26
okt
Seneste opdatering: 27/10-16 kl. 2031
14 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Light-blogging

Originalen med Alfred Cortot fra 1921 er her. Overnattende gæster de næste dage indtil lørdag aften.

p1220766
p1220764

gimp-foto

p1220768
p1080942

Annoncer fra Danske Partner-Ads:


Donér engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

  • spirild

    Europa. Les hva franskmenn nå sier om det som skjer. “Det som skjer”. Perversiteten i Calais og alle de som flommer inn i landet for å “berike” franskmenners liv og deres nasjon. De har gått inn i sørgemodus. Det er hjerteskjærende å lese.

    • spirild

      Og en ny “berikende Calais-jungel” oppstår, i Belgia, på jernbanestasjonen “Nord” i Brussel.

      Vi trenger ikke vite mer. nrk og alle pro-innvandrings mediene i samarbeid med den politiske hyperklassen og finansorgene, deres nei til de europeiske folk, deres hån og deres løgner og deres nye guder, afrikaneren og muslimen.

      Vi sier NEI til deres trakasseringer.

      • spirild

        “The Ogives are four pieces for piano composed by Erik Satie in the late 1880s. They were published in 1889, and were the first compositions by Satie he didn’t publish in his father’s music publishing house.

        Satie was said to have been inspired by the form of the windows of the Notre Dame Cathedral in Paris when composing the Ogives. An ogive is the curve that forms the outline of a pointed gothic arch.

        The calm, slow melodies of these pieces are built up from paired phrases reminiscent of plainchant. Satie wanted to evoke a large pipe organ reverberating in the depth of a cathedral, and achieved this sonority by using full harmonies, octave doubling and sharply contrasting dynamics.

        Satie wrote this music without bar-lines.”

        Notre-Dame katedralen, et europeisk mesterstykke. Slit, utholdenhet og førsteklasses håndverksutfoldelse.
        En avskjed?

        https://uploads.disquscdn.com/images/2d7fbbdde03e58582229aa2a41304f9c3 3b69e6c21d0916e34fa5604460309e4.jpg

        • Ja. Avskjed med noe storslagent som livet selv, og som man er inderlig glad i. Bildene representerer også den delen av den franske kulturen som jeg kjenner best til. Et Frankrike som, såvidt jeg kan bedømme, er godt og vel begravet. Skjønt mye av naturen eksisterer vel tross alt fremdeles om adskillig er ødelagt gjennom de årene som har gått.

        • *ogé, du lat. obviatum «qui va à l’encontre de» (part. passé de obviare, v. obvier), fait plutôt penser à un élargissement du type *obviativa, du lat. obviata, fém. de obviatum. Le Trésor de la Langue Française Informatisé / OGIVE, subst. fém.

          obviō ‎(present infinitive obviāre, perfect active obviāvī); first conjugation, no passive I resist, withstand. I prevent, hinder, obviate (post-classical) I meet. https://en.wiktionary.org/wiki/obvio#Latin

      • spirild

        Jeg så ikke før nå det lille bildet av den store evigheten du hadde lagt ved. (Alltid så travel og svimete, måtte trykke på ikonet, vakkert)
        Natur uten veier, uten oss, så vakkert.

        • Gikk alene fra Finse via Kyrkjedøri til Kyrkjedørsvatni mot slutten av september ifjor og var innom sørenden av Flakavatnet hvor jeg tok det bildet i retning Godfjell: https://www.ut.no/kart/?lat=60.64710&lng=7.58948&zoom=15&setMarker=tru e . Møtte ikke på ett eneste menneske.

        • spirild

          Dette er jo evigheten.

          Jeg merker på meg selv bare når jeg er ute og går i løv, nordmenn liker jo ikke løv, det er liksom avfall sic, men det er noe magisk, en forbindelse med mellom meg og disse bladene.

          Finse, en julaften, de blåste veldig og vi måtte grave oss ned.

    • intemeranu

      Var har du hittat den här fantastiska texten?

      • spirild

        Kan du gjengi hva den forteller?

        • intemeranu

          Yttersta förtvivlan över det öde som väntar oss. Ungefär såhär:

          “No, Marcelle, in despair, a twilight inspiration, invasion campaigns deprives us of all hope of escaping one day this human tide and unlivable society that will ensue, something is dead, is dead in me, and when I saw my childhoods England destroyed, I wear anticipatory grief of my land, from ours, of yours, I’m overwhelmed by the Indian reserve syndrome as indescribable, as a prophetic exhausting nostalgia, something ugly, heavy, incurable, inevitable.

          The nightmare is perhaps not so much the presence of these incongruities in the harmony of a world that is leaking, it is the prospect of not having anything to share with our own compatriots, to want a common destiny with my own people, nothing more, as they want too. Something sacred, sacred which was really incredibly old and still intact yesterday was destroyed, and is now irreversible even if it is still very tentatively symbolic.

          Tomorrow is closed, family reunion, population, age structure, inexhaustible reservoir, instead there are these good old epidermically compassionate idiots, totally unable to draw a line with two points, who do not see the result. Who, but who gave the orders to Christ-wide ass morons guided by cynical monkeys ??? And why??? Who made them?

          I could pick on those stupid old freemasons or churchfools, who buy a good conscience with the blood of their children, who they deprive of their country, their solidarity, their civility, instead they prefer driving their little car and indulge in trash-TV.

          Marcelle soon, it will be nothing but a fucking hell, a large land, painful for me to live with them in their permanent noise on the airwaves, foolish enthusiasms, falsification of all, that of supporting the tsunami miserable of a dark world and bottomless. It will be like beneath a rock of ice, a cave where an antipodean dies as a free man.”

        • spirild

          Bravo. Det var en kommentar i forhold til alle folkevandrerne som flommer inn og utover hele landet.

          http://www.fdesouche.com/781833-migrants-partout

  • spirild

    Takk til snaphanen og Steinadler for vakker musikk.