Usvigelig SVT vinkling. På SVT er der stadig noget, der hedder ‘islamfobi’. De har endnu ikke tjekket kilderne til ordet. Virkeligheden betyder ikke noget for forrædderne i SVT, folkeopdragelsen betyder alt.
Lars Hedegaard: Sverige importerar kaos
I Jan Tullbergs bog fremgår det, at indvandringen nu koster svenskerne 250 milliarder om året, cirka 35.000 pr skattebetaler, omtrent det samme økonomen Lars Jansson kom frem til i 2002, hvordan det så kan være uændret efter Fredrik Reinfeldts helt ekstraordinære hærgen i otte år.
“Hvordan kan dette ikke være landsforrædderi?,” spørger Paul Weston om hans engelske modstykke, Tony Blair. De to har mere til fælles, end at de kaldte deres partier “det ny” hhv. Labour og Moderaterna. Tiden har indhentet begge konstruktioner, men kun i Sverige ses en tilbagevenden til socialdemokratismen, der intet modtræk har på den langt fremskredne overgivelse af landet til såkaldte flygtninge..
Der er mange let varierende definitioner på folkemord-genocide, men alle indeholder en passus om, at den der ved hjælp af bosætningspolitik fordriver et oprindeligt folk fra dets land, gør sig skyldig i folkemord. De to herrer er selv efter FN’s definition på kanten af at være simple forbrydere, der hører mere hjemme foran en domstol end i et parlament.
Er der da fordrevne svenskere? Ja, masser af internt fordrevne. Titusinder af svenskere, der ellers ville have boet i Malmø, Sødertälje eller Landskrona er gennem årtierne flyttet ud i landet, nogle har naturligvis forladt Sverige helt.
Det er et kostbart selvmord Sverige er ude i, og det er næppe en oplysning, der vil figurere i den svenske valgkamp, hvis svenske journalister får lov at sætte dagsordenen. Hvis svenskerne vågner op til nogle enkle økonomiske og demografiske fakta, så går det sjove ud af at være riksdagspolitiker på meget kort tid, og det vil svensk journalistik, – den mest reaktionære kraft i landet – naturligvis ikke medvirke til, så det vil ske sent, men det vil ske.
Efter att Sverige kunnat njuta 200 års fred som homogen nationalstat, har svenska politiker fått nog. De har tråkigt och har därför beslutat sig för att byta ut den svenska befolkningen mot mera färgstarka populationer från fjärran land, som varje dag bjuder på nya utmaningar såsom spännande ideologier, krig, fattigdom, analfabetism, kvinnoförtryck och homofobi. Projektet går över all förväntan. En fjärdedel av landets befolkning har nu utländsk bakgrund och invandringen kostar 250 miljarder kronor om året.
Detta meddelar den förre docenten vid Handelshögskolan i Stockholm, Jan Tullberg, i sin nyligen utkomna bok Låsningen – en analys av svensk invandringspolitik. Den kan laddas ner på nätet och är absolut värd att läsa om man vill veta vad som pågår i världens humanitära stormakt. Som Tullberg detaljerat berättar råder det i stort sett fri entré till Sverige för var och en som kan betala en människosmugglare. Och det kan bli en rätt god affär, eftersom detta engångsbelopp kan bytas in mot permanent försörjning för hela familjen eller klanen – på de svenska skattebetalarnas bekostnad.
En av bokens styrkor är de detaljerade statistiska upplysningarna om invandrarnas antal och vad de kostar det svenska samhället. Det framgår att antalet uppehållstillstånd framförallt har exploderat sedan Fredrik Reinfeldts borgerliga allians kom till makten 2006. Här är Tullbergs statistik över utdelade uppehållstillstånd:
20 tusen per år under 1980-talet, 40 tusen per år under 1990-talet, 60 tusen per år under 00-talet, fram till regeringsskiftet 2006, 100 tusen per år efter 2006. Detta betyder att Sveriges invandrarandel har stigit från 18,3 procent 2002 till 24,4 procent 2013. Migrationsmyndigheterna anger visserligen en annan siffra för 2013, nämligen 16 procent, men som Tullberg överbevisande argumenterar för är den siffran alldeles för låg.
”En självreglering kommer knappast att sätta in förrän Sverige genom en omfattande invandring förändrats till så låg ekonomisk nivå och så omfattande sociala problem att en bosättning i Sverige inte längre framstår som lockande.”
När det inträffar kommer hundratusentals invandrare, som hade sett fram emot evig försörjning i Sverige, naturligtvis att söka sig till de grannländer som har fört en marginellt mera restriktiv invandringspolitik, till exempel Danmark, Norge och Finland – där det fortfarande finns skattebetalare som kan betala. Det betyder att Sverige via sin generösa invandringspolitik snabbt kommer att utvecklas till ett hot mot grannländerna. Det är ingen slutsats som Tullberg drar, men den är uppenbar. Lars Hedegaard: RECENSION: Sverige importerar kaos (Dansk: Sverige importerer kaos.)
Tegn på selvstendig tenkning i Sverige
Dosent Jan Tullberg ved Handelshögskolan i Stockholm har skrevet en bok om innvandringen til Sverige hvor han går skarpt i rette med politikken som føres i øyeblikket – etter forfatterens oppfatning er den destruktiv.
Problemet er at det ikke kan snakkes om. Tullberg drar en passende sammenligning når han sier at det er like vanskelig å diskutere innvandring i Sverige om sex i Victoria-tidens England.
Forordet ligger ute på nettet, og antyder at Tullberg er et slags svensk svar på Paul Collier, og noe av innholdet i boken hans bringer tankene hen på Brochmann-rapporten. (Dere husker den, ikke sant?) Tullberg går ikke av veien for mediekritikk:
I media finns dels en generell inställning, dels en rad incidenter som vinklas för att läsaren skall få det intryck som journalisten eftersträvar. På nätet finns nu ofta kompletterande information som till viss del eliminerat de konventionella medias tolkningsföreträde. Svenska folket har i hög grad befriats från illusionen om att media följer den moral de officiellt hyllar – ”sant, relevant och konsekvensneutralt”. Dagens läsare är i högre grad medveten om att hon inte bara blir informerad, utan även desinformerad.
Selv ser han det ikke som sin jobb å korrigere bildet som tegnes, men å tegne sitt eget realistiske sådanne, sett fra sin synsvinkel som økonom, og vel vitende om at det ikke kan gjøres uten å banne i kirken. Det betyr ikke at den kulturelle dimensjonen er fraværende:
Mitt intresse väcktes av en internationell problematik vad gäller kulturella motsättningar och de problem de medför för tilliten i ett samhälle, samt möjligheten att utveckla eller bibehålla ett samhälle med en fungerande demokrati.
Ei heller den politiske:
Den västerländska modellen med demokratiska nationalstater framstod för drygt 20 år sedan som världens ideologiska vinnare. Det svenska folkhemmet är en variant av denna modell som idag kommit att ifrågasättas. Nu är inte endast hemmet under ombyggnad, utan det anses finnas ett behov av ett nytt folk; för att ta hand om pensionärerna, för att ta jobb som svenskar inte vill ha, för att ta hand om alla invandrare. Svenskar anses inte längre kunna klara uppgifterna själva. Mest av allt för att det plötsligt uppstått en plikt att ta emot den som vill komma hit.