Fotografier har ikke mere den magt, de havde, men der er stadig undtagelser. Sergeant Sean Murphy, ‚tactic photographer‛ ved Massachusetts politi forærede unden tilladelse tre fotos af anholdelsen af Dzhokhar Tsarnaev til Boston Magazine for reaktion på Rolling Stones glorificerede forside. Det er en snigskyttes lasersigte, man ser i terroristens pande. Sean Murphy er indtil videre suspenderet fra tjeneste. Se de to andre fotos: Dramatic new pictures emerge of the moment ‚Boston bomber‛ climbed from the boat where he hid for hours as a sniper took aim at his head og på magasinet selv The Real Face of Terror. Furious with the controversial Rolling Stone cover, a photographer shares new photos of the Dzhokhar Tsarnaev manhunt.

On the cover of the Rolling Stone, II

On the cover of The Rolling Stone, I, forskellen til DR viser omdiskuteret Breivik-stykke den 22.7. er vel marginel selv set med markedsføringsøjne. Og helt frisk a propos den nye photoshop-posterboy:

Terror suspect Michael Adebolajo, one of the men accused of murdering Drummer Lee Rigby in Woolwich, is believed to have been attacked in prison. Reports claim the 28-year-old, of Romford in Essex, was set upon at HMP Belmarsh in south east London yesterday. Reports say he has had two teeth knocked out in the attack. The Ministry of Justice has confirmed an investigation is underway but has refused to comment further. Woolwich murder suspect Michael Adebolajo ‚attacked in prison‛

Det gode selskap?

Av Peder Jensen alias Fjordman (i VG.NO juli, kun papirudgaven)

Stipendet fra Fritt Ord til min bok om Breiviksaken, Witness to Madness, har skapt voldsom debatt. Det er sjelden en bok skaper så mye debatt før den er ferdig skrevet. Som teolog Espen Ottosen påpeker har AUF-leder Eskil Pedersen vært negativt innstilt til ytringsfrihet lenge, så hans kritikk overrasker ingen.

Kulturminister Hadia Tajik hevder hun er for bokstipendet. Det er fint, selv om det er uklart hvorfor ledende representanter for landets sittende regjering skal mene noe om hva en privat stiftelse bruker sine penger på. Arbeiderpartiets Tajik snakker om sine meningsfeller som «det gode selskap», med den største selvfølgelighet. Var jeg en del av dette da jeg jobbet for Utenriksdepartementet og Flyktningehjelpen, ledet av Arbeiderpartiets nåværende partisekretær Raymond Johansen?

Når blir man ekskludert fra det «gode selskap»? Er det hvis man kritiserer islamisering og multikultur eller regner ut at masseinnvandringen koster landet 60 milliarder kroner netto hvert år, minst?

Kulturminister Tajik påstår jeg skriver om «behovet for borgerkrig» når jeg advarer mot at alvorlige etniske konflikter kan bli resultatet av dagens innvandringspolitikk. I følge samme logikk skriver forfatter Jostein Gaarder eller AP-leder Jens Stoltenberg om „behovet for en klimakatastrofe‟ hvis de advarer mot mulige negative følger av dagens klimapolitikk. Når Tajik snakker om farlige ekstremister, sikter hun til at hennes egen regjering ville støtte den jihadistiske terrororganisasjonen Hamas, med SV, AUF og LO som pådrivere?

Historikeren Roy Vega påpeker at regjeringen Stoltenberg fører samtaler med det islamske Taliban, som jevnlig utfører politiske mord, terrorhandlinger og dreper norske soldater. Samtidig utpeker en av deres ministere en enkelt ikke-voldelig skribent som ikke lenger bor i Norge nærmest til å være en trussel mot nasjonens sikkerhet. Det lyder hult, selv for mange som ikke liker mine meninger.

VG hevder i en leder at jeg sprer «hatretorikk». Som ikke-religiøs person og kritiker av islams lære sier tradisjonell islamsk teologi at jeg fortjener å dø. Det er normalt at man misliker en ideologi som synes at du bør drepes. Det er ikke noe merkeligere enn at jøder misliker nazismen. Koranen og islamske skrifter inneholder voldelig hatretorikk mot brorparten av planetens befolkning, et hat som nå spres hos oss med statsstøtte.

VG tror det norske demokratiet har styrke nok til ikke å bli knust av en bok skrevet av en person som ikke bor i landet. Det er betryggende. Demokratiet uthules derimot ovenfra, via overnasjonale organisasjoner som EU som lager de fleste av våre lover og svekker grensekontrollen, og nedenfra via vold på gateplan fra masseimport av brutale klankulturer. Det mediepolitiske establishment støtter denne utviklingen og skylder på kritikerne når det går galt.

Når ble det forøvrig bestemt at det er greit for ikke-europeere å motsette seg kolonisering, men «høyreekstremt» for europeere å gjøre det samme? Er det ikke ekstremt å støtte en politikk som gradvis gjør den innfødte befolkningen på et helt kontinent, Europa, om til et mindretall i sine egne land?

Mange av gjengene som brukte voldelige anti-demokratiske midler i Sverige i mai er muslimske innvandrere. De som brente skoler i innvandrerdominerte forsteder mens de angrep politimenn og ropte «Allahu akbar!» har selv valgt å bosette seg i et land med noen av verdens mest generøse velferdsordninger. Likevel forsikret VGs kommentator Aslak Nore oss om at opptøyene ikke skyldes masseinnvandring men problemer med «det svenske klassesamfunnet». Nore ville vært en verdig kandidat til en Leni Riefenstahl-pris for kritisk journalistikk.

VGs spaltist Anders Giæver sammenligner meg med Holocaustfornektere og nynazister, men innrømmer at jeg ikke er opportunist. Det er da noe. Human-Etisk Forbunds avis publiserte i november 2011 artikkelen «– La oss jakte troll!» Giæver mente der at han kan håndtere troll. Han hadde nemlig diskutert med Ole Jørgen Anfindsen.

I oktober 2011 ledet Ole Torp en såkalt debatt på NRK TV, med Anfindsen mot fire personer uten argumenter. En av disse var Giæver, som muligens gikk hjem etterpå, så filmen Trolljegeren fra 2010 og tenkte «Der er jeg». Spørsmålet er bare om Anders Giæver er trolljeger eller ett av trollene.

Mye av det utskjelte dissidenter som Anfindsen hevder, som at Statistisk sentralbyrå lenge har undervurdert hvor enorm innvandringen faktisk er, har i ettertid vist seg å være korrekt. Hvem er da egentlig «trollene» i samfunnsdebatten?