Organisation of Islamic Conference, OIC, har drevet en resolution igennem i FN´s generalforsamling “mod defamering af religion”. Den ønskes implementeret af medlemsstaterne allerede i marts måned. Det har godt nok intet med FN´s oprindelige formål at gøre, at vedtage resolutioner der er forfatningsstridige i vestlige lande, men hvis vi sender vores hemmelige våben mod “tåbelige tanker og urimelige holdninger”, Helge Adam Møller derover, så ordner han måske paragrafferne.  CNN med bla. Christopher Hitchens (sendt 25. februar):

Lou Dobbs: “Of those 57 nations supporting this resolution, how many of them are a democracies?

Kitty Pilgrim: “I couldn’t tell you, but.. many of them are Islamic countries.. uh..Pakistan has led the charge on this and has ..uh.. tabled this resolution…

Fortunately Dobbs has the presence of mind to help her out with that most basic of questions.

Lou Dobbs: So they’re not democracies, and they’re facinated with their own precepts about what would constitute the way to run a nation “not like ours”.

Wilders’ parti Hollands største

“You can fool all the people some of the time, and some of the people all the time, but………..Mon ikke Wilders sender Jan Peter Balkenende en stille tanke ? Og lord Ahmed, nu han sidder i spjældet?

According to Dutch opinion polls, if parliamentary elections were held today the Freedom Party (PVV) of populist leader Geert Wilders would become the largest party. The PVV has 27 seats in the polls, while the Christian Democrats – the largest party in the governing coalition – has 26. He has been rising in the polls since the Amsterdam appeals court decided to try Wilders for anti-Muslim comments six weeks ago. He was also  in the news because Great Britain denied him entry.Geert Wilders’ Freedom Party leads polls, Kilder på hollandsk  her, her og her. Diana West: A Pivotal Week for Free Speech: Dutchman Flies Islamization into World Spotlight

Læg mærke til “populisten Wilders”. Om man er populist eller folkekær, siger  idag udelukkende  noget om skribenten, ikke  om den beskrevne. Er Villy Søvndal folkekær eller  populist, nu han får så mange stemmer ? Sproget flyder for vind og vejr og sympatier. Den oprindelige  betydning af ordet  er her.

Nicolai Sennels på P 1

Nicolai Sennels blev i 2005 ansat som psykolog på Sønderbro, København Kommunes sikrede institution for kriminelle unge, hvor syv ud af ti er muslimer. Blandt kriminelle muslimer, Faglitteratur 13:30 på P1, Hør udsendelsen   (29:30)

Den katolske kirke: ‘Afgudsdyrkelse’ af Obama

Der er vigtigere ting for verdens gang end en politikers opgejlede image, men jeg kan ikke sige mig fri for en ganske ukristelig forventningens glæde til den dag Obamas proselytter tvunget af realiteterne må indse at deres messias ikke kan gå på vandet. Kedeligt bliver det ikke. Men da der jo er tale om sværmeriske følelser snarere end politik, vil det virkelige spørgsmål blive hvor disse følelser så flakser hen, eller i mangel på et objekt at knytte sig til, hvordan reagerer disciplene så When Profecy Fails, hvilket er titlen på et berømt studie af skuffede forventninger hos religiøse og andre  sværmere? (LFPC)

One of the prominent and rising archbishops in the Catholic Church is warning against a “spirit of adulation” towards President Obama, who was portrayed repeatedly during his campaign with messianic images. WND reported during the campaign on a website called Obamamessiah which still holds images portraying the president in a “transfiguration” pose, with various haloes around his head, and the cover of a book, “Barack Obama, Son of Promise, Child of Hope.”

But in a message at St. Basil’s Church in Toronto recently, Denver Archbishop Charles Chaput warned against following blindly. “President Obama is a man of intelligence and some remarkable gifts. He has a great ability to inspire. … But whatever his strengths, there’s no way to reinvent his record on abortion and related issues with rosy marketing about unity, hope and change,” Chaput said. […]

“In fact, we have the duty to change bad laws and resist grave evil in our public life, both by our words and our non-violent actions,” he said. “Second, in democracies, we elect public servants, not messiahs. It’s worth recalling that despite two ugly wars, an unpopular Republican president, a fractured Republican party, the support of most of the American news media and massively out-spending his opponent, our new president actually trailed in the election polls the week before the economic meltdown.” […] Warning issued over ‘spirit of adulation’ of president – Archbishop: ‘In democracies, we elect public servants, not messiahs’

‘Summer of discontent’ i Storbritannien?

