Av Peder Jensen alias Fjordman
En kortere kronikk basert pÄ boken En norsk tragedie er tidligere blitt publisert av Jensen hos avisen FÊdrelandsvennen i Norge.
Det er utkommet en del bÞker om Breiviksaken allerede og flere vil det bli, inkludert min egen Witness to Madness, som bÞr vÊre i sirkulasjon vÄren 2013. FÄ mennesker orker Ä lese alle disse. Vanlige folk er sikkert lei av Breivik, hans plastisk opererte nese, selvkonstruerte Knights Templar-medaljer, grenselÞse sadisme og klager pÄ manglende fuktighetskrem.
Jeg vurderte selv hvilke norske bÞker jeg skulle bruke tid og penger pÄ og bladde igjennom flere av dem, blant annet Kjetil Stormarks spekulative utgivelse Massemorderens private e-poster. Hele denne boken er basert pÄ lovbrudd og hacket materiale fra flere epostkontoer der Breivik i mange Är skal ha kommunisert med et stort antall personer som ikke har gjort noe kriminelt. Det hevdes at disse er blitt anonymisert, men bare ved Ä bla igjennom kunne jeg se flere tilfeller av at private epostadresser og vesentlige opplysninger likevel var blitt publisert.
PĂ„ tross av denne smaklĂžse og lovstridige oppfĂžrselen har ikke herr Stormark oppnĂ„dd sĂŠrlig annet enn Ă„ vise at Breivik var en ganske dĂ„rlig skribent som skrev kjedelige eposter. Jeg kjĂžpte heller ikke Ăyvind StrĂžmmens bok Det mĂžrke nettet, som ved hurtig gjennomlesning dessverre fremsto som akkurat like endimensjonal som man kunne frykte.
Valget falt til slutt pĂ„ Aage Storm Borchgrevinks utgivelse En norsk tragedie â Anders Behring Breivik og veiene til UtĂžya. Denne er av noen blitt beskyldt for Ă„ dikte litt for mye mellom linjene, slik at enkelte passasjer har mer form av skjĂžnnlitteratur enn av fakta.
Bokas klart stĂžrste svakhet er imidlertid dens politiske sider. Forfatterens omtale av personer som meg eller Hans Rustad fra Document.no skiller seg ikke i vesentlig grad fra det Ăyvind StrĂžmmen eller Lars Gule presterer, men han fokuserer heldigvis mindre ensidig pĂ„ dette.
Borchgrevink nevner riktignok kort at den unge Arbeiderparti-mannen Einar Gerhardsen troppet opp utenfor avisen Aftenpostens lokaler i Oslo og truet redaksjonen med dynamitt.1 Han ble tiltalt og dÞmt for forholdet. Likevel forhindret ikke slike grove voldstrusler ham fra Ä bli statsminister seinere, faktisk den statsministeren som satt lengst ved makten i Norge pÄ 1900-tallet. Voldsretorikk er tydeligvis mer akseptabelt fra noen grupper enn det er fra andre.
Gerhardsen var aktiv allerede under Arbeiderpartiets kommunistiske epoke pÄ 1920-tallet. I likhet med resten av partiets ledelse forlot han til slutt den revolusjonÊre linjen og ble demokratisk sosialist. Hans kone Werna Gerhardsen hadde likevel et komplisert forhold til kjente KGB-agenter fra det kommunistiske diktaturet Sovjetunionen under Den kalde krigen.
Borchgrevink inntar jevnt over et stĂ„sted der sosialdemokratene og deres politikk presenteres som god og uproblematisk. Han bruker nesten ingen plass pĂ„ Ă„ vurdere om muslimsk innvandring kan utgjĂžre et reelt problem eller om godt organiserte krefter som Det muslimske brorskapet promoterer sharialover ogsĂ„ i Europa, slik blant annet den modige irakiskfĂždte dissidenten Walid al-Kubaisi har pĂ„vist. Borchgrevink avfeier alle slike tanker som “vrangforestillinger”, et medisinsk uttrykk han konkret bruker om dette pĂ„ side 166.
Det som likevel gjĂžr boka verdt Ă„ lese, tross slike ganske betydelige svakheter, er den kontroversielle informasjonen han presenterer om Breiviks familieforhold og oppvekst.
Forfatteren mener Ä se direkte spor av ABBs barndomstraumer i noen av de mÞrkeste delene av kompendiet, og dermed indirekte i Breiviks forbrytelser. Han legger vekt pÄ at ingen enkeltfaktor aleine skapte massemorderen, heller ikke en traumatisk barndom med mulig mishandling. Men dette er likevel en stor bit som mÄ bli tatt med i det endelige puslespillet.
ABBs mor Wenche hadde hatt en “ekstremt vanskelig oppvekst”.2 Hennes egen mor fikk polio mens hun var gravid med Wenche og endte opp i en rullestol, noe hun angivelig seinere klandret datteren for. Faren hennes dĂžde da hun var liten, mens moren gradvis utviklet en psykisk lidelse i form av paranoide forestillinger.
Anders Behring Breivik vokste altsĂ„ opp i en atmosfĂŠre av psykiske lidelser og mental ustabilitet som gikk flere generasjoner tilbake og kan muligens selv ha vĂŠrt genetisk disponert for slike lidelser. Hans mor “kunne fremstĂ„ nĂŠrmest som overgriper i forholdet til den lille sĂžnnen, men var i et annet perspektiv selv offer”.3
Psykiske lidelser er dessverre fremdeles mer tabubelagte enn fysiske sykdommer, selv om situasjonen er litt bedre nĂ„ enn den var tidligere. Mange mennesker vil frykte Ă„ fĂ„ en sykdom i hodet mer enn en sykdom i nyrene, men hos Breivik synes frykten for mentale lidelser Ă„ vĂŠre uvanlig sterk. Skyldes hans enorme frykt for Ă„ bli sett pĂ„ som “gal”, noe han betrakter som “en skjebne verre enn dĂžden”,4 at han har hatt sinnslidelser tett pĂ„ seg i sin nĂŠrmeste familie?
ABBs mor hevdet i sin sykehistorie at hun opprinnelig Þnsket abort da hun var gravid pÄ grunn av problemer i ekteskapet, men hun klarte ikke Ä bestemme seg for Ä sÞke innen tidsfristen. Allerede under svangerskapet oppfattet hun fosteret som kom til Ä bli Anders Behring Breivik som et vanskelig barn som sparket til henne, nesten bevisst og ondsinnet.5
PĂ„ tross av dette opplevde hun det som provoserende at barnets far, Jens, var til stede under fĂždselen fordi “Anders var hennes!” Hun sluttet dessuten Ă„ amme sĂžnnen da han var ti mĂ„neder gammel fordi hun oppfattet babyens suging som sĂ„ aggressiv at den Ăždela henne.
Borchgrevink antyder at ABBs mor helt fra han var fĂždt, og kanskje til og med fĂžr han var fĂždt, oppfattet den lille gutten som en voksen person med onde hensikter, “en slags manipulerende og usĂ„rbar skurk”. Noen tiĂ„r seinere ble han faktisk en skurk, men det er diskutabelt om han var fĂždt slik.
