Det bliver meget Norge i Ăžjeblikket. Her i huset var JĂžrgens far Aksel Sandemose en af ungdomshusguderne, jeg har lĂŠst alle hans bĂžger, og da jeg senere kurtiserede en ung kineserinde, der havde mĂždt ham mange gange, og ikke kunne udstĂ„ ham, var det fĂžrste gang jeg meget modvilligt accepterede ridser i en husgud, men det var i hvad jeg ansĂ„ for en hĂžjere sags tjeneste, L’Amour. SĂžnnen har selv skrevet en unĂ„dig bog om Aksel Sandemose: Aksel Sandemose hadde homofile, pedofile og incestuĂžse trekk, og nu risikerer han pelsen igen, det har han til fĂŠlles med sin far: han er ingen bangebuks. Vi kan af copyrightgrunde ikke gengive mere – kĂžb Weekendavisen.
JĂžrgen Sandemose har trodset kravet om tilbageholdenhed efter UtĂžya og skrevet et marxistisk opgĂžr med venstreflĂžjens naive accept af islam. Hans seneste vĂŠrk, som vi skal tale om, er et skriftligt skridtspark til hele den norske – og sĂ„mĂŠnd ogsĂ„ den danske – venstreflĂžjs naive omgang med islam. Den slags er kontroversielt overalt, men i post-UtĂžya Norge er det nĂŠrmest halslĂžs gerning at kaste sig over islamkritik. Risikoen for at ende i kategori med massemorderen Anders Behring Breivik er overhĂŠngende, Men det anfĂŠgter ikke Sandemose .
»Det er blevet endnu vÊrre efter UtÞya, hvor dele af den politiske korrekthed har stillet krav om censur af antiislamiske holdninger.Men det er netop fortielsen, der er farlig,« siger han. NÄr vi nu har at gÞre med religionskritik undgÄr man dog ikke endnu en gang at komme til at tÊnke pÄ faderen, der som ung Êndrede sit navn fra Axel til Aksel. »Jeg ville ikke gÄ med korset i mit navn,« skrev han sidenhen.Men den slags ryster sÞnnen pÄ hovedet ad.
Han tror for det fĂžrste ikke pĂ„ forklaringen, og for det andet er det slet ikke den slags fĂžlelsesladet religionskritik, han agter sig ud i. Hans bog VenstreflĂžyen og islam grunder sig pĂ„ marxistisk analyse af en slags, man ellers troede begravet under en nedrevet mur i Berlin. Kritikken rammer generelt det, som Sandemose konsekvent omtaler som »den sĂ„kaldte venstreflĂžj«, men isĂŠr er det SF’s norske sĂžsterparti, SV, der stĂ„r for skud for at holde hĂ„nden over en religion – eller mĂ„ske rettere en ideologi, der af marxisten JĂžrgen Sandemose anses for den mest reaktionĂŠre og hĂžjreorienterede, der findes.
»Den islamiske volds virkelige funktion er ikke at antÊnde helvedesmaskiner i vestlige byer. Den slags er bare bibeskÊftigelse. Voldelighedens opgave er derimod at vÊre den levende knytnÊve, som den islamiske gendarm kan hÊve mod de hjemlige landarbejdere og fabriksarbejdere; den stÄende trussel om tankelÞs spontan gengÊldelse af det mindste lille oprÞr i retning af friheden.
Fra interview “En flygtning pĂ„ venstreflĂžjen”, Weekendavisen 18.11.2011, (ikke online.) – VenstreflĂžyen og islam (Pocket)af JĂžrgen Sandemose. Bogen er i Norge blandt andet anmeldt her: Ein knyttneve mot islam.
Middelalderstudier ved Oslo Universitet
Med tanke pĂ„ en verserende lĂŠserdebat pĂ„ en blog i ubetydelig rejseafstand kunne man her rĂžmme sig retorisk og spĂžrge: Har disse mennesker noget som helst at gĂžre i dit land? Er der nogen pĂŠne og nysselige mĂ„der at sameksistere med dette krapyl, nu eller i nogen fremtid? Vindes en debat ved at ifĂžre sig hvide handsker og lorgnet og pege fingre af en der siger det som det er – disse menneskers tilstedevĂŠrelse er et problem, og vi (demokratiet) har ret til at sĂŠtte de fornĂždne magtmidler ind imod dem, fordi vores samfund er vigtigere end deres ve og vel, eller end politiske ĂŠstetikeres krav om lĂžsninger der ikke krĂŠver brug af lugtesalt? Brave is saying ‘let’s roll’ (LFPC).
It is impossible for me to provide a complete account of the debate on âHuman Rights in Islam: Just or Unjust?â that was held under the auspices of IslamNet, Norwayâs largest Islamic organization, on November 7, 2011. The âideasâ that were presented were utterly lacking in logic or intelligence, and the whole thing raced by very fast. It was almost impossible to keep up with it all: claims were made at a tempo out of another world, and were absolutely without substance. It was far more a revival meeting than a debate.