Da Storbritannien har en lang tradition for voldelige venstreekstremister er denne nyhed vel mindre overraskende. Mere skepsis må nok tillægges skrækscenariet at middelklassefolk skulle kaste sig med ud i optøjerne. Man læser dagligt den ene groteske historie efter den anden om hvordan briterne bliver pisset på og gjort til pariaer i deres eget land af deres regering, og den eneste vrede der er at få øje på er i læserkommentarerne på avisernes hjemmesider. “Hanging on in quiet desperation is the English way”, som det lød på Pink Floyds Dark Side of the Moon. Hverken konstruktiv eller destruktiv vrede synes at være en mulighed (LFPC).

TOP secret contingency plans have been drawn up to counter the threat posed by a “summer of ­ discontent” in Britain. The “double-whammy” of the worst economic crisis in living memory and a motley crew of political extremists determined to stir up civil disorder has led to the ­extraordinary step of the Army being put on ­standby. MI5 and Special Branch are targeting activists they fear could inflame anger over job losses and payouts to failed bankers. One of the most notorious anarchist websites, Class War, asks: “How to keep warm ­during the credit crunch? Burn a banker.”

Such remarks have rung alarm bells in Scotland Yard and the Ministry of Defence. Intelligence sources said the police, backed by MI5, are determined to stay on top of a situation that could spiral out of control as the recession bites deep. The chilling prospect of soldiers being drafted on to the streets has not been discounted, although it is regarded as a last resort. What worries emergency planners most is that the middle classes, now struggling to cope with unemployment and repossessions, may take to the streets with the disenfranchised.

The source said “this potent cocktail is reminiscent of the poll tax riots which fatally wounded Margaret Thatcher’s government in 1990”. Last night Scotland Yard vowed it was ready to face any threat. A source said: “We do have a policing plan in place and we have riot police officers trained for such measures.” But other senior police leaders fear the force will be unable to cope. Were that to be the case, the ­Government has a contingency plan to deploy troops on the streets of Britain’s major cities.

A senior source said: “This is a very real, and very serious, problem. I can tell you there have been crisis talks in Whitehall about this. […] UK: MI5 Alert on Bank Riots

“Oplyst racisme”

Vi pratar om hennes egna noveller. Även om inrikespolitiken är unik för Danmark – Pia Kjærsgaard, upplyst rasism och stängda gränser – kan nog många i Norden känna igen livsstilsstressen, rädslan, föraktet för svaghet. DN taler med Naja Marie Aidt – Ingen dejlig babian

Nyt ord lært fra Dagens Nyheter, en skindød Stockholmer-pamflet på overførselsindkomst. Svenske mediers Danmarks dækning er svært selektiv. De rummer en voldsom overvægt af sportsstof, fiske- og mælkekvoter, svenske kriminalromaners fremgang i Danmark, og ups – når de kan indfange en Carsten Jensen, en Hanne Vibeke Holst, en Suzanne Brøgger, der kan analysere vores  skrækkelige regime. Idag fandt de så en ny forfatter, der kan bidrage til at udmale deres foretrukne  Danmarks-billede. Sydsvenskere hopper svenske journalister over, og går direkte til dansk TV og danske aviser for at få en idé om, hvad der i virkeligheden foregår. Det kan man ikke fortænke dem i.

Den kalkulerede offerrolle

Interessant artikel om sager omhandlende situationer hvor de amerikanske myndigheder har grebet ind over for grupper af muslimer der har opført sig mistænkeligt, hvorefter hele maskineriet af klager og forsøg på at få hjælp ad rettens vej er gået i gang. I flere veldokumenterede tilfælde er der stærke formodninger om at det hele har været et set-up med henblik på dels at tilkæmpe sig særbehandling, dels at øge amerikanske muslimers følelse af at være udsat for diskrimination. Endeløse retssager og appeller har vi jo også set herhjemme i en uskøn alliance mellem muslimer m/u terroranklager bag sig, og driftige advokater der forstår at appellere til de rigtige politiske segmenter for sympati (LFPC).

