Multikulturen R.I.P. – den blev 40 år gammel

Sweden’s big immigration idea: the ‘Canada model’

Ezra Levant & Robert Spencer On Tehran’s Terror Plot

Diana West, som har været i Danmark flere gange, og som jeg har haft lejlighed til at fotografere bla. her, her og her, taler ved Heritage Foundations seminar 9/11 – A Decade Later – Lessons for the Future. Ubetalelig er hendes beskrivelse af det politiske jet-sets reaktion på Kurt Westergaards tegning, som var det ren pornografi: “Så du tegningen, har du virkelig set den?” – “Denne tegnings ansigt er vigtigere for os end Osama Bin Ladins, den er et spejl af os selv.” Flere talere er her: Michael Rubin, Walid Phares, Daniel Pipes, Diana West, Claire Lopez, Efraim Karsh, Elan Journo, John David Lewis, Peter Brookes, Yaron Brook.

Fiz Fiz blev udvist af Danmark – så godt som…..

skriver medierne i dag. Han har otte børn med dansk statsborgerskab, det gør dommen “historisk”, får vi at vide. Der er bare det aber dabei, at den storkriminelle, palestinensiske førtidspensinist er “statsløs”, derfor vil han efter at have været rundt om den europæiske menneskeretsdomstol ende på “tålt ophold,” fordi politikere i en fjern fortid har underskrevet noget der lød godt på papiret, men som de ikke havde en chance for at overskue. Der er vel ingen der tror at en RAF-regering vil kræve The 1961 Convention on the Reduction of Statelessness opsagt eller genforhandlet? Velkommen tilbage til Danmark (Sandholm), Fiz Fiz. I dag er en lejlighed til at rekapitulere nogle fakta om den:

Ud af verdens 193 lande er det kun 37 der har skrevet under på 1961 Convention on the Reduction of Statelessness (markeret med mørkegrønt), og 5 af dem har aldrig ratificeret deres underskrift (de lysegrønne), det vil sige at konventionen gælder ikke for dem (blandt andre Frankrig og Israel). I Vesteuropa har Belgien, Schweiz, Italien, Spanien og Portugal slet ikke tiltrådt den.
Af de 32 der er tilbage har 8 lande taget større eller mindre forbehold, så konventionen ikke dækker helt. Danmark er et af de 24 dukselande, der ikke har taget forbehold. Af arabiske lande i har kun to (Tunesien og Libyen) underskrevet og ratificeret – langt de fleste arabiske lande har love der specifikt forbyder at give statsborgerskab til palæstinensere, så de har ikke gidet underskrive konventionen. Af alle muslimske lande er det kun seks (de to arabiske plus Azerbaijan, Mali, Niger og Senegal….og hvem vil have statsborgerskab der?) Wiki-artikel giver navne på alle underskrivere og kort over hvem der har underskrevet og ratificeret – FNs liste over underskrivere og ratifikatorer: Konventionen der fældede Rønn Hornbech

Pædagogik med sømbeslået pegepind

Ingen points for at gætte hvem nazibagmanden med den bærbare skal forestille at være. Voldstyperne kender vi jo også til ulidelighed – ikke fra historier om bombefremstilling i forstaden, gaderøverier og bandevoldtægter, ikke fra stereotype nyheder om stenkast mod brandbiler eller overfald på homoseksuelle. Ikke fra den virkelighed der kendetegner tiden, for organiserede fascistgrupper eksisterer jo stort set kun i de velmenendes segregerede parallelunivers.

Spørgsmålet bliver derfor om de betydelige ressourcer der bruges på at fabrikere enfoldig og gumpetung propaganda som dette har nogen chance for at være en god investering. Kan man overhovedet forestille sig at nogen der ikke i forvejen lever i de anstændiges osteklokke vil blive påvirket af dette? Kan propagandister der regner modtageren for en idiot gøre sig nogle reelle forhåbninger om holdningsskred i en kultur der svælger i billeder og lyd? Tja-eeeh (LFPC).

A conference called “Virtual Citizenship and Social Responsibility” has just been held in Paris at the French Foreign Affairs Ministry. It was organised by LICRA – Ligue Internationale Contre le Racisme et l’Antisémitisme [International League Against Racism and Antisemitism] and INACH – the International Network Against CyberHate.