Overfor saksbehandleren hun snakket med pĂ„ sosialkontoret ga moren Wenche uttrykk for at hun Ăžnsket “Ă„ bli kvitt” Anders. Det er uklart om hun med dette mente at han burde adopteres bort eller forsvinne pĂ„ annet vis. Hun innrĂžmmet til dels selv at hun ikke taklet sin sĂžnn. Likevel motsatte hun seg flere forsĂžk pĂ„ ekstern hjelp, og motsatte seg dessuten Ă„ gi fra seg den pĂ„stĂ„tt onde sĂžnnen som hun ville bli kvitt da barnets far omsider sĂžkte foreldreretten.
Borchgrevink pÄpeker, som andre ogsÄ ha gjort, at selv om Breivik i manifestet tar avstand fra nazister sÄ hyllet han flere ganger kjente nynazister under rettssaken og etterpÄ. FÞrst og fremst er kompendiet etter hans syn en dypt personlig tekst som i praksis kan betraktes som et angrep pÄ personene rundt ham og en slags hevn for hans oppvekst og liv. Breivik antyder direkte i det sÄkalte manifestet at barn bÞr bli fjernet fra deres mÞdre allerede ved fÞdselen av.
Dette er lettvint blitt avskrevet av massemediene som “anti-feminisme”, noe som er nok et utslag av intellektuell latskap og uĂŠrlighet. De som ikke er feminister vil typisk heller at man skal bevare tradisjonelle kjĂžnnsroller og at kvinner dermed i stĂžrst mulig grad skal vĂŠre hjemme med barna nĂ„r disse er smĂ„. Tanken om Ă„ ta barna fra mĂždrene pĂ„ generell basis har en viss marxistisk forankring, men normalt sett ikke i sĂ„ utpreget grad som hos Breivik.
Derimot gir dette bisarre forslaget mening dersom man ser det i sammenheng med Breiviks egen traumatiske oppvekst med sin svĂŠrt ustabile mor. Forslaget i manifestet er derfor dypt personlig. ABB har ironisk nok adoptert ett av venstresidens slagord, nemlig at det personlige er politisk. Til en viss grad vurdere alle mennesker verden ut ifra sine personlige erfaringer, men dette skjer i uvanlig hĂžy grad med en ekstrem narsissist som Anders Behring Breivik.
Boken En norsk tragedie kommenterer det pÄfallende sterke Þnsket om Ä fjerne kvinner fullstendig, med fÞdefabrikker, outsourcing av reproduksjon til kvinner i den tredje verden eller bruk av kunstig livmor, samt totalitÊr kontroll av et statlig VokterrÄd over oppveksten til alle barn som fÞdes. Borchgrevink indikerer korrekt at dette skiller seg betydelig fra vanlig konservativ kritikk av radikal feminisme. Faktisk gikk selv ikke brutale totalitÊre bevegelser som kommunistene eller nazistene vanligvis sÄ langt i praksis, selv om de kom nÊrmest dette.
Forfatteren pĂ„peker at Breivik i sitt kompendium/manifest “Ăžnsket Ă„ bli kvitt mor fullstendig. Kanskje er det dette prosjektet som er det sentrale i uavhengighetserklĂŠringen hans”.6 Breivik hevdet selv at hans egen mor er den eneste personen som kan gjĂžre ham emosjonelt ustabil.
De sakkyndige psykiaterne Husby og SĂžrheim relaterte Breiviks besynderlige beskrivelser av seg selv som en robot eller maskin til en tilstand kjent som aleksitymi, en manglende evne til Ă„ gjenkjenne eller beskrive egne fĂžlelser. Borchgrevink argumenterer for at dette kanskje er Breiviks “mest karakteristiske trekk (eller symptom), og har preget ham siden barndommen”.7
PÄ et visst plan har ABB fÞlelser, men disse ser ut til Ä knytte seg primÊrt til narsissisten Breiviks grandiose selvbilde og angivelige krenkelser av dette. I slike tilfeller kan han bli sint og klage pÄ karakterdrap, eller grÄte i retten nÄr han ser sin egen banale propagandafilm.
Borchgrevink kommenterer at i fÞlge fagpersonale som observerte ham da hadde Anders allerede som treÄring vansker med Ä uttrykke fÞlelser, selv om hans sprÄkferdigheter ellers var normale. Han spÞr seg om dette skyldtes en genetisk betinget forstyrrelse i hjernas utvikling eller en emosjonell skade som fÞlge av en form for mishandling fra hans mentalt ustabile mor.
Han beskriver hvordan Breivik i lĂžpet av rettssaken enkelte ganger kunne fremvise verbale ferdigheter og noe som ligner humor, men samtidig kom hans paranoide trekk tydelig frem gjentatte ganger, noe rettspsykiaterne innrĂžmmet. Dessuten var Breiviks Ă„penbare og sterke narsissisme “konstant, umodifiserbar og fullstendig utenfor kontroll av hans intelligens”.8
Selv erfarne jurister satt med blanke Ăžyne og en tĂ„re i Ăžyekroken da de grufulle detaljene fra dobbeltangrepene ble gjenfortalt av overlevende og etterforskere i rettslokalene. “Bare Breivik satt rolig, tilsynelatende uberĂžrt i sitt radikale utenforskap. En fremmed pĂ„ jorden” 9, som Borchgrevink beskriver ham. Med langsomme bevegelser fylte han glasset med vann fra muggen foran seg og fĂžrte det til leppene, uttrykkslĂžs, fjern i blikket og mentalt sett et helt annet sted. De fĂžlelsesmessige reaksjonene til hans ofre affiserte ikke Breivik det minste, men han kviknet fort til og spisset Ăžrene nĂ„r de tekniske detaljene av hans massakre ble omtalt.
Ett av de spĂžrsmĂ„lene som hittil er blitt overraskende lite kritisk belyst er hvorvidt det er sannsynlig at en sĂ„ eksepsjonelt selvsentrert person som Anders Behring Breivik overhodet er i stand til Ă„ “ofre seg for en stĂžrre sak”, slik han hevder at han ville. BĂ„de de som mener han er sinnssyk og de som hevder at han er strafferettslig tilregnelig har stort sett alle kommentert hans ekstreme narsissisme pluss utviklede voldsfantasier og sadistiske personlighetstrekk.
Det er liten tvil om at Breivik er en mann som mangler empati og bryr seg lite eller ingenting om andre mennesker enn ham selv. Men hvis han ikke bryr seg om andre personer eller noe som er stĂžrre enn hans egen navle, hvorfor skulle han da “ofre seg” for andre personer og bli “martyr” for sitt folk? Dette er svĂŠrt selvmotsigende og gir ikke logisk mening. Hvis man ikke bryr seg om andre mennesker ofrer man heller ikke sitt liv for andre mennesker.
