Av: Peder Jensen
(oversat til svensk her)

Som om han var en farlig terrorist

Maren Ueland og Louisa Vesterager Jespersen møtte en bestialsk død i Atlasfjellene og hjemme i Danmark og Norge ville ikke medier og myndigheter at folk skulle få vite om det.

Den danske skribenten og fotografen Steen Raaschou har i mange år drevet sin nettside Snaphanen.dk. 20. september 2022 ble han av Københavns Byret dømt til 4 måneders betinget fengsel for å ha skrevet om mordene på Louisa Vesterager Jespersen og Maren Ueland i Marokko i desember 2018, samt linket til en video som viste ugjerningene.

Rettsprosessen har tatt flere år. Tidlig om morgenen 8. mai 2019 fikk Raaschou sin private leilighet ransaket av minst 5 politimenn. De konfiskerte hans datamaskiner og la ham i håndjern, som om han var en farlig terrorist. Raaschou var da pensjonist og tidligere ustraffet.

6 måneders ubetinget fengsel

Aktoratet ville ha en strengere straff. Anklageren ønsket 6 måneders ubetinget fengsel for Raaschou. Dommerne valgte derimot å gi en betinget dom, delvis av hensyn til den tiltaltes alder og helse. Steen Raaschou har vært alvorlig syk av kreft og tar fremdeles mange medisiner hver dag.

Jeg kjenner Raaschou personlig og var selv til stede i rettssalen, som en av omkring et dusin tilhørere. Umiddelbart syntes jeg som ikke-jurist at lovanvendelsen var merkelig.

Raaschou er av Københavns Byret blitt dømt for overtredelse av den danske straffelovens paragraf 264 d. Denne forbyr videreformidling av bilder som omfatter en annen persons «private forhold» og som åpenbart ikke er av offentlig interesse. Et eksempel på dette er hvis man formidler eller offentliggjør bilder av din ekskjæreste eller tidligere ektefelle naken. Dette dreier seg om handlinger som er spesifikt designet for å personlig sjikanere og fornedre et annet menneske, med bilder som er klart private og ikke av offentlig interesse.

Offentlighetens rett til informasjon om hva som hender i verden rundt dem

Mennesker dør hver dag. Noen dør på mer brutalt vis enn andre. Dødsfall ved drap gir utvilsomt ekstra belastninger for de etterlatte, familie og venner av ofrene. Likevel omtaler vi mord offentlig. Dette er fordi grove kriminalsaker ikke kun er av privat interesse. Retten til privatliv skal balanseres mot offentlighetens rett til informasjon om hva som hender i verden rundt dem. Folk bør gjøres oppmerksomme på problemer og potensielle trusler. De har rett til og krav på å få vite grunnleggende informasjon om samfunnet de lever i. Dessuten kan tilbakeholdelse av sannferdig informasjon ofte oppmuntre til spredning av rykter, som kanskje eller kanskje ikke er sanne.

Dobbeltdrapet på Louisa Vesterager Jespersen og Maren Ueland bærer preg av å ha vært en terrorhandling. De militante muslimene som på ekstremt brutalt og rituelt vis utførte mordene sympatiserte med terrororganisasjoner som Den islamske staten (IS). Et dødelig terrorangrep på en dansk og en norsk borger er av åpenbar offentlig interesse for borgere i Danmark, Norge og andre land. Det er ikke rimelig å behandle dette på samme måte som spredning av private nakenbilder.

En så grov omskrivning av det som faktisk hendte at det i praksis en en form for løgn

Steen Raaschou omtalte denne saken på sin nettside Snaphanen.dk i desember 2018 fordi han mente at etablerte medier ikke fortalte den fulle sannheten om hva som virkelig hadde hendt i Marokko. Medier i Danmark og Norge skrev diffust om at de to kvinnene hadde fått «skader på halsen.» Dette er en så grov omskrivning av det som faktisk hendte at det i praksis en en form for løgn. Raaschou sier selv at han skrev for å opplyse offentligheten om sannheten. Han gjorde ikke dette for å sjikanere ofrenes familier.

Dommerne i Københavns Byret avviste argumenter fra Raaschou og hans advokat om at han hadde brukt sin ytringsfrihet til offentlig opplysning. De mente at hensynet til de etterlatte veier tyngre enn hensynet til ytringsfrihet. Det ble også argumentert for at Raaschou kunne ha omtalt dobbeltdrapet på en annen måte enn ved å vise et skjermbilde og gi videolink til en annen nettside.

Referatforbudet

Videoen av mordene ble ikke vist for partene i retten. Derimot var det innkalt et vitne som har arbeidet for politiet. Han beskrev deler av videoen. Dommerne vedtok referatforbud over innholdet av denne videoen. Alle som var til stede i rettssalen, inklusive tilhørere som meg selv, er dermed ilagt forbud mot å beskrive det vi hørte der om videoen. Brudd på dette referatforbudet kan i ytterste konsekvens medføre at vi selv blir rettsforfulgt. Dommerne mener altså Steen Raaschou ikke skal omtale innholdet av videoen med skjermbilde eller lenke til video, men heller ikke skriftlig. Man sitter igjen med et inntrykk av at Københavns Byret egentlig ikke ønsker at folk flest skal få vite hvilke bestialske forbrytelser Louisa Vesterager Jespersen og Maren Ueland ble utsatt for.