Present, among others, were Anne-Sophie Bordry, director of public affairs of Facebook France, David Corchia director general of Concileo, Yoram Elkaïm legal director of Google Europe, Marc Mossé director of public and legal affairs at Microsoft. […] “Don’t Let the Internet Become a Weapon of Racism!” 

“Begejstret” for at blive regnet for lallende hjælpeløs

Historien om propagandavideoen her over er kun én manifestation af noget mere generelt i tiden, nemlig antagelsen om at folk er dumme og hjælpeløse, og har et stadigt behov for pædagoger og kursusarrangører til at vejlede dem. Det er selvfølgelig ikke nogen ny tendens i og med at socialismen i sin natur altid har søgt at spinde folk ind i opdragelse. Men i dagens verden, hvor borgerlig aversion mod den slags er næsten forsvundet, har fænomenet transcenderet de politiske skel – opdragere og pædagoger i form af kursusarrangører har gjort deres indtog i virksomheder verden over. Hjælpeløsgørelsen er vel startet allerede under 120 db larm i børnehaverne, og langt de fleste mangler i dag ganske enkelt sproget til at formulere afskyen.

Sure bloggere er en af de sidste bastioner mod denne lammende infantilisering og klientgørelse, men fra min helt egen verden kan jeg da berette at indvendinger af den slags jeg kommer med her falder på helt døve øren på mit arbejde. Jeg har flere gange brokket mig med ord som “pædagogkultur”, “klientgørelse” og “feminisering”, og har fremhævet “common sense” og almindelig dømmekraft som all you need, men reaktionen har været helt entydig: Et tomt blik, evt. efterfulgt af en autoritær respons. Tiden er ikke med os, men mon ikke at mange bloglæsere genkender disse iagttagelser som noget der måske er en rød tråd i det der forener os, hvor multikultur blot er ét dominerende udslag?

Ens reaktion på Initiativet her fra “kulturpersonligheder” med for meget tid og for mange penge, og det vamle følesprog det formidles i (“skal begejstres”), kan sikkert fint bruges som en lakmusprøve på hvor man står i dagens kulturkløft. Hos mig står det op i halsen (LFPC).

Skuespillere og andre kulturpersonligheder står bag en såkaldt begejstringskampagne.

Kunst og kultur fyldte uendeligt lidt i valgkampen, og det vil en række skuespillere og andre kulturpersonligheder nu prøve at råde bod på.

“Vild med Kunst” er titlen på en såkaldt begejstringskampagne, som initiativtagerne kalder for kunstens arabiske forår herhjemme. […] Nu skal vi begejstres for kunst og kultur 

PVV: Tyrkiet en voksende europæisk sikkerhedstrussel

Remarks by Wim Kortenoeven, Dutch delegation to the OCSE conference in Dubrovnik, 9 October 2011 (meeting on security in the Mediterranean area).

Mister Chairman,

I am addressing this meeting on behalf of the Dutch Party for Freedom.

As we speak, the peace in the Mediterranean is being threatened, by Turkish imperialism, by dangerous dreams to re-establish the Turkish Caliphate that was abolished in 1923.

We are witnessing the death of Kemalism, the positive ideology that transformed Turkey into a valuable, responsible and respected member of the international community.

But now, Turkey is sliding into the abyss of Islamic extremism and authoritarianism. This is visible on the inside and on the outside.

For instance: the freedom of speech in Turkey is increasingly suppressed. Many journalists have been jailed for speaking out. The Turkish cartoonist Bahadir Baruter is to be tried for renouncing Allah in a cartoon. He might get a year in jail for that.

Cyprus, a member State of the European Union, has been partly occupied by Turkey since the brutal invasion of 1974.

And now the Erdogan regime is turning Turkey into a predator state, a rogue state, that apparently also wants to seize the oil and gas reserves in the eastern Mediterranean. Reserves that it does not own. […] Does Turkey Threaten European Security?

