28
maj
Seneste opdatering: 28/5-16 kl. 1437
6 kommentarer - Tryk for at kommentere!

Af Peder Fjordman Jensen
·
Document.no omtaler Jean Ras¬≠pail, for¬≠fat¬≠teren av den etter¬≠hvert ber√łmte romanen The Camp of Saints (1973). S√• vidt jeg vet finnes ikke denne meget profetiske boka oversatt til noe nordisk spr√•k. Den b√łr publiseres p√• s√• mange europeiske spr√•k som mulig. Utrolig nok lever Ras¬≠pail fremdeles. Han blir 91 √•r i juli 2016. Her er noen kommentarer fra min bok Vitne til vanvidd.

Den franske forfatteren Jean Raspail beskrev profetisk hvordan en million migranter fra s√łr ville komme i overlessede b√•ter til Europa. Dette gjorde han alt i 1973 i sin bok Le Camp des Saints, eller The Camp of the Saints p√• engelsk. Raspail fylte 90 √•r i juli 2015, men er fremdeles kvikk i hodet. I et intervju fra september 2015 advarte han om at de fleste som snakker om migrasjonspresset har et altfor kort tidsperspektiv. Situasjonen i dag er ingenting mot hva som venter oss i √•rene som kommer.

Det vil trolig v√¶re 9 milliarder mennesker eller mer ved midten av dette √•rhundret. Mye av befolkningsveksten vil v√¶re konsentrert i regioner rett s√łr for Europa, som Midt√łsten og Afrika. Vil disse landene i det hele tatt v√¶re levelige om 30-40 √•r, med religionskriger, overbefolkning og mangel p√• vann? Migrasjonsb√łlgene vil trolig √łke. Raspail mener europeere skal la ustabile land i Asia og Afrika klare seg selv. Vi skal ikke blande oss i deres interne anliggender, men vi skal forsvare oss og definitivt ikke la dem sende sine problemer eller overskuddsbefolkninger til Europa.

Antallet potensielle konfliktomr√•der er stort. Dessuten viser meningsm√•linger at sv√¶rt mange mennesker i utviklingsland godt kunne tenke seg √• emigrere. For eksempel viser unders√łkelser at fire av ti personer i Nigeria vil flytte til vestlige land hvis de har mulighet til dette. Hvis 40% av Nigerias raskt voksende befolkning gjerne vil flytte til Vesten utgj√łr dette i dag minst 73 millioner mennesker og potensielle migranter. Dette tallet er fra ett eneste afrikansk land som attp√•til regnes som Afrikas √łkonomiske stormakt.

Store deler av verdens s√łrlige regioner er n√• i bevegelse, ogs√• steder hvor det ikke er krig. En viss √łkning i velstanden i det globale S√łr vil ikke n√łdvendigvis f√łre til mindre migrasjon, slik mange tror. Tvert imot kan den internasjonale migrasjonen √łke enda mer fordi flere mennesker n√• har nok penger til √• flytte p√• seg.

Vestlige myndigheter reagerer p√• de globale folkevandringene med √• bruke stadig mer autorit√¶re metoder for √• tvinge migranter p√• sin egen befolkning. Fra flere land i Europa kommer det meldinger om fortvilte lokalsamfunn som blir presset p√• asyls√łkere uten √• bli konsultert, i noen tilfeller uten √• bli informert p√• forh√•nd. Plutselig blir skoleveien til deres barn gjort utrygg av aggressive menn fra konfliktsoner.

Det asylindustrielle kompleks tar slike avgj√łrelser p√• egen h√•nd, st√łttet av et mektig nasjonalt og overnasjonalt byr√•krati og en antinasjonal multikulturell ideologi. Det virker som om beslutningen om √• avvikle europeiske nasjoner allerede er tatt. N√• er det kun et sp√łrsm√•l for migrasjonsindustrien og politiske ledere om √• administrere denne avviklingen. De bryr seg ikke om hva innf√łdte europeere mener om dette. Deres innvendinger ignoreres.

Selv om prosentandelen av befolkningen i Afrika og Asia som √łnsker √• emigrere skulle holde seg konstant vil antallet migranter derfra likevel vokse ettersom befolkningens totale st√łrrelse vokser betydelig. Det blir stadig lettere √• flytte p√• seg. Elektroniske kommunikasjoner, TV og internett blir ogs√• stadig mer utbredt, selv i land med lav inntekt. Mange potensielle migranter kan skaffe seg informasjon om reiseruter og priser f√łr de forlater hjemlandet. Enkelte kan ha detaljert kunnskap om ulike europeiske lands velferdssystemer og regler f√łr de har kommet til Europa. Kanskje har de slektninger som alt bor i Europa og sender tips.

Det er ingen grunn til √• tro at migrasjonsb√łlgene vil avta. Det finnes flere grunner til √• tro at de kan tilta ytterligere i √•rene som kommer. Det avgj√łrende er forskjellen i levestandard. S√• lenge folk i Nigeria, Afghanistan, Pakistan eller Somalia tror at de kan f√• en h√łyere levestandard i Europa vil mange av dem reise.