På sin nettside Snaphanen postet Steen Raaschou et diffust skjermbilde av videoen samt ekstern lenke til de som ville se video av drapene i Marokko. Det var altså ikke mulig å se denne videoen direkte på Snaphanen. Det ble linket til en annen nettside, som så linket videre til en annen nettside som hadde videoen. Raaschou advarte dessuten sine egne lesere om at videoen på ekstern nettside var «ekstremt ubehagelig.»

Beviselig mer restriktiv i sin bruk av video fra drapene i Marokko

I 2020 viste medier over hele den vestlige verden bilder og video av at den svarte amerikanske mannen George Floyd døde. Dette bidro til å hisse opp til dels meget voldelige opptøyer i mange byer av bevegelsen Black Lives Matter (BLM). Københavns Byret har dømt Steen Raaschou til 4 måneders betinget fengsel for å være beviselig mer restriktiv i sin bruk av video fra drapene i Marokko enn store medier over hele verden var med video av George Floyds død. Vestlige medier har ingen problemer med å vise bilder av døde mennesker når de finner dette politisk og ideologisk opportunt, selv ikke døde barn. Dette gjorde de for eksempel under den store migrantbølgen i 2015 med den lille gutten Alan Kurdi.

Det er interessant at skandinaviske medier var til dels mer restriktive i sin omtale av mordet på Louisa Vesterager Jespersen og Maren Ueland i 2018 enn de var i sin omtale av mordet på Kim Wall i 2017. Medier også i Danmark skrev da ganske detaljert om saken, inkludert at liket ble partert. Drapet på Wall i en ubåt ble utført av en enkelt, psykologisk avvikende person. Det hadde ingen tydelig politisk, ideologisk eller religiøs dimensjon. Peter Madsen myrdet henne fordi han er et klassisk eksempel på en voldelig psykopat. Motivet var psykopati, ikke ideologi.

Forskjellen er at denne saken involverte islam

Det var utvilsomt en stor belastning for de etterlatte også etter Kim Wall. Walls kjæreste har selv beskrevet hvor forferdelig han syntes medienes omtale av saken var. Redaktør Casper Walbum Høst i danske DR argumenterer derimot for at mediene ikke automatisk kan ha det samme perspektivet på en sak som nære pårørende har. Ja, man skal ta visse etiske hensyn, men man har også en forpliktelse til å informere offentligheten om hva som har hendt, pluss ondskapen som lå bak handlingene.

Dette er nøyaktig det samme argumentet som lå bak Steen Raaschous publiseringer på sin nettside i 2018. Forskjellen er at denne saken involverte islam.

Dobbeltdrapet i fjellene i Marokko ble utført av ei gruppe muslimer med en tydelig religiøs og ideologisk motivasjon og velkjente jihadistiske metoder. Man skulle tro at massemediene ville grave mer i mord utført med en ideologisk begrunnelse for å eksponere ideologien bak grusomhetene. Slik er det tydeligvis ikke, i alle fall ikke hvis motivasjonen er islam. Da vil mediene helst ikke eksponere for mange detaljer eller snakke mye om tankegodset bak handlingene.

Daværende statsminister Lars Løkke Rasmussen i Danmark og hans kollega Erna Solberg i Norge serverte tomme floskler etter mordene i Marokko i 2018. De antydet at drapene var meningsløs vold som ikke hadde noen tilknytning til islamsk kultur eller lære. Dette er ikke sant. Brutaliteter og halshugginger er blitt utført av jihadistiske grupper i 1400 år, med den samme religiøse begrunnelsen og med lignende metoder. Voldspotensialet i islam er svært stort. Å lyve om dette bidrar ikke bare til å tåkelegge hvorfor Jespersen og Ueland ble myrdet. Det kan også ha bidratt direkte til at de ble drept.

Ofre for løgner

Kanskje var Louisa Vesterager Jespersen og Maren Ueland naive. Hvis de ikke hadde reist til Marokko hadde de trolig vært i live i dag. Til deres forsvar skal det nevnes at de til dels også var ofre for løgner som de var blitt servert i hele sitt liv. Deres egne politikere, medier og såkalte eksperter har i årevis hevdet at islamsk kultur er veldig fredelig, tolerant og berikende. Jespersen og Ueland er døde fordi de trodde på disse løgnene. Hvis de var blitt fortalt sannheten om islam så ville de aldri som europeiske kvinner ha reist til et muslimsk land.

Offisielt blir Steen Raaschou dømt for å ha krenket de etterlattes rett til privatliv. Han dømmes derfor også til å betale symbolske bøter til Jespersens foreldre. Men det er lett å finne kriminalsaker der etablerte medier fråtser i detaljer, med minimalt hensyn til ofrene eller deres familier. Man mistenker at Raaschou egentlig skal dømmes og fordømmes fordi han eksponerer islams store voldspotensiale. Indirekte eksponerer han da også løgnene til våre egne makteliter, og farene de utsetter sin egen befolkning for ved å importere islam til våre land.