Denne kronikken stod på trykk i papirutgaven av avisen VG i Norge fredag 17. februar 2012, som et tilsvar til tidligere tekster om meg i samme avis. Dette er selvsagt fint, men VG kuttet ut et par avsnitt fra teksten uten å be om lov til dette. Kronikken republiseres her i sin helhelt, pluss dokumenterende hyperlinker.

Af Peder Jensen

Skribent Øyvind Strømmen er etter terrorangrepene 22/7 blitt omtalt som ekspert i pressen, selv om det er høyst uklart nøyaktig hva han skal være ekspert i. Strømmen deltok på Arbeiderpartiets ekstremismeseminar i januar 2012 sammen med Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten, samt APs partisekretær Raymond Johansen. Han har tidligere skrevet om meg at ”Peder Jensen fra Ålesund er kontrajihadismens Sayyid Qutb”.

Qutb kom fra Det muslimske brorskapet i Egypt. Representanter for Brorskapet har møtt representanter for Jonas Gahr Støres Utenriksdepartement til offisielle samtaler i Oslo. Gahr Støre burde da også invitere grupper av såkalte islamofober til positive dialogmøter.

Statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale for 2012 advarte mot totalitære forførere. Det er flott, men noen burde hviske ham i øret at Hamas, den palestinske grenen av Det muslimske brorskapet, representerer den kanskje farligste totalitære bevegelsen i verden i dag.

Norge ble i 2007 det første landet i hele den vestlige verden til å normalisere forholdet til Hamas. Stoltenberg bøyde av for langvarig press fra LO, AUF, SV, venstresiden i AP samt store deler av pressekorpset. Disse ønsket at nordmenn skulle samarbeide med og gjerne sponse en palestinsk regjering som den gang ble ledet av Hamas.

Så seint som i forrige stortingsperiode var dermed store deler av den rødgrønne koalisjonen pådrivere for at norske skattebetalere skulle direkte finansiere terrorister. Til og med Norges såkalt konservative tidligere statsminister Kåre Willoch har vært tilhenger av en slik normalisering. Representanter for Hamas har dessuten besøkt Stortinget.

APs Raymond Johansen møtte i mars 2007 Ismail Haniyeh fra Hamas til offisielle samtaler på vegne av utenriksminister Støre og regjeringen Stoltenberg. Den samme Johansen som smilende hilste på denne terroristlederen, en mann som har lovprist Osama bin Laden, har gjentatte ganger hengt meg ut offentlig som en farlig ekstremist.

Jeg skjønner at jeg er kontroversiell. Likevel, det er noe underlig at herr Johansen samarbeider åpent med lederne for en organisasjon kjent for å stå bak hundrevis av terrorangrep som har drept eller lemlestet tusenvis av mennesker, når samme mann synes at såkalte islamofober er farlige ekstremister som bør isoleres og nøytraliseres. Noen har tydeligvis mistet det moralske kompasset sitt, og jeg er ikke helt sikker på at det er meg.

Israel blir brukt som laboratorium for islamske jihadistiske terrorister. Metoder som utvikles der eksporteres til andre land. Medlemmer av Hamas og Hizbollah innrømmer at deres kamp er del av en internasjonal jihad, hellig krig for å utbre islamsk globalt herredømme, som også omfatter Europa, Nord- og Sør-Amerika og for dens saks skyld Asia, Afrika og Australia.

Dette er tradisjonell islamsk lære, ikke ekstremisme. Jihad begynte lenge før europeisk kolonialisme, og mer enn tusen år før USA eller Israel eksisterte som stater. Årsaken til jihad ligger i Koranen, islamske tekster og Muhammeds personlige eksempel, hans sunna. Det skyldes ikke fattigdom.

Til og med Anders Behring Breivik innrømmer at han er inspirert av jihadistiske terrorister, spesielt måten deres voldelige metoder har skapt gjennomslag på i vestlige massemedier. VG hevder at ABB følger manualer fra al-Qaida, Osama bin Ladens islamske terrornettverk.

Jeg satt i april 2003 rett foran utestedet Mike’s Place ved Tel Avivs vakre strand bare kort tid før stedet ble rammet av en selvmordsbomber, en muslim født i Storbritannia og med britisk pass. Jeg hørte selv eksplosjonen. Det gjorde særlig inntrykk på meg at enkelte uttrykte bekymring for at det samme snart kom til å skje i europeiske land. Det gjorde det også, med bombene i Madrid mars 2004, i London juli 2005 og i Stockholm desember 2010.

Flere slike episoder gjorde meg etterhvert overbevist om at vi står overfor en farlig totalitær bevegelse som har potensiale til å skape store lidelser for vårt folk og vår sivilisasjon. Det var dypest sett derfor jeg begynte å skrive som Fjordman og derfor jeg nå velger å fortsette.

Dersom vi skal ta avstand fra terrorisme så må vi gjøre det konsekvent. Vi kan ikke etablere en dobbeltstandard av akseptabel terrorisme som rammer andre land som Israel eller USA, bare ikke vår nasjon. Da skaper vi en større sosial aksept for bruk av terrorisme som politisk metode som er uheldig og svekker vår egen mentale motstandskraft overfor slik ondskap. Vi skal ikke tåle så inderlig vel, den terror som ikke rammer oss selv.