Forfatter Aage Storm Borchgrevink analyserte Breiviks mentalitet fra ulike innfallsvinkler og leste igjennom hele hans kompendium/manifest flere ganger. Han konkluderte gradvis med at mannen er mytoman og utviser klare tegn pÄ pseudologia fantastica, eller patologiske lÞgner. Noen ganger dikter han kort og godt opp ting som ikke finnes, andre ganger overdriver han voldsomt, slik at mindre begivenheter som har hendt ham plutselig fÄr en enorm betydning:
“Etter hvert syntes jeg at kompendiet egentlig bare ga mening hvis man leste det som en respons pĂ„ erfaringer og konflikter i hans eget liv, sĂŠrlig barndommen. 1300 Ă„r med konflikt mellom Vesten og islam fremsto som en dekkhistorie, og rettssaken bekreftet inntrykket. Han redegjorde famlende og uengasjert for det politiske og historiske, men kviknet til sĂ„ snart det var snakk om terrorisme. Radikaliseringen hans fremsto som utslag av hans pseudologia fantastica: beretninger om fiktive konfrontasjoner med muslimer ispedd rene bagateller. Barndommen ville han derimot ikke snakke om”.10
Borchgrevink nevner motforestillingene mot Ä snakke om familieforholdene til Breivik generelt og moren spesielt. Det ble kort antydet av blant annet statskringkasteren NRK at det kunne finnes en historie av psykiske lidelser, og ved en anledning til og med at Breivik kunne ha vÊrt eksponert for noe av seksuell natur i barndommen.11 Disse temaene ble det imidlertid hurtig lagt lokk pÄ igjen. Massemediene sa ikke noe mer om dette fÞr eller under rettssaken.
Man kan spÞrre seg om tausheten hadde vÊrt like ÞredÞvende dersom det var faren som var blitt beskyldt for Ä ha begÄtt overgrep, kanskje av seksuell natur. Personlig tviler jeg pÄ det.
Offentligheten ble kun gjort oppmerksom pÄ disse problemstillingene i stÞrre bredde etter at rettssaken mot Breivik var avsluttet og det var klart at ingen av partene ville anke dommen.
Borchgrevink fremhever at det isolert sett kan sees pÄ som positivt at samfunnet forsÞker Ä beskytte enkeltmennesker selv etter en slik forferdelig ugjerning. Likevel mÄ dette hensynet veies mot offentlighetens rett til Ä fÄ mest mulig klarhet om saken og om hvorfor denne bestemte personen begikk slike grusomheter. Hovedpoenget er etter forfatterens mening ikke Ä henge ut moren, men Ä spÞrre hvorfor ikke hun fikk mer hjelp fra barnevernet eller andre.12
Breiviks angrep hadde skremmende mange dÞdsofre, og dessuten overlevende med fysiske eller mentale skader. Hver og en av disse har igjen mange slektninger og venner. Samlet sett er det svÊrt mange mennesker som er blitt sterkt berÞrt av Breiviks ugjerninger. Borchgrevink argumenterer overbevisende for at interessene til alle disse tallrike menneskene samlet sett bÞr oppveie interessene en enkelt person, massemorderens mor, mÄtte ha i Ä holde deler av deres felles privatliv skjult. Mange borgere vil nok vÊre enig i en slik konklusjon.
Avisen VG publiserte rapportene til begge parene av rettspsykiatere pÄ internett, noe som var ulovlig siden disse skulle vÊre unntatt offentlighet.13 VG la ut nesten hele den fÞrste rapporten som konkluderte med at Breivik er sinnssyk, men med ett svÊrt viktig unntak: De sladdet ut noen sider i teksten som omhandlet Breiviks interne familieforhold, spesielt den grove omsorgssvikten til hans mor, som i alle fall grenset til regelrett mishandling.
Det er mulig at dette var gjort i god hensikt, men det bygget samtidig opp under konklusjonen som VGs redaksjon meget aggressivt presset pÄ for Ä fÄ, nemlig at Breivik er tilregnelig.
Enten man liker det eller ikke sÄ er det relevant Ä spÞrre om oppveksten til en person som har begÄtt det verste massemordet i moderne nordisk historie. De fÞrste rettspsykiaterne konkluderte med at ABB lider av paranoid schizofreni. Dette kan sikkert bestrides. Det er mye vi ikke vet om denne sykdommen. Det finnes til og med de som hevder at det vi i dag betegner som schizofreni egentlig dreier seg om flere forskjellige, beslektede sykdommer.
Det finnes derimot en del forskning som antyder at slike sinnslidelser ofte har en betydelig arvelig komponent, enten man ser pÄ gener eller miljÞ eller begge deler. Det er en markant Þkt risiko for at du kan lide av slikt dersom andre nÊre slektninger har en lignende lidelse.
I tilfellet Anders Behring Breivik er det etter rettssaken blitt kjent at minst to nÊre slektninger i direkte linje, hans mor og hans mormor, har vÊrt plaget av store mentale problemer, samt at ABBs mor kan ha utsatt ham for mental og kanskje fysisk mishandling under de aller mest fÞlsomme oppvekstÄrene som barn. Uavhengig av om man liker det eller ikke er dette informasjon som var og er av vesentlig interesse for Ä vurdere hans sinnstilstand. Det kan ikke bare ignoreres eller feies under teppet, men det var nettopp dette norske massemedier gjorde inntil rettssaken var avsluttet.
Da avisen VG publiserte den fÞrste sakkyndige utredningen men kuttet bort stoffet om Breiviks barndom styrte de ikke bare den offentlige debatten i en bestemt retning, de saboterte aktivt og mÄlbevisst en pÄgÄende rettsprosess pÄ en meget stygg og totalt uakseptabel mÄte.
Borchgrevink antyder at ingen av rettspsykiaterne leste hele det lange kompendiet/manifestet, men stÞttet seg delvis pÄ de relativt korte oppsummeringene av teksten gitt av norsk politi.14
Man mÄ anta at dersom rettspsykiaterne ikke hadde lest og analysert hele det 1518 sider lange manifestet sÄ hadde neppe alle de fem dommerne gjort det heller, kanskje ingen av dem. Dette pÄ tross av at de hadde over to mÄneder til rÄdighet fra den aktive rettssaken ble avsluttet til de avsa sin dom, i en sak der det var absolutt 100% sikkert at den tiltalte hadde begÄtt forbrytelsene han var tiltalt for, noe som faktisk er sjelden. Som regel finnes det litt tvil.
Det eneste dommerne skulle avgjÞre var om tiltalte var tilregnelig eller ikke, skyldspÞrsmÄlet var allerede avgjort. Jeg brukte omkring ti dager pÄ Ä lese igjennom teksten fra fÞrste til siste side, og tok da notater underveis. Man skulle tro at dommerne kunne avse en uke eller to i lÞpet av to mÄneder til Ä lese manifestet, men det er hÞyst usikkert om de faktisk gjorde det.
Psykiaterne Agnar Aspaas og Terje TÞrrissen erklÊrte Anders Behring Breivik for tilregnelig, delvis basert pÄ hans sÄkalte manifest. De fem dommerne Wenche Elizabeth Arntzen, Arne Lyng, Anne Elisabeth WislÞff, Diana Patricia Fynbo og Ernst Henning Eielsen, baserte deretter sin endelige dom i hÞy grad pÄ konklusjonene til nettopp Aspaas og TÞrrissen.
