…dog ikke i sit eget hjemland. Og slet, slet ikke blandt kunstnere, en “progressiv  avantgarde” der kan havne  som reaktionĂŠr bagtrop pĂ„ nul komma fem. Man siger  bare “bĂžh” hĂžjt nok.
Konference om multikulturalisme, ytringsfrihed og menneskerettigheder pÄ Borups HÞjskole i KÞbenhavn. (foto © Snaphanen, klik)
Bjarke Larsen og KĂžbenhavns kastelĂžse
[Standarddisclaimer: Jeg er medlem af Trykkefrihedsselskabet]
Sherry Jones’ Medinas Juvel har fundet en dansk udgiver, og det blev lykkeligvis en med rene hĂŠnder og motiver. Det skulle jo nĂždigt hedde sig. MĂ„ man foreslĂ„ Bjarke Larsen fremover at satse pĂ„ kogebĂžger, siden nu de rene motiver og den anstĂŠndige tone er ham sĂ„ magtpĂ„liggende. Men dette pĂŠne menneske illustrerer et fĂŠnomen jeg ved flere lejligheder har bemĂŠrket: Nemlig, at der findes en gruppe af urene og udstĂždte personer i den offentlige debat, hvor stigmatiseringen har fĂ„et sit eget liv – visheden om deres vederstyggelighed bekrĂŠftes og underbygges ved gentagelsen, ikke ved pĂ„visning af helt konkrete uhyrligheder de har givet udtryk for.
Dette gĂžr sig gĂŠldende for Trykkefrihedsselskabet og isĂŠr for Lars Hedegaard. Bjarke Larsen udtrykker essensen perfekt her. SĂ„ vidt jeg kan konstatere er denne stigmatisering-ved-selvsving udelukkende baseret pĂ„ 1) Hedegaard er en apostat fra venstreflĂžjen, 2) han blev fyret fra Weekendavisen som kommentator for nogle Ă„r siden, samt nĂŠgtet optagelse i PEN, for den angiveligt negative tone i hans skriverier, 3) et medlem af Krarup-familien i Trykkefrihedsselskabets bestyrelse. IsĂŠr det sidste er blĂŠkdrĂ„ben der besmitter vandet: SĂ„ er tilstedevĂŠrelsen af hinduer, buddhister og bahai’er uden betydning. Bjarke Larsen tager, vil jeg godt vĂŠdde pĂ„, udgangspunkt i den etablerede konsensus ved gentagelse – lyden i ‘elitens’ ekkokammer.
Bjarne Larsen kan ikke pĂ„vise faktuelle fejl i Lars Hedegaards skriverier, og han kan heller ikke forklare hvordan de forhold der bruges til at ‘tegne et entydigt negativt billede’ af islam kan ophĂŠves eller formildes af andre, Ă„benbart mindre negative, forhold. Det er det “bramfri” der gĂ„r Larsen, det pĂŠne menneske, pĂ„, eller med andre ord, sandheden er ilde hĂžrt – gĂ„ efter budbringeren i stedet (LFPC).
[…] Du er glad for, at det ikke blev Trykkefrihedsselskabet, der kom til at udgive bogen, har du sagt?
“Ja, fordi Trykkefrihedsselskabet har det ry, det har. De har pĂ„ de ledende poster mennesker, der er meget bramfri i deres udtryksform og tegner et entydigt negativt billede af, hvad der rĂžrer sig i den muslimske verden.
Havde de udgivet den, var debatten kommet til at handle om deres motiver. Nu kan den handle om bogens indhold.” […] Omstridt Muhammed-bog udkommer pĂ„ dansk fĂžr jul
En socialarbejders frustation
Advena har lang erfaring fra socialsektoren og sygehusvÊsnet og har tidligere skrevet »Brev indefra -Norske politikere har fuldstÊndig mistet kontrollen«
Yrkesbetegnelsen “sosionom” blir ofte brukt som et skjellsord i Norge. Til Ă„ begynne med var det et yrke som ble assossiert med Ă„ sy puter under armene pĂ„ “dĂžgenikter” og rusmisbrukere. Sosionomen forsto dem sĂ„ godt at skattepengene rant ut av bĂ„de statskassa og den kommunale kassa.
