Henrik Rafaelsen, som spiller familiefaren i filmen, har bodd 11 år i Stockholm og har opplevd hvilket schizofrent forhold svenskene har til oss.
Sverige har forandret seg enormt de siste årene. Landet har fått en helt annen atmosfære. Det er en hel generasjon som står uten jobb, og det er mange som sliter. De har alltid vært storebror, så det er sårt for svenskene at de ikke lenger kan fø sin befolkning og må sende ungdommen sin til Norge, sier Rafaelsen.
Alt Sverige var stolte av, er skåret ned. Velferdsstat og kultur. Da jeg flyttet dit på 90-tallet hadde de flere kinoseter og teaterscener per innbygger enn noe annet sted i Europa. Nå er det kanskje 30 prosent igjen, sier han. Nordmenn er som en utviklingshemmet fetter som har vunnet i Lotto
En af de dybt fascinerende ting ved den svenske elite – ikke at den er en elite, for politikerne er småt begavede og dårligt uddannede, og det akademiske liv er provinsielt og politisk indavlet – er, at deres kalender stadig står på 1975, da Sverige var verdens fjerdes rigeste land. Nu skylder de 1.200 milliarder kroner væk, og de financierer indvandringen fra den 3. verden med lån, fordi de i ramme alvor tror, at den bliver økonomisk lønsom engang i fremtiden. Hver uge ankommer 2.400 asylsøgere, der også abonnerer på 1975-versionen af Sverige.