Vi kan altsĂ„ sitte med en situasjon der rettens endelige konklusjon ble delvis basert pĂ„ et dokument som fĂ„, og kanskje ingen, av rettens avgjĂžrende parter hadde lest i sin helhet. Uvisst av hvilken grunn betegnes dette som “modig” og en seier for den norske rettsstaten.15
Det er selvsagt vanskelig for meg Ä vÊre 100% objektiv i Ä analysere Breiviks manifest, tatt i betraktning av at jeg er en av skribentene som er mest sitert der, men det er interessant at en person som stÄr sÄ langt fra meg politisk sett som Aage Borchgrevink kommer til en rekke overlappende konklusjoner. Dette viser at ikke alle mine analyser er gale eller subjektive.
Han ser det ideologisk usammenhengende i teksten, det pÄfallende store innslaget der av rent personlige utfall mot familiemedlemmer samt de tydelige referansene til dataspill. Forfatteren kommenterer Breiviks merkelige bruk av prosenter, som han fremviste bÄde i manifestet samt i de tidlige samtalene med rettspsykiaterne. Dette la jeg ogsÄ merke til ved gjennomlesning av manifestet. Det dreier seg ikke bare om den prosentandelen av befolkningen som Breivik (feilaktig) tror vil stÞtte hans massakre, men ogsÄ hvor mange prosenter livskraft han selv har.
Borchgrevink presiserer at mange normale mennesker spiller mye dataspill og at World of Warcraft kan ansees som en slags sosial aktivitet i den forstand at man mÄ samarbeide med andre mennesker pÄ internett. Han pÄpeker videre at sÄ seint som i 2010 spilte den da 31 Är gamle Breivik dataspill syv timer per dag i gjennomsnitt, noe som stiller spÞrsmÄl ved om han overhodet hadde tid til Ä jobbe med kompendiet/manifestet eller om dette ble en dekkhistorie.16
à si at man har 30% livskraft, slik Breivik kunne gjÞre, er en uvanlig mÄte Ä ordlegge seg pÄ i det virkelige liv, men svÊrt vanlig i dataspillverdenen. Det er for eksempel utbredt at en karakter i et skytespill eller andre spill starter med en livskraft pÄ 100% som sÄ synker til null dersom man ikke fyller pÄ med mat og medisiner. Breivik snakket altsÄ om seg selv pÄ en mÄte som gav mening i en verden av dataspill, men ikke nÞdvendigvis i det virkelige liv.
Deler av manifestet som Breivik selv har skrevet inneholder i tillegg til sadisme en del bisarre elementer som i alle fall grenser til sinnssykdom. Dette ble lite fokusert pÄ av retten. Andre deler av teksten fremstÄr bokstavelig talt som tegneserieaktige, spesielt nÄr ABB beskriver de pÄstÄtte Knights Templar og deres ritualer som involverer hodeskaller og lignende.
Breivik hadde en sterkt begrenset erfaring med Frimurerne og deres ritualer, men det er noksÄ tvilsomt om hans Knights Templar-forestillinger om hodeskaller kom derfra. De kan minne litt om et rollespill, men fÞrst og fremst om en voldelig tegneserie. Mens det har vÊrt et visst fokus pÄ dataspilling i forbindelse med Breiviksaken har det vÊrt mindre fokus pÄ tegneserier.
Det finnes millioner av mennesker som lever seg inn i bestemte filmer, bÞker eller tegneserier og gjerne deler sin entusiasme med andre fans, enten det nÄ gjelder Tolkien eller Batman. De fleste av disse har imidlertid en sterk nok virkelighetsforankring til Ä skjÞnne at filmene de ser eller spillene de spiller ikke er virkelige. Bare fordi du har sett en Star Wars-film eller to betyr ikke dette at du faktisk er Darth Vader.
Etter Ä ha lest Breiviks beskrivelser i manifestet er jeg derimot ikke like sikker pÄ om ABB skjÞnte forskjellen mellom virkelighet og fantasi da han skrev dette. Han viser enkelte ganger i teksten tegn til en sÄpass uklar identitetsforstÄelse at man kan mistenke at han selv halvveis trodde han var en figur i et dataspill eller en tegneserie pÄ dette tidspunktet.
Som tenĂ„ring ble Breivik med i et taggermiljĂž i Oslo som spraymalte t-banen og andre mĂ„l. Signaturen, eller avataren, Breivik valgte som tagger var “Morg”, en oppdiktet skikkelse fra universet til det amerikansk tegneserieforlaget Marvel Comics. I tegneseriene er superskurken Morg en bĂžddel og forrĂŠder som henretter sitt eget folk uten nĂ„de pĂ„ vegne av nye erobrere.17
Morg er en hensynslÞs slakter totalt uten samvittighet, selve sadismen inkarnert. Man skal kanskje vÊre forsiktig med Ä lese for mye inn i dette. Mange mennesker gjÞr merkelige ting i tenÄrene, noe de fleste heldigvis seinere vokser av seg. Det er slett ikke unormalt at gutter leser tegneserier. Det er likevel verdt Ä merke seg at Anders Behring Breivik i tenÄrene aktivt valgte Ä identifisere seg med en uvanlig brutal og amoralsk tegneseriefigur, en bÞddel.
Sadistiske henrettelser av sitt eget folk der gjerningsmannen ikke viser det minste tegn til anger etter sine massakrer appellerte altsÄ til Breivik allerede som ung, lenge fÞr han identifiserte seg med noen ideologi annet enn et brennende Þnske om Ä bli rik og anerkjent.
Borchgrevink skriver i sin bok at “For Breivik kan det virke som om henrettelser ikke bare er et politisk middel, men et mĂ„l i seg selv”.18 Forfatteren konkluderer med at drivkraften i manifestet ikke er noen bestemt ideologi i verken den ene eller den andre retningen, men snarere en aggressiv voldssadistisk impuls som tydeligvis var til stede i Breiviks sinn fra starten av og som han sĂžkte et utlĂžp for gjennom sitt selvkonstruerte ideologiske lappeteppe.
Det finnes et par dokumenterte tilfeller under nedslaktingen pÄ UtÞya der ABB pÄ mer eller mindre tilfeldig grunnlag unnlot Ä drepe et par personer som han var fullt i stand til Ä skyte. Aage Storm Borchgrevink, i likhet med flere andre observatÞrer, spekulerer i om dette hos Breivik kan ha gitt nÊring til en fÞlelse av nesten guddommelig allmakt, ved bokstavelig talt Ä vÊre herre over liv og dÞd. Han var da blitt dommer, jury og bÞddel, i en og samme person.
Det Borchgrevink derimot ikke skriver i sin bok, og som etter det jeg kjenner til heller ikke ble nevnt av noen part eller sÄkalt ekspert under rettssaken, er at dette uttrykket, som direkte nevnes i manifestet, kan gjenfinnes andre steder. Det er ikke noe ABB selv har funnet pÄ. Uttrykket kan ha flere mulige kilder, men tatt i betraktning hans lave utdannelse bÞr man i Breiviks tilfelle fÞrst og fremst se etter hans kilde til dette i moderne vestlig populÊrkultur.
