27
mar
Seneste opdatering: 28/3-14 kl. 1646
5 kommentarer - Tryk for at kommentere!

1-Indspilning i fuld skærm 28-03-2014 003119

Norsk TV fra min. 26.30. Hvis man vil høre Nina Hjerpset-Østlie, Bjørn Stærk og hvad vi i Danmark ville kalde den venstreekstreme journalist  Øyvind Strømmen, kan man hoppe på lidt før. Vilks får meget ud af sine få minutter, han kan mediet, men det er TV og tungen ud ad vinduet, man skal ikke vente sig for meget. TV journalister tror selv stadig de er vigtige. Det er de heldigvis ikke, det er 25 år siden. Masser inkl. undertegnede, ser aldrig TV bortset fra en Deadline på laptoppen i ny og næ. Jeg møder af og til en tv journalist på gaden i kvarteret, jeg genkender til nød deres ansigter, men jeg aner ikke hvad de hedder eller hvor de arbejder. Vilks skriver selv om programmet:

Bland gästerna fanns Bjørn Stœrk, som är skribent på norska Aftenposten. Han har ett stort intresse för yttrandefrihet och har även skrivit en bok i ämnet, Ytringsfrihet som kom ut i fjor. Han har en uttalat liberal uppfattning om yttrandefrihet. Hans artiklar finns samlade här. I Sverige skulle det vara omöjligt att finna en så frispråkig herre i någon av våra ledande dagstidningar. Norskt och svenskt skiljer sig något åt och en del av svenskarna har inte helt oväntat sett sig själva som de överlägsna.

Yttrandefriheten och Dan Park har utvecklat sig till en såpa i tiden. I det senaste avsnittet har Park blivit häktad och åklagaren aktar att kasta honom i fängelse (se här och här). Eller som engagerade jurister ibland formulerar sig ”Du hamnar i spjället!” (en gång för ett bra tag sedan riktat mot mig för mina äventyr på Kullaberg). Man kan tycka att Dan Park borde komma undan genom att han har lite andra avsikter än ”hets mot folkgrupp”. Men denna populära paragraf tycks bygga på att det räcker långt länge med misstanken. I detta läge kan man undra var alla entusiaster för yttrandefriheten håller hus. Inte för att de nödvändigtvis skulle tala för Park, de kunde åtminstone skriva något om hur man skall göra gränsdragningar om vad som är acceptabelt eller inte. (Vilks skriver mere om Dan Park her: Ett överskridande med alltför mycket råge.)

 

Åsne Seierstad i samtale med Carsten Jensen

Av Peder Jensen, fotos © Snaphanen

I forbindelse med publiseringen av den danske versjonen av hennes bok om Anders Behring Breiviks massakre var Åsne Seierstad den 26. mars 2014 i samtale med sin danske forfatterkollega Carsten Jensen på Det Kongelige Bibliotek i København. Diskusjonen mellom dem hadde sine interessante momenter, blant annet når det gjaldt Breiviks psykologi, oppvekst og det norske samfunnets og politiets manglende terrorberedskap i 2011.

1-March 26 2014 033

Carsten Jensen har tidligere uttalt at Anders Behring Breiviks forbrytelser var så uhyrlige og hadde et slikt omfang at han begynte å tvile på sin egen prinsipielle motstand mot dødsstraff. Akkurat dette ble ikke diskutert denne gang. Det var likevel noen diskusjoner om ondskap. Kanskje enkelte mennesker velger å gjøre det onde, selv om de hadde andre mulige valg?

Åsne Seierstad og Carsten Jensen er relativt intelligente og artikulerte personer, selv for dem som ikke deler deres politiske synspunkter. Likevel var noe av det mest interessante ved deres møte det som ikke ble sagt eller bare kort antydet.

Åsne Seierstad gjorde til dels narr av de første rettspsykiaterne som mente at Breivik lider av paranoid schizofreni. Dette på tross av at hun selv kvelden før uttalte til dansk TV på DR Deadline at ABBs mormor hadde psykopatiske trekk, og nok var schizofren i tillegg til dette. Denne påstanden underbygges av andre kilder. Hun utviklet stadig sterkere paranoide vrangforestillinger i voksen alder.

At nære slektninger av Anders Behring Breivik i direkte genetisk og sosial linje kan ha hatt samme lidelse som ABB først ble diagnostisert med er en meget vesentlig opplysning. Mange forskere tror at genetisk og sosial arv kan gjøre visse personer mer disponert for å utvikle paranoid schizofreni. Dette betyr at Seierstad ignorerer de mulige konsekvensene av informasjon som hun selv fremsetter.

