follow the……………jews:
A member of Iraqi parliament has condemned Western offensives against Islam, saying the blasphemous acts trace back to Zionist mercenaries in Europe.He added: “Some Western countries have recently allowed provoking anti-Islam measures in their media, including printing blasphemous cartoon of Islam’s revered Prophet Mohammad (peace be upon him) in Denmark, which could trigger wide protests in many countries”. [..]
Muslim leaders have criticized the rising wave of “Islamophobia” in the West and pledged to combat the issue. He said: “Western countries are worrying about the rising population of Muslims in the world and they are using all means to oppose the spread of Islam.”
‘Zionists’ Behind Anti-Islam Moves
Kneppe-Jeppe: Jamen, de kalder da ellers Søren Krarup for “fundamentalist” …. ?
Anstændige mennesker hader ikke andre mennesker, undtagen lige Søren Krarup og George W. Bush. I tilfældet Krarup kompliceres sagen af at folk hader en (med moderne terminologi) konstrueret Søren Krarup, ikke manden selv. Det der med teologi er så kedeligt, og når nu Krarup er kristen og konservativ, så må han da være ligesom disse her amerikanske fundamentalister som tror verden blev skabt for 6000 år siden, og at hvert ord i Bibelen er bogstaveligt sandt. Og amerikanske fundamentalister er jo også kendt for at være snerpede omkring alt med sex. Så hvordan skal dette nu forstås? (LFPC)
Fra den modsatte ende af det politiske spektrum vender Dansk Folkepartis præst Søren Krarup sig også mod forargelsen.
»Jeg har da ondt af den unge mand, som selvfølgelig har dummet sig, men det sker jo, når unge mennesker drikker sig fulde, ikke? Og en 15-årig pige er jo ikke noget barn, og derfor er der heller ikke noget kriminelt i det. Han har dummet sig, men det er, hvad der sker for mennesker, og den forargelse, der rejser sig, den finder jeg en smule hyklerisk«, siger Søren Krarup.
Søren Krarup ville personligt taksere dumheden til et gult og ikke et rødt kort.
»Jeg ville måske sige, giv ham en advarsel, men lade være med at give ham sparket«, siger Søren Krarup. Kofods kolleger: S optræder snerpet
Halal forfattere
Jeg har før været inde på, hvilke danske forfattere der poserer i svensk presse, og hvilke der ikke gør, så her bare et citat af en af de tilladte, fra en overmåde omtalt bog. Enhver ved hvordan Brøgger ser ud, så her er et billede af et halal slagtet lam, der døde her forleden, men næppe genopstod påskedag. (foto Snaphanen)
I Brøggers omvärldsanalys är världens mittpunkt alltid där hon själv befinner sig och hon säger sig leva ”i alla tider samtidigt”. Folkhögskolegrundaren Grundtvigs demokratiarbete pågår samtidigt som främlingsfientligheten tilltar i Köpenhamn.
Allt detta kopplar hon galant ihop med danskarnas attityd mot landets muslimer och jag har aldrig hört henne så hård i tonen: ”Jag vägrar delta i denna patologiska, okunniga, libidinösa, överinvestering i fiendebilden ’den muslimska fundamentalisten’”. Sydsvenskan
Jan Milld på You Tube
Jan Milld ved Trykkefrihedsselskabets første arrangement i 2004 med bla. Milld og Järvenpää
kommentar:
Jan Milld gör en verklig samhällsinsats. Det är en fördel att vara fritänkare och obunden när man ska betrakta samhället. Perspektivet kan bli ganska snävt om man är inordnad i ett parti där man inte tillåts avvika för mycket.
Milld är en av Sverige främsta fritänkare och svenskarna har all anledning att vara stolta över honom. Hoppas många ser filmerna och att många aktuella reportage kommer efterhand.
Axess : »Enpartistaten Sverige«
Jeg ved ikke om det er et tilfælde at de syv repræsentanter, alle er yngre kvinder. Sverige er et ord i femininum , “människon” er en “hon”.Jeg skal nok vare mig for at drage for vidtgående slutninger af det, men jeg har tidligere i tilspidsede stunder skrevet at landet åndeligt set er et matriarkat, og det har godt nok svære problemer for tiden. -se også her. Matriarkater har , ligesom folkekirken mange kvaliteter, men evnen til at forsvare sig, er ikke én af dem:
Trängseln i den politiska mittfåran ökar, ja aldrig någonsin har det varit så små politiska skillnader mellan Sveriges partier som idag. Men i Veckans Debatt Webbspecial tar våra representanter för våra sju riksdagspartier chansen att vårvädra de skillnader som nu en gång finns. Axess video. min 33:30
I og for sig illustrerer interviewet udmærket udtrykket “enpartistaten”, men man blir´nok klogere på den ved at læse dette.
»Bøsse i ny-Norge«
Hvordan skal vi kunne bli godtatt som vi er når Gud brukes som et redskap til å formidle fordømmelse, redsler og moralisme?
Diskrimineringens vesen. En lørdag i mars besøkte vi et arabisk spisested på Grønland i Oslo. Der opplevde vi at noen av gjestene reagerte sterkt negativt på oss. Flere personer kastet sinte blikk på oss da vi kom inn av døren, de hvisket sammen – enkelte reiste seg til og med opp og gikk! Vi opplevde dette som en tydelig markering og protest mot oss. Det var fullt på restauranten, og vi ble tildelt plasser ganske tett inntil nabobordet. Da opplevde vi diskrimineringens sanne vesen.
Idet vi nærmet oss bordet vi ble tildelt, gikk to gjester i sinne. Den siste ved nabobordet spiste maten i rasende fart og gikk sint ut. Robberstad var på forhånd blitt advart om at folk kanskje kom til å reagere når de så oss sammen, men har noen rett til å oppføre seg slik mot oss selv om vi ikke tilhører deres etniske gruppe?
KALTHAM ALEXANDER LIE og ROGER ROBBERSTAD La oss leve som vi er!
Hædersmanden Søren Pind
Skån de besejrede, men nedslå de trodsige,” (Cæsar)
Mens København og Danmark glider stille, men sikkert mod hvad jeg ville kalde “svenske tilstande”, og hermed menes søvngængeri mod tragedie, synes Søren Pind at være Venstres bedste bud på realisme og handlekraft. Hvis der kommer en dag, hvor vi i en rigtig krise får brug for rigtige ledere, i den suppedas venstrefløjen har bragt os i, er Pind den eneste jeg kan få øje på. Københavns befolknings politiske dømmekraft, nærer jeg derimod absolut ingen illusioner om. Hvor jeg bor, blev SF det største parti ved Folketingsvalget i november, med et knusende flertal med S og R. Selv Enhedslisten fik 9 % her.
Der kan gøres noget – en plan
(dette essay bringes i morgen i Berlingske som kronik i forkortet udgave. Herunder kan ses det egentlige essay, med kildeangivelser)Den 15. november 2005 om aftenen tog jeg afsked som borgmester i København, og sagde bl.a. ”Vi har ført en kampagne med fokus på Københavns største udfordring – integrationen. Og jeg fortryder ikke, at vi bragte det centrale forhold op. Gør vi det ikke, havde ingen andre gjort det. Og det er afgørende for Københavns fremtid.” Ordene faldt på baggrund af min stærkt kritiserede valgkampagne, der først og fremmest fokuserede på integration og kriminalitet.
Her blot to et halvt år senere er tilstanden kun blevet værre.