Den mest sannsynlige kandidaten der er den populĂŠre tegneseriefiguren Judge Dredd, som ofte presenteres som “judge, jury and executioner”. Judge Dredd er blitt filmatisert flere ganger, seinest i 2012, men ogsĂ„ i 1995 med Sylvester “Rambo” Stallone i hovedrollen.19
Dersom denne tolkningen er riktig identifiserte Breivik seg under sine terrorangrep den 22. juli 2011 med en tegneseriefigur, en karakter like oppdiktet og lite virkelig som Donald Duck eller Ole Brumm. Denne hypotesen styrkes betydelig av vissheten om at han allerede i tenÄrene identifiserte seg med en tegneseriefigur som ogsÄ var en brutal slakter og bÞddel, Morg.
Breivik likte dessuten en annen tegneseriefigur, Conan the Barbarian. Conan har vĂŠrt filmatisert flere ganger, blant annet med Arnold “Terminator” Schwarzenegger i hovedrollen.20 Breivik brukte musikk fra dataspillet “Age of Conan” til sin hjemmelagde propagandavideo,21 som han fremstilte i forbindelse med angrepene og ble rĂžrt til tĂ„rer av Ă„ se under rettssaken.22
Judge Dredd skal forestille en form for helt, en hypervoldelig fremtidsversjon av Dirty Harry som tar loven i sine egne hender for Ä straffe forbrytere. Conan er ogsÄ en slags helt, om enn av det noe uforutsigbare og brutale slaget. Morg er derimot en skurk og rendyrket slakter.
Det disse oppdiktede figurene primĂŠrt har til felles er vold, drap og nedslakting av andre mennesker. Det samme gjelder den amerikanske TV-serien Dexter, som mer eller mindre glorifiserer en sadistisk seriemorder. Breivik syntes at denne serien var “kjempemorsom”.23
Det virker som om Anders Behring Breivik er mindre interessert i begrunnelsen for hvorfor disse ulike skikkelsene dreper folk, det viktigste er at de dreper. Han sa rett ut under rettssaken at hans terrorforbilder er alle som bruker vold, uansett ideologisk stÄsted.
Vold for Breivik er ikke et middel for Ä nÄ et mÄl, det er selve mÄlet. For ham finnes det to typer mennesker: De som bruker vold og skal beundres for sin vitale brutalitet, og de patetiske pysene som ikke bruker vold. Ytterligere nÊring til denne voldssadistiske impulsen, som han muligens kan ha hatt lenge fÞr han mente noe om islam eller innvandring, fant Breivik i noen av de dÄrlige aspektene ved moderne vestlig populÊrkultur kombinert med online videoer av halshugginger og nedslaktninger produsert av det islamske terrornettverket al-Qaida.
Borchgrevink betrakter Breivik til dels som et produkt av det moderne forbrukersamfunnet, en som er mer opptatt av og glad i merkevarer som sine hÞyt elskede Lacoste-gensere enn i menneskelige venner. Han ville fÞrst og fremst bli rik og berÞmt, og oppnÄdde i alle fall det sistnevnte etter at flere av hans (til dels ulovlige) forretninger ikke gjorde det godt.
Anders Behring Breivik ville helt fra tenÄrene av gjerne bli rik og berÞmt, i alle fall berÞmt. Borchgrevink legger vekt pÄ kjendisdyrkelsen i moderne populÊrkultur sett i lys av Breiviks Þnske om Ä bli kjent for enhver pris. Han sammenligner ABB med Mark David Chapman,24 som drepte det tidligere The Beatles-medlemmet John Lennon i 1980 og dermed gikk fra Ä vÊre Mr. Nobody til Ä bli en kjent mann pÄ grunn av mord. Kan det tenkes at Breivik gjorde noe tilsvarende, selv om han drepte mange mennesker i stedet for en enkelt, svÊrt kjent person?
I dagens reality-TV verden er det mulig for vanlige mennesker Ă„ bli kjent og komme pĂ„ TV, i alle fall for en kort stund, ved Ă„ synge og danse eller pĂ„ andre mĂ„ter utmerke seg med spesielle talenter. Problemet for Breivik var at han ikke hadde noe slikt talent. Han tjente litt penger pĂ„ svindel og skattesnyt, men ellers var han ikke noen begavet forretningsmann eller grĂŒnder, manglet hĂžyere utdannelse og hadde ikke sĂŠrlige skriveferdigheter. Hvis han skulle oppnĂ„ sin drĂžm om Ă„ bli berĂžmt mĂ„tte han derfor skille seg ut pĂ„ en annen og mer drastisk mĂ„te.
I 2011 var ABB pĂ„ Palace Grill, et sted som frekventeres av nasjonale kjendiser. Han kom der i snakk med en TV-kjendis, men oppfĂžrte seg sĂ„ ubehagelig at han snart ble utvist av vaktene. FĂžr han ble kastet ut rakk han imidlertid Ă„ si: “Om ett Ă„r er jeg tre ganger med kjent enn deg!”. Jeg har aldri hĂžrt noe sĂ„nt noen gang, sa kjendisen rystet til en avis etter at massakren seinere var et faktum. Breivik ble virkelig en superkjendis, gjennom terrorisme og massemord.25
Breivik ble pÄ dette tidspunktet beskrevet som underlig. Han hadde et pÄklistret smil, men ellers nesten ingen mimikk. Stemmeleiet var tonelÞst, blikket stirrende og han blunket pÄ en merkelig mÄte. Han gjorde ingen spontane bevegelser og fremviste en pÄfallende flathet. 26 Denne monotone og fjerne mÄten Ä bevege seg og snakke pÄ er ikke uvanlig blant psykiatriske pasienter, selv om den sadistiske mordlysten man ogsÄ finner hos Breivik heldigvis er sjelden.
Den statusopphengte Breivik hadde sitert den amerikansk rapperen 50 Cent med Get rich or die tryinâ som sitt livsmotto.27 ABB tjente penger pĂ„ enkelte av sine prosjekter, men noen stor forretningsmann var han aldri. Han likte Ă„ ta risikoer og var amoralsk nok til Ă„ ville kjĂžpe bloddiamanter i Vest-Afrika, men endte der opp med Ă„ tape penger. Han kan ha blitt svindlet.28
Breivik shoppet rundt for ideologier pÄ samme mÄte som han shoppet dyre klokker, og plukket ideer fra et stort ideologisk koldtbord satt sammen pÄ en mÄte som fullstendig manglet indre konsistens. ABB brukte uvanlige uttrykk som nasjonalbolsjevik 29 eller nasjonalanarkist, begreper som er lite utbredt de fleste andre steder enn pÄ Wikipedia.
Ett av hans pĂ„funn gikk ut pĂ„ Ă„ la arbeidslĂžse akademikere, som han mente det fantes store horder av, sykle rundt som en slags pedaldrevet reklameboard. IdĂ©en var en umiddelbar fiasko, men Borchgrevink antyder at prosjektet ikke bare handlet “om Ă„ tjene penger, men kanskje mer om Ă„ ydmyke akademikere”,30 hvilket godt kan vĂŠre riktig. Breivik led tydeligvis av en sterk misunnelse overfor mennesker som hadde mer utdannelse, skrev bedre, tjente mer penger eller var mer kjente enn han selv var. Utgjorde dette en del av hans drivkraft og hat?