John Bolton: “This will come as news to the Coptic Christians that they’re supposed to exercise restraint. They’re being attacked, they’re the ones being victimized both by mobs of fellow Egyptian citizens who are Muslims and by the government.” (Via Atlas Shrugs og Breitbart TV)

[…] State TV, also known as Maspero, is under fire from rights activists for falsely reporting that the Coptic protesters attacked the military forces with weapons, which resulted in the death of at least three soldiers and then called on the Egyptian people to take to the street to help protect the armed forces.

The news, when reported on Sunday evening, agitated many Muslims, who took up arms and went to the streets of downtown, clashing with protesters, both Muslims and Coptic Christians, injuring dozens in the worst sectarian violence since the fall of ousted President Hosni Muabrak’s regime.

State TV also reported that the protesters were armed and initiated the violence that killed the soldiers, which escalated the bloodshed late on Sunday. […]

Videos posted online show armored vehicles running over people, killing and injuring scores of them. Eyewitnesses told Bikyamasr.com at the protest that Copts were “not armed” and the army was “not provoked to attack.” […]

[TV host Rasha] Magdy repeatedly emphasized that Coptic protesters were attacking soldiers. She started her broadcast by apologizing for not being able to host the families of military martyrs of the 1973 war because of the unfortunate events, and went on to say that “the same troops that fought the war and sided with the revolution earlier this year are under attack as we speak.” […]

“State TV committed a number of fatal mistakes,” says [journalism professor Nalia] Hamdy, citing an interview with a military soldier who called Coptic protesters “dogs” and asked people to defend the soldiers.

“This might not have been intentional,” says Hamdy. “But it is certainly giving the wrong message and has to stop.” […] Egyptian state TV fueled deadly protests with a lie

Fjordman takker: “Jeg er overvældet”

I don’t usually ask for donations online since I generally make my essays available on the Internet for free, and there are so many good bloggers and others out there who could use a few bucks at least as much as I do. But I am amazed and frankly quite touched by how many people are willing to donate some of their hard-earned money when I do ask for a donation. The response over the past 24 hours has been nothing short of astonishing.

There is a serious disconnect between how I am portrayed in the press and how many ordinary people apparently like my writings. I can only conclude that many people no longer trust the mainstream media to tell them the truth about anything. I have received offers to stay for free in Brazil or to travel virtually anywhere I want to within Europe. I cannot accept these offers right now, but I am very moved by them and they are deeply appreciated.

Some, like the Baron and Dymphna at the Gates of Vienna, are very good at thanking each and every contributor individually by email. I would very much like to follow their example here, but I am literally overwhelmed at the moment by the response, plus preparing my upcoming book as well as practical issues related to moving to a new location. I cannot guarantee that I can answer every single person who donated money, and it will anyway probably take a few days before I have time at my disposal to do this, but I will do my best.

Fjordman

USA: Hertz fyrer bedende muslimer

Måske er det kun et nanosekunds standhaftighed der udvises her, måske falder det til jorden i morgen når virksomheden fornemmer ummaen rumle i undergrunden. Men man må værdsætte de øjeblikke der trods alt findes (LFPC).

Hertz rental car company, which was met with protests for suspending 34 Muslim shuttle drivers in Seattle in a dispute over prayer breaks, said it would reinstate the workers if they agreed to clock in and out.

Hertz said the Somali Muslim employees at Seattle-Tacoma International Airport were suspended not for praying but for failing to clock in and out for 10-minute breaks as required under a collective bargaining agreement.

Washington state law allows employees two 10-minute breaks during an eight-hour shift.

“This issue arose when breaks for prayers were extended for unacceptably long periods beyond 10 minutes for nonreligious activities, Hertz spokesman Richard Broome said in a written statement issued on Friday night.