They delightedly applauded the chopping off of hands and feet. And they didnât raise an eyebrow when executions committed by family agreement were defended as a reasonable âhuman right in Islam.â […]
The mood grew angry and explicitly hostile when the subject of satire â an exceedingly delicate matter in Islam â came up. It was Soliman himself who brought up the âhatredâ that religious satire engenders. Soliman illustrated this âhatredâ with cartoons from my website, rights.no. The studentsâ reactions showed very clearly that satire plus Islam and Muhammed can be a deadly cocktail. […]
When, because of an illness, I threw in the towel after three hours, they rushed over to me at the exit in the lobby. A woman and a man. He was dressed like a rocker. They were Oslo police in civilian garb. They escorted me to my car, âfor securityâs sake.â […] Hege Storhaug: Very Little to Debate at âHuman Rights in Islamâ Discussion
Den akademiske skueproces
Der er ikke nĂždvendigvis nogen erkendelse her der vil vĂŠre ny for Snaphanens lĂŠsere, men det er godt og prĂŠcist udtrykt i citatet her: Skribent fra den yderste venstreflĂžj prĂŠsenteres som en uhildet iagttager af noget der uden nĂŠrmere prĂŠcisering kaldes det yderste hĂžjre; hans pĂ„stande prĂŠsenteres som givne sandheder, ogsĂ„ hvad angĂ„r synspunkter hos islamkritikere der absolut intet har med hĂžjreekstremisme efter gĂŠngse definitioner at gĂžre – og disse synspunkter fremstilles som ren opinion uden reference til den empiri og dokumentation kritikken bygger pĂ„. Og journalisten ĂŠder prĂŠmisserne rĂ„t. Har vi forresten ikke set noget lignende i kommentarsporet her i dag? Gates of Vienna om Ăyvind StrĂžmmen (LFPC)
[…] The goal of âArabizationâ â or, more accurately, Islamization â is not just an âideaâ of the Islam-critics: prominent Muslim theologians and major Islamic political leaders are on the public record describing it as their plan for Europe. Col. Muammar Qaddafi, no less, was recorded on videotape describing in a speech the eventual Islamic takeover of Europe by demographic means.
We are evidently supposed to disregard all this, to assume that these prominent Muslims are either mistaken or having us on. The wise Progressives of Europe somehow know the hidden, gnostic truth of what Muslims really intend. Despite being European atheists who do not speak Arabic or Urdu, they simply know the true intentions of Muslims, which are benign or at least harmless.
In the same manner, they also know that Fjordman is an evil fascist. […] The Lone Stalinist Cries âWolfâÂ
Fjordman: Islamofile illusjoner
DebatindlĂŠg af Peder Jensen/Fjordman. Gengivet med forfatterens tilladelse
Islams blodige grenser mot andre folkeslag, fra Thailand til MidtĂžsten, er godt kjent og grundig dokumentert
Homogen: «De nordiske landenes stÞrste fordel har historisk sett vÊrt en etnisk homogen befolkning», skriver Peder Jensen..
Jeg har utfordret Dagbladets kommentator Marie Simonsen til Ä nevne noen konkrete eksempler pÄ steder hvor muslimer over et lengre tidsrom har levd fredelig sammen med sine ikke-muslimske naboer. Personlig mener jeg at det knapt finnes noen slike steder, noe som innebÊrer at begrepet islamofobi som blant annet hennes avis er glad i Ä bruke er fullstendig meningslÞst.
I et innlegg 27. oktober hevder Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig for Antirasistisk Senter, at man kan snu spÞrsmÄlet og spÞrre om kristnes evne til Ä leve i harmoni med sine naboer. Det kan man sikkert, selv om det er pÄfallende at Antirasistisk Senter ikke engang forsÞker Ä besvare det opprinnelige spÞrsmÄlet. Noen vil mistenke at dette er fordi de ikke kan det. Islams blodige grenser mot andre folkeslag, fra Thailand til MidtÞsten, er godt kjent og grundig dokumentert.
Thomas Hylland Eriksen fra Universitetet i Oslo pÄpeker at Han-kinesere begÄr overgrep mot tibetanere, hvite mot svarte og svarte mot hvite. «Listen over grupper som ikke alltid klarer Ä leve fredelig sammen kunne ha vÊrt gjort svÊrt lang», ifÞlge ham.
Islam er ikke en absolutt nÞdvendig ingrediens for Ä skape konflikter, noe vi kan se i blant annet Nord-Irland. Jeg har da heller aldri noensinne vÊrt dum nok til Ä hevde dette, men pÄpeker bare at islam vil dramatisk Þke sjansen for alvorlige konflikter. Jeg er midtveis i en engelsksprÄklig bok om hvorfor islam etter mitt syn ikke kan reformeres. Jeg publiserer gjerne en kronikk om temaet under mitt reelle navn dersom avisene tÞr Ä trykke den, noe som slett ikke er sikkert at de gjÞr.
LĂŠs mere »