[…] It is possible that some Islamist groups may exaggerate the occurrence of anti-Islamic discrimination in order to validate the premise that “Islamophobia” is rampant. According to FBI statistics, out of a total 7,624 hate crimes reported in the United States in 2007, 115 were motivated by anti-Islamic bias. By contrast, 2,658 were motivated by bias against blacks, 749 were anti-white, 1,265 targeted people based on sexual orientation and 969 of the hate crimes reported were motivated by bias against Jews. […]

Additionally, the media should be aware of the possibility that it is being used to further an Islamist agenda. Media cooperation and extensive coverage is a key element of successful acts of staged controversy. Historically, global political Islamist groups have skillfully manipulated the media as part of their effort to circulate their message. Statements made by spokespeople representing Islamist groups are often taken at face value by the media, and past involvements and associations often go unmentioned. Just as it is for law enforcement, it is important for the media to consider incidents in the aggregate. […] [min fremhævelse, LFPC] Are Acts of Staged Controversy an Islamist Strategic Tactic?

Rosengård, “kemisk fri for rigtige svenskere”

Artiklen der skulle to norske journalister til at skrive.  Malmø er fyldt med  indvandrere, andelen er ved at nå 50 %. Rosengård er  bare et  koncentrat og et symbol på miséren. Der bor officielt 23.000, men i  formentlig men i virkeligheden pænt over 30.000. Det koster årligt den svenske stat 3 mia. kroner, at holde Malmø kørende, Kommunalekonomisk utjämning, s. 39, og byen vokser med over 4000 personer om året.  (fotos fra Rosengård, © Snaphanen)

Ute ser det ut som en vanlig bydel. Inne bor mennesker som aldri har meldt seg inn i det svenske samfunnet.

– Det ser ikke ut som noen ghetto, gjør det vel? Nesten triumferende viser bydelsguide Emine rundt i Rosengård, ti minutters busstur fra Malmö sentrum. Hun liker åpenbart å kunne by på velholdte boligblokker mellom rause grøntområder, der hver minste sigarettsneip raskt blir fjernet. Som så mange andre er hun lut lei katastrofestempelet på hjemstedet.

Men tegnene på katastrofe er vanskelige å overse på stedet der hundrevis av millioner har vært pøst inn for å bedre forholdene:

* I deler av bydelen er ni av ti uten arbeid.

* Elevene har landets desidert dårligste karakterer.

* I mange leiligheter bor det opp til ti mennesker på tre rom.

* I perioder har brannfolk og ambulanser nektet å gå inn i enkelte områder uten politieskorte.

* Stadig fylles det på med nye flyktninger direkte fra krigssoner.

Helt uten hjelp fra Frp-leder Siv Jensen har svenske forskere, politikere og journalister i årevis prøvd å stille diagnosen på området som ble bygget for å gi svensk arbeiderklasse verdige boforhold – men endte som selve symbolet på feilslått integrering av flyktninger og innvandrere.

– Kan dere ikke skrive om rosene, ikke tornene, ber Emine, og skryter av planer om ny stadion, park og kjøpesenter.

– Det er så mye som er bra. Vi sliter bare med trangboddhet, arbeidsløshet og segregeringen.

Parallelt samfunn.

I Nordens mest innvandrertette bydel, der ni av ti har utenlandsk opprinnelse, kan man leve et helt liv uten å forholde seg til det svensktalende samfunnet. Her finnes leger, advokater og banksystemer på andre språk. På kjøpesenteret heter butikkene «Anatolia fashion» og «Dafta guld». Systembolaget (polet) har forlengst takket for seg.

Blokkområdet Herrgården er Rosengårds desiderte skyggeside. Norske Acta eier en stor del av de nedslitte blokkene, der sopp og kakerlakker har plaget beboerne i årevis. Her bor Mohamed (14) fra Irak. Det var her det smalt i desember – igjen. Politiet kastet ut ungdom som hadde okkupert en nedlagt moské i kjelleren i blokken til Mohamed. Bydelen eksploderte. Mellom boligblokker og lekestativer kastet ungdom stein og hjemmelagde bomber mot politiet. I flere dager raste opptøyene. Bråkmakere fra hele distriktet hev seg på.

– Jeg kastet stein, jeg også. Det var full krig, forteller Mohamed.