“Individual warnings were communicated as well as a written warning, both prior to the implementation of disciplinary action,” he said. […] Hertz: Muslim workers failed to follow break rules 

Mujahedinerne på Balkan: Sarajevo Ricochet

DR 2sendte iaftes første del af den norske dokumentar, en øjenåbner om jihadisterne på Balkan. Amerikanerne og NATO havde hovederne under armen, og spørgsmålet er, hvor meget klogere de er blevet i dag. Det samme gælder iøvrigt også danske medier, ikke mindst DR, hvis rapportering stadig i dag har karakter af anti-serbisk propaganda. To must see film. Man må håbe, DR også sender del II- Srebrenica A Town Betrayed – om det muslimske forrædderi, der gjorde massakren mulig. Overskurken i begge afsnit er muslimlederen Alija Izetbegović, der solgte Srebrenica i en studehandel, der skulle få amerikanerne til at bombe serberne. Dernæst hans jihadistiske krigsforbrydere, først og fremmest blodhunden Naser Orić. Ellers er nr. II også her nedenfor stregen:

This two-part documentary reveals how al-Qaeda used Bosnia as a training-ground, money-laundering centre and forward operating base during the brutal civil war of 1992-95. The veterans went on to attack New York, Washington DC, London, Madrid, Mombasa and Bali. The story also reveals how the people of Srebrenica were betrayed by the Sarajevo government in advance of the massacres of July 1995.

Læs mere »

I sommer åbnede den ellers ret hengemte Mosaisk Gravplads midt på Nørrebro for offentligheden. Det er byens næstældste begravelsesplads, ældre end Assistens Kirkegård fra 1760 på den anden side af Nørrebrogade, ukendt selv for mange københavnere. Der var delte meninger om idéen i Mosaisk Trossamfund, men optimisterne og dem med “visionerne” vandt, og vi der ikke modtager visioner satte os til at vente på at resultaterne skulle indløbe:

Fra Døgnrapporten for Københavns Politi. Søndag den 9. oktober 2011 kl. 1444.

Den forurettede 21-årige kvinde af jødisk afstamning førte tilsyn med Den Jødiske Begravelsesplads på Møllegade. Her blev hun kontaktet af to drenge, som spurgte hvad det var for et sted.
Den forurettede havde forklaret, at det var en jødisk begravelsesplads. Den ene af drengene, spurgte den forurettede, om hun var jøde, hvilket hun svarede ja til. Det fik ham til at trække en proptrækker, som han truede den forurettede med. Samtidigt havde han sagt, at han havde fået at vide, at han skulle dræbe alle jøder.
Den anden dreng tog dog fat i gerningsmanden og sagde, at han skulle stoppe. Begge drengene løb herefter fra stedet i ukendt retning. De to drenge beskrives som: unge, ca. 13 år. Begge af udenlandsk herkomst.13-årig truede med proptrækker – havde fået at vide, at han skulle dræbe alle jøder

Den gravplads bliver lukket igen og bevogtet, og det sker senest når Israel næste gang tvinges til at forsvare sig i Mellemøsten. Hvor “visionær” skal man være, for at kunne regne det ud? På Nørrebro er det forekommet før, at almindelige danskere passes op og spørges, om de er jøder. Det er ikke tilrådeligt at svare “ja”, som denne naive kvinde gjorde. På den anden side, er hun ikke mere naiv end sine arbejdsgivere i Mosaisk Trossamfund og de borgerrepræsentanter der har ivret for at åbne gravpladsen.

Politiet kalder det “en hate-crime.” Her nedenfor er også en, der nærmest er blevet triviel i det multikulturelle Europa. Det behøver slet ikke være større terrorhandlinger, der en dag udløser et voldeligt “backlash” mod indvandrere i Europa. Det kan meget vel være hundredetusinder af disse tilfælde, der tilsidst får bægeret til at løbe over med konsekvenser ingen kan overskue. Politikens nye chefredaktør Bo Lidegaard, lod i Deadline for nylig forstå, at de problemer vi oplever idag, vil være historie, når de gamle modstandere af multikultur er uddøet. Hans ligning går kun op, ved at udelade visse elementer. Blandt mange unge er der et had, der er personligt, og som man slet ikke oplever blandt de ældre, der er opvokset i et homogent, fredeligt og uvoldeligt Danmark. Jeg har hørt det flere gange, det er voldsomt og uforsonligt og det er erfaringsbaseret. Sverigedemokraterne blev fjerde største parti ved skolevalget 2010, på nogle svenske skoler stemte op imod 40 % SD. I Sverige er voldeligheden eksploderet, i 2010 var der 87. 854 anmeldte tilfælde af Misshandel inkl. grov misshandel. Vi kan få så radikaliserede unge, at Politiken vil længes intenst efter Pia Kjærsgaard og hendes fredsommelige velfærdssosser.

