“Forbrydelser” er jo et skĂžnt ord at hĂžre fra den kant. De fleste europĂŠere er ikke klar over, hvilke forbrydelser der foregĂ„r i MellemĂžsten, isĂŠr i Irak og Syrien. Bortset fra, at det er svĂŠrt at finde ud af hvem der slĂ„r hvem ihjel og hvorfor, kan man isĂŠr pĂ„ kanalen Live Leak se, at barbariet overhovedet ingen grĂŠnser har. Andre videokanaler har en vis grĂŠnse for, hvilket barbari de vil vise, men jeg mener, det er politisk uddannende at se den usminkede virkelighed. Jeg har set sĂ„ meget, som jeg udholder, og det er af en karakter, sĂ„ jeg aldrig ville byde nogen det pĂ„ denne blog.
“Krigsforbrydelser” er et mildt ord for den menneskelige sump, man kan se, som aldrig kommer pĂ„ nogen TV.kanal, fordi det er for slemt at overvĂŠre. Der er ikke noget der hedder “krigsfanger”, hvor skulle man gĂžre af dem? De fĂ„r en kugle for panden i heldigste fald. Dette er islam, det er Helvede pĂ„ jorden, det er alle mod alle – fĂžrst og fremmest sunni mod shia – og det er fuldstĂŠndig oplĂžsning af alle vĂŠrdier.
At vi lukker nogle af dem ind i Europa igen, er suicidalt. Folk bĂžr vide hvad der foregĂ„r. Se Live Leak, vor tids nazister mobilfilmer deres forbrydelser og dine politikere er i gang med at gĂžre dem til dine naboer. Hertil skal lĂŠgges, at ISIS, jĂžde- og homohad, sharia og at koranen stĂ„r over vores love har bekymrende stor stĂžtte blandt  europĂŠiske muslimer: Radicalization of Europeâs Muslims Hits a Crisis Point. Vist har politikerne stillet os over for meget ubehagelige tider, og de er kun lige begyndt.
68 prosent er for ytringsfrihet selv om den krenker
Af HANS RUSTADÂ
MedieundersĂžkelsen for 2015 viser at det er stigende oppslutning om ytringsfriheten, selv i de tilfeller der noen blir krenket. Andelen stiger fra 60 til 68 prosent.
Det bekrefter et inntrykk document.no har: Ute blant folk stĂ„r ytringsfriheten sterkere enn den gjĂžr blant mediefolk, akademikere og NGOâer.
UndersÞkelsen, som skal presenteres under Nordiske Mediedager i mai, viser at flere nÄ stÞtter det mest radikale av to ytringsfrihetsstandpunktet.
I fjor sa 60 prosent av befolkningen seg enig i utsagnet «det er viktig at alle holdninger i samfunnet kommer fram, selv om det i enkelte tilfeller vil stÞte noen». I Ärets undersÞkelse har dette tallet Þkt til 68 prosent.
Er det naturlig Ă„ bruke ordet âradikalâ om oppslutning om det fundamentale grunnlaget for demokratiet? Det andre alternativet â at man skal ta hensyn til krenkede fĂžlelser â fĂ„r ut fra denne sammenhengen betegnelsen âmoderatâ. Det kan tenkes helt andre som âopportunistiskâ eller âapologetiskâ. Det ville vĂŠre betegnelser ut fra demokratisk sinnelag, men det er neppe karakteristikker oppdragsgiverne ville vedkjenne seg.
At 93 prosent av redaktĂžrene slutter opp om et kompromisslĂžst forsvar for ytringsfriheten mĂ„ kvalifiseres. Det er ofte et âja, menâ-standpunkt. Lytt f.eks. til VG-redaktĂžr Torry Pedersens klare melding etter Charlie Hebdo: Vi mĂ„ ha respekt for folks religion. Pedersens knefall var sĂ„ ynkelig at selv VG-journalisten som intervjuer ham i VG-TV sĂ„ forlegen ut.
Det er en underlig situasjon nÄr redaktÞren for det som en gang var Norges fremste tabloid ikke lenger stÄr pÄ lesernes side.
Samme uforklarlige bedehuspietisme finner vi hos professor i statsvitenskap Raino Malnes som mener vi ikke kan krenke i et flerkulturelt samfunn. Dette sier han etter to terroraksjoner rettet mot ytringsfriheten. Det vil si det samme som at terroristene fÄr veto over hvem som fÄr ytre seg.
Han tror ikke det er sunt for et flerkulturelt samfunn Ä strekke ytringsfriheten sÄ langt som mulig, fordi det ofte fÞrer til mer utskjelling i stedet for saklige meningsytringer.
â Det er ikke noe verdifullt Ă„ fremelske krenkelser, verken det Ă„ krenke eller det Ă„ leve med krenkelser, sier han.
NÄr folk gÄr motsatt vei tyder det pÄ at de har forstÄtt hva som stÄr pÄ spill.
Flere Ă„pne for stĂžtende ytringer etter terror