I prinsippet er det kun to m√•ter dette kan ende p√•. Den ene er at forskjellen i levestandard utlignes, slik at det ikke lenger blir attraktivt for folk fra land i s√łr √• komme til det kaldere Europa. I praksis inneb√¶rer dette at Europa blir trukket ned p√• samme niv√• som mange land i Afrika og Midt√łsten. Folk fra Midt√łsten og Afrika vil ikke slutte √• komme til Europa f√łr Europa er blitt akkurat som Midt√łsten og Afrika. De vil fortsette √• folkevandre hit inntil v√•rt kontinent er blitt s√• √łdelagt at de ikke lenger finner det bryet verdt √• reise hit.

Det andre alternativet er √• sende migranter fra Midt√łsten og Afrika tilbake til deres hjemregioner uten √• slippe dem inn i Europa. Dette vil noen ganger utvilsomt inneb√¶re bruk av fysisk makt, kanskje ogs√• milit√¶r makt. All politisk orden bygger til syvende og sist p√• fysisk makt. Hvis en nasjon ikke viser evne og vilje til √• opprettholde kontroll over sitt territorium vil andre snart ta over kontrollen over deres territorium. Dette er historiens jernlov. Et maktvakuum varer ikke evig. Hvis du abdiserer tar noen andre over.

0 0 vote
Article Rating


Don√©r engangsbeløb?Kan du forpligte dig til fast betaling?

6 Comments
Most Voted
Newest Oldest
Inline Feedbacks
View all comments
GHjo
GHjo
4 years ago

Man m√• gj√łre det helt klart for dem, at de er selv ansvarlige for sin situasjon.Det g√•r ikke lenger √• velte sine problemer over p√• andre,eller √• snakke om “skadevirkninger etter kolonitiden”.Man m√• straks sette i gang med √• transportere menneskemassene fra Afrika og Midt√łsten tilbake dit de kom fra, F√ėR de har satt sin fot i Europa, slik Australia gj√łr.

Max Karl
Max Karl
4 years ago

1973 var √•ret etter at Norge sa nei til EU f√łrste gang. Og 20 √•r f√łr vi sa nei til EU for andre gang. I 1994 var vel alle oppg√•ende mennesker klar over hva som holdt p√• √• skje i de tidligere kolonimakter. Min familie var sv√¶rt aktiv i kampen mot fri flyt av muslimer i 1994, og takken var at den delen av EU motstandere som var medlem av AP og SME, ble utsatt for terror p√• Ut√łya. S√• der angrep de s√•kalte innvandringsmotstander, de virkelige innvandrermotstandere, for at vi skulle forsatt ha ingen grensekontroll mot de landene flyktningene… Read more »

Marie Vov
4 years ago

Et er at h√•ndtere flygtningestr√łmmen. Noget andet er at h√•ndtere klodens overbefolkning. Det er p√• tide at Komiske Tusk og Merkel indser, at flygtningestr√łmmen er et af resultaterne af overbefolkningen. Andre resultater af overbefolkningen er jordens klimaproblemer, de mange lokale krige (endnu kun lokale) mv.. I TV kan alle jordens mennesker efterh√•nden se hvordan det g√•r i mange andre lande. Man kan se at i vesten er alle lykkelige, damerne i TV viser gerne kavalergange og ben i alt fra TVs vejr, xfaktor, nyhedsudsendelser mm. Alle damerne er smilende og dejlige. TV stationerne vil gerne have seere og derfor k√łnne… Read more »

Mats500
Mats500
4 years ago
Reply to  Marie Vov

Fru Vov har muligvis fundet ud av det hele, eller?

MollyM
MollyM
4 years ago

Jeg er helt enig – selvom det m√•ske kan lyde barskt, s√• m√• vi lade disse lande klare sig selv, ikke blande os – og returnere de af dem, der alligevel skulle finde vej herop. Vi KAN ikke l√łse deres problemer, det m√• de selv klare! Hvis vi selv √łnsker at overleve som selvst√¶ndig nation, m√• vi smide fl√łjlshandskerne!

Margrethe
Margrethe
4 years ago

Med en baggrund best√•ende af familiemedlemmer, der har slidt sig halvt ford√¶rvet i brunkulslejre med skideskure og jordhuler som boliger, g√•r der ikke en dag. hvor jeg fryder mig over alle de velf√¶rdsappelsiner, der er h√¶ldt ned i min turban. Uden at jeg skulle r√łre en finger for dem. Af samme grund bliver jeg ikke bare vred, men rasende over alle de danskere, der ikke gider at v√¶rds√¶tte deres velf√¶rd og lykke, som er alt andet end en naturlov. Andre har slidt sig ford√¶rvet for at vi kunne komme s√• vidt. S√• v√¶r da lidt taknemmelig for h……! Taknemmelighed og… Read more »