En dag vil der uvægerligt være nogen, der har fået nok. Enkeltpersoner som i Norge, eller større grupper. I Ulla Nørtoft Thomsens artikel om Breivik, – en af de allerbedste overhovedet – skriver hun at vi næppe vil opleve flere som Breivik. Gid man kunne være så sikker. Vi ved ikke, hvornår vi har overskredet grænsen for, hvad folk vil acceptere, for den er usynlig. Man kan kun henholde sig til hvor mange røde lamper der blinker, og det er det vi blandt andet prøver at dokumentere her. Bo Lidegaard og hans avis skaffer den dag snarere end de forebygger den, og hvis den vrede ofrene for den vil føle, retter sig mod de skyldige i tingenes tilstand, så kan den herskende klasse komme til at sove med kufferterne pakket og klar, selvom det vil komme som en stor overraskelse for dem, at nogen kunne ville dem noget ondt. En sådan tanke ville de aldrig få af egen drift, men Lidegaards spådomme om fremtiden er ikke nødvendigvis rigtigere end vores. – Den franske blog beder om hjælp til at identificere disse hverdagsforbrydere der gentage gange slår en kvinde i hovedet, og sparker på en liggende mand:

Indsamlingen til Fjordman

Jeg har fået at vide, at den går over al forventning, selvom jeg ikke må sige beløbet. Hvis du har tænkt dig at bidrage, så sørg for at gøre det her den første uge, den løber. Fjordman og Vlad Tepes takker alle, der har bidraget hidtil. Det foregår på Pay Pal her.

Islamofobi æder hjerner op

Der tænkes vel at mærke på islamofobi i den virkelige betydning, og ikke på det totalitære OIC-udklækkede redskab vendt mod os. Det drejer sig om den refleksmæssige tilflugt i den rene idioti der griber kendisser når de i interviews bliver bragt ind på spørgsmålet om, host host, krænkelser af de altid letantændelige muslimer, og hvordan de selv stiller sig til den slags risikabel adfærd. Det er som altid uklart om det Terry Jones frygter er en fatwa fra skulende mænd med fugleskræmselsskæg, eller om det er udstødelse fra det miljø han er en del af. Brud på meningskonformiteten ender måske ikke med at han bliver et hoved kortere, men fordømmelse fra denne verdens Carsten Jensen-gemytter er jo også en alvorlig sag for en berømthed.

Life of Brian er en tidløs klassiker og vil vedblive at være det, selv om Jones her regrederer til politisk analyse på teenageniveau. På den anden side: Man kan bruge denne pinagtighed som en reminder om altid at holde værket adskilt fra kunstneren. Gør man ikke dette kommer man uvægerligt ud i håbløse situationer hvor man må lukke øjnene for f. eks. idioti eller stjernenykker der selvfølgelig ikke gør musik, film eller litteratur ringere på nogen måde, eller endda forkaste kunstneren. Og hvor mange vil der så i yderste konsekvens blive tilbage? (LFPC)

[…] Asked if he would make a satirical film about Muslims now, he replied, “Probably not – looking at Salman Rushdie. I suppose people would be frightened.

“I think it’s whipped up by the arms industry. I read an in-house magazine called Weapons Today before the Gulf War and the editorial was headlined, ‘Thank God for Saddam’ and went on to say that since perestroika we have an enemy no one can complain about.

“So in future we look for Islam to replace communism.

