået kvinder og børn og kaldt folk ”neger”, hævder Rouzbeh.(SVT.se)
”Hvornår kommer revolutionen?” spørger hun.
Hvor er journalistene som underkaster grupper som Megafonen et kritisk blikk? Hvem er disse menneskene som mener det er legitimt å brenne ned byene? Alle som ser ødeleggelsene på nært hold blir skremt: bildene av ødelagte barnehaver, kunsthaller garasjeanlegg, bibliotek, skoler.
Det er bare ett ord som er dekkende: nihilisme.
Tegn
Folk forstår mer enn de er klar over. Angrepene på redningsmannskapene er i tillegg til ødeleggelsene det mest synlige tegn på hva disse kreftene står for:
Tidigare i kväll ska räddningstjänsten ha blivit utsatt för stenkastning i Norsborg.
– Det har varit oroligt i folkgrupperingar som finns runt patrullerna och det har förekommit stenkastning mot räddningstjänsten. Det är mycket folk på platsen, säger Towe Hägg. Strax före klockan 21 larmades polis och räddningstjänst till en bilbrand i Tensta.
– Vi ser till att räddningstjänsten kan släcka bilen och göra sitt jobb, säger Towe Hägg vid Stockholmspolisens länskommunikationscentral.
En dryg timme senare kom nästa larm om en bilbrand på Langelandsgatan i Kista. Kort därefter startade en brand i en mindre byggnad vid Igelbäcksskolan i Kista.
Hvordan kan noen angripe brannmenn og ambulanser? Denne utviklingen har pågått lenge. Det har skjedd ved flere tilfeller både i Danmark og Sverige. Storsamfunnet registrerer og snur seg vekk. Det greier ikke ta inn over seg en fiendtlighet som er utenfor dets horisont.
Det er en fiendtlighet til samfunnet i dets mest humane form. Brannslukking og redningsarbeid er samfunnets myke og humane side. Det er menneskene som utfører disse jobbene man blokkerer og angriper.
For en tid tilbake fikk en brannbil en flere kilo tung sten i hodet fra en gangbro utenfor Gøteborg. Kun flaks gjorde at det ikke kostet liv. Hva tenker en politi- eller brannmann etter en slik hendelse? Det gjør noe med dem, som profesjonelle og mennesker.
Hva skal de gjøre? De står mellom barken, og veden: På den ene siden mennesker som vil dem ondt, på den andre siden myndigheter som ikke vil vite.
Nå mangles ressursene, materielt og menneskelig. Skal de la det brenne?
– Folk blir ju slutkörda, så vi får jobba med mer långsiktig planering. Just nu planerar vi det närmaste dygnet, men sen måste man lyfta blicken och göra bedömningen om det här kommer pågå länge. Den bedömningen gör vi tillsammans med polisen, säger Mats Kero, pressbefäl på Storstockholms brandförsvar.
Samfunnet, vanlige mennesker, må våkne og forstå hva det betyr at brannmenn sier de kanskje må vurdere å prioritere brannene.
I Oslo har bilbranner kommet krypende. Men hverken presse eller politikere har villet ta fatt. Brannstifterne merker ettergivenheten. Det er den som gjør at politiet og brannmenn blir trette. Fysisk manifester i alle brannene de ikke får slukket.
Hvem vinner?
I Sverige anno 2013 må brannmenn ha politibeskyttelse for å kunne slukke branner som er påsatt! Og brannstifterne er mange nok til at politiet ikke makter oppgaven.
Det er en strategisk situasjon: Oppstått fordi staten har inntatt en passiv rolle. Den har latt initiativet gli ut av hendene sine, og latt voldsmenn få fritt spillerom. Det er en abdisering av ansvar som ellers bare finnes i krigslignende situasjoner.
Vi et samfunn hvor brannstifterne har initiativet og er på offensiven fordi noen lar det skje.
Normalt er én løs pyroman nok til at et lokalsamfunn går i stå. I Sverige er de hundrevis og de operer mange steder.
Det vil fortsette å brenne inntil den politiske ledelse forstår at det er deres fordømte ansvar å gi politiet fullmakt til å stanse brannstifterne. Eller folket forlanger nye ledere.
Brannen er politisk.
Hermed min egen optagelse af Massoud Fouroozandeh, hvem jeg anser for at være et yderst sympatisk menneske!!!
Tak for video.
Lev Vel
@steen.
Kunne du ikke lige finde den video frem, som
du optog da Massoud var gæst i Trykkefrihedsselskabet.
Han er en sympatisk mand.
På forhånd tak.
Lev Vel
Jeg har været inde på den svenske avisers netudgaver, og de har åbenbart alle mistet interessen for Husby. Noget tyder på, at Over-Sverige nu tænker på noget andet og håber, at intifadaen er slut for denne gang.
