25
mar
Seneste opdatering: 25/3-15 kl. 2031
Ingen kommentar - Tryk for at kommentere!

“Forbrydelser” er jo et skønt ord at høre fra den kant. De fleste europæere er ikke klar over, hvilke forbrydelser der foregår i Mellemøsten, især i Irak og Syrien. Bortset fra, at det er svært at finde ud af hvem der slår hvem ihjel og hvorfor, kan man især på kanalen Live Leak se, at barbariet overhovedet ingen grænser har. Andre videokanaler har en vis grænse for, hvilket barbari de vil vise, men jeg mener, det er politisk uddannende at se den usminkede virkelighed. Jeg har set så meget, som jeg udholder, og det er af en karakter, så jeg aldrig ville byde nogen det på denne blog.

“Krigsforbrydelser” er et mildt ord for den menneskelige sump, man kan se, som aldrig kommer på nogen TV.kanal, fordi det er for slemt at overvære. Der er ikke noget der hedder “krigsfanger”, hvor skulle man gøre af dem? De får en kugle for panden i heldigste fald. Dette er islam, det er Helvede på jorden, det er alle mod alle – først og fremmest sunni mod shia – og det er fuldstændig opløsning af alle værdier.

At vi lukker nogle af dem ind i Europa igen, er suicidalt. Folk bør vide hvad der foregår. Se Live Leak, vor tids nazister mobilfilmer deres forbrydelser og dine politikere er i gang med at gøre dem til dine naboer. Hertil skal lægges, at ISIS, jøde- og homohad, sharia og at koranen står over vores love har bekymrende stor støtte blandt  europæiske muslimer: Radicalization of Europe’s Muslims Hits a Crisis Point. Vist har politikerne stillet os over for meget ubehagelige tider, og de er kun lige begyndt.

68 prosent er for ytringsfrihet selv om den krenker

Af HANS RUSTAD 
Medieundersøkelsen for 2015 viser at det er stigende oppslutning om ytringsfriheten, selv i de tilfeller der noen blir krenket. Andelen stiger fra 60 til 68 prosent.

Det bekrefter et inntrykk document.no har: Ute blant folk står ytringsfriheten sterkere enn den gjør blant mediefolk, akademikere og NGO’er.

Undersøkelsen, som skal presenteres under Nordiske Mediedager i mai, viser at flere nå støtter det mest radikale av to ytringsfrihetsstandpunktet.

I fjor sa 60 prosent av befolkningen seg enig i utsagnet «det er viktig at alle holdninger i samfunnet kommer fram, selv om det i enkelte tilfeller vil støte noen». I årets undersøkelse har dette tallet økt til 68 prosent.

Er det naturlig å bruke ordet “radikal” om oppslutning om det fundamentale grunnlaget for demokratiet? Det andre alternativet – at man skal ta hensyn til krenkede følelser – får ut fra denne sammenhengen betegnelsen “moderat”. Det kan tenkes helt andre som “opportunistisk” eller “apologetisk”. Det ville være betegnelser ut fra demokratisk sinnelag, men det er neppe karakteristikker oppdragsgiverne ville vedkjenne seg.

At 93 prosent av redaktørene slutter opp om et kompromissløst forsvar for ytringsfriheten må kvalifiseres. Det er ofte et “ja, men”-standpunkt. Lytt f.eks. til VG-redaktør Torry Pedersens klare melding etter Charlie Hebdo: Vi må ha respekt for folks religion. Pedersens knefall var så ynkelig at selv VG-journalisten som intervjuer ham i VG-TV så forlegen ut.

Det er en underlig situasjon når redaktøren for det som en gang var Norges fremste tabloid ikke lenger står på lesernes side.

Samme uforklarlige bedehuspietisme finner vi hos professor i statsvitenskap Raino Malnes som mener vi ikke kan krenke i et flerkulturelt samfunn. Dette sier han etter to terroraksjoner rettet mot ytringsfriheten. Det vil si det samme som at terroristene får veto over hvem som får ytre seg.

Han tror ikke det er sunt for et flerkulturelt samfunn å strekke ytringsfriheten så langt som mulig, fordi det ofte fører til mer utskjelling i stedet for saklige meningsytringer.

– Det er ikke noe verdifullt å fremelske krenkelser, verken det å krenke eller det å leve med krenkelser, sier han.

Når folk går motsatt vei tyder det på at de har forstått hva som står på spill.

Flere åpne for støtende ytringer etter terror

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?