“I thought they were joking – the Crusades were 1,000 years ago – but of course that’s what’s happening now.” […] A Muslim Life Of Brian? No Way, Says Python 

Snaphanens note: Den følgende artikel var et svar på en artikel i Aftenposten, der lignede Fjordman med en nazist. Avisen nægtede ham den normale ret til en replik til sit forsvar, så derfor publicerer han sit svar på denne og andre blogs i stedet. Ingen har selvfølgelig krav på at blive trykt i en avis, men når man udsætter folk for angreb over en vis grovhed, er det klædeligste dog, at lade den angrebne få ordet. Det samme princip ville vi følge, hvis vi en dag skulle skrive lige så grove insinuationer mod en person,  som Aftenposten. Det avisen nu har opnået er, at Fjordmans tekst på rekordtid er spredt over hele nettet på mindst tre sprog, og på et uoverskueligt antal netsider, der på få dage langt vil overstige Aftepostens oplag og læserantal. Så alene set fra et kommercielt synspunkt, har Aftenposten dummet sig temmelig grundigt:

* * * * * *

Her følger teksten til en kronikk som avisen Aftenposten nå har nektet å trykke. De etiske retningslinjene i VærVarsom-plakaten til Norsk Presseforbund gir en person rett til å komme med tilsvar til påstander som fremmes om ham av pressen. Noen få dager før jeg stod frem med mitt reelle navn publiserte Aftenposten en beryktet Artikkel om såkalte islamofober som Robert Spencer, Bat Ye’or og meg selv (Fjordman) der vi ble presentert som den nye bølgen av høyreekstremister. Bildene i den trykte utgaven var spesielt graverende, der jeg ble plassert sammen med Vidkun Quisling, Anders Behring Breivik og nynazister som også er dømte drapsmenn. Den skylder de meg for. De var meget nær et injuriesøksmål den gangen.

Jeg sendte dem denne kronikken for noen dager siden, og da selvsagt som Peder Jensen. Den ble refusert. Jeg skal ikke påstå at dette er den beste teksten jeg noensinne har skrevet, men jeg våger å hevde at den er minst like godt skrevet, logisk sammenhengende og med like grundig research som de tallrike middelmådige og fort glemte innlegg akkurat den samme avisen har publisert om rasistiske hvite islamofober og andre slemme høyreekstremister.

Jeg ble først fortalt at teksten ikke passet sammen med tittelen. Det mener jeg at den gjør. Jeg knytter den til kjente nazisympatier hos islamske organisasjoner som Det muslimske brorskapet and viser hvordan myndighetene og de etablerte mediene driver appeasement av vår tids egentlige nazister, men Aftenposten ønsket at jeg skulle ta bort denne delen. Det nektet jeg å gjøre og argumenterte for at de eksemplene jeg bruker er relevante. Den samme journalisten forandret da taktikk og sa at “Det er ingen vits for oss i å trykke påstander som allerede har vært fremme mange ganger.” Jeg går ut ifra at dette betyr at Aftenposten i fremtiden vil avvise alle kronikker og innlegg om islamofobi eller fremmedfrykt siden folk flest har hørt disse argumentene gjentatt hundrevis av ganger før, om ikke mer. Av en eller annen grunn tror jeg ikke dette kommer til å skje.

Aftenposten bad meg også om å fjerne referansen til min forestående bok The Curious Civilization fordi dette kunne oppfattes som tekstreklame. Det sa jeg meg villig til å gjøre. Jeg innrømmer at jeg hadde dette i bakhodet da jeg la inn denne referansen. Dette var den eneste endringen i teksten som jeg var villig til å foreta. Legg også merke til at avisen ikke bestrider noen av de faktiske opplysningene jeg kommer med. Jeg kan dokumentere samtlige av dem.

Til syvende og sist har man altså rett til tilsvar, men kun dersom journalistene er enige i det du skriver, noe som ikke hjelper særlig mye. Jeg kan akseptere det dersom jeg blir avvist fordi jeg rett og slett ikke skriver godt nok. Jeg påstår ikke at hver eneste av mine tekster er et mesterverk. Men jeg kan ikke leve med å bli avvist på grunn av ideologisk sensur og vil ikke akseptere å skrive om et essay for å blidgjøre dem som bedriver slikt. Kanskje jeg tar feil, men jeg mener personlig at det finnes et element av sensur her. Dersom det faktisk er riktig nekter jeg å akseptere dette. Dette er grunnen til at jeg begynte å blogge i utgangspunktet. Jeg publiserer derfor teksten her som et eksempel på pressesensur.

Er islamkritikere vår tids nazister?

Av Peder Jensen, også kjent som skribenten Fjordman på nettet.