Breivik samtalte i oktober 2010 pĂ„ et norsk utested med en kvinne som tilfeldigvis var litteraturviter. ABB skrĂžt den gangen av at han skrev pĂ„ en bok som ville bli et “mesterverk”. Han hevdet Ă„ vĂŠre inspirert av ridder-litteratur, men han hadde aldri hĂžrt om Rolandskvadet, ett av de aller viktigste heltediktene om ekte riddere fra europeisk middelalder.31
En sammenligning ville vÊre Ä hevde at du kan masse om fantasy-litteratur men aldri har hÞrt om Tolkiens store romanverk Ringenes herre, som nesten har definert hele denne sjangeren. Anders Behring Breivik kunne svÊrt lite om virkelige europeiske riddere annet enn hva han hadde plukket opp via dÄrlige dataspill eller lest pÄ baksiden av en pakke cornflakes.
Forfatteren har lest det sĂ„kalte manifestet flere ganger og finner det meget vanskelig Ă„ ta dette seriĂžst som ideologisk skrift. Han hevder at “Mens det ideologiske og politiske nivĂ„et bryter sammen, kan kompendiet leses ganske sammenhengende som et grandiost selvmordsbrev”.32
Da han var pĂ„ UtĂžya overgav ABB seg til politiet til slutt, men han unngikk likevel Ă„ bevege seg pĂ„ deler av Ăžya der han fryktet at snikskyttere kunne skyte ham mens han massakrerte folk. “Handlingene hans tydet pĂ„ at han ville leve”, konkluderer Aage Borchgrevink.33
Den mest nÊrliggende parallell til Breiviks skyting pÄ UtÞya er kanskje skolemassakrer, som det dessverre har vÊrt flere av i ulike land. Det finnes likevel forskjeller. Breivik planla sine angrep over flere Är, og det er sjelden at skolemassakrer er planlagt i detalj over sÄ lang tid. Disse skjer gjerne, om ikke spontant eller i affekt, sÄ i alle fall innenfor en kortere tidsramme.
En annen viktig forskjell er at gjerningsmenn â for de er som regel menn â fra skolemassakrer i mange tilfeller ikke overlever, og ikke sjelden tar sitt eget liv til slutt. Dette var for eksempel tilfellet med Adam Peter Lanza i USA, som den 14. desember 2012 etter fĂžrst Ă„ ha drept sin mor skjĂžt og drepte 26 mennesker pĂ„ Sandy Hook Elementary School i Newtown, Connecticut, de fleste av dem mindreĂ„rige barn, fĂžr han til slutt skjĂžt seg selv.34
ABB hevder selv at han ville bli “martyr” og ikke forventet Ă„ overleve angrepene han gjennomfĂžrte. Men er dette sant? Det er godt dokumentert at han fremdeles hadde en del ammunisjon igjen da han til slutt, altfor seint, ble arrestert av politiet.35 Hvis han ville gjĂžre heroisk motstand mot politiet og gĂ„ ned som martyr i en sky av kuler kunne han ha gjort det. Han kunne ogsĂ„ ha skutt seg selv om han Ăžnsket dette, men han gjorde ingen av delene.
Tvert imot ringte han politiet flere ganger fra mobiltelefon, presenterte seg som “KommandĂžr Breivik” og tilbĂžd seg Ă„ overgi seg uten kamp, hvilket han til sist ogsĂ„ gjorde da politiet endelig dukket opp.
Hvor stor risiko tok han personlig ved Ä gjennomfÞre sin sÄkalte operasjon? Den var sikkert ikke null, men antakeligvis ikke veldig stor heller. Han kunne muligens ha blitt arrestert pÄ forhÄnd dersom noen oppdaget hans terrorplaner, men han ville da mest sannsynlig ikke ha blitt drept. Han bombet mennesker i Oslo som var uforberedt pÄ et angrep og stakk hurtig av fra Ästedet etterpÄ. Han plukket videre ut en isolert Þy der han forventet Ä mÞte liten eller ingen vÊpnet motstand, noe som beviser at Breivik i tillegg til mange andre ting ogsÄ er feig.
Samlet sett var risikoen mot den fysiske helsen til Anders Behring Breivik selv ved Ä gjennomfÞre sine dobbeltangrep nok stÞrre enn null, men sÄ lenge han ikke ville kjempe imot bevÊpnet politi var sjansen for Ä overleve ganske god. Riktignok snakker ABB om bÄde kristne og muslimer, men han innrÞmmer Äpent at han ikke er en religiÞs person. Breivik tror ikke pÄ noen annen gud enn ham selv, akkurat slik John Lennon anbefalte i Imagine.
Selv om han kopierte metodene til jihadistiske terrorister fra al-Qaida trodde han ikke pĂ„ at han skulle komme til et himmelsk bordell med dusinvis av jomfruer etter sin dĂžd, slik troende muslimske terrorister gjĂžr. Den viktigste formen for belĂžnning han kunne fĂ„ var dermed i dette livet. Breivik har i glimt av selvinnsikt antydet at han er en “oppmerksomhetshore”.36
Hvis man legger sammen all denne informasjonen er det overveiende sannsynlig at Breivik Þnsket Ä overleve sine terrorangrep for Ä bade seg i all den personlige oppmerksomheten han visste at han ville fÄ etterpÄ. Det er sterkt fristende Ä konkludere med at denne sÞken etter medieoppmerksomhet er den viktigste enkeltgrunnen til at Breivik foretok sine ugjerninger, ikke noen kamp for eller imot islam. Han hadde i hele sitt liv hatt et brennende Þnske om Ä bli lagt merke til men oppnÄdde ikke varig suksess med noe av det han forsÞkte seg pÄ, bortsett fra mord og terrorisme. Anders Behring Breivik er den fÞrste reality-TV massemorderen.
Kilder:
1. En norsk tragedie, side 73.
2. En norsk tragedie, side 51.
3. En norsk tragedie, side 51.
4. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/artikkel.php?artid=10049584
5. En norsk tragedie, side 344-345.
6. En norsk tragedie, side 237.
7. En norsk tragedie, side 301.
8. En norsk tragedie, side 327.
9. En norsk tragedie, side 328.
10. En norsk tragedie, side 335.
11. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7894111
12. En norsk tragedie, side 337.
13. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/psykiatrisk_vurdering/
14. En norsk tragedie, side 338.
15. http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat11/thread301372/#post_301372
16. En norsk tragedie, side 160.
17. En norsk tragedie, side 110.
18. En norsk tragedie, side 232
19. http://www.imdb.com/title/tt0113492/
20. http://www.imdb.com/title/tt0082198/
21. http://www.dagbladet.no/2011/07/27/kultur/helene_boksle/sang/folkemusikk/musikk/17458614/
22. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Behring-Breivik-grat-da-aktor-spilte-av-filmen-hans-6806096.html
23. http://gatesofvienna.blogspot.com/2011/07/dexter-factor.html
24. En norsk tragedie, side 34.
25. http://www.dagbladet.no/2011/08/22/nyheter/anders_behring_breivik/innenriks/terrorangrepet/17775561/
26. En norsk tragedie, side 19.
27. En norsk tragedie, side 17.
28. http://www.nrk.no/227/dag-for-dag/–var-bare-interessert-i-diamanter-1.8190514
29. En norsk tragedie, side 184.
30. En norsk tragedie, side 17.
31. En norsk tragedie, side 22.
32. En norsk tragedie, side 229.
33. En norsk tragedie, side 312.
34. http://www.foxnews.com/us/2012/12/16/at-least-26-dead-in-shooting-at-connecticut-school/
35. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4182469.ece
36. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Gal_-ond-eller-begge-deler-6800300.html
Peder Jensen, her er jeg for fĂžrste gang imponert. Du har en god analyse av hans patologiske psyke, og treffer bra. Men ingen ting av dette gjĂžr ham strafferettslig uskikket. Han er helt klart sinnsyk, men ikke psykotisk.