Åsne Seierstad har vært i land som Irak og Afghanistan. Hun burde ha innsikt i noen av de mer militante og undertrykkende aspektene ved muslimsk kultur. Hun sa selv under debatten i København at tsjetsjenske muslimer bokstavelig talt synger vuggesanger til sine barn om at når de blir store så skal de skjære over strupen på russere. Dette utsagnet utløste tilløp til latter i salen.

Verken Åsne Seierstad eller Carsten Jensen stilte derimot det neste logiske spørsmålet: Hva slags mulige konsekvenser har det for de nordiske landene og resten av den vestlige verden at vi nå masseimporterer personer med en slik mentalitet hit, om at ikke-muslimer skal bekjempes og kanskje drepes?

For øyeblikket er det en rekke muslimer som reiser til Syria for å delta som jihadister i den brutale borgerkrigen der. Det blir regelmessig publisert videoer på internett der muslimer i Syria skjærer over strupen på eller halshugger sine fiender. Dette er altså ikke et spørsmål som er av bare teoretisk interesse.

Vestlige etterretningstjenester blir stadig mer bekymret for jihadister som returnerer fra konfliktsoner til Europa. Det er allerede blitt avverget planlagte terrorangrep i Frankrike fra jihadister

Slike temaer ble ikke berørt i samtalen mellom disse to forfatterne. Seierstad refererte ukritisk til innvandrings- og islamkritiske miljøer som “ekstremister”. Hun fremhevet at Breivik er spesiell, en utpreget narsissist og trolig psykologisk skadet som barn av sin mor. Hun mente likevel at han er en rasjonell, politisk terrorist.

Åsne Seierstad nevnte videre Carl I. Hagen, som var formann for det norske Fremskrittspartiet fra 1978 til 2006. Hun mente hans retorikk er tilnærmet identisk med Breiviks retorikk. Hun fikk ingen kritiske motspørsmål til dette fra Carsten Jensen. Han har selv fremhevet Dansk Folkeparti og deres kritikk av muslimsk innvandring som en del av bakteppet for Breiviks massakre.

Dersom man tror på Åsne Seierstad og Carsten Jensen er det liten grunn til å frykte muslimsk innvandring. Derimot er det stor grunn til å frykte påståtte ekstremister som advarer mot negative konsekvenser av muslimsk innvandring.

Bare ei uke tidligere ble en norsk-somalisk muslim hevdet å ha stått bak et selvmordsangrep i Somalia. Han skal ha hatt tilknytning til en jihadistisk gruppe som også stod bak det ekstremt brutale terrorangrepet på Westgate-kjøpesenteret i Nairobi, Kenya i 2013. En norsk statsborger av somalisk muslimsk herkomst skal ha vært sentral i dette angrepet, som myrdet over 60 mennesker.

Åsne Seierstad og Carsten Jensen snakket ikke om slike spørsmål. Det er nok mest behagelig slik.

2-March 26 2014 054 3-March 26 2014 064

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • Havde de tilbagevendte jihadister fra Syrien nu istedet bekæmpet NATOs tropper i Afghanistan, og tilmed pralet med deres blodige modbydeligheder på facebook og/eller andre sites (som jihadister tilbagevendt til Danmark har gjort), hvordan ville staten og medierne så have behandlet dem??

    Ville staten acceptere deres ganske ugenerte tilstedeværelse i landet?? Ville DR følge med i hellig krig og kreere en dokumentar??

    Hvordan er det i det hele taget at Vestens tosse-dyre og højt besungne “krig mod terror” spænder af?? En krig med mere end en håndfuld danske dræbte og lemlæstede.

    Det titaniske hykleri og det vanvittige hazard-spil synes at skulle fortsætte for evigt.

  • Hans Und

    Er der et navn på fotografen?

    Og er det ikke Mogens Lykketoft (ham der aktivt har bakket op om samtlige nyere socialistiske massemordere) der ses udveksle åndfuldheder med C. “Ulfeldt” Jensen?

    • Jeg tror ikke det er Lukketoft, men Johannes Riis, som er chefcensor for Gyldendal og sidder i Vogternes Råd for pæne forfatteres loge, “PÆN”.

    • ja, fotografen er http://en.wikipedia.org/wiki/Fjordman, og det er selvfølgelig Riis-Gyldendal, som Voldposten siger

  • Pingback: »Dirty Jew« « Snaphanen()