30. juli i år kjørte Aftenposten artikkelen “De er den tredje bølgen” der de sjikanerte personer som Bat Ye’or, Robert Spencer og meg selv. Illustrasjonene i papirutgaven var spesielt graverende. Man fikk se et bilde av Bat Ye’or og på den neste siden et foto av den dømte nazistiske landssvikeren Vidkun Quisling. Det er svært grovt, ikke minst med tanke på at nazistene var skyld i folkemord på rundt seks millioner jøder og at Bat Ye’or er jøde. Aftenposten har dessuten en lite pen historie i forhold til nazistene. (screencap: Aftenposten 30.7.2011, papirudgaven. Det er Quisling øverst og Fjordman nederst blandt dømte og ikke dømte mordere og nazister.)

Budskapet som nå spres i massemediene etter Anders Behring Breiviks ugjerninger er at islamkritikere som meg er vår tids nazister. Men er dette riktig? Nazistene var nasjonalsosialister, selv om mange helst vil at vi skal glemme den siste delen av deres ideologi. Personlig har jeg aldri hørt om en totalitær bevegelse som ikke også delvis kan beskrives som sosialistisk. Er det tilfeldig at en uforholdsmessig stor andel av vestlige konvertitter til islam er nynazister eller marxister? Har de et felles totalitært DNA?

Marte Michelet fra Dagbladet gjorde i 2008 oppsiktsvekkende nok felles front med islamske organisasjoner, kommunister og nynazister til fordel for en ny, stor moské i Køln. Tyske nynazister betrakter islamske organisasjoner som allierte i kampen mot “jødisk-sionistisk dominans”. Dette førte ikke til kritiske bemerkninger fra andre medier i Norge. Det er mer innavl i norsk presse enn det er blant pakistanske søskenbarn.

Som jeg nevner i min forestående bok om europeisk kultur, “The Curious Civilization”, har muslimer valget mellom Mozart og Hitler og velger ofte Hitler av egen fri vilje. I skarp kontrast til den østasiatiske pasjonen for europeisk klassisk musikk var Adolf Hitlers selvbiografi Mein Kampf nummer to på bestselgerlisten i det visstnok moderate NATO-landet Tyrkia så sent som i 2005. Boken er stadig populær i deler av den arabiske verden.

Det muslimske brorskapet ble grunnlagt av Hassan al-Banna i 1928, vokste frem parallelt med nazistenes bevegelse i Europa og var inspirert av denne i tillegg til islam. Deres leder Mahdi Akef har forsikret sine tilhengere om at Jihad “vil knuse den vestlige sivilisasjonen og erstatte den med islam, som vil dominere verden.” Akef uttalte in 2007 at dersom muslimer ikke klarer dette i nær fremtid er de “forpliktet til å fortsette Jihad [hellig krig for å utbre islamsk globalt herredømme] som vil føre til den vestlige sivilisasjonens kollaps”.

Læs mere »

Klip fra program på 26 minutter produceret af Südwestrundfunk og sendt på fransk TV og tysk ARTE-TV i morgen den 11 oktober 2011. Endnu en skamstøtte over tre årtiers svenske politikere, men næppe den sidste og næppe den største. Tekstet på engelsk.(Jude: “Ich werde nie nach Malmö zurückkehren”)

Støt Fjordmans “relocation fund”

Hello from Peder Jensen alias Fjordman. I will continue writing under one name or the other and hope to publish several books in the next year and a half, but after the Breivik case in Norway, which I got mixed up in against my will, I no longer have a job and I am also moving out of my old flat in Oslo, which I already left weeks ago. There are always some costs involved in moving to a different location and creating a new life somewhere else. If you have enjoyed some of my essays in the past I would be grateful if you donated a few bucks this time. Think of it as a Fjordman Relocation Fund. Just mark the donations as being for me and I will get it via Vlad’s fine website.
Thank you, and thank you for all the support and kind words I get from long-time readers.
Peder

Brug PayPal her: A chance to help out Fjordman. Vi kender bloggeren godt, og vi står inde for, at pengene havner hvor de skal. De første 95 $ er allerede løbet ind i dag. Når resultatet af indsamlingen forligger, bringer vi det. Skulle Peder en dag vælge at fortælle, hvad der er sket siden den 22.7, bringer vi også det. Som Vlad skriver: “I hope many of you can help him out. Fjordman really has sacrificed a lot, and more than I can say here in fact.” (Se også: Your Golden Opportunity to Repay Fjordman.)