Godt du tar avtand fra Antijihad, som skrev om Ă„ skyte offentlige personer 2 dager fĂžr det smalt.
[…] I 2011 var ABB pĂ„ Palace Grill, et sted som frekventeres av nasjonale kjendiser. Han kom der i snakk med en TV-kjendis, men oppfĂžrte seg sĂ„ ubehagelig at han snart ble utvist av vaktene. FĂžr han ble kastet ut rakk han imidlertid Ă„ si: âOm ett Ă„r er jeg tre ganger med kjent enn deg!â. Jeg har aldri hĂžrt noe sĂ„nt noen gang, sa kjendisen rystet til en avis etter at massakren seinere var et faktum. Breivik ble virkelig en superkjendis, gjennom terrorisme og massemord. Tegneseriefiguren Breivik: Reality TV massemorder? […]
[…] Tegneseriefiguren Breivik: Reality TV massemorder.broken_link, a.broken_link { text-decoration: line-through; } […]
Determinisme, det vil sige, at:alt har en Ă„rsag,,. For en hvilken som helst hĂŠndelse findes der en forudgĂ„ende hĂŠndelse og en almen lov, sĂ„ kravene (1)-(3) i definitionen er opfyldt. Eftersom vi ikke altid er i stand til at angive en Ă„rsag og en lov er der tale om et metodologisk postulat snarere videnskabelig pĂ„stand. Med Ă©n undtagelse gĂ„r vi ud fra, at virkeligheden er sĂ„dan indrettet, at vi i princippet altid vil kunne finde en Ă„rsag til enhver hĂŠndelse, hvis vi sĂžger lĂŠnge nok. Undtagelsen gĂŠlder kvantamekanikken, der synes at vĂŠre styret af “objektiv tilfĂŠldighed,,. Hvor tilfĂŠldighed i de… Read more »
Som tekst betragtet er Fjordmans “kronik” ikke sĂŠrlig vellykket. Man tager en enkelt forfatter og rider ham meget hĂ„rdt for at fremme en bestemt synsvinkel. NĂ„r det sĂ„ er sagt kan jeg kun sige mig enig i tekstens budskab, at ABB psykiatriske problematik synes tilsidesat med udfoldelse af stor arrogance og flid af bĂ„de medier og domstol. DesvĂŠrre lĂžfter teksten sig ikke til en diskussion af det naturligt fĂžlgende spĂžrgsmĂ„l: Hvad er meningen med en sĂ„dan undsigelse af ideen om det ufrie menneske? I stedet jordes der rundt i de samme tankespor, og Borchgrevink bruges ikke til andet end at… Read more »
SkĂ„ning: Jeg skriver en god del korte tekster, men ogsĂ„ noen lange. Hvis du ikke vil lese dem er det frivillig. Og nei, jeg holder ikke kjeft. David Duefanger: Jeg nevnte faktisk for norsk politi under avhĂžr at AntiJihad Norge er den eneste norske nettsiden jeg vet om som til tider har hatt en direkte blodig retorikk. Det har for eksempel SIAN sĂ„ vidt meg bekjent aldri hatt. Jeg trodde helt fra begynnelsen av at Knights Templar ikke eksisterer, men det er interessant at ved det lille jeg har hatt Ă„ gjĂžre med AntiJihad Norge sĂ„ la jeg faktisk igjen… Read more »
” Jeg nevnte faktisk for norsk politi under avhĂžr at AntiJihad Norge er den eneste norske nettsiden jeg vet om som til tider har hatt en direkte blodig retorikk. ” Det finnes ingen linker til AJN i manifestet, meg bekjent. ABB har heller ikke kopiert innholdet fra AJN-bloggen, en blogg som var velskrevet og med mange gode retoriske poenger. Jeg leste AJN i et par Ă„r, sĂ„ jeg burde vite. NĂ„r det gjelder “blodig retorikk”, hvis myndighetene legger til rette for at titusener blir voldtatt og ranet, sĂ„ ville det vĂŠrt langt mer overraskende, ja faktisk en skandale, dersom de… Read more »
Jo, ABB har lenket til AntiJihad Norge under ulike nick pĂ„ sosiale medier. Denne linken har politiet etterforsket grundig. OgsĂ„ spurt andre innkalt til avhĂžr om AJN, ikke kun Fjordman. Deler av manifestet det ennĂ„ hevdes ABB har skrevet, er andres debattinnlegg klippet rett ut. Blant annet flere fra Aftenpostens nettdebatt. Ord for ord har han oversatt til engelsk, deretter har han googlet etter plausible engelske lenker og brukt Wikipedia for Ă„ supplere. For slik Ă„ gi manifestet intellektuell tyngde. Kun i del 3 av manifestet er ABB selv tilstede i teksten. Selvbiografien, ridderromantikken og detaljerte beskrivelser av hvordan drepe… Read more »
Breiviks manifest kan inndeles i de tekstene som han har direkte lĂ„nt/stjĂ„let fra andre mennesker og gitt Ă„pent kreditt for, for eksempel ved Ă„ henvise til Wikipedia eller si at denne teksten ble skrevet av Robert Spencer. SĂ„ har man det materialet som helt Ă„penbart er skrevet av Breivik selv, ikke minst der han omtaler familiemedlemmer ved navn samt hans bombedagbok mot slutten av manifestet. SĂ„ finnes det derimot ogsĂ„ en vanskelig mellomkategori hvor han sannsynligvis har tatt skriverier fra andre kilder, men uten Ă„ henvise til eller oppgi disse kildene. Blant annet varier nivĂ„et pĂ„ engelsken betydelig i deler… Read more »
Jeg sa ikke at alt AntiJihad Norge skrev om islam var feil. Jeg tror heller ikke at de har vĂŠrt involvert i noe direkte voldelig, men de kunne ha en ganske brutal retorikk med meget direkte voldsreferanser. Det er et faktum.
