I fjor ga Norge opphold til 123 asylsøkere per 100.000 innbyggere. Det er mer enn tre ganger så mange som Danmark tok imot, skriver Aftenposten. På toppen troner Malta med 348 asylsøkere per 100.000 innbyggere, fulgt av Sverige med 161, og deretter Norge. Tall fra FNs høykommissær for flyktninger og fra Eurostat viser at det er stadig flere asylsøkere som kommer til Europa. I perioden 2008 til 2012 økte antallet fra 225.000 til 335.000. Fram til september i år var det kommet 270.000 asylsøkere til Europa. Norge er på asyltoppen I forhold til folketallet. Slik håndterer Europa asylstrømmen

Man ser en voldsom øgning af asyltrykket på Europa, der næsten udelukkende rammer Nordeuropa. Der er ikke rigtig nogen der adresserer, at tallet vil nå både 4-5 og 600.000, andet end at vi må gøre plads og rykke sammen. Afrikas befolkning fordobles inden 2050. Det er næppe for meget forlangt at politikerne tænker nogle få årtier ud i fremtiden og fortæller os, hvor deres grænse går. Det er i det mindste klar besked, når Ylva Johansson forleden siger, at Sverige ingen øvre grænse har.

Et forsøk på sukring av asylpillen
Af CHRISTIAN SKAUG

Det er for­så­vidt pris­ver­dig når Aften­pos­ten pub­li­se­rer offent­lig sta­ti­stikk som viser at Norge tar imot et svært høyt antall asyl­sø­kere pr. inn­byg­ger sam­men­lig­net med nes­ten alle andre euro­pe­iske land:

Norge inn­vil­ger mer enn tre gan­ger så mange asyl­søk­na­der som Dan­mark, folke­tal­let tatt i betrakt­ning. Bare Sve­rige og Malta sier ja til flere. I fjor ga vi opp­hold til 123 asyl­sø­kere pr. 100.000 inn­byg­gere. […] Fin­land hav­ner et godt stykke ned på lis­ten, med 34 inn­vil­gede asyl­søk­na­der. For Island er tal­let 3. [St]ore asyl­land som Tysk­land og Stor­bri­tan­nia gir få asyl i for­hold til sin folkemengde. I bun­nen av lis­ten fin­ner vi to land som sli­ter med høy arbeids­le­dig­het – Spa­nia og Portugal.

Sam­ti­dig er det umu­lig ikke å bite seg merke i at disse kjens­gjer­nin­gene, som rik­tig­nok ikke er så kjent fordi det så sjel­den skri­ves om dem, nær­mest litt mot­stre­bende pre­sen­te­res i artik­ke­len med et til­be­hør i form av noen kva­li­fi­se­rende utsagn som er egnet til å få lese­ren til å tenke at det egent­lig ikke er så mange men­nes­ker like­vel – selv om det skulle være tale om nes­ten et kvart fød­sels­kull pr. år. Pro­gno­sen for antall asyl­sø­kere i 2014 er 14.000 per­soner (ikke alle får opp­hold, men mange som ikke får blir likevel).

Norge er f.eks. en “mini­putt” sam­men­lig­net med Sve­rige. Altså ikke helt med blant de store gutta i EU som svens­kene ennå, men små­tas­ser blir jo voksne en dag, lik­som. Andre ville kan­skje finne mager trøst i å være nest sprøest.

Det vek­tigste utsag­net i ana­ly­sen eller bort­for­kla­rin­gen som viser at det høye tal­let egent­lig er lavt, har Nor­ges største avis inn­hen­tet hos under­di­rek­tør Tor-Magne Hov­land i Utlen­dings­di­rek­to­ra­tet (UDI). Hva er vel tryg­gere enn en offent­lig tje­neste­mann som er kom­pe­tent på temaet migrasjon?

Hov­land peker på det åpenbare:

– Vi tar imot få asyl­sø­kere sett i for­hold til vår økonomi, sier han.

Men så går man ikke nær­mere inn i det reson­ne­men­tet, om der over­ho­det fin­nes et. Hov­land er kan­skje ikke økonom. Hva mener han egentlig?

Neppe at fat­tige land ikke bør ta imot folk som flyk­ter. I så fall skulle Liba­non knapt ha tatt imot noen fra Syria. Men det er rime­lig og nor­malt at folk som røm­mer fra krig og elen­dig­het i første rekke er opp­tatt av sik­ker­he­ten, og mindre av økono­mien, samt at de må finne seg i å ta til takke med en enkel stan­dard, et stykke på vei finan­siert av det inter­na­sjo­nale sam­fun­net, i sin egen region i påvente av at kri­gen tar slutt. Hvis økono­mien er vik­tigst, er det grunn til å tro at det er tale om bekvem­me­lig­hets­inn­vand­ring sna­rere enn behov for sikkerhet.

Om Hov­land mener den totale stør­rel­sen på vår nasjo­nal­øko­nomi, så tar Norge fort­satt imot et antall asyl­sø­kere målt i for­hold til brutto­na­sjo­nal­pro­duk­tet (BNP) som er mye større enn de fleste andre.

Eller kan­skje det han mener er at den norske økono­mien går svært godt i øyeblik­ket. Sta­tens finan­ser viser store over­skudd, tak­ket være noen olje- og gass­inn­tek­ter som snur det som ellers ville ha vært et bety­de­lig under­skudd på stats­bud­sjet­tet til et pent over­skudd. Hov­lands tanke kan i så fall være at det er bra Norge tar imot mange asyl­sø­kere, og kan­skje helst burde tatt imot flere, for det står en åpen penge­kran i Nordsjøen.

Dette er en tenden­siøs frem­stil­ling, for den ser bare saken fra én økonomisk/finansiell syns­vin­kel. Selv om det rik­tig­nok er en annen syns­vin­kel enn den rent demo­gra­fiske, para­de­rer artik­ke­len der­for å bringe flere syn på saken selv om den bare brin­ger ett – fak­ta­ene er jo ikke noen opp­fat­ning. Fiffig.

Der­med kan det vik­tigste ute­la­tes: Når de nord­euro­pe­iske vel­ferds­sta­tene tar imot nye men­nes­ker, tar de sam­ti­dig på seg noen varige og kjempe­mes­sige for­plik­tel­ser hvis like ikke fin­nes, hver­ken len­ger sør i Europa eller i asy­lan­te­nes egne hjem­trak­ter eller regioner.

Det betyr at folk ikke drar fra Norge den dagen det kom­mer dår­lige tider. Situa­sjo­nen er helt anner­le­des i f.eks. Spa­nia, som etter å ha tatt imot flere mil­lio­ner inn­vand­rere over noen tiår, i løpet av rela­tivt kort tid så den ene mil­lio­nen for­svinne ut av lan­det så snart finans­kri­sen begynte å bite.

Når den obser­va­sjo­nen er gjort, kan Hov­lands tanke – eller hva det nå er – snus på hodet: Vi tar imot alt­for mange asyl­sø­kere i for­hold til vår økonomi.

Slik hånd­te­rer Europa asylstrømmen