Over moskeen, som nå er blokkert med fem containere, er det sotflekker på veggen. Utenfor ligger restene av et nedbrent telt og en sofa. Bak gardinene satt Mohameds mamma. Men hun var ikke redd.

– Hun er vant til bråk, sier Mohamed, som nylig har begynt på skole i en annen bydel.

– Der går det svensker også. Det er roligere, og jeg lærer mye mer.

Somaliske Abshir Mohammed Ali var i to år en av de svært mange arbeidsledige i Rosengård. Men når han nå skal kjøpe pizza i kebabsjappa Kitchen Kings sammen med kusinen Keisha (4), betaler han med penger han har tjent selv. Etter utallige søknader, fikk han jobb som gartner.

– Du må kjempe, vet du, aldri gi deg, smiler han, og peker på Pippi Langstrømpe-dukken kusinen presser mot kroppen.

– Man må være like tøff som Pippi!

Selv er han tøff nok til å melde følgende: –Mange her gidder ikke jobbe. Hvorfor skal du det når du får like mye i stønad og barnetrygd?

I en kakerlakkinvadert leilighet i Herrgården har seksbarnsfar Jawad Al-Dyraki levd på trygd i seks år. Han har aldri vært i fast jobb, men fnyser av at det skyldes latskap.

– Jeg har søkt masse jobber, men det er kjempevanskelig for oss. Jeg trives ikke når jeg ikke jobber, sier han og røper sin største drøm: Å jobbe.

Sosialantropologen Aje Carlbom har både bodd og forsket i Rosengård. Han oppfant begrepet «stønadsghetto» og betegner bydelen som et sted man læres opp til å leve på bidrag.

– Det passiviserer jo og hindrer integrering. Det vil vi hverken erkjenne eller diskutere i Sverige.

Arabere best.

Men ikke alle i Rosengård ønsker mer kontakt med Sverige utenfor. I stuen i en av de andre leilighetene i Herrgården, også de med orkesterplass til opptøyene før jul, sitter tre hijabkledde tenåringssøstre. Her har de bodd i ti år.

– Vi savner ikke svenske skolekamerater. Vi synes det er best med arabere.

Døtrene i familien Al-Mansouri vil hverken ha navn eller bilde i avisen, og spretter opp fra den beige skinnsalongen når fotografen løfter kameraet. Men de forteller åpent om hverdagen, kjemisk fri for «riktige svensker», som de innfødte svenskene blir kalt. Etter at familien flyttet noen oppganger før jul, slipper de nå også andre nasjonaliteter i nærheten.

– Før hadde vi både albanere, somaliere og sigøynere i oppgangen. Her bor det bare arabere. Det er mye bedre, her kjenner vi alle, sier far Tahir, som i tillegg er lykkelig over å ha sluppet en leilighet med mugg, fuktskader og kakerlakker både i senger, på vegger og i matskap.

TV-en står sentralt i stua, og en parabolantenne på verandaen gir tilgang til 75 arabiske kanaler. Far er godt oppdatert på situasjonen i hjemlandet Irak. Men hadde ikke fått med seg ukens store begivenhet i Sverige, kronprinsesse Victorias forlovelse.

Følsomt tema.

Den manglende integreringen har de fleste etter hvert erkjent. Den såkalte «islamfrågan» er et langt mer betent tema som få vil ta i: Hvordan konservative muslimer opptrer som «tankepoliti» for å regulere folks, i særdeleshet kvinners liv, bort fra alt svensk. At gutter og jenter ikke kan leke eller ha svømming sammen, jenter presses til å gå med hijab og at vold og tvang er en del av barneoppdragelsen.

En fersk rapport fra Forsvarshøgskolan peker på slike tendenser, og er høylytt omfavnet av Siv Jensen. Kritikken mot rapporten har derimot vært massiv fra flere forskere og lokalpolitikere.

Journalist og forfatter Lars Åberg har fulgt Rosengård tett i 20 år, og forstår ikke oppstusset.

– Jeg skrev om tankepolitiet allerede for fem år siden, men fikk smekk på fingrene. At alt dette forekommer er vel kjent. Men også denne rapporten blir avfeid, så slipper vi å prate om det følsomme islamspørsmålet nå også, sier han.