Fjordman ble nok valgt som ghostwriter i manifestet som konsekvens av massemorderens latskap og hastverk. Fjordman skrev allerede pĂ„ engelsk og kunne dermed klippes rett inn i manifestet. Noen andre viktige ting er ogsĂ„ skjult angĂ„ende norske massemediers voldsomme angrep pĂ„ Fjordman som massemorderens viktigste inspirator: 1. ABB’s mor var nesten like politisk krakilsk som ham selv, nĂŠrmeste psykotisk. Norske journalister har unnlatt Ă„ fortelle om rasistiske episoder hans mor og venneinnegjeng var innblandet i. Kun noen fĂ„ journalister har i bisetninger videreformidlet noe. ABB og den ufĂžretrygdede moren har nok gjennom lang tid hisset hverandre godt opp i det… Read more »
Godt poeng. AntiJihad var sinnsykt.
SkÄning
Hehe, hvis du synes det er meget at lÊse burde du mÄske lade helt vÊre? Det kommer an pÄ, om man synes det er interessant, ikke sandt?
SkÄning
Hehe, hvis du synes det er meget at lÊse burde du mÄske lade helt vÊre? Det kommer an pÄ, om man synes det er interessant, ikke sandt?
Men för helvete. Less is more. Jag orkade lÀsa 2/3 av texten och dÄ Àr jag exceptionellt tÄlmodig. Kan du inte uttrycka dig kort och konkret, sÄ kan du lika bra hÄlla kÀften.
Norge: Ideologisk sett er Aage Storm Borchgrevink hÄplÞst politisk korrekt. Dersom hans bok kun hadde inneholdt politisk materiale kunne den ha vÊrt ignorert, men det psykologiske materialet i den er faktisk genuint interessant. Jeg mener det er tilnÊrmet en skandale at dette ikke ble fokusert pÄ fÞr rettssaken var avsluttet. Det er av vesentlig betydning for Ä vurdere Breivik.
Crass BĂžrsting: Takk for det.
Enig i det fjordman, bladde faktisk litt i boken, og den inneholder jo endel interessante bakgrunnsopplysninger om gjerningsmannen, i motsetning til Stormark som til og med bevisst unnlot Ä bruke Breivik ved navn. Publikum er nysgjerrige pÄ gjernningsmannen, Breivik som person er definitivt underanalysert. Tenk at mannen bak grusomhetene pÄ UtÞya tok AAS oralt med fare for leverskader fordi han var redd sprÞytespisser!
Men han er jo strafferettslig tilregnelig? PĂ„ lik lnje med Al Quaeda?
Aage Storm Borchgrevink har engasjert seg spesielt for tsjetsjenske muslimer, sÄ da har vi plassert han. Borchgrevinck bare avviser Breiviks personlige problemer med muslimer og skuffer hele problematikken ned i en skuff, virkeligheten er vel for eksplosiv Ä forholde seg til om man er uhelbredelig venstreekstrem. Er Breivik schizofren? Sannsynligvis.
Jag Àr inte varken psykolog eller psykiatriker, bara en ganska sliten timmerman, men nog vet jag sÄpass mycket om livet och mÀnniskan efterhand, att jag i alla dagar föredrar Fjordman framför denna Breivik.
Sen anser jag det Àr lite obekvÀmt att denna Breivik fÄr sÄ mycket uppmÀrksamhet, killen Àr jo störd tillsyns och bör sÄklart lÀmnas dithÀn.
DÀremot er det nog av vikt om orsaken till dÄdet analyseras i syfte att undgÄ liknande vansinnesdÄd i framtiden.
Hvor simpelt. StĂžrre sladderagtighed og slet kamufleret trang til at beskĂŠftige sig med sadistiske emner har jeg aldrig lĂŠst, her fĂ„r EkstraBladet sandelig baghjul med mange lĂŠngder. Breivik er omgivet af gribbe, der Ăžnsker at udnytte hans mange mord. I dette tilfĂŠlde indhyldet i en drĂŠbende fodslĂŠbende stil med stor forkĂŠrlighed for selvfĂžlgeligheder; jeg nĂ„ede ikke langt. Ang. Peder Jensens manglende meritter se professor Tore Slaatta pĂ„ Uniforum, Oslo Universitets netdebat. Godt at fĂ„ bekrĂŠftet sine egne iagttagelser. Hvor ofte har jeg ikke lĂŠst i norske aviser, at Norge er bedst i verden til det ene eller det andet. Er… Read more »
Hvorfor bruker du en gammel venstreekstremist og marxistisk akademiker som underviser norske journaliststudenter i marxisme som sannhetsvitne i dine angrep pĂ„ Fjordman? Her avslĂžrer du deg selv og dine motiver. SpĂžr heller hvorfor skandinaviske journaliststudenter skal bruke store deler av studietiden til Ă„ indoktrineres i marxistisk teori av marxistiske professorer. Slaatta’s forelesninger: http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT2110/v11/undervisningsmateriale/2110-11-2.pdf Nesten alle norske “medieprofessorer” har bakgrunn fra det vĂŠpnarevolusjonistiske, stalinistiske partiet AKP-ml. Feks Elisabeth Eide, Sigurd Allern, Tore Slaatta, Erling Borgen, Paul Bjerke, Rune Ottosen. Tore Slaata’s proklamerte allerede fĂžr han visste hvem Fjorsdman var at det var viktig akademikere tok et oppgjĂžr pĂ„ bred front med… Read more »
Fortrinlig analyse, hr. Fjordman.
Bill Warner Bill Warner holds a PhD in physics and math, NC State University, 1968. He has been a university professor, businessman, and applied physicist. He was a Member of the Technical Staff in solid-state physics at the Sarnoff Princeton Laboratories in the area of integrated circuit structures. During the energy crisis of the 80’s he founded and ran a company that specialized in energy efficient homes. For eight years he was a professor at Tennessee State University in the Engineering School. Dr. Warner has had a life-long interest in religion and its effects on history. He has studied the… Read more »
Tak Allan Hansen for Bill Warners foredrag. Det er fremragende. Hans bÞger er ogsÄ en glimrende indfÞring i islam. Der er mange gentagelser, men det gÞr egentlig ikke noget, fordi han taler sÄ klart. Det burde vÊre gymnasiestof i alle Vestens skoler. Men det er nok for politisk ukorrekt.
Jeg modtager nyheds brev
fra Bill Warner ca. en gang om ugen.
Her kommer en lille smags prĂžve.
http://vimeo.com/56386842
Er udbredelsen af sÄkaldte sociale medier, generelt set, omvendt proportional med menneskers evne til at danne familÊre sociale forhold?
http://www.washingtontimes.com/news/2012/dec/27/missing-dads-not-problem-only-poor-households/?page=all#pagebreak
meget interessante citater og anekdoter, der gemmer sig i teksten: I 2011 var ABB pĂ„ Palace Grill, et sted som frekventeres av nasjonale kjendiser. Han kom der i snakk med en TV-kjendis, men oppfĂžrte seg sĂ„ ubehagelig at han snart ble utvist av vaktene. FĂžr han ble kastet ut rakk han imidlertid Ă„ si: âOm ett Ă„r er jeg tre ganger med kjent enn deg!â. Jeg har aldri hĂžrt noe sĂ„nt noen gang, sa kjendisen rystet til en avis etter at massakren seinere var et faktum. Breivik ble virkelig en superkjendis, gjennom terrorisme og massemord.25 Breivik ble pĂ„ dette tidspunktet… Read more »