Tøsefjantet totalitarisme

Hvad der egentlig foregår inde i hovedet på dem ovre på den anden side af kulturkløften er et mysterium der fascinerer igen og igen. Især spørgsmålet om hvilke forestillinger de gør sig om udsigterne for anstændighedens multikulturelle Shangri La der bliver ved med at glitre derude i horisonten – én ting er våde sentimentale drømme, men kigger man ligesom på den nederdrægtige tones vedholdenhed, og det faktum at medierne igen og igen (og igen) kun beskæftiger sig med negative historier om multikulturen, hvad er det mere præcist der skal til for at realisere samfundet hvor vi køber spændende nye krydderier i bazaren og dyrker religionsdialog på dertil indrettede bænke?

Det er et mysterium, for en kendsgerning jeg ofte har gjort mig lystig over her er at der øjensynligt skal en endeløs række af lovindgreb til for at sikre den glade multikultur der jo ellers hævdes at være naturens egen ligevægtstilstand. Man kunne mene at denne omstændighed var en slags falliterklæring der skulle skabe kognitiv dissonans og puffe de anstændige videre, ud i virkeligheden. Men man kommer vist aldrig nærmere end disse fortvivlede og aggressive udfald mod os, de spedalske.

En helt særlig sub-genre i disse små martyraktioner for godheden tegnes af det som i sin idealtypiske form må være en kvindelig antropologistuderende på RUC. Nogle finder vej til Uriaspostens kommentarspor, således for tiden en “Amalie“. En anden er et navn vi ikke er stødt på før. Hun har lagt denne kommentar på vores belyver Klemens Kappels blog på Politiken, og man må jo her se det bekræftet at man i visse kredse faktisk tror på utopiens indførelse gennem totalitær lovgivning (LFPC):

AF METTE AKHMEDOU 07:35 9. OKT

Danmark bør, i lighed med de lande vi ellers sammenligner os med, skærpe hat-speech lovgivningen, så vi én gang for alle kan få sat stop for højrefløjens subversive gyllespredning på nettet. For vi får ikke det multikulturelle samfund til at fungere, hvis vi fortsat tillader kritik af det og af de etniske minoriteter.

Koptere i “sammenstød” med knusende overmagt

Selv om der i en reportage på jp.dk ikke efterlades tvivl om de reelle magtforhold mellem koptere og muslimer, er brugen af ordet “sammenstød” stadig på journalisters rygmarv når situationen for kopterne omtales i mainstreammedierne. Videoerne og billederne her under er i den absolut ekstreme kategori, og bør kun besigtiges efter overvejelse. De værste er anbragt under linket. Det er den slags man ikke behøver at se, men som på den anden side er vigtig dokumentation at fremlægge som et korrektiv til den enfoldige mediedækning af det såkaldte “forår” på de kanter. Via Vlad Tepes Blog (LFPC).

[…] Equally telling is that perpetrators of church attacks are seldom if ever punished. Even if sometimes the most rabid church-destroying Muslims get “detained,” it is usually for show, as they are released in days, hailed back home as heroes (this, too, goes back to Muslim dogma, which naturally sides with Muslims over infidels).

This year alone has seen the New Year church attack, which left 23 dead; the destruction of the ancient church of Sool, where Muslims “played soccer” with its sacred relics; the Imbaba attacks, where several churches were set aflame; and now Edfu, wherein, as usual “none of the attackers were arrested.”

Indeed, three days after Edfu, Muslims attacked yet another church.

Aware that they are untouchable, at least when it comes to making infidel Christians miserable, anti-Christian Muslims have a simple strategy: destroy churches, even if one at a time, safe in the knowledge that, not only will they not be prosecuted, but Egypt’s military and security apparatus will punish the infidel victims should they dare to protest. Raymond Ibrahim: Egypt: Destroying Churches, One at a Time 

Læs mere »