Idag er sosionom synonymt med Ă„ Ăžse ut penger pĂ„ vĂ„re nye landsmenn. Og til en viss grad kan det se slik ut for en utenforstĂ„ende. BĂ„de nĂ„r det gjelder rusmisbrukere, “dĂžgenikter” og endel av vĂ„re nye landsmenn, Ăžses det faktisk ut endel skattepenger. Sosionomen er utdannet i et fag der debatten om Ă„ vĂŠre verdig/uverdig til hjelp skal vĂŠre et ikke-tema, og oppgaven pĂ„ et sosialkontor blir derfor Ă„ finne hjemmel i loven for Ă„ hjelpe. Pr. definisjon og rent praktisk er det nok sosionomen/sosialarbeideren som kaster penger etter bĂ„de verdige og uverdige; men det er lovverket sosionomen arbeider i henhold til, som gjĂžr det mulig. Og det er vĂ„re politikere som har fastsatt lovverket.
NĂ„ skal det sies – og det ettertrykkelig – at et velferdssamfunn SKAL ha et nettverk der de som ikke makter, har evner eller av andre Ă„rsaker ikke klarer seg, skal fĂ„ hjelp til Ă„ komme videre. Det skal Lov om sosiale tjenester (LOST) sĂžrge for. Dette lovverket sikrer at vi alle, om vi skulle trenge det, kan fĂ„ Ăžkonomisk bistand for en kortere periode av livet. LOST forutsetter at alle vurderinger bygger pĂ„ skjĂžnn – noe som ikke betyr at saksbehandlerne skal sitte for seg selv og synse og tro. Noen gjĂžr nok det – det er ikke Ă„ benekte. Men erfaringsmessig gjĂžr de fleste sĂ„ godt de kan, der de trĂ„kler seg gjennom LOST og lovens forskrifter. Alle avslag og innvilgelser skal begrunnes faglig og pĂ„ empiri, hvilket igjen forutsetter kunnskap om samfunnets oppbygging, miljĂžet den enkelte lever i, normer og regler, psykologi, rusproblematikk mm. En sosionom er utdannet etter en sĂ„kalt “generalistmodell” – noe som innebĂŠrer Ă„ vite “litt om alt”. Der mer kunnskap trengs, hentes den inn i samarbeid med de profesjoner som innehar kunnskap man er i behov av. AvgjĂžrelsen, selve vedtaket om innvilgelse eller ikke, blir sĂ„ godkjent av teamleder eller evt. jurist der det finnes.
SĂ„ over til frustrasjonen. Hva vet vi som jobber i yrker der kontakt med innvandrere er blitt endel av vĂ„r hverdag? Hva vet vi om flyktninger, asylsĂžkere, personer med opphold pĂ„ humanitĂŠrt grunnlag, personer pĂ„ familiegjenforening mm. Vet vi tilstrekkelig faglig sett til Ă„ ta imot all den elendighet som behandlingsapparatet etter hvert stĂ„r overfor? Sosialtjenesten har sine sosionomer og jurister med varierende kunnskap, bĂ„de nĂ„r det gjelder livserfaring og skolering utover grunnutdanningen. Visse innen spesielle profesjoner vet nok endel om traumer, krigserfaring, barnemishandling, men vet vi som arbeider i fĂžrstelinjetjenesten tilstrekkelig? Og vet de andre faggruppene egentlig hva LOST gĂ„r ut pĂ„? Selv samarbeidet jeg med en advokat i en sak engang, han var advokat for min klient, og han sa rett ut at han ikke hadde mye begrep om hva LOST ville kunne bety for hans/min klient. Han ante faktisk ikke hva “mitt” lovverk gikk ut pĂ„! Hva skal en sosialarbeider da forvente av kunnskap om LOST hos en psykolog, politibetjent, i skoleverket og fengselsvesenet etc. – alle instanser et sosialkontor mĂ„ forholde seg til og samarbeide med?