Det ryger meget hurtigt ned på siden, klart – det gavner ‘de forkerte’. DN har to interesante
”Det har blivit värre i Husby de senaste åren”
SD vill ha undantagstillstånd i Husby
islams sjette søjle. Massoud Fouroozandeh 2012. Bogens analyse af, hvad der er på spil i såvel den religiøse som den politiske verden i disse år, er et must for enhver europæer – kristen som muslim – der vil kalde sig selv oplyst. Ud fra dokumentation fra forskellige verdensomspændende medier og nyheder viser forfatterne, at global jihad ikke kun handler om terrorisme, men især om et moderat muslimsk flertal, der forholder sig tavst. Global jihad viser sig også som kultur og værdikamp, hvor muslimske værdier og normer gradvist får mere og mere plads i et sekulært samfund. Bogen fastholder en forsonlig… Read more »
Ja de udfører hellig krig og er nu i anden stadie af Hellig krig i visse svenske byer.
Her beskrives hvad Jihad er (Hellig krig) , son nu er i fuld gang!.
http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=ERou_Q5l9Gw
Giv den videre!.
“Svenskene er redde” Det er forståeligt. Det bør danskere iøvrigt også være for det kommer også her. Men vi må også erkende at vi ligger som vi har redt. Hvis den almindelige svensker ikke tør sige fra overfor indvandringspolitikken i hans lands efter dette så kan han ikke reddes for så mangler han simpelthen den elementære vilje til overlevelse. Hvis han ikke siger fra nu så er han lige så “tam” som kreaturer på vej til slagtehuset. Beklager de hårde ord. Men tårer redder jer ikke. Kun mod kan give jer en chance. Og det samme gælder Danmark der er… Read more »
Det er ikke på nogen måde hårde ord Morani. Det er de rigtige ord.
Mon ikke de urolige ville falde til ro øjeblikkeligt, hvis
politiet “kom til” at skyde tre stykker!!!
falkeøje
“Man angriper ordensmakten, også i dens hovedkvarter. Det er en offensiv approach. Man går til angrep. Det er krigsstrategi.”
Ja, eller hur?
Och de som säger att “Det är oacceptabelt, MEN…” (polisen/samhället har också brustit) är också i högsta grad en del av denna gemensamma strategi. De är den andra fronten.
“Det er et rop om hjelp fra politiet. Uten oppbakking fra politiske myndigheter kan de ikke gjøre jobben. Den backingen har de manglet i lang tid. Hvis politiet gjør den minste feil kaster pressen seg over dem. Denne bruk av kritikk og angrep har innvandrere lært seg, og de vet at de kan spille på rollen som ofre. Pressen formidler villig vekk.” At være politimand i Sverige må sandt for dyden være et af de mest utaknemmelige jobs i den vestlige verden. Hvad ville den Svenske politiske og mediemæssige elite egentlig gøre, hvis det Svenske politi-folk i stor skala gav… Read more »
Der er sikkert allerede enkelte betjente som har fundet arbejde hos private sikkerhedsfirmaer, og evt andre steder.
Ellers er det nok primært forholdsvise lukrative pensionsordninger som minder lidt om dem tjenestemænd herhjemme arbejder under som afholder dem fra det.
Hvad rekrutteringen til politiet angår, så sætter man bare overliggeren ned, hvad angår optagelseskrav på politiskolen. Det begyndte vi jo allerede på omkring år 2000, og mon ikke svenskerne også forlængst er startet på den process?
Jeg ved ikke om Snaphanen pt har tekniske problemer men vil dog gerne lige uddybe min tidligere kommentar om kravene til optagelse på politiskolen. Det blev for en del år siden bl.a. beskrevet af Den Danske Forening. Op til sommeren 1998 stilledes der forud for optagelse på Politiskolen følgende ufravigelige krav: • Dansk indfødsret • Alder mindst 21 år • Mandlige ansøgere skal have været på session. Er værnepligt ej aftjent, skal man være erklæret ubetinget tjenestedygtig • Godt helbred med normalt syn, herunder farvesyn og normal hørelse • God fysisk form • Gode skolekundskaber, specielt i skriftlig dansk •… Read more »
For å få flere “multikulturelle” søkere til Politiskolene i Norge, har myndighetene drastisk senket kravene til å forstå norsk. Multikulti yber alles !
For å få flere multikulturelle søkere til politiet i Norge, har man drastisk senket kravene til norsk-kunnskaper for søkere til Politihøyskolen. Multikulti yber alles !
Takket været politikere, pressen og andre ødelæggende typer, så
er beskyttelse af egen befolkning lig med den onde racisme.
I det meste af EU.
Mere end sygt.