Ali Ibrahim er Sveriges eneste kommunalt ansatte imam. Hans jobb er å være bindeledd mellom muslimske foreldre og et samfunn de ofte hverken forstår eller vet noe om. Han prøver å hjelpe foreldrene til å finne balansen mellom svenske verdier og det strenge livet hjemme.

– Noen lytter. Andre tviholder på tradisjonen og tvangsgifter barna med søskenbarn, fastslår han.

Urettferdig behandling.

Ved PC-ene på fritidsklubben går kameratgjengen fra Libanon og Palestina gjerne rett inn i «islamfrågan», etter at de fnisende har fått lukket ned bilder av nakne blondiner.

– Når lillesøsteren min blir stor kommer hun til å gå med hijab, sier Adnan (15).

– Hun kan velge selv. Men jentene er oppdratt sånn at de skjønner de skal gjøre det. Vi trenger ikke tvinge dem.

Guttene er enige om at jenter som ikke bruker hijab, også kan være gode muslimer.

– Men noen som er tvunget til å bruke det, kan likevel være horer, supplerer Hussam (15).

Det de helst vil snakke om er hvor urettferdig Rosengård alltid blir behandlet.

– Alle hater oss. Også politiet, sier Hussam.

Den kvelden opptøyene startet hadde han pyntet seg. Skulle egentlig i bryllup. Kom bare forbi da en politimann dyttet til ham så han falt og de fine klærne ble møkkete.

– Jeg ble sint og begynte å kastet stein jeg også, sier han.

– Når vi forteller at vi er fra Rosengård, blir folk redde. Rosengård får alltid skylden. Hadde dette skjedd i Malmö, hadde det ikke blitt så stort i mediene, supplerer Adnan.

Flyttet tilbake.

På slaget ni stenger fritidsklubben, og kompisene ramler ut i det nesten øde boområdet. De skal skynde seg hjem og se Rosengårds største stolthet, Zlatan, spille kamp. Et «riktig svensk» middelaldrende par triller en sykkel langs den folketomme gangveien i retning bydelens villaområde. Tidligere bydelsordfører Bjørn Gudmundsson og kona er på vei hjem fra årsmøtet i Rosengård Socialdemokrater. Den sittende ordføreren var ikke til stede. Han møter Siv Jensen i TV-debatt i Göteborg.

Gudmundsson vokste opp i Rosengård på 70-tallet. Da han og kona fant et fint hus og flyttet tilbake, spurte folk dem vantro hvordan de våget.

– Du bor et sted, og hele omverdenen mener noe om det. Oss kan de spytte på. Man glemmer at det handler om menneskers hverdag, sier Gudmundsson. Han mener de store sosiale problemene, spesielt arbeidsløsheten er den store politiske utfordringen.

Slagkraftig optimist.

I vestibylen i sportshallen sitter en som ikke er redd for å si ting som de er. En jevn strøm av unge gutter kommer bortom og håndhilser høflig på boksetrener «Dallas» før de går i garderoben for å skifte. Diabaté Dialy Mory har i 40 år vært en tøff, men trygg voksenperson for flere generasjoner Rosengård-ungdom. Han er bekymret for rotløsheten og isolasjonen de opplever. At foreldrene stadig sier de skal reise «hjem».

– Barna får ingen følelse av å høre til. Når du tenker at du ikke skal bli her, blir du likegyldig, sier Dallas, som stadig presser på for større kontakt med det svenske.

– Når du bor i et land og aldri har vært hjemme hos en som bor her, hvordan skal du da vite hvordan de har det, spør han og forteller om barn som får sine første svenske venner på gymnaset. Overrasket betror de ham hvor hyggelige svenskene er.

«Dallas» er likevel optimist. Han er sikker på at neste generasjon kommer til å finne veien inn i samfunnet.

Bydelssjef Eva Alterbeck gjør sitt beste for at håpet til Dallas skal gå i oppfyllelse. Men hun innrømmer at jobben er svært krevende.

– Jeg vet faktisk ikke hvordan vi skal løse det. Hadde jeg hatt svaret, ville jeg fått Nobels fredspris.

Rosengård

Bydel i Malmö. 23000 innbyggere, hvorav ca. 8000 barn og unge.

86 prosent har innvandrerbakgrunn. Arbeidsledigheten er skyhøy, fra 60–85 prosent.

Rosengård: «Mange gidder ikke jobbe»