I hovedtrekk er LOST bygget opp for Ä ivareta akutte hjelpebehov, samt Þkonomisk bistand for en kortere periode der mÄlet er Ä gjÞre personen selvhjulpen. Hjelpen skal kun gis til personer bosatt i Norge, og personer som har lovlig opphold- og arbeidstillatelse. PÄ tross av dette klare pÄbud i lovverket gis sosialhjelp til personer uten at de oppfyller ovennevnte kriterier. Det vÊre seg om de har kommet seg inn i landet uten Ä ha blitt registrert eller om de er utvist. Selv har jeg i mitt arbeid i sosialtjenesten opplevd fÞlgende:
(Alle eksempler som fÞlger gjelder personer som kommer enten fra Pakistan, Iran, Irak, Marokko eller Somalia. Det er personer med enten flyktningstatus, opphold pÄ humanitÊrt grunnlag eller permanent oppholdstillatelse. Generaliseringen av eksemplene tar ikke bort essensen og det prinsippielle i saken.)
1:
Personer som er utvist fra Norge etter kriminelle handlinger tilsvarende 1 Ă„rs soning i fengsel, fĂ„r fortsette Ă„ bo i Norge. Politiet har ikke kapasitet til Ă„ fĂžlge dem til flyplassen, og dermed er det opp til enhver om de vil bli eller ikke. Mange velger Ă„ bli. Til tross for at sosialtjenesten viser til at de ikke har rett til Ă„ motta sosialhjelp, har jeg erfart at Fylkesmannens kontor omgjĂžr vedtaket og pĂ„legger sosialtjenesten Ă„ sĂžrge for livsopphold og bolig. Grunnprinsippet i lovverket om at “alle andre muligheter” skal tas i bruk fĂžr sosial stĂžnad innvilges, settes dermed tilside. I slike tilfeller vil “alle andre muligheter” bety: du har et land du kan og skal reise hjem til!
2:
Foreldre med fysiske og psykiske problemer, der barneskolebarn opptrer som tolker i det daglige. De opptrer ogsĂ„ som voksenpersoner i familien, da foreldrene enten ikke er i fysisk stand til husarbeid eller har uklare psykosomatiske diagnoser som ikke kan kartlegges grunnet sprĂ„k, behandler er feil kjĂžnn i henhold til religion etc. Ofte ser man hele familien forsvinne en mĂ„ned fĂžr skoleslutt – og de er ikke tilbake fĂžr minimum en mĂ„ned etter skolestart. Alt i forstĂ„else med skoleverket. Likevel beklager skoleverket ved hver skolestart at skolepulter stĂ„r tomme! Skoleverk og barnevern toer sine hender, trygdekontoret og sosialtjeneste utbetaler penger.
Det har ogsĂ„ vĂŠrt eksempler der enslige foreldre med barn forlater Norge og barna til barnevernet. De forlater dog landet fĂžrst etter at de har fĂ„tt innvilget ufĂžretrygd. PĂ„skuddet for Ă„ forlate landet er Ă„ fortsette kampen mot regimet i hjemlandet, sammen med sin ektefelle som fortsatt er i landet. De var altsĂ„ flyktninger pr. def. – men overlater sine barn til fremmede for Ă„ fortsette en kamp i et land de flyktet fra. PĂ„ et vis hĂžres dette rimelig ut, at man faktisk Ăžnsker Ă„ hjelpe til i sitt hjemland. Samtidig blir det hele noe underlig. Det skulle vĂŠre tilstrekkelig at den ene ektefellen er i hjemlandet, mens den andre tar seg av barna. Istedet oppholder man seg i Norge i flere Ă„r, og reiser fĂžrst nĂ„r ufĂžretrygden er i orden.
3:
PĂ„ grunn av det visstnok tette familieforhold i visse islamske land, opplever sosialtjenesten at foreldre med fysiske eller psykiske problemer, krever at voksne arbeidende barn slutter i arbeidet for Ă„ hjelpe til hjemme. Hjemmebaserte tjenester blir ikke alltid akseptert som kompetente i en situasjon der evt. en mannlig pleier skal stelle en muslimsk kvinne hjemme. Det sĂžkes evt. da om omsorgslĂžnn – noe sosialtjenesten ikke innvilger. Men forventninger ligger der – og det er ofte en lang prosess som settes i gang for Ă„ fĂ„ barna tilbake i jobb – eller evt. skolegang.
4:
Det er mange enslige menn som kommer til Norge. Noen har ektefeller i hjemlandet, andre ikke. De som ikke har det, skaffer seg ikke sjelden kone i hjemlandet i ettertid. Norske myndigheter har godkjent ekteskap som er inngÄtt pr. stedfordredere i de forskjellige menns hjemland . Kvinnene kommer sÄ til en menn uten annen bopel enn en hybel, ingen annen inntekt enn sosialhjelp, og mannen har kanskje en psykiatrisk diagnose i tillegg til et rusproblem. Kvinnen blir slik selv sosialklient, og gÄr en svÊrt usikker fremtid i mÞte.
Det er ogsĂ„ kjent og erfart at kvinner og barn som kommer pĂ„ familiegjenforening, ikke er gift med den mannen som har fĂ„tt dem inn i landet. “Kone” og “barn” kles opp for tusener, mannen fĂ„r stĂžrre bolig pĂ„ grunn av barna – og sĂ„ er kvinne og barn forduftet. I et par tilfeller reiste mor og barn til et annet Skandinavisk land, der de hadde andre familiemedlemmer.
5:
Ja – disse mennene! Mange er vanskelige Ă„ fĂ„ i tale nĂ„r det gjelder norskundervisning og siden tiltak med tanke pĂ„ arbeidsgivende inntekt. Det hjelper lite Ă„ halvere livsoppholdsbelĂžpet for en slik person, nĂ„r Fylkesmannens kontor omgjĂžr vedtaket til fordel for mannen – og i tillegg pĂ„legger sosialtjenesten Ă„ tilbakebetale belĂžpet som ble holdt tilbake. Sosialklientkarrieren
Ă h, ja … den danske udgiver af Medinas juvel har det hĂ„rdt med forhold han finder ufine, mennesker som pĂ„stĂ„et har et dĂ„rligt ry og folk han finder alt for bramfri. Trods det sĂ„ vil han nu angiveligt udgive en bog om et voksen mand + barnebrud âĂŠgteskabâ… Hvad der lige er fint i et sĂ„dan forhold kan jeg ikke helt gennemskue. I det mindste ikke hvis man ser forholdet fra pigens sted. Men det er da fint hvis vi nu kan fĂ„ diskuteret bogens indhold – dvs. det yderst problematiske i at en voksen mand har en barnebrud –… Read more »
NĂŠvnte at hr. Wilders havde glemt optageudstyr opsat under sin tale i parlamentet ovre pĂ„ bloggen ovrekleinvertez.blogspot.com – at tro pĂ„ et system fungerer 100% kunne erfaring sige er risikabelt.
Det var svÊrt at se hvor jeg skulle sende den kommentar pÄ under indlÊgget om hans tale, derfor er den her.
Hvad mon Trine Pertou Mach nu mener? Er Bjarke Larsen neokonservativ? Jeg er ret sikker pÄ at hun er draget videre og ikke fÞlger sin egen argumentation op.
En socialarbejders frustration- endnu et interessant et indlĂŠg der kunne prĂŠsenteres bedre. Norge som land ligger nok sĂ„dan som det gĂžr og “Deutschland erwache”- analogien “Norge som land bĂžr snart vĂ„kne” brugt overhovedet er og bliver sĂŠr snak i mine Ăžrer, i Danmark siger man sommetider at Holger Danske, en person nogle kalder en mytologisk person men en person under alle omstĂŠndigheder, vĂ„gner, nĂ„r det er tid. Grundlaget i udgangspunktet er og bliver et spĂžrgsmĂ„l om den optimale organisering ud fra det til rĂ„dighed vĂŠrende. Politikeres valg og disses rammer for udgifter og midler til rĂ„dighed overhovedet er udgangspunktet for… Read more »
“Havde de udgivet den, var debatten kommet til at handle om deres motiver. Nu kan den handle om bogens indhold.â
1) sikke noget sludder
2) Debatten kommer IKKE pÄ noget tidspunkt til at handle om bogens indhold